https://www.ivaraasen.no/wiki/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=SAM 2026-05-05T19:27:51Z Brukartilskot MediaWiki 1.41.0 https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7178 2025-09-10T11:13:04Z

<p>SAM: /* F */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot, bås<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''birkebeiner''' byrkebein ({{IPA|/bʏrçə-/}})<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''briller''' sjåglas, augneglas, glasaugo<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete''' brokut<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost, bringa<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bygel, bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt, som held med<br /> *'''enighet''' semja, samtykke, samhald<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einskild; einfeld, endefram, einka; kvar (av mange), kvar for seg (''den enkelte del'' kvar deild, ''hver enkelt'' kvar og ein); (mt.) sume, nokre. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''enkeltvis''' kvar for seg<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' 1. (kyrkjelege gjeremål) halda. ''f. vigsel'' vigja, halda vigsla osb. 2. gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' åbit (åbìte), morgonverd, -mat, bisk, frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helsevesenet''' helsestellet<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jordpåkastelse''' (på gravsett kista) moldkast, jordkast. ''Forrette j.'' halda moldkast, kasta mold (på kista).<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motstandsdyktighet''' tol<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''reseptbelagt'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeavlukke''' røystebås<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig''' (jur.) skuldfør<br /> *'''tilregnelighet''' (jur.) skuldevna<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenforstående''' folk (osb.) utanfor, (som er, kjem) utantil, annan. ‘'Ingen utenforstående’' ingen utanfor, ingen andre. '’For utenforstående synes det ...'' utantil tykkjest det ...<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utviklet''' (langt) framkome<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.<br /> *'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7177 2025-09-10T11:10:14Z

<p>SAM: /* J */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot, bås<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''birkebeiner''' byrkebein ({{IPA|/bʏrçə-/}})<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''briller''' sjåglas, augneglas, glasaugo<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete''' brokut<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost, bringa<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bygel, bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt, som held med<br /> *'''enighet''' semja, samtykke, samhald<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einskild; einfeld, endefram, einka; kvar (av mange), kvar for seg (''den enkelte del'' kvar deild, ''hver enkelt'' kvar og ein); (mt.) sume, nokre. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''enkeltvis''' kvar for seg<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' åbit (åbìte), morgonverd, -mat, bisk, frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helsevesenet''' helsestellet<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jordpåkastelse''' (på gravsett kista) moldkast, jordkast. ''Forrette j.'' halda moldkast, kasta mold (på kista).<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motstandsdyktighet''' tol<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''reseptbelagt'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeavlukke''' røystebås<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig''' (jur.) skuldfør<br /> *'''tilregnelighet''' (jur.) skuldevna<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenforstående''' folk (osb.) utanfor, (som er, kjem) utantil, annan. ‘'Ingen utenforstående’' ingen utanfor, ingen andre. '’For utenforstående synes det ...'' utantil tykkjest det ...<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utviklet''' (langt) framkome<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.<br /> *'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7176 2025-09-09T21:29:29Z

<p>SAM: /* T */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot, bås<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''birkebeiner''' byrkebein ({{IPA|/bʏrçə-/}})<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''briller''' sjåglas, augneglas, glasaugo<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete''' brokut<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost, bringa<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bygel, bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt, som held med<br /> *'''enighet''' semja, samtykke, samhald<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einskild; einfeld, endefram, einka; kvar (av mange), kvar for seg (''den enkelte del'' kvar deild, ''hver enkelt'' kvar og ein); (mt.) sume, nokre. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''enkeltvis''' kvar for seg<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' åbit (åbìte), morgonverd, -mat, bisk, frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helsevesenet''' helsestellet<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motstandsdyktighet''' tol<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''reseptbelagt'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeavlukke''' røystebås<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig''' (jur.) skuldfør<br /> *'''tilregnelighet''' (jur.) skuldevna<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenforstående''' folk (osb.) utanfor, (som er, kjem) utantil, annan. ‘'Ingen utenforstående’' ingen utanfor, ingen andre. '’For utenforstående synes det ...'' utantil tykkjest det ...<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utviklet''' (langt) framkome<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.<br /> *'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7175 2025-09-09T09:22:52Z

<p>SAM: /* E */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot, bås<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''birkebeiner''' byrkebein ({{IPA|/bʏrçə-/}})<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''briller''' sjåglas, augneglas, glasaugo<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete''' brokut<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost, bringa<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bygel, bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt, som held med<br /> *'''enighet''' semja, samtykke, samhald<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einskild; einfeld, endefram, einka; kvar (av mange), kvar for seg (''den enkelte del'' kvar deild, ''hver enkelt'' kvar og ein); (mt.) sume, nokre. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''enkeltvis''' kvar for seg<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' åbit (åbìte), morgonverd, -mat, bisk, frukost<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helsevesenet''' helsestellet<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motstandsdyktighet''' tol<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''reseptbelagt'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeavlukke''' røystebås<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenforstående''' folk (osb.) utanfor, (som er, kjem) utantil, annan. ‘'Ingen utenforstående’' ingen utanfor, ingen andre. '’For utenforstående synes det ...'' utantil tykkjest det ...<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utviklet''' (langt) framkome<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.<br /> *'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Kausativ&diff=7146 2025-08-21T20:53:44Z

<p>SAM: </p> <hr /> <div>'''Kausativ''' er eit slag transitivt segnord (med [[objekt]]) som høyrer til eit intransitivt (utan objekt) med tydingi «få til å gjera». I desse høvi hev oftast grunnsegnordet sterk bøygjing, medan kausativen hev linn.<br /> <br /> I sume høve fell kausativ i hop med [[denominativ]], ein annan flokk av segnord avleidde av lagord. T.d. ''veikja'' som kann vera både kausativ av ''å vika'', og denominativ av ''veik''.<br /> <br /> ==Døme på kausativ==<br /> * beita (te) til bita (beit)<br /> * brenna (de) til brenna (brann)<br /> * bresta (te) til bresta (brast)<br /> * brøyta (te) til brjota (braut)<br /> * bøygja til bjuga (a, sog. baug)<br /> * drøypa (te) til drjupa (draup)<br /> * drøysa (te) til drjosa (draus)<br /> * døyda (de) til døy (dó)<br /> * fella (te) til falla (fall)<br /> * fløygja (de) til fljuga (flaug)<br /> * fløyta (te) til fljota (flaut)<br /> * frøysa (te) til frjosa (fraus)<br /> * føra (de) til fara (fór)<br /> * føykja (te) til fjuka (fauk)<br /> * grøta (te) til gråta (gret)<br /> * hengja (de) til hanga (hekk)<br /> * kjevja (de, kavde) til kava (a)<br /> * kløkkja (te) til kløkka (klokk)<br /> * knekkja (te) til knekka (knakk)<br /> * krøypa (te) til krjupa (kraup)<br /> * †kvedja (de) til kveda (kvad)<br /> * kvekkja (te) til kvekka (kvakk)<br /> * kvelva (de) til kvelva (kvalv)<br /> * kveppa (te) til kveppa (kvapp)<br /> * kverva (de) til kverva (kvarv)<br /> * leggja (lagde) til liggja (låg)<br /> * leida (de) til lida (leid)<br /> * løgja (de) til læja (log)<br /> * løypa (te) til laupa (ljop, te)<br /> * neigja (de) til niga (neig)<br /> * reida (de) til rida (reid)<br /> * reisa (te) til risa (reis)<br /> * rekkja (te, rakte) til rekka (rakk)<br /> * renna (de) til renna (rann)<br /> * røykja (te) til rjuka (rauk)<br /> * røyta (te) til rjota (raut)<br /> * røyva (de) til rjuva (rauv)<br /> * seigja (de) til siga (seig)<br /> * setja (te) til sitja (sat)<br /> * skreida (de) til skrida (skreid)<br /> * skrella (te) til skrella (skrall)<br /> * slengja (de) til slenga (slong)<br /> * slengja (de) til slenga (slong)<br /> * sleppa (te) til sleppa (slapp)<br /> * sletta (te) til sletta (slatt)<br /> * sløkkja (te) til sløkka (slokk)<br /> * smella (te) til smella (small)<br /> * smelta (te, a) til smelta (smalt)<br /> * smetta (te) til smetta (smatt)<br /> * smøygja (de) til smjuga (smaug)<br /> * sneida (de) til snida (sneid)<br /> * snerkja (te) til snerka (snark)<br /> * spenna (de) til spenna (spann)<br /> * sprengja (de) til springa (sprang)<br /> * spretta (te) til spretta (spratt)<br /> * strekkja (te) til strekka (strakk)<br /> * strøypa (te) til strupa (straup)<br /> * støda (a) til standa (stod)<br /> * støkkja (te) til støkka (stokk)<br /> * støypa (te) til stupa (staup)<br /> * svelta (te) til svelta (svalt)<br /> * svida (de) til svida (sveid)<br /> * svæva, søva (de) til sova (svav, sov)<br /> * søkkja (te) til søkka (sokk)<br /> * søyda (de) til sjoda (saud)<br /> * søygja (de) til suga (saug)<br /> * trengja (de) til trenga (trong)<br /> * trøyta (te) til trjota (traut)<br /> * veikja (te) til vika (veik)<br /> * vekkja, vekja (te, vakte) til vaka (vakte)<br /> * velta (te) til velta (valt)<br /> * vikja (te) til vika (veik)<br /> <br /> ==Sogelege kausativ-tilhøve==<br /> * drekkja til drikka<br /> * kjenna til kunna<br /> * røda til råda<br /> * velja til vilja</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Kausativ&diff=7145 2025-08-21T20:49:03Z

<p>SAM: </p> <hr /> <div>'''Kausativ''' er eit slag transitivt segnord (med [[objekt]]) som høyrer til eit intransitivt (utan objekt) med tydingi «få til å gjera». I desse høvi hev oftast grunnsegnordet sterk bøygjing, medan kausativen hev linn.<br /> <br /> I sume høve fell kausativ i hop med [[denominativ]], ein annan flokk av segnord avleidde av lagord. T.d. ''veikja'' som kann vera både kausativ av ''å vika'', og denominativ av ''veik''.<br /> <br /> ==Døme på kausativ==<br /> * beita (te) til bita (beit)<br /> * brenna (de) til brenna (brann)<br /> * bresta (te) til bresta (brast)<br /> * brøyta (te) til brjota (braut)<br /> * bøygja til bjuga (a, sog. baug)<br /> * drøypa (te) til drjupa (draup)<br /> * drøysa (te) til drjosa (draus)<br /> * fella (te) til falla (fall)<br /> * fløygja (de) til fljuga (flaug)<br /> * fløyta (te) til fljota (flaut)<br /> * frøysa (te) til frjosa (fraus)<br /> * føra (de) til fara (fór)<br /> * føykja (te) til fjuka (fauk)<br /> * grøta (te) til gråta (gret)<br /> * hengja (de) til hanga (hekk)<br /> * kjevja (de, kavde) til kava (a)<br /> * kløkkja (te) til kløkka (klokk)<br /> * knekkja (te) til knekka (knakk)<br /> * krøypa (te) til krjupa (kraup)<br /> * †kvedja (de) til kveda (kvad)<br /> * kvekkja (te) til kvekka (kvakk)<br /> * kvelva (de) til kvelva (kvalv)<br /> * kveppa (te) til kveppa (kvapp)<br /> * kverva (de) til kverva (kvarv)<br /> * leggja (lagde) til liggja (låg)<br /> * leida (de) til lida (leid)<br /> * løgja (de) til læja (log)<br /> * løypa (te) til laupa (ljop, te)<br /> * neigja (de) til niga (neig)<br /> * reida (de) til rida (reid)<br /> * reisa (te) til risa (reis)<br /> * rekkja (te, rakte) til rekka (rakk)<br /> * renna (de) til renna (rann)<br /> * røykja (te) til rjuka (rauk)<br /> * røyta (te) til rjota (raut)<br /> * røyva (de) til rjuva (rauv)<br /> * seigja (de) til siga (seig)<br /> * setja (te) til sitja (sat)<br /> * skreida (de) til skrida (skreid)<br /> * skrella (te) til skrella (skrall)<br /> * slengja (de) til slenga (slong)<br /> * slengja (de) til slenga (slong)<br /> * sleppa (te) til sleppa (slapp)<br /> * sletta (te) til sletta (slatt)<br /> * sløkkja (te) til sløkka (slokk)<br /> * smella (te) til smella (small)<br /> * smelta (te, a) til smelta (smalt)<br /> * smetta (te) til smetta (smatt)<br /> * smøygja (de) til smjuga (smaug)<br /> * sneida (de) til snida (sneid)<br /> * snerkja (te) til snerka (snark)<br /> * spenna (de) til spenna (spann)<br /> * sprengja (de) til springa (sprang)<br /> * spretta (te) til spretta (spratt)<br /> * strekkja (te) til strekka (strakk)<br /> * støda (a) til standa (stod)<br /> * støkkja (te) til støkka (stokk)<br /> * støypa (te) til stupa (staup)<br /> * svelta (te) til svelta (svalt)<br /> * svida (de) til svida (sveid)<br /> * svæva, søva (de) til sova (svav, sov)<br /> * søkkja (te) til søkka (sokk)<br /> * søyda (de) til sjoda (saud)<br /> * søygja (de) til suga (saug)<br /> * trengja (de) til trenga (trong)<br /> * trøyta (te) til trjota (traut)<br /> * veikja (te) til vika (veik)<br /> * vekkja, vekja (te, vakte) til vaka (vakte)<br /> * velta (te) til velta (valt)<br /> * vikja (te) til vika (veik)<br /> <br /> ==Sogelege kausativ-tilhøve==<br /> * drekkja til drikka<br /> * kjenna til kunna<br /> * røda til råda<br /> * velja til vilja</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7117 2025-06-02T20:43:11Z

<p>SAM: /* U */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot, bås<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einskild; einfeld, endefram, einka; kvar (av mange), kvar for seg (''den enkelte del'' kvar deild, ''hver enkelt'' kvar og ein); (mt.) sume, nokre. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''enkeltvis''' kvar for seg<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeavlukke''' røystebås<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenforstående''' folk (osb.) utanfor, (som er, kjem) utantil, annan. ‘'Ingen utenforstående’' ingen utanfor, ingen andre. '’For utenforstående synes det ...'' utantil tykkjest det ...<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utviklet''' (langt) framkome<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.<br /> *'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7114 2025-05-30T09:10:58Z

<p>SAM: /* U */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einskild; einfeld, endefram, einka; kvar (av mange), kvar for seg (''den enkelte del'' kvar deild, ''hver enkelt'' kvar og ein); (mt.) sume, nokre. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''enkeltvis''' kvar for seg<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utviklet''' (langt) framkome<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.<br /> *'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7113 2025-05-30T09:10:05Z

<p>SAM: /* E */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einskild; einfeld, endefram, einka; kvar (av mange), kvar for seg (''den enkelte del'' kvar deild, ''hver enkelt'' kvar og ein); (mt.) sume, nokre. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''enkeltvis''' kvar for seg<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.<br /> *'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7112 2025-05-30T08:28:36Z

<p>SAM: /* V */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug. ''i det vesentligste'' i det avgjerande.<br /> *'''vesentlighet''' ''i all v.'' i alt avgjerande.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7111 2025-05-30T08:24:30Z

<p>SAM: /* D */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' (i) sumt, stykkjomtil, i nokon mun, stundom. ''Helt eller delvis'' i alt eller sumt. <br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7110 2025-05-30T08:21:16Z

<p>SAM: /* N */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> *'''nåde''' m. miskunn. ''Av Guds n.'' med Guds miskunn<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7109 2025-05-30T08:18:57Z

<p>SAM: /* H */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' kaupa varor, fara på butikken, fara i bud, versla; gera<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7108 2025-05-30T08:13:40Z

<p>SAM: /* B */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi; kunna, meistra<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda; segja (''b. kjønnet på'' s. kynet på). '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast(sett), rådd, (vera) rett på sak - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita; signa (Gud ''bevare'' ... gud ''signe'' ...); koma ned<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' fara i bud, versla<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=7107 2025-05-30T07:54:09Z

<p>SAM: /* S */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake {{k|m}}<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle<br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita<br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{k|n}} lutlag {{k|n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull<br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele<br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile<br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av<br /> *'''anbringelse''' {{k|m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod<br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?)<br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest<br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar<br /> *'''anbudsinnbydelse'''<br /> *'''anbudskonkurranse'''<br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{k|m}} gåe, åhug ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam, åhugsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{k|m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på<br /> *'''anfektelse''' {{k|m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida<br /> *'''anfører''' (her)førar, hovding {{OV}}<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn<br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda<br /> *'''angiveri''' {{k|n}} tysting<br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna<br /> *'''angriper''' {{k|m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{k|m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{k|m}} okla {{k|n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{k|n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{k|m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{k|m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg<br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{k|n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{k|n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg<br /> *'''anmasselse''' {{k|m}} ovmod<br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok)<br /> *'''anmeldelse''' {{k|m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{k|m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{k|m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{k|n}} (til)rop; (upp)ringjing<br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt<br /> *'''anseelig'''<br /> *'''anseelse''' {{k|m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{k|n}} andlit, åsyn (åsjon), syn, grène; augo; (skjemt) fleis, tryne, talskiva, blèse<br /> *'''ansiktstrekk''' {{k|n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda<br /> *'''anskaffelse''' {{k|m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{k|m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{k|n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{k|m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda<br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstrengende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar<br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg<br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.)<br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog<br /> *'''antagelig''' truleg, likleg<br /> *'''antagelse''' {{k|m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{k|n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk<br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{k|n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{k|m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{k|n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{k|m}} arv {{k|m}}, erve {{k|n}}<br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv<br /> *'''arvelig''' erveleg<br /> *'''arvestoff''' {{k|n}} erveto<br /> *'''arvesynd''' {{k|m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{k|m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{k|m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding''' avtak, bilæte<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{k|f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{k|n}} ''Ta avskjed'' segja far vel<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' 1. ''n'' stygg, ufysa, illtokke 2. ''v'' styggjast, vemjast (ved)<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{k|n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{k|f}}, bakarbud {{k|f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{k|f}} og {{k|n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' {{adv}} berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl<br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i<br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{k|f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning'''<br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' {{v}} betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' {{v}} besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{k|f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt<br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg<br /> *'''bedrøvelse''' {{k|m}} sut {{k|m}}, sorg {{k|f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' {{v}} eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{k|m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til<br /> *'''beføyelse''' {{k|m}} grunn, åtkoma, rett; heimild (heimgjeld)<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til; heimilt (heimgjeldt)<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{k|m}} eldhug {{k|m}}, uppgløding {{k|f}}, fagnad {{k|m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{k|m}} hending, (stor)hende {{k|n}}, tilburd {{k|f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' {{v}} kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned<br /> *'''begravelse''' {{k|m}} gravferd, jordferd, likferd {{k|f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed<br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{k|n}} umgrip {{k|n}}, fating {{k|f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a<br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{k|f}}, lyst {{k|m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika<br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen<br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg<br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden<br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)'''<br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande<br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn<br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning<br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa<br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{k|m}} klædnad {{k|m}}, klædning {{k|f}}, væde {{k|n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''<br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta<br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med<br /> *'''bekvemhet''' {{k|m}} kvæmleik {{k|m}}, tilhøve {{k|n}}<br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{k|m}}<br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{k|n}} framandflagg {{k|n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut<br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''<br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga<br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt<br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{k|m}} lega {{k|f}}, (til)lægje {{k|n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos ''kunstig ~'' eldsljos, eldslyse; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{k|m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{k|m}} løn(ing) {{k|f}}<br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb.<br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa<br /> *'''bemanning''' {{k|m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett<br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb.<br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til<br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på<br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{k|m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{k|f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen<br /> *'''berettigelse''' rett; grunn<br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett<br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa<br /> *'''berømmelse''' ros {{k|m}}, frægd {{k|f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå<br /> *'''berøvelse''' {{k|m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord<br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver<br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{k|m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{k|m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga<br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten<br /> *'''beskjedenhet''' {{k|m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid<br /> *'''beskjeftigelse''' {{k|m}} sysl {{k|n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved<br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' pryda<br /> *'''besnakke'''<br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk<br /> *'''bestanddel''' grunndeild, lut<br /> *'''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug<br /> *'''bestandsmål''' setnadsmål, flokkmål<br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor<br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta<br /> *'''bestikkelse''' {{k|m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{k|m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{k|m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{k|m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja<br /> *'''bestyrkelse''' {{k|m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{k|m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av<br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på<br /> *'''besvarelse''' {{k|m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram)<br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av<br /> *'''besvimelse''' {{k|m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{k|n}} møda, stræv<br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja<br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> **'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn<br /> **'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> **'''betenkthet''' ev, tvil<br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). **'''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> **'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> **'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> **'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> **'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra<br /> **'''beundrer''' ovundrar<br /> **'''beundring''' ovundring<br /> ***'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> **'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva<br /> **'''bevegelig''' rørleg<br /> **'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang<br /> ***'''bevegelseshemmet'''<br /> ***'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> **'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> **'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke<br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{k|n}}<br /> *'''bilbelte'''<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg<br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd, likferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa<br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar<br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{k|n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomkål'''<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam<br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{k|n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk<br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bokhandel''' bokbud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot<br /> *'''brekke''' brjota; knekkja<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''brille'''<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{k|m}} byrd(e) {{k|f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bærekraftig'''<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{k|m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{k|m}} eim<br /> *'''dampe''' (et) eima<br /> *'''dampskip''' eimskip<br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda<br /> *'''dannelse''' {{k|m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt; ''en —'' sum(t); ''en stor —'' mange, mykje; ''en hel —'' ei heil mengd, mykje; ''for min del'' for min part, for meg; ''for ingen —'' på ingen måte; ''i alle -er'' i alle måtar (stykke); ''for den største —'' mesteparten; ''i den øvre —'' ovandeildes; ''i den øverste —'' i øvste luten, øvst i; ''begge -er'' både, både tvo, både det eine og det andre; ''en av -ene'' eitt av tvo, anten det eine eller det andre; ''ingen av -ene'' korkje det eine eller det andre, (hvor talen er om 2, noen st.) ikkje korgje, {{k|n}} ikkje korkje; «han vil kje hava korkje»; ''ta — i'' vera med i (på); <br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{k|m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring'''<br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld<br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' ~, dumb ''sj.''; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd<br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde)<br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{k|m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''dødsårsak''' bane, banebeig, banemein, daudeorsak<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd<br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dåpsvann''' daupvatn (med tonem 2)<br /> *'''dårlig''' sjuk, dåleg; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid<br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro (kongurvåva (der ''våva'' tyder ei som vev)), vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein<br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt<br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' einkynd(t), av same slag<br /> *'''ensartethet''' einkynde {{k|n}}<br /> *'''ensfarget''' einlita<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal<br /> *'''ensomhet''' {{k|m}} einsemd {{k|f}}, einvera {{k|f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot<br /> *'''erme''' erm {{k|f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot<br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{k|f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{k|n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik, snarleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge<br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig<br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte<br /> *'''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil<br /> *'''feile''' misfara; vanta<br /> *'''feilfri''' lytelaus<br /> *'''feilslag''' miskast. mishogg<br /> *'''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring<br /> *'''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning<br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''fellestrekk'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferdigkaffe''' snarkaffi<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg<br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{k|n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{k|n}}, risp {{k|n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit ''sjå ansikt''<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt {{k|m}}, onn {{k|f}} <br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''I. fly''' / '''flyve''' fljuga<br /> *'''II. fly''' {{k|n}}<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''for'''<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktelig''' 1. vanvyrdande (''som fortener vanvyrdnad''), 2. vanvyrdeleg, svivyrdeleg (''som viser vanvyrdnad'')<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{k|f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut –<br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?, foraldring, avelda, avelding<br /> *'''foreldes''' aveldast<br /> *'''foreldet''' aveld, avaldra, uteld; forfallen?, foraldra<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{k|f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' rita, skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokritar, bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk<br /> *'''forfrisker''' kveik {{k|m}}, nøre {{k|n}}, nore {{k|f}}, nørsla {{k|f}}<br /> *'''forfryse''' frøysa<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra<br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{k|n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede.'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar,<br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt<br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg)<br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna<br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg<br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka<br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg?<br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{k|n}}; steingjengning? {{k|m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{k|n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{k|m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun<br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' {{adv}} andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast<br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe'''<br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{k|f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{k|f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{k|f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja<br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg<br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla<br /> *'''forvei''' ''i {{k|f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{k|f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara<br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''fri''' ~, frels<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa, frelsa<br /> *'''frihet''' fridom, frelse<br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age<br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd<br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg<br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa; (påverkande) frøysa<br /> *'''fryseanlegg''' frøyseverk<br /> *'''fryseri''' frøyseverk<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{k|n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt<br /> *'''fuktighet''' {{k|m}} råme {{k|m}}, ræleik {{k|m}}; væta {{k|f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt<br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{k|f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{k|f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''<br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrste''' budlung<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider<br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke<br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''før'''<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta<br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr''' avgift<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg<br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a)<br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue, (med vindaugo imot) andsyning, (med dyrr imot (og gang imillom)) ei(n) å bu ådyrres med, (etter islendsk ''andbýlingur'') andbøling<br /> *'''gjenbruk'''<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar, heimesviv {{k|n}}<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester<br /> *'''gjære''' æsa<br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glar''' gler<br /> *'''glass''' glas<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt''')<br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{k|n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{k|n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska<br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grønsak'''<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse''' gudspotting, gudhæding<br /> *'''gudskjelov''' gud vere lov, gud vere lova (takka) <br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gutt''' gut, glunt, dreng, elles ei rekkja andre namn, slik som: bengel, gorre, hyl, hyn, kate, klebb, pilt, pjokk, pøyk, ryss, (små)svein, våk (jfr. vækja {{k|f}})<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{k|n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{k|n}} eign {{k|f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{k|f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{k|m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handel''' verslan<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handle''' fara i bud, versla<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg<br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat<br /> *'''hatefull''' hatig<br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn<br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen<br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger<br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen<br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag<br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot<br /> *'''helligdag''' helg, helgdag<br /> *'''helligdom''' heilagdom<br /> *'''hellige''' helga, vigja<br /> *'''hellighet''' heilagskap<br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida<br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld<br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom<br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''i så henseende'' slik sét<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining<br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta<br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''herunder''' medrekna, i samband med det, og det gjeld òg/sameleides for, og det femner òg um<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{k|m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{k|m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{k|m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hird''' hyrd {{k|f}} (ỳ)<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjem''' heim<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemme''' heime<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile, hjerne<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam –<br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd<br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{k|f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{k|m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot<br /> *'''hurtigbåt''' snøggbåt, snarbåt<br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''hurtigmat''' snarmat<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husflid''' heimeverk<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder'''<br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval<br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvile''' kvila<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler'''<br /> *'''hykleri'''<br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb.<br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid<br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyregjenget''' høgrevind, rettvind<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla<br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad<br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd<br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von<br /> *'''håpe''' vona<br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus<br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme<br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''illebefinnende''' illska, vondska, utidska, vondrid ''plutselig ~'' brådillt<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''<br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til<br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er)<br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{k|n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jente''' sjå ''pike''<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{k|f}} (te(i)gn {{k|f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjekk''' ~, djerv, urædd, nyt, staut; væn<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''I. kjempe''' kjempa, rise; '''kjempa-''' ~, rise-<br /> *'''II. kjempe''' strida<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk<br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klar''' klår<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~<br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross<br /> *'''korse''' krossa, setja kross på<br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt<br /> *'''korte''' stytta<br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt<br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''<br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja<br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins<br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{k|m}} likam {{k|m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd<br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunde'''<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{k|f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{k|f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{k|n}} (mangstad for kjevle {{k|n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt<br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{k|n}} upplag {{k|n}}; varehus, -rom {{k|n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{k|mf}} upplag {{k|n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{k|n}} lamb {{k|n}} (''zoo'')<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb)<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{k|m}} laming {{k|f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{k|m}} landsveg {{k|m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' {{adv}} langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk<br /> *'''langsom''' sein<br /> *'''langvarig''' langdrøg (-drjug), langvarug, -vorug<br /> *'''last''' ~, ladning, farm<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst)<br /> *'''latter''' {{k|m}} lått {{k|m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{k|m}} lagalder {{k|m}} (jur.)<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{k|n}} lekk {{k|m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{k|m}}<br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{k|m}} lekkmakk {{k|m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap<br /> *'''leder''' {{k|m}} leidar, førar {{k|m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn)<br /> *'''ledsager''' {{k|m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{k|m}} husvære {{k|n}}; høve {{k|n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{k|m}}<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{k|f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå<br /> *'''lengsel''' {{k|m}} lengt {{k|m}}, lengting {{k|f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{k|m}} svaldrykk {{k|m}}<br /> *'''lettelse''' {{k|m}} lette {{k|m}}, lettnad<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{k|n}} liv {{k|n}}, livnad {{k|m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror<br /> *'''levning''' {{k|m}} leivning {{k|m}}, leivd {{k|f}}<br /> *'''lidelse''' {{k|m}} liding {{k|f}}<br /> *'''lidenskap''' {{k|m}} ofse {{k|m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild<br /> *'''lignelse''' likning<br /> *'''ligning''' likning<br /> *'''likefrem''' {{adv}} beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl<br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida<br /> *'''likesinnet''' samlyndt<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{k|f}}<br /> *'''likestrøm''' {{k|m}} likestraum {{k|m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{k|mf}} jamvekt {{k|f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{k|m}} likskap {{k|m}} ''i l- med'' til liks med<br /> *'''linning''' {{k|m}} lining {{k|f}}<br /> *'''liv''' {{k|n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{k|mf}} livberging {{k|f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{k|n}})ing''' {{k|m}} lutkasting {{k|f}}<br /> *'''loddrett'''<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{k|m}}<br /> *'''luft'''<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa<br /> *'''lutter''' {{adv}} skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lyn''' ljon<br /> *'''lys''' {{k|n}} ljos {{k|n}}; ''- levende'' livs livande<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{k|f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a)<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte)<br /> *'''II. løfte''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''I. lønn''' {{k|mf}} (pengar) løn {{k|f}}<br /> *'''II. lønn''' {{k|m}} (tre) løn {{k|m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{k|f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{k|n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{k|f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{k|f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger''' lausgangar<br /> *'''løsgjengeri''' lausgang<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løvetann''' gullboste, fivel<br /> *'''løype''' løyper {{k|m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{k|n}} maktord {{k|n}}<br /> *'''male''' måla<br /> *'''maleri''' {{k|n}} målarstykke, målarverk {{k|n}}<br /> *'''maling''' {{k|mf}} måling {{k|f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{k|f}} mòn (el. mån) {{k|f}}, faks {{k|n}}<br /> *'''mandag''' [[vikedagane|måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg<br /> *'''manet''' {{k|mf}} manneta (marneta), gopla {{k|f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig<br /> *'''mangel''' skort, vant {{k|m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på)<br /> *'''mann''' {{k|m}} mann {{k|m}}; kar, kall {{k|m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{k|m}} (i bok) ~, jar {{k|m}}<br /> *'''II. marg''' {{k|m}} (i bein) merg {{k|m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{k|m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{k|f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd<br /> *'''matbit'''<br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista)<br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann<br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn<br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melde'''<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{k|n}}, -froda {{k|f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{k|f}}, millomvære {{k|n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt<br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing<br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit<br /> *'''middel''' råd; midel<br /> *'''middelalder''' millomalder<br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal<br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{k|m}} mistru {{k|f}}<br /> *'''misunnelse''' {{k|m}} ovund {{k|f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen<br /> *'''morgen''' {{k|m}} morgon {{k|m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my<br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd<br /> *'''myntenhet''' mynteining<br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{k|n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann<br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler)<br /> *'''neie''' nigja<br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa, nev<br /> *'''nesegrus''' {{adv}} å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka<br /> *'''nestformann''' varaformann<br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg<br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig''' naudvæn, dåvæn, frid<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{k|n}}; tidende {{k|n}}, njosn {{k|f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad<br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{k|n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand<br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -''<br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn {{k|fn}}, trongsmål {{k|n}}, trengsmål {{k|n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkk''' nykk<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg<br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut<br /> *'''offentlighet''' {{k|m}} ålmenta {{k|f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-<br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig<br /> *'''oldkyndighet''' {{k|m}} fornkunna {{k|f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''olje'''<br /> *'''om kull''' i koll<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{k|m}} umland {{k|n}}<br /> *'''omfang''' {{k|n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne'''<br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser''<br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{k|m}} kostnad {{k|m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{k|mf}} umsetnad {{k|m}}<br /> *'''omsetting''' {{k|mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{k|f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{k|m}} umstende {{k|n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{k|m}} farbror, morbror {{k|m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb.<br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst<br /> *'''oppbrudd''' {{k|n}} avferd {{k|f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda<br /> *'''oppdragelse''' {{k|m}} uppseding {{k|f}}, (upp)fostring {{k|f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a)<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{k|m}} uppgåva, fyrelòga {{k|f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{k|n}} upphald {{k|n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{k|n}} tilhelde {{k|n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{k|m}} tilhaldsløyve {{k|n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{k|m}} røyning, røynsla {{k|f}}<br /> *'''opplære'''<br /> *'''opplæring'''<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på)<br /> *'''oppmerksomhet''' {{k|m}} merksemd {{k|f}}, ans {{k|m}}, (åt)gaum {{k|m}}, gaumsemd {{k|f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp<br /> *'''oppmuntring''' {{k|mf}} uppmoding {{k|f}}, uppøling {{k|f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde)<br /> *'''oppnåelse''' {{k|m}} vinning {{k|f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a)<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg<br /> *'''opprinnelse''' {{k|m}} upphav {{k|n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppskrift'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt'''<br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle'''<br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{k|n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{k|m}} ordning {{k|f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{k|n}} ordfang {{k|n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{k|n}} lyding {{k|f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{k|m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja<br /> *'''overbelastning''' {{k|m}} yverrøyning, yvertyngjing {{k|f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{k|m}} yverføring {{k|f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn<br /> *'''overflate''' {{k|m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{k|f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) –<br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi'''<br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode'''<br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til<br /> *'''overlegen'''<br /> *'''overlegenhet''' {{k|m}}<br /> *'''overleggg''' {{k|n}}<br /> *'''overlevende''' {{k|m}}<br /> *'''overløper''' {{k|m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{k|m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{k|m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{k|m}} umsetjing {{k|f}}<br /> *'''oversikt''' {{k|m}} yversyn {{k|fn}}<br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskrift'''<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma<br /> *'''oversvømmelse''' {{k|m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''<br /> *'''overtreredelse''' {{k|m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{k|m}} ovtru {{k|f}}<br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på<br /> *'''overveielse''' {{k|m}}<br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvekt'''<br /> *'''overvektig'''<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp''<br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{k|m}}, menne {{k|n}}<br /> *'''personale'''<br /> *'''personlig''' personleg; sjølv<br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pike''' gjenta, taus, vækja, elles ei rekkja andre namn, so-som: dròk, fesja, fækja, (ung)møy, pika, snót, djòka, styva<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin'''/'''piggsvin''' bustigul, bustyvel {{k|m}}, igulkott {{k|m}}<br /> *'''pinse''' {{k|mf}} pins(tid), kvitsunn<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{k|m}} stad {{k|m}} (mt. -er); rom {{k|n}}; sæte {{k|n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb<br /> *'''pose''' {{k|m}} pòse {{k|m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb<br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve I''' prøva, freista, røyna<br /> *'''prøve II''' røyne<br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande<br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'')<br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{k|mf}} råma {{k|f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{k|n}} rån (el. ran) {{k|n}}<br /> *'''rand''' {{k|mf}} rand {{k|f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{k|mf}} rannsaking (el. ran-) {{k|f}}<br /> *'''rask''' snøgg, snar, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{k|n}} reid, reir {{k|n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{k|m}} reidar {{k|m}}<br /> *'''redning''' {{k|mf}} berging {{k|f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{k|n}} livbelte {{k|n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{k|m}} livbåt {{k|m}}<br /> *'''redningshåp''' {{k|n}} bergingsvon {{k|f}}<br /> *'''redningsvest''' {{k|m}} livvest {{k|m}}, bergingsvest {{k|m}}<br /> *'''redsel''' {{k|m}} ótte, fælske {{k|m}}, rædsla {{k|f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda<br /> *'''regjering''' {{k|mf}} riksstyre {{k|n}}<br /> *'''regnbue''' {{k|m}} regnboge {{k|m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{k|mf}} rekning {{k|f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{k|n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{k|mf}} reis(a), ferd {{k|f}}<br /> *'''reiseerindring''' {{k|mf}} ferdaminne {{k|n}}<br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{k|m}} ferdakost(nad) {{k|m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{k|f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{k|f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{k|m}} skirsla {{k|f}}<br /> *'''rensing''' {{k|mf}} reinsing, reinsking {{k|f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{k|mf}} leid, stemna {{k|f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{k|m}} (mat)rett (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. rett''' {{k|m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{k|m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{k|m}} rettargang {{k|m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{k|m}} rettferd, rettvisa {{k|f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{k|m}} rett {{k|m}}, rettende {{k|n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{k|m}} rettstrygd {{k|f}}, rettstryggleik {{k|m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{k|n}} rettsstell {{k|n}}<br /> *'''rettvis''' ~<br /> *'''rettvisvishet''' {{k|m}} rettvisa {{k|f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{k|n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{k|m}} (tre) raun, ~ {{k|m}}<br /> *'''II. rogn''' {{k|mf}} (fiske-) rogn {{k|f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{k|m}} rukka, skrukka {{k|f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{k|m}} raude {{k|m}}, ròde {{k|m}}<br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{k|m}} røykjelse {{k|n}}<br /> *'''I. rømme''' {{k|m}} (-graut) rjome (el. røme) {{k|m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{k|m}} rørsla {{k|f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{k|m}} rådvelde {{k|n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn<br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal<br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr<br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet'''<br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka, samna<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk<br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra<br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{k|mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides<br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt<br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit<br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{k|n}}, samvera {{k|f}}<br /> *'''sann''' ~<br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{k|m}} sanning {{k|f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst<br /> *'''sannsiger''' {{k|m}} spåmann {{k|m}}<br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg<br /> *'''sannsynlighet''' {{k|m}} likende {{k|n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''sats'''<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{k|n}} saknad {{k|m}}, sakn {{k|n}}<br /> *'''savne''' (et) sakna (a)<br /> *'''seddel''' {{k|m}} setel {{k|m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{k|f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{k|m}} sedugskap {{k|m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{k|m}} siger {{k|m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{k|n}} sigergang {{k|m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt)<br /> *'''selskap''' {{k|n}} lag {{k|n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{k|m}} sjølvmelding {{k|f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{k|m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning<br /> *'''selvbebreidelse''' {{k|n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{k|n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{k|n}} sjølvnøgje {{k|n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{k|m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{k|m}} sjølvråd {{k|f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{k|m}} sjølvråderett {{k|m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{k|mf}} sjølvval {{k|n}}<br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{k|mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{k|m}} sjølveigar {{k|m}}<br /> *'''selverkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{k|m}}<br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{k|m}} sjølvros {{k|m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{k|m}} sjølvneitting<br /> *'''selvfornyelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging<br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{k|m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge''' sjølvfylgja<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''<br /> *'''selviakttagelse''' {{k|m}} sjølvsyn {{k|fn}}<br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{k|m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{k|mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvsikker''' sjølvtrygg<br /> *'''selvsikkerhet''' <br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{k|n}} sjølvskot {{k|n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{k|m}} sjølvstende, sjølvræde<br /> *'''selvtekt''' {{k|m}} sjølvtekt {{k|f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{k|m}}<br /> *'''selvtillit''' {{k|m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{k|m}}<br /> *'''sendelse''' {{k|m}} sending {{k|f}}<br /> *'''sengeleie''' {{k|n}} senglega {{k|f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde)<br /> *'''senking''' {{k|mf}} søkkjing, lægjing {{k|f}}<br /> *'''sete''' {{k|n}} sæte<br /> *'''setebelte'''<br /> *'''seter''' {{k|mf}} sæter {{k|f}}<br /> *'''setning''' setning<br /> *'''setningledd''' {{k|n}} setningslekk {{k|m}}<br /> *'''severdighet''' {{k|m}} bisn {{k|f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet<br /> *'''sikkerhetsbelte'''<br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{k|mf}} tryggjing {{k|f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{k|m}} skulding {{k|f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{k|n}} vit {{k|n}}, hug {{k|m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{k|n}} kråkebolle {{k|m}}<br /> *'''sjøstjerne''' {{k|mf}} krosstroll {{k|n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{k|n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{k|m}} skaping {{k|f}}, skaparverk {{k|n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{k|n}} skarlak {{k|n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{k|m}} skattløysa<br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{k|m}}<br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{k|m}} skapnad {{k|m}}, likende {{k|n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{k|mf}} skjelpadda {{k|f}}, skjoldpadda {{k|f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{k|m}} skilsmål ( i giftemål) {{k|n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{k|n}} skidrenn {{k|n}}<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinke'''<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til<br /> *'''skjebne''' {{k|m}} lagnad {{k|m}}, forlòga<br /> *'''skjebnemøte''' {{k|n}}<br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung<br /> *'''skjebnetro''' {{k|m}} lagnadstru {{k|f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{k|n}} (på fisk; kamb-) skjel {{k|f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{k|n}} (grensa) skil {{k|n}}<br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk<br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{k|n}} skjol {{k|n}}<br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de)<br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{k|n}}, duld {{k|f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{k|n}} (i sjøen) skjer {{k|n}}<br /> *'''II. skjær''' skir<br /> *'''skjære''' {{k|mf}} skjor {{k|f}}<br /> *'''skjærsild''' {{k|m}} skirseld {{k|m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{k|m}} skirtorsdag {{k|m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager<br /> *'''skjønnhet''' {{k|m}} vænleik {{k|m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr<br /> *'''I. skjøte''' {{k|n}} skøyta {{k|f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte)<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{k|n}} (i båt) skut {{k|n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{k|mf}} skråma {{k|f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a)<br /> *'''skuebrød''' {{k|n}} synebraud (el. -brød) {{k|n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{k|f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{k|f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{k|f}}, fraud {{k|n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' {{v}} halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{k|m}} (på hest) skygglapp {{k|m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{k|f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{k|m}} verjeengel {{k|m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{k|m}} (harpun; i vev) skùtel {{k|m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen<br /> *'''skøyte''' {{k|mf}} (renna på -) skeisa {{k|f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{k|n}} brot {{k|n}}; skard {{k|n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{k|m}} orm {{k|m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{k|mf}} sleggja {{k|f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''<br /> *'''slibrighet'''<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg<br /> *'''sluhet''' {{k|m}} sløgskap {{k|m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{k|m}} ende, endskap {{k|m}}, endelykt {{k|f}}<br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{k|f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk<br /> *'''smiger''' {{k|m}} smeik {{k|m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{k|n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd<br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{k|f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{k|n}} snigel {{k|m}}<br /> *'''sneglehus''' {{k|n}} sniglehus {{k|n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa {{v}}<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{k|n}} (kyrkje-) sókn {{k|f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a)<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{k|m}} ~, fotstykke {{k|n}}<br /> *'''sol''' {{k|mf}} ~ {{k|f}}<br /> *'''solbrenthet''' {{k|m}} solbrenda {{k|f}}<br /> *'''solformørkelse''' {{k|m}} solmyrke {{k|n}}<br /> *'''solhverv, solverv''' {{k|n}} solkverv {{k|n}}, solvending {{k|f}}<br /> *'''solnedgang''' {{k|m}} soleglad {{k|n}}<br /> *'''somoppgang''' {{k|m}} solrenning {{k|f}}<br /> *'''solstreif''' {{k|n}} solglytt {{k|m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' {{p}}<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{k|n}} spegel {{k|m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken<br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{k|m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{k|n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{k|n}}, leik {{k|m}}<br /> *'''II. spill''' {{k|n}} spille {{k|n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete), få seg mat<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{k|n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{k|m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{k|m}} kløyving; usemja {{k|f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja<br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{k|n}} skrymt {{k|n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt)<br /> *'''spørresetning''' {{k|mf}} spyrjesetning {{k|f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{k|n}} spursmål {{k|n}}<br /> *'''spørsmålstegn''' {{k|n}} spyrjeteikn {{k|n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{k|mf}} ættetavla {{k|f}}<br /> *'''stam-gjest''' {{k|m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{k|m}} (på tre) stomn {{k|m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a)<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{k|m}} tev {{k|m}}<br /> *'''stankelben'''<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{k|m}} (på båt, fram-) stamn {{k|m}}; (hjem-) heimstad {{k|m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{k|mf}} riksskipnad {{k|m}}<br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{k|mf}} statsskuld {{k|f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{k|n}} stad {{k|m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør<br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song)<br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{k|mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{k|m}} (veg) stig {{k|m}}<br /> *'''II. sti''' {{k|n}} (på augeloket) stig {{k|n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{k|n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet)<br /> *'''stilling''' {{k|mf}} stòda {{k|f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{k|m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{k|m}}<br /> *'''II. sting''' {{k|n}} (stikk) styng (mt. -er) {{k|m}} el. sting {{k|n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{k|m}} stiv(e) {{k|n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{k|m}} stert {{k|m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit)<br /> *'''streif''' {{k|n}} (sol-) glytt {{k|m}}<br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{k|m}} rekfugl {{k|m}}<br /> *'''streiflys''' {{k|n}} (ljos)glytt {{k|m}}<br /> *'''streifskudd''' {{k|n}} strokskot {{k|n}}<br /> *'''streifsår''' {{k|n}} stroksår {{k|n}}<br /> *'''streiftog''' {{k|n}} strokferd, lauparferd {{k|f}}<br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{k|mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a)<br /> *'''strikketøy''' {{k|n}} bunding {{k|m}}, spøt {{k|n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{k|n}} stròk {{k|n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''I. stråle''' ~, geisle {{k|m}}; (''vann-'') strøym {{k|m}}, spryta<br /> *'''II. stråle''' (t) stråla (a)<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{k|m}} (fugl) stare {{k|m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{k|m}} storleik {{k|m}}, mål {{k|n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støtte''' stydja<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba<br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{k|m}} svolt {{k|m}}<br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug<br /> *'''sunnhet''' {{k|m}} helsa {{k|f}}<br /> *'''suppe''' supa, sod, velling, soppa, spad, (av grjon og mjølk: mjølkegrjon)<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning<br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{k|m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{k|m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{k|f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{k|n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte)<br /> *'''svekkelse''' {{k|m}} veikjing {{k|f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{k|m}} sveitte {{k|m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør<br /> *'''svimmelhet''' {{k|m}} svimring, ørska {{k|f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{k|m}}<br /> *'''svinge''' {{v}}<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{k|n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svømmer'' symjar<br /> *'''svømming''' symjing<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{k|f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''syk''' sjuk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott<br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{k|m}} siflod {{k|f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synkefri''' søkkefri (sjå '''usynkelig''')<br /> *'''synlighet''' {{k|m}} synlegdom {{k|m}}, syn {{k|f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte'''<br /> *'''synssted''' synsleite, som/slik eg ser det<br /> *'''sær''' ser<br /> *'''særegen''' sermerkt<br /> *'''særegenhet''' {{k|m}} sermerke {{k|n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke<br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{k|mf}} sylgja {{k|f}}<br /> *'''sølv''' {{k|n}} sylv {{k|n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder<br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{k|m}} sunnanvind {{k|m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal<br /> *'''søring''' sudring, sydring (?)<br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{k|n}} svevn {{k|m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' svevntyngsel, svevntyngsla, kveldsykja<br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass<br /> *'''sårbar''' sårnæm<br /> *'''sårbarhet''' {{k|m}} sårnæme<br /> *'''såre''' {{adv}} mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs'''<br /> *'''talemåte''' ordlag<br /> *'''tall''' tal<br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs'''<br /> *'''talsmann''' målsmann<br /> *'''I. tang''' tang {{k|n}} (i fjøra)<br /> *'''II. tang''' tong (tenger)<br /> *'''tankefull'''<br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk<br /> *'''tapper''' djerv, herdug<br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda<br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft<br /> *'''tau''' tòg<br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt<br /> *'''tegl''' tigl, murstein<br /> *'''tegn''' teikn; merke<br /> *'''tegne''' teikna<br /> *'''tegning''' teikning<br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber)<br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg<br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld<br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg<br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''teskje''' teskeid<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk<br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna<br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakeblikk''' atterglytt {{k|m}}<br /> *'''tilbakefall''' {{k|n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{k|mf}} attermelding {{k|f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb.<br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik<br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka<br /> *'''tilbehør''' {{k|n}} tilhøyrsla {{k|f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka<br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til<br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda<br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg<br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev'''<br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg)<br /> *'''tilegnelse'''<br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop<br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{k|mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{k|n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande<br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{k|m}} nøgje {{k|n}}<br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{k|m}} tillegg {{k|n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende'''<br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde<br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{k|m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{k|m}} tilhøyrsla {{k|f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{k|n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på<br /> *'''tilløp''' {{k|n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{k|m}}<br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{k|n}} lovnad {{k|m}}<br /> *'''tilsetning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive'''<br /> *'''til overs''' att(er)<br /> *'''til pass'''<br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar<br /> *'''tilskudd''' tilskot<br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse'''<br /> *'''tilslutning'''<br /> *'''tilslutte'''<br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg<br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{k|m}} vedgåing {{k|f}}<br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak<br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna<br /> *'''tiltredelse''' {{k|m}} samtykkjing, godkjenning<br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg<br /> *'''tiltrekkelse''' {{k|m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{k|mf}}<br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{k|m}}<br /> *'''tinning''' {{k|m}} tunnvange {{k|m}}<br /> *'''tirre''' terra<br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta<br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{k|m}} tenar {{k|m}}<br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{k|m}}, tenarfolk {{k|f}}, tenarar {{k|mf}}<br /> *'''tjeneste''' {{k|m}} tenesta {{k|f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg<br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd<br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda<br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{k|m}} (lengdemål) tume {{k|m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{k|m}} tumarsfinger {{k|m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{k|m}} tora {{k|f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå<br /> *'''tran''' lyse {{k|n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{k|n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp<br /> *'''trappetrinn''' troppestig<br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{k|mf}} trødemylna {{k|f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{k|m}} trieining {{k|f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl<br /> *'''trekke''' draga, dragsa<br /> *'''trekkvind''' vinddrag<br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd<br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio'''<br /> *'''trestamme''' stomn<br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{k|m}} trøyttleik {{k|m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{k|n}} stig {{k|n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{k|m}} tru {{k|f}}<br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast<br /> *'''trofasthet''' truskap<br /> *'''tromme''' trumba<br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning<br /> *'''trosforandring''' {{k|mf}} trudomsskifte {{k|n}}<br /> *'''trosfrihet''' {{k|m}} fri tru {{k|f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a)<br /> *'''trussel''' {{k|m}} trugsmål {{k|n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{k|n}}; (på ei staving) tyngd {{k|f}}<br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{k|n}} prenteverk {{k|n}}<br /> *'''trykkfeil''' {{k|m}} misprenting {{k|f}}<br /> *'''trønderar''' trønder<br /> *'''trøndersk''' trøndsk<br /> *'''trøst''' trøyst<br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{k|mf}} (maur-) tuva {{k|f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja<br /> *'''tungespiss''' tungetipp<br /> *'''tusenbein''' skòlorm<br /> *'''tuskhandel''' varebyte<br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja<br /> *'''tverrsnitt'''<br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga<br /> *'''tvetydig'''<br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{k|m}} tjukkleik {{k|m}}, tjukn {{k|f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva<br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{k|m}} tunnleik {{k|m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{k|m}} tjuv {{k|m}}<br /> *'''tyveri''' {{k|n}} steling {{k|f}}, stuld {{k|f}}, tjuving {{k|f}}<br /> *'''I. tømme''' taum<br /> *'''II. tømme''' tøma<br /> *'''tømmer''' timber<br /> *'''tønne''' {{k|mf}} tunna {{k|f}}<br /> *'''tørke''' turka<br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{k|m}} torste {{k|m}}<br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{k|m}} torstedrykk {{k|m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus<br /> *'''tøyte''' flogsa {{k|f}}, flogs {{k|f}}/{{k|n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{k|n}} tòl {{k|n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla<br /> *'''tåpelig'''<br /> *'''tåre''' {{k|mf}} tår {{k|f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus<br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa<br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande<br /> *'''uanmeldt''' umeld<br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino<br /> *'''uavhengig''' ubunden<br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus<br /> *'''ubebodd''' folketom<br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande<br /> *'''ubefestet'''<br /> *'''ubeføyet''' uheimilt (uheimgjeldt), heimildarlaus (heimgjeldslaus); grunnlaus<br /> *'''ubeføyethet''' grunnløysa<br /> *'''ubegrenset''' endelaus<br /> *'''ubegripelig'''<br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{k|f}}, uvære {{k|n}}<br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl<br /> *'''ubehersket''' styrlaus<br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus<br /> *'''ubekvem'''<br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''<br /> *'''ubemidlet'''<br /> *'''ubendig''' ustryleg<br /> *'''ubekjendt''' ukjend<br /> *'''ubemerket'''<br /> *'''uberegnelig'''<br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd<br /> *'''ubeseiret''' utan tap<br /> *'''ubesatt'''<br /> *'''ubesindig'''<br /> *'''ubeskjeden''' ubljug<br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg<br /> *'''ubeskyttet'''<br /> *'''ubesluttsom'''<br /> *'''ubestemmelig'''<br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss<br /> *'''ubesørgelig''' ugreidande (post, brev)<br /> *'''ubesørget''' ugreidd/-t (post, brev)<br /> *'''ubetenksom''' vitlaus<br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus<br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd<br /> *'''ubetydelig''' vesal<br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast<br /> *'''ubevilget''' uløyvd<br /> *'''ubevisst'''. umedvite<br /> *'''ubevoktet'''<br /> *'''ublu''' ubljug<br /> *'''ubrukelig''' ubrukande<br /> *'''udannet''' fåkunnug<br /> *'''udugelig''' duglaus<br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''<br /> *'''uendelig''' endelaus<br /> *'''uenig''' usamd<br /> *'''uenighet''' usemja {{k|f}}<br /> *'''uerfaren''' urøynd<br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig'''<br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''<br /> *'''uforbederlig'''<br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg<br /> *'''ufordervet''' uskjemd<br /> *'''ufordragelig'''<br /> *'''uforenlig''' usemjande<br /> *'''uforettet''' ugjord<br /> *'''uforfalsket''' ublanda<br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande<br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''<br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug<br /> *'''ufornøden''' tarvlaus<br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden<br /> *'''uforskammet''' skamlaus<br /> *'''uforskyldt'''<br /> *'''uforsonlig'''<br /> *'''uforstandig''' uvitug<br /> *'''uforstyrret'''<br /> *'''uforståelig''' uskynleg<br /> *'''uforstått'''<br /> *'''uforsvarlig'''<br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt<br /> *'''ufortrøden''' trottug<br /> *'''uforutsett'''<br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi<br /> *'''ufullstendig'''<br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard<br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus<br /> *'''ugunst'''<br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild<br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{k|n}} uheppa, ulukka {{k|f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig'''<br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl<br /> *'''II. uhyre''' {{adv}} uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig'''<br /> *'''ugjenkallelig'''<br /> *'''ugjennomtrengelig'''<br /> *'''uimotsigelig'''<br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket'''<br /> *'''uinntagelig''' utakande<br /> *'''uke''' vika<br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår<br /> *'''ukunstlet'''<br /> *'''ukvemsord'''<br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug<br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande<br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik<br /> *'''ulydig''' ~<br /> *'''ulydighet''' {{k|m}} ulydnad {{k|m}}<br /> *'''ulykke''' {{k|mf}} ulukka {{k|f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen<br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven<br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang'''<br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta<br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen<br /> *'''underlegenhet''' {{k|m}} underkomenskap {{k|m}}, understoda {{k|f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv'''<br /> *'''underordnet'''<br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe<br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{k|m}} røkjing {{k|f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{k|f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen<br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg)<br /> *'''undervisning''' {{k|mf}} upplæring {{k|f}}<br /> *'''undervisningsspråk''' {{k|n}} upplæringsmål {{k|n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt<br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar<br /> *'''unndragelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{k|m}}<br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta<br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera<br /> *'''unnlate''' lata vera<br /> *'''unnlatelse''' {{k|m}}<br /> *'''unnlatelsessynd''' {{k|mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten<br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg)<br /> *'''unntak''' {{k|n}} undantak {{k|n}}<br /> *'''unntaksvis''' serhøves<br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå<br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda<br /> *'''uoppfordret''' ubeden<br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg<br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse'''<br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; = nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig'''<br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvåner''' upphavsbue {{k|m}}, frumbue {{k|m}}, -bua {{k|f}}<br /> *'''urokkeleg''' bergfast<br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg<br /> *'''usedelig''' sedlaus, usedug, usedleg<br /> *'''usenkelig''' usøkkjande, usøkkjeleg<br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg<br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling'''<br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød<br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket'''<br /> *'''usynkelig''' usøkkande, usøkkeleg, søkkefri<br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til<br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla<br /> *'''utbre'''<br /> *'''utbredelse'''<br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning<br /> *'''ute''' ~<br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta<br /> *'''uteblivelse''' {{k|m}} fråvær {{k|n}}<br /> *'''uteblivelsesdom''' {{k|m}} fråværsdom {{k|m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk<br /> *'''utelate'''<br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda<br /> *'''utelukkelse''' {{k|m}} utestengjing {{k|f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut<br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla<br /> *'''utidig'''<br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd<br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig'''<br /> *'''utgangspunkt''' {{k|n}} utstøde {{k|n}}<br /> *'''utgave''' {{k|mf}} utgåva {{k|f}}<br /> *'''utgift''' {{k|m}} utlòga {{k|f}}<br /> *'''utgjøre'''<br /> *'''utgyte''' hella ut<br /> *'''uthale''' drygja, seinka<br /> *'''utheve''' merkja ut<br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta<br /> *'''utholdenhet''' {{k|m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja<br /> *'''utlede'''<br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{k|m}} utlegd {{k|f}}<br /> *'''utlevere''' lata frå seg<br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et)<br /> *'''utmattelse''' {{k|m}}<br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut<br /> *'''utpresse'''<br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient)<br /> *'''utredning''' {{k|mf}} utgreiding<br /> *'''utrette''' gjera, få til<br /> *'''utruste''' reida til, bu til<br /> *'''utrydde''' rydja ut<br /> *'''utrekke'''<br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad<br /> *'''utsi''' segja fram<br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''<br /> *'''utskudd'''<br /> *'''utslag'''<br /> *'''utslette'''<br /> *'''utslett''' utbrot<br /> *'''utsmykke''' pryda<br /> *'''utsolgt''' utselt<br /> *'''utsondre''' skilja ut<br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav<br /> *'''utstede''' gjeva<br /> *'''utstrekning''' {{k|mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola<br /> *'''utstille''' syna fram<br /> *'''utstoppe''' fylla<br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''<br /> *'''utsette''' setja ut; drygja<br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg<br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''uttrykke'''<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg<br /> *'''utvandre''' flytja ut<br /> *'''utvekst''' utvokster<br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna<br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb.<br /> *'''utvortes''' utvertes<br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast<br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg<br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig'''<br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{k|n}} val {{k|n}}<br /> *'''valgbar''' valfør, veljande<br /> *'''valgdeltagelse''' {{k|m}} valframmøte {{k|n}}<br /> *'''valgforsamling''' valmøte<br /> *'''valgkrets''' valkrins<br /> *'''valgmulighet''' {{k|m}} val {{k|n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val<br /> *'''valgspråk''' {{k|n}} valord {{k|n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande<br /> *'''varighet''' {{k|m}} varnad {{k|m}}, varing {{k|f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{k|n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{k|m}} kveik {{k|m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld,<br /> *'''vedkjennelse''' {{k|m}} vedkjenning {{k|f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{k|n}}, styggja {{k|f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{k|m}} vokster {{k|m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad<br /> *'''velbeholden''' velberga<br /> *'''velbyrdig''' velboren<br /> *'''veldedig''' velgjerande<br /> *'''veldedighet''' {{k|m}} velgjerd<br /> *'''veldig''' veldug, ovleg; sers, ovende<br /> *'''velklang'''<br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning<br /> *'''vellyd''' vellæte<br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''<br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda<br /> *'''veloppdragenhet''' {{k|m}} folkesed (-skikk) {{k|m}}, velseding, god (upp)seding {{k|f}}<br /> *'''velsigne''' (vel?)signa<br /> *'''velsmakende'''<br /> *'''veltalende''' ordhag<br /> *'''veltalenhet''' ordhegd<br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{k|f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''<br /> *'''verdighet''' {{k|m}} vyrdnad {{k|m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus<br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{k|n}} skapnad {{k|m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{k|m}} grunnskilnad {{k|m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' {{adv}} dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting<br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole'''<br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo)<br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg<br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom<br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd<br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd<br /> *'''virvel''' kvervel, tòle (um bein)<br /> *'''virveldyr''' toledyr, kverveldyr<br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{k|m}} vitskap {{k|m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{k|mf}} vitneframsegn {{k|f}}, vitnemål {{k|n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{k|m}}, vaksi {{k|f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{k|n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{k|m}} vald {{k|m}}<br /> *'''volde''' (te) valda<br /> *'''voldgift''' {{k|m}} skilsdom {{k|m}}, mannloga {{k|f}} (jur.)<br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''vurdere'''<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{k|m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{k|n}}<br /> *'''våpendyktig''' våpnfør<br /> *'''våpenhvile''' {{k|mf}} våpnkvild el. våpen- {{k|f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk<br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{k|m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{k|m}} audmykt {{k|f}}<br /> *'''ynde'''<br /> *'''yndest'''<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte)<br /> *'''ytelse''' {{k|m}} yting {{k|f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{k|m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærbødighet''' {{k|m}} vyrdnad, vyrdsemd<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{k|n}} heidersmedlem {{k|m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk<br /> *'''ærgjerrighet''' {{k|m}} æregir {{k|n}}, æresykja {{k|f}}<br /> *'''ærlighet''' {{k|m}} ærlegdom {{k|m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de)<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb.<br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a)<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{k|mf}} øykt {{k|f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{k|m}} øving {{k|f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles<br /> *'''øvrighet''' {{k|m}}<br /> *'''øye''' {{k|n}} auga (mt. augo) {{k|n}}<br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no<br /> *'''øyebryn''' {{k|n}} augnebrun {{k|f}}<br /> *'''øyemål''' {{k|n}} augnemål {{k|n}}<br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò)<br /> *'''ågerrente''' okerrenta<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, -drått, anding, hèv; ''kunstig ~'' andarhjelp (fær. andahjálp), andingshjelp (Fjordenes Tidende 19.12.1980 5. s.)<br /> *'''åndenød''' {{k|m}} andenaud {{k|f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{k|n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{k|n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{k|m}} openberring {{k|f}}<br /> *'''åpenhet''' {{k|m}} openskap {{k|m}}; ope samfund, ope ordskifte osb.<br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam<br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{k|f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{k|f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{k|m}}<br /> *'''åreforkalka''' adj<br /> *'''åremål''' {{k|n}} årmål {{k|n}}<br /> *'''århundre''' {{k|n}} hundradår {{k|n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{k|n}} tusundår {{k|n}}<br /> *'''årtiende''' {{k|n}} tiår {{k|n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{k|mf}} årsmelding {{k|f}}<br /> *'''årskull''' {{k|n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl<br /> <br /> ==Sjå òg==<br /> * [[Ordlistor]]<br /> <br /> [[Kategori:Ordlistor]]</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5688 2022-01-13T18:34:19Z

<p>SAM: </p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til. <br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{n}}, -froda {{f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{f}}, fraud {{n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}} veg, stykke, lengd (''på -en mellom A og B'' på vegen millom A og B, eller: frå A til B; ''kjøre en lang -'' køyra eit langt stykke, køyra langt; ''bremse-'' bremselengd); umråde (''hav-'' havumråde, -strok)<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} flatemål, vidd<br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5687 2022-01-13T09:58:40Z

<p>SAM: /* O */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til. <br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{n}}, -froda {{f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overenstemmelse''' samhøve (''i - med'' i samhøve med)<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}} brot (''- av regelen'' brot på regelen)<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{f}}, fraud {{n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5686 2022-01-13T09:15:00Z

<p>SAM: /* M */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til. <br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{n}}, -froda {{f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndig''' myndig, som hev nått lagalderen<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}}<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{f}}, fraud {{n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5685 2022-01-13T09:14:08Z

<p>SAM: /* B */ tidfesta tyder datera</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrielseskrig''' frigjeringskrig, fridomskrig<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) tidsetja, setja (til ei tid), lysa til. <br /> *'''berammelse''' tidsetjing, tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{n}}, -froda {{f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}}<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{f}}, fraud {{n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5684 2022-01-13T08:47:47Z

<p>SAM: /* A */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning (''- av en ny stat'' godkjenning av ein ny stat); hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angrepskrig''' åtakskrig<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhengighetsforhold''' ufri stoda. ''Stå i - til'' stå i ufri stoda til<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{n}}, -froda {{f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}}<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{f}}, fraud {{n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5683 2022-01-13T08:36:37Z

<p>SAM: /* Å */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{n}}, -froda {{f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}}<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{f}}, fraud {{n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, opi dør. ''- dør'' opi dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5682 2022-01-13T08:34:53Z

<p>SAM: /* Å */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamteland); jamtsk {{adj}}<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamteland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''julenisse''' joletufte<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}}) heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkeskum''' mjølkefraud {{n}}, -froda {{f}}<br /> *'''melkeskummer''' mjølkefrøydar (gogn til å frøyda mjølk med, laga mjølkefraud/-froda, vella/gova/eima mjølki so ho frodar/fraudar, til t.d. kaffi)<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''nisse''' tufte (-kall, -kjerring, -folk), gardvord, tunkall, tomte<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}}<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skum''' fròda {{f}}, fraud {{n}}, skùm<br /> *'''skumme''' fròda, frauda, skùma, (mjølk) fløyta, avryma; frøyda (s. ''melkeskum(mer)'') ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe. ''- dør'' ulæst, open dør. ''- dør'' open dør (ikkje attlaten). ''under - himmel'' under berr himmel<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsakssammenheng''' årsaksamanheng (òg orsak-), grunnsamanheng<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)&diff=5679 2021-12-27T12:13:40Z

<p>SAM: /* Sterke gjerningsord */</p> <hr /> <div>Grunnlaget for ein høgnorsk stavnad lyt vera ''Norsk målsoga'' (G. Indrebø) (https://www.nb.no/items/229c27cd85274123b33963bffaae8e8f?page=5).<br /> <br /> <br /> '''Forklaring:'''<br /> * Serlege dryftingsemne er merkte med '''tjukk skrift'''<br /> * Ikkje fullførde upplistingar av ord/uferduge gjeremål er merkte '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> <br /> === Formverk ===<br /> ==== Namnord ====<br /> ===== Hankyn =====<br /> <br /> ====== 1. Fleirtal på &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; ======<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;Ord på ''-nad'' (sg. ''skilnad'' : pl. ''skilnader'' t.d.)&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Lån-/framandord på ''-a'' (sg. ''sofa'' : pl. ''sofaer'' t.d.)&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Einstaka ord som ''grad'' '''''[fyll ut]'''''&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Ord som:&lt;/li&gt;<br /> &lt;/ol&gt;<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Tyding !! Merknad<br /> |-<br /> |brest || || <br /> |-<br /> |byl || 'vindkast' || <br /> |-<br /> |gjest || || <br /> |-<br /> |gong || || Aasen m. (og f.) &quot;Fleertal deels Gonger, deels afvig. Gongor&quot; osb.<br /> |-<br /> |gris || || <br /> |-<br /> |kvist || || <br /> |-<br /> |led || '(kne-)' || = †&lt;i&gt;lid&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Lid&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |lem || '(med)-' || /é/ ~ /è/(?)= †&lt;i&gt;lim&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Lim&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |leist || '(hose-)' || <br /> |-<br /> |lest || 'rommål' || GM. hev &quot;m. (og f.)&quot;. Gn. f.<br /> |-<br /> |lit || || /ì/<br /> |-<br /> |lut || || /ù/<br /> |-<br /> |mun || || /ù/<br /> |-<br /> |rett || /é/ '(mat)-' || <br /> |-<br /> |saud || || <br /> |-<br /> |sed || || /é/ = †&lt;i&gt;sid&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Sed&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |stad || || <br /> |-<br /> |styl || || /ỳ/ jf. &lt;i&gt;stylk&lt;/i&gt; <br /> |-<br /> |ven || || /é/ ~ /è/(?) = †&lt;i&gt;vin&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;vin&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |vev || '(-stol)' ||<br /> |}<br /> <br /> <br /> :Mrk. 1: Sameleis ibuarnamn som (sel)''bygg'', ''dane'', ''døl'', ''egd(e)'' (frå Agder), ''fyrd(e)'' (frå Fjordane), ''kvem'' (frå Kvam), ''kvæn'', sg. ''*ryg'' : pl. ''ryger'' (rogalending), ''sygn'' (sogning), ''tele'' (teledøl), ''vikje'', (vag)''vær'' (frå Vågå)<br /> :'''Mrk. 2: Valfridom for ''hyl'' (pl. ''hyler ~ hyljar''), eller berre ''-er''?'''<br /> <br /> ====== 2. Fleirtal på &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt; ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Tyding !! Merknad<br /> |-<br /> |bekk || || Tvo ulike ord, både pl. &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt;. Eine truleg skyldt &lt;i&gt;benk&lt;/i&gt;, jf. gn. II &lt;i&gt;bekkr&lt;/i&gt;.<br /> |-<br /> |belg || ||<br /> |-<br /> |benk || || <br /> |-<br /> |bygg || || = &lt;i&gt;byggje&lt;/i&gt; m. Einast i sms. (&lt;i&gt;sel-&lt;/i&gt; t.d.)<br /> |-<br /> |dregg || 'lite anker' ||<br /> |-<br /> |dreng || || <br /> |-<br /> |drykk || || Aasen: uppf. av fl. &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt; berre i tyd. 2. Noko bakvend uppf.<br /> |-<br /> |flekk || || <br /> |-<br /> |hegg || || <br /> |-<br /> |klegg || || <br /> |-<br /> |legg || || <br /> |-<br /> |nekk || 'reinkalv' ||<br /> |-<br /> |nykk || 'vassvette' || Pl. sj. bruka. Gn. &lt;i&gt;nykr&lt;/i&gt;, pl. &lt;i&gt;nykrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |rygg || || <br /> |-<br /> |rykk || || <br /> |-<br /> |sekk || || <br /> |-<br /> |serk || || <br /> |-<br /> |skjeng || 'breid stripa' ||<br /> |-<br /> |skjenk || || (drykk(jevaror)) Aasen: &quot;Fleertal hedder egentl. Skjenkjer, men kommer sjelden til Brug&quot;<br /> |-<br /> |sleng || || <br /> |-<br /> |stegg || || <br /> |-<br /> |streng || || <br /> |-<br /> |'''stylk''' || || /ỳ/ jf. &lt;i&gt;styl&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |'''styng''' || 'i saum; verk' ||<br /> |-<br /> |svelg || || Aasen: &quot;Fleertal vaklende, egentlig Svelgjer.&quot;<br /> |-<br /> |vegg || ||<br /> |-<br /> |veik || || <br /> |-<br /> |verk || '(hug)-' || Ikkje i alle smh. er fleirtal brukande.<br /> |-<br /> |veng || || = &lt;i&gt;vengja&lt;/i&gt; f. Aasen: &quot;Tildeels med Fl. Vengjer&quot;. Gn. &lt;i&gt;vængr&lt;/i&gt;, jf. skrivemåten av &lt;i&gt;seng&lt;/i&gt;.<br /> |-<br /> |øyk || || <br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: Desse hev j-innskot i sms. (&lt;i&gt;drykkjevaror&lt;/i&gt; t.d.)<br /> :Mrk. 2: Aasen (1873): Fleirtal av &lt;i&gt;lekk&lt;/i&gt; (gn. &lt;i&gt;(h)lekkr&lt;/i&gt;) unemnt; &lt;i&gt;løk&lt;/i&gt; (gn. &lt;i&gt;lœkr&lt;/i&gt;) &quot;Nogle St. med Fl. Løkjer&quot;; &lt;i&gt;gong&lt;/i&gt; &quot;m. (og f.)&quot; og ymsande fleirtal. GM. hev &lt;i&gt;brag&lt;/i&gt; m. 'lag; den beste alderen', pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 3: Attåt kjem ibuarnamn som &lt;i&gt;rygjer&lt;/i&gt; plur. tant., jf. &lt;i&gt;sygner, trønder&lt;/i&gt;. Formi &lt;i&gt;ryger&lt;/i&gt; fell ut.<br /> <br /> ====== Einstaka ord ======<br /> <br /> * Som sg. ''sko'' (b. ''skoren'') : pl. ''skor'' (b. ''skorne'') gjeng ''ljå''.<br /> <br /> * Som sg. ''ting'' (b. ''tingen'') : pl. ''ting'' (b. ''tingi'') gjeng ''feil''.<br /> <br /> ====== Folkenamn på -an(ar) og -ar ======<br /> 1. På &lt;i&gt;-an(ar)&lt;/i&gt; (''afghan(ar)''):<br /> :'''''[fyll ut]'''''<br /> ::Mrk.: Undantak for ''hellen(ar).''<br /> <br /> 2. På ''-ar'' (''anglar'' t.d.):<br /> :'''''[fyll ut]'''''<br /> ::'''Mrk.: Undantak for sg. ''bulgar, ungar''.'''<br /> <br /> ===== Hokyn =====<br /> 1. B. sg. endar på ''-i'' (''saki'' t.d.), jf. b. pl. inkjekyn.<br /> ::Mrk.: Ikkje valfridom millom ''-a'' og ''-i''.<br /> <br /> 2. Linne hokyn:<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;Ub. sg. endar på &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; ~ &lt;i&gt;-e&lt;/i&gt; (ei &lt;i&gt;vika&lt;/i&gt; ~ &lt;i&gt;vike&lt;/i&gt; t.d.). Ub. sg. &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; er likevel uppslagsform. &lt;/li&gt;<br /> ::Mrk. 1: Formi b. sg. &lt;i&gt;-o&lt;/i&gt; (den &lt;i&gt;viko&lt;/i&gt; t.d.) ikkje innteki.<br /> ::Mrk. 2: Merk at former som ub. sg. &lt;i&gt;vike&lt;/i&gt; ikkje skal ha palatal uttala.<br /> &lt;li&gt;Pl. endar på &lt;i&gt;-or&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;vikor&lt;/i&gt; t.d.).<br /> ::Mrk.: Ikkje valfridom millom ''-er'' og ''-or''.<br /> &lt;/ol&gt;<br /> <br /> 3. Ord på ''-ing'' (''sanning'' t.d.) hev fleirtal på ''-ar''.<br /> <br /> ====== 4. Fleirtal på ''-ar'' ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Merknad<br /> |-<br /> |brik ||<br /> |-<br /> |elv ||<br /> |-<br /> |erm ||<br /> |-<br /> |flis ||<br /> |-<br /> |geil ||<br /> |-<br /> |gimber || /ì/<br /> |-<br /> |greip ||<br /> |-<br /> |grind ||<br /> |-<br /> |gyger || /ỳ/<br /> |- <br /> |heid ||<br /> |-<br /> |helg ||<br /> |-<br /> |herd ||<br /> |-<br /> |hind || /ì/ Aasen (1873): &quot;Fl. tildeels Hindar&quot;, GM. &quot;pl. òg hindar&quot;<br /> |-<br /> |hit ||<br /> |-<br /> |kleiv ||<br /> |-<br /> |kvern ||<br /> |-<br /> |lever || Aasen &lt;i&gt;Livr, Liver&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |merr ||<br /> |-<br /> |mjødm ||<br /> |-<br /> |myr ||<br /> |- <br /> |møy ||<br /> |-<br /> |'''næver''' || pl. &lt;i&gt;nævrar&lt;/i&gt; GM. &lt;i&gt;never&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |onder || /ò/ pl. &lt;i&gt;ondrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |reim ||<br /> |-<br /> |rim || /ì/<br /> |-<br /> |rip || = &lt;i&gt;ripa&lt;/i&gt; f.<br /> |-<br /> |røy || Aasen (1873) &quot;Fl. Røyar?&quot;<br /> |-<br /> |røys ||<br /> |-<br /> |sild ||<br /> |-<br /> |sen || '''/é/''' Aasen &lt;i&gt;Sin&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |spik ||<br /> |-<br /> |svill || /ì/<br /> |-<br /> |sæter || pl. &lt;i&gt;sætrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |vik ||<br /> |-<br /> |vinster || /ì/ pl. &lt;i&gt;vinstrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |øks ||<br /> |-<br /> |øy ||<br /> |-<br /> |øyr ||<br /> |-<br /> |år || (blod-) Aasen &lt;i&gt;Aader&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;Aadr&lt;/i&gt;)<br /> |-<br /> |år || (båt-) Aasen &lt;i&gt;Aar&lt;/i&gt;<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: GM. hev attåt pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;flis, greip, geil, år&lt;/i&gt; (båt-), &lt;i&gt;år&lt;/i&gt; (blod-), &lt;i&gt;svill&lt;/i&gt;. Aasen berre &lt;i&gt;-ar&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: GM. og Aasen hev &lt;i&gt;meis&lt;/i&gt; m. el. f. 'vidjekorg', GM. pl. &lt;i&gt;-ar&lt;/i&gt;. Lyt vera m.<br /> :Mrk. 3: GM. hev &quot;ørn f. (m.) (pl. ørnar)&quot;, Aasen hev &quot;Ørn, m. (f.) [...] Kjønnet er vaklende, paa enkelte Steder Neutrum, med mere almindelig Femin. (ei Ørn). Saaledes også Ørna, f.&quot;<br /> :Mrk. 4: GM hev &quot;byrd (`y) f. (pl. byrder og byrdar)&quot;, Aasen fører upp ei form &lt;i&gt;byrd&lt;/i&gt; f. og ei form &lt;i&gt;byrd&lt;/i&gt; m. Er det tala um ulike ord?<br /> <br /> ====== 5. Fleirtal på ''-jar'' ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Merknad<br /> |-<br /> |egg ||<br /> |-<br /> |eng ||<br /> |-<br /> |fit || /ì/<br /> |-<br /> |hes || = &lt;i&gt;hesja&lt;/i&gt; f.<br /> |-<br /> |il || /ì/<br /> |-<br /> |'''klyv''' || /ỳ/ GM. = &lt;i&gt;kløv&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |skjel ||<br /> |-<br /> |vid || /ì/ = &lt;i&gt;vidja&lt;/i&gt; f.<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: GM. hev attåt pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;egg, eng, kløv&lt;/i&gt; (d.e. &lt;i&gt;klyv&lt;/i&gt;) og &lt;i&gt;skjel&lt;/i&gt;. Aasen berre &lt;i&gt;-jar&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: I sms. brukaren ein &lt;i&gt;hesje-&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;hes&lt;/i&gt; (''hesjestaur'' t.d.). Jf. &lt;i&gt;hesja&lt;/i&gt; f., &lt;i&gt;vidja&lt;/i&gt; f. Gjeld truleg andre òg.<br /> :Mrk. 3: GM. hev pl. &lt;i&gt;-jar ~ -er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;fles&lt;/i&gt; f. og &lt;i&gt;-jar&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;dys&lt;/i&gt; f. &lt;i&gt;Dys&lt;/i&gt; og pl. av &lt;i&gt;fles&lt;/i&gt; vantar hjå Aasen.<br /> :Mrk. 4: &lt;i&gt;seng&lt;/i&gt; : &lt;i&gt; sengjer (sengjar)&lt;/i&gt;.<br /> <br /> <br /> 6. Lån-/framandord på ''-a'' vert bøygde soleis:<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;ei ''diva'' : den ''divai'' (flest alle gjeng soleis). Sterk bøygjing. &lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;ei ''mamma'' : den ''mamma'' (pl. ''mammor''). Linn bøygjing. &lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;'''ei ''avis'' : den ''avisa'' (pl. ''avisor'')'''.&lt;/li&gt;<br /> &lt;/ol&gt;<br /> ::'''Mrk.: Som ''avis'' gjeng ''kanon'', ''maskin'', ''morell'', ''potet'', [fyll ut]'''<br /> <br /> ===== Inkjekyn =====<br /> ====== 1. Ålment ======<br /> 1. Pl. bund. endar på ''-i'' (''husi'' t.d.). '''Valfridom millom ''-a'' og ''-i''?'''<br /> <br /> 2. Sg. ''barn'' : pl. ''born'' er eit sertilfelle (u-ljodbrigde i fleirtal). Fleirtalsformer som ''lond'' og ''votn'' osb. er gjengne or skriftlegt bruk no.<br /> :'''Mogeleg uppføring i ordlista kann likevel vera:'''<br /> ::'''born''' n. pl. ''born''<br /> ::'''vatn''' n.<br /> ::'''†votn''' pl. av ''vatn''<br /> <br /> 3. Lån-/framandord<br /> Lån-/framandord på ''-a'' fær pl. bund. på ''-ai'' (''tema'' : ''temaet'' : ''tema'' : ''temai'' t.d.).'''<br /> <br /> Lån-/framandord på ''-ium'' fær bøygjingi &lt;i&gt;medium : mediet : medium : medii&lt;/i&gt;. <br /> <br /> Lån-/framandord på på ''-us'' fær bøygjingi &lt;i&gt;tempus : tempuset : tempus : tempusi&lt;/i&gt; eller &lt;i&gt;tempus : tempuset : tempora : temporai /-ra-i/&lt;/i&gt;.<br /> <br /> ====== 2. Linne inkjekyn ======<br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Sg. (u)bund. !! Pl. (u)bund.<br /> |-<br /> |auga || augo<br /> |-<br /> |eista || eisto<br /> |-<br /> |hjarta || hjarto<br /> |-<br /> |noda || nodo<br /> |-<br /> |nyra || nyro<br /> |- <br /> |okla || oklo<br /> |-<br /> |øyra || øyro<br /> |-<br /> |nysta || nysto<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: Aasen vantar uppføring av pl. av sg. &lt;i&gt;eista&lt;/i&gt; og &lt;i&gt;noda&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: Gamalnorsk &lt;i&gt;*nysta&lt;/i&gt; : &lt;i&gt;*nysto&lt;/i&gt; vantar.<br /> :Mrk. 3: Bøygjingi sg. bund. &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; (ikkje &lt;i&gt;-at&lt;/i&gt;) fylgjer Indrebø.<br /> :Mrk. 4: &lt;i&gt;Hyrna&lt;/i&gt; er inkjekyn hjå Indrebø, hokyn hjå Aasen og i gamalnorsk. Attåt kjem &lt;i&gt;hyrne&lt;/i&gt; n. <br /> :Mrk. 5: Linne inkjekyn enda i gamalnorsk på &lt;i&gt;-na&lt;/i&gt; i gen. pl. (på &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; i gen. sg.). I sms. endar no vanlegvis &lt;i&gt;auga&lt;/i&gt; og stundom &lt;i&gt;øyra&lt;/i&gt; på &lt;i&gt;-ne&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;augnebil, øyrnelag&lt;/i&gt; t.d.), sj. &lt;i&gt;nyra&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 6: For seg kjem samansetjingsformi &lt;i&gt;vindaug-&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;vindaugruta&lt;/i&gt; t.d.).<br /> <br /> ==== Lagord ====<br /> ===== Gradbøygjing =====<br /> <br /> Lagord vert gradbøygde anten '''1.''' ''arm'' : ''armare'' : ''armast'' eller '''2.''' ''lang'' : ''lengre'' : ''lengst''. Som ''lang'' gjeng:<br /> <br /> :*''låg'' : ''lægre'' : ''lægst''<br /> :*''små'' : ''smærre'' ~ ''mindre'' : ''smæst'' ~ ''minst''<br /> :*'''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> ===== Lagord på ''-en'' =====<br /> <br /> :*''open'' : ''opi'' : ''ope'' : ''opne''<br /> :*''liten'' : ''liti'' : ''lite'' : ''småe''<br /> <br /> :'''Mrk. 1: Undantak for lånord (frå tysk)'''. T.d. ''Han tala gebrokke'''nt'''''.<br /> :Mrk. 2: Hokyn ''opa'' vert ikkje innteki.<br /> <br /> ==== Varaord ====<br /> <br /> ===== Personlege =====<br /> <br /> *'''3. sg. hankyn obj. er ''honom'''''<br /> *3. sg. hokyn obj. er ''henne''<br /> *3. pl. obj. er ''deim'' <br /> <br /> ===== Ubundne =====<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! hankyn !! hokyn !! inkjekyn !! fleirtal<br /> |-<br /> | annan || onnor || anna || andre<br /> |-<br /> | einkvar '''~ einkvan''' || eikor || eitkvart<br /> |-<br /> | nokon || nokor || noko || nokre<br /> |-<br /> | ingen || ingi || noko || ingi<br /> |}<br /> <br /> ==== Talord ====<br /> <br /> #''ein, tvo, tri, fire'' (†''fjore''), ''fem'' (†''fim''), ''seks, sju, åtte, '''ni(e), ti(e),''' elleve, tolv''<br /> #''trettan, fjortan, femtan'' osb.<br /> #''tjuge''<br /> #''hundrad, tusund '''~ tusen'''<br /> #'''''fjorde (~ fjerde), sette'' (6.)'''<br /> <br /> ==== Gjerningsord ====<br /> ===== Ålment =====<br /> <br /> #Nemneform er &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt;<br /> #Refleksivform er &lt;i&gt;-st&lt;/i&gt;<br /> #'''Jamt valdfridom millom ''hava'' og ''ha'', ikkje berre når hjelpeverb.'''<br /> <br /> ===== Linne gjerningsord =====<br /> Linne gjerningsord hev tri klassor, d.e. ''velja-, døma-'' (hit høyrer ''duga'' osb.) og ''kasta''-klassa.<br /> <br /> '''''[Laga eigi yversynlista: fyll ut]'''''<br /> <br /> ====== 1. klassa (velja) ======<br /> Endingi i fortid er ''-de'' etter ''b d g m v'' og ''l n r'', ''-te'' etter ''k<br /> p s t''.<br /> <br /> ====== 2. klassa (døma) ====== <br /> <br /> 1. Endingi ''-de'' i fortid er bruka etter ''b d g m v'', ''-te'' etter ''k<br /> p s t''. Etter ''l n r'' kann det ymsa, men oftast ''-de ''etter ''r'', ''-te'' etter ''l n''.<br /> <br /> 2. '''Som ''forklara'' : ''forklarer'' : ''forklarde'' : (hev) ''forklart'' gjeng ''klara'' [fyll ut]'''<br /> <br /> '''3. Gjerningsord på ''-era'' (''studera'' t.d.) soleis: ''-era'' : ''-erar'' : ''-erte'' : ''-ert'''''<br /> <br /> 4. Som ''meina'' : ''meiner'' : ''meinte'' : (hev) ''meint'' gjeng ''låna'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> 5. Som ''suga'' : ''sug'' : ''dugde'' : (hev) ''sugt'' gjeng ''duga'', ''tora'' '''''[fyll ut]'''''<br /> :Mrk.: ''aga'' : †''ager'' : †''agde'' : (hev) †''agt''<br /> <br /> 5. Einstaka bøygjingar:<br /> *''segja'' : ''segjer'' : '''''sagde''''' : ''sagt''<br /> *''hava'' ~ ''ha'': ''hev'' : ''hadde'' (jf. Aasen NO) : ''havt''; ''havd'' : ''havt'' : ''havde''<br /> <br /> ====== 3. klassa (kasta) ======<br /> #Bjodeform endar på ''-a'' (''kasta!'' : ''kasta'' : ''kastar'' : ''kasta'' : (hev) ''kasta'').<br /> #Som ''kasta'' gjeng ''lima'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> ==== Sterke gjerningsord ====<br /> ===== Ålment =====<br /> #Nemneform hev jamt langformer ('''taka, beda'' osb.)<br /> #''Gå'' og ''stå'' hev eigne uppføringar attåt ''ganga'' og ''standa''<br /> #Sterke gjerningsord vantar ending i pres. (''†-er'' &lt; gn. ''-r'')<br /> #Nemneformer skal ha ''jo'' og ''ju'' og ikkje ''y'', d.e. skjota, bjoda, fljuga osb.<br /> #Einstaka former: ''gjeva'' (†''giva'')<br /> <br /> 1. Serskilde bjodeformer:<br /> *''gakk'' (''ganga'')<br /> *''statt'' (''standa'')<br /> *''haldt'' (''halda'')<br /> *''bitt'' (''binda'')<br /> *''vitt'' (''vinda'')<br /> *''stikk'' (''stinga'')<br /> <br /> 2. Einstaka bøygjingar:<br /> *''sjå'' : ''ser'' (/sér/) : ''såg'' : (hev) ''sétt''; ''sédd'' : ''sétt'' : ''sédde''. Jf. ''sett'' av ''setja''<br /> *''heita'' : ''heiter'' : '''''heitte''''' : ''heitt''<br /> <br /> == Ljodverk ==<br /> === Innskoten j ===<br /> <br /> 1. Framhald av innskoten &lt;i&gt;j&lt;/i&gt; framfyre &lt;i&gt;ing&lt;/i&gt; etter &lt;i&gt;g&lt;/i&gt; og &lt;i&gt;k&lt;/i&gt; (t.d. ''byggjing'' til<br /> ''byggja'')<br /> <br /> 2. Innskoten ''j'' i desse hokynsordi:<br /> :''bryggja, krykkja, sleggja'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> 3. Innskoten ''j'' i:<br /> *Lagord og medord som &lt;i&gt;hyggjeleg, styggjeleg, tekkjeleg&lt;/i&gt; '''''[fyll ut]'''''<br /> *Namnord på ''-eri'' som &lt;i&gt;trykkjeri&lt;/i&gt; '''''[fyll ut]'''''<br /> *Sms. som &lt;i&gt;bekkjefar&lt;/i&gt; '''''[fyll ut] (eller vis til lista)'''''<br /> *I sms. der innskoten ''j'' i fyrstelekken er eit ''framhald'' (t.d. ''ynskje-'' til ''ynskja'' v.)<br /> *I avl. der innskoten ''j'' i fyrstelekken er eit ''framhald'' (t.d. ''hengjar'' til ''hengja'' v.)<br /> <br /> === Stungen d ===<br /> <br /> 1. Refleks av stungen ''d'' vert jamt skriven, t.d. ''smidja'' f., ''svord'' n., ''stod'' f. v., ''tidt'' adv., ''urd'' f.<br /> :Mrk.: Indrebø hev supl. adj. ''sist'' for ''sidst''. Det kann verka noko inkonsekvent, endå tilknytingi til ''sid-'' ikkje er like beint upp i dagen som til ''tid-'' for ''tidt''.<br /> <br /> 2. Ljodsambandi ''dg, dk, dl, ds'' vert som oftast jamna til ''gg'' osb., soleis:<br /> ''bløgga'' (~ ''blodga''), ''vrikka'' (&lt; ''vridka''), ''bryllaup'' (~ ''brudlaup''), ''vassa'' (&lt; ''vadsa''), '''''[fyll ut]'''''<br /> :'''Merk serleg tilfelle som ''gnika'' ~ ''gnikka'' &lt; ''gnidka''.'''<br /> '''3. Stuttformer som (ved)''ski'' f. skal vika for ''skida'' (GR ''skie'', BM ''ski'' ~ ''skie''). Men ''skid''f. (stav).<br /> <br /> === Einstaka ord 1 ===<br /> *†'''ord''' skal førast upp i ordlista<br /> *††'''ord''' skal ikkje førast upp i ordlista<br /> <br /> <br /> a ~ †(†)å:<br /> *''nam-'' ~ ††''nåm-''<br /> ::Mrk.: Soleis ''namsmann'', men likevel ''landnåm''.<br /> *''ran'' ~ ††''rån''<br /> *''dråp'' (ikkje ''drap'')<br /> ::Mrk.: Formene med ''a'' er frå dansk skriftmålsuttala (/a/ og /å/ vart ofte ikkje skilde i skrift).<br /> <br /> ø ~ †au: <br /> *''løn'' f. ~ ††''laun''<br /> *''brød'' n. ~ †''braud''<br /> <br /> i ~ e:<br /> *'''frist m. ~ frest'''<br /> <br /> === Einstaka ord 2 ===<br /> *†'''sid''' sjå ''sed''<br /> *†'''vin''' sjå ''ven''<br /> *†'''korleides''' sjå ''korleis'' osb. (men ''sjøleides'' osb.)<br /> *'''koss''' (lite bruka) sjå ''korleis''<br /> *'''onnorleis''' ~ '''annleis'''<br /> <br /> === Skriving av framandord ===<br /> *Latin ''ae'' (~ ''æ'') vert skriven ''e'' (d.e. ''president'', ikkje ''præsident'')<br /> ::Mrk: Her vik stavnaden frå Indrebø.<br /> *Latin ''-tion, -sion'' vert skriven ''-sjon'' (d.e. ''preposisjon'', ikkje ''præposition'')<br /> <br /> == Skilnader millom Indrebø og Hægstad (Aasen)==<br /> <br /> === Sjølvljodi (vokalane)===<br /> ''e'' ~ ''æ'':<br /> :''bilæte, fornæm, embætte, embætts-, græsk'' – soleis Hægstad (Aasen)<br /> :''repræsentera'' (framandord) – Hægstad (ikkje normert)<br /> <br /> ''i'' ~ ''e'':<br /> :''bil'' (n.), ''grip'' (n.) –<br /> <br /> ''y'' eller ''ø'':<br /> :''mynster'' – soleis Hægstad (Aasen)<br /> <br /> ''o'' ~ ''u'':<br /> :?<br /> <br /> ''o'' ~ ''å'':<br /> :''orsak'' (f.) i tydingi ‘grunn’ – Hægstad (Aasen)<br /> <br /> ''Tviljodi'':<br /> :Ingi avvik frå Hægstad (Aasen)?<br /> <br /> === Medljodi (konsontantane) ===<br /> ''gt'' – ''kt'':<br /> :''ekte, makt'' – her fylgjer han 1917-rettskrivingi<br /> <br /> ''Dobbelkonsonant'':<br /> :Adj. på ''-all'' &gt; ''al'': ''gamal'' - her fylgjer han 1917-rettskrivingi<br /> <br /> ''Daud d'' og ''t'':<br /> :Ingi avvik frå Hægstad (Aasen)?<br /> <br /> ''j'' etter ''g'' og ''k'':<br /> :Aasen: Merke (el Merkje), Stykke (el Stykkje); Indrebø: merkje - merki, stykkje – stykki<br /> ''veggjer'' – Aasen/Hægstad</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)&diff=5678 2021-12-26T16:47:31Z

<p>SAM: /* Lagord på -en */</p> <hr /> <div>Grunnlaget for ein høgnorsk stavnad lyt vera ''Norsk målsoga'' (G. Indrebø) (https://www.nb.no/items/229c27cd85274123b33963bffaae8e8f?page=5).<br /> <br /> <br /> '''Forklaring:'''<br /> * Serlege dryftingsemne er merkte med '''tjukk skrift'''<br /> * Ikkje fullførde upplistingar av ord/uferduge gjeremål er merkte '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> <br /> === Formverk ===<br /> ==== Namnord ====<br /> ===== Hankyn =====<br /> <br /> ====== 1. Fleirtal på &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; ======<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;Ord på ''-nad'' (sg. ''skilnad'' : pl. ''skilnader'' t.d.)&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Lån-/framandord på ''-a'' (sg. ''sofa'' : pl. ''sofaer'' t.d.)&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Einstaka ord som ''grad'' '''''[fyll ut]'''''&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Ord som:&lt;/li&gt;<br /> &lt;/ol&gt;<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Tyding !! Merknad<br /> |-<br /> |brest || || <br /> |-<br /> |byl || 'vindkast' || <br /> |-<br /> |gjest || || <br /> |-<br /> |gong || || Aasen m. (og f.) &quot;Fleertal deels Gonger, deels afvig. Gongor&quot; osb.<br /> |-<br /> |gris || || <br /> |-<br /> |kvist || || <br /> |-<br /> |led || '(kne-)' || = †&lt;i&gt;lid&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Lid&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |lem || '(med)-' || /é/ ~ /è/(?)= †&lt;i&gt;lim&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Lim&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |leist || '(hose-)' || <br /> |-<br /> |lest || 'rommål' || GM. hev &quot;m. (og f.)&quot;. Gn. f.<br /> |-<br /> |lit || || /ì/<br /> |-<br /> |lut || || /ù/<br /> |-<br /> |mun || || /ù/<br /> |-<br /> |rett || /é/ '(mat)-' || <br /> |-<br /> |saud || || <br /> |-<br /> |sed || || /é/ = †&lt;i&gt;sid&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Sed&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |stad || || <br /> |-<br /> |styl || || /ỳ/ jf. &lt;i&gt;stylk&lt;/i&gt; <br /> |-<br /> |ven || || /é/ ~ /è/(?) = †&lt;i&gt;vin&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;vin&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |vev || '(-stol)' ||<br /> |}<br /> <br /> <br /> :Mrk. 1: Sameleis ibuarnamn som (sel)''bygg'', ''dane'', ''døl'', ''egd(e)'' (frå Agder), ''fyrd(e)'' (frå Fjordane), ''kvem'' (frå Kvam), ''kvæn'', sg. ''*ryg'' : pl. ''ryger'' (rogalending), ''sygn'' (sogning), ''tele'' (teledøl), ''vikje'', (vag)''vær'' (frå Vågå)<br /> :'''Mrk. 2: Valfridom for ''hyl'' (pl. ''hyler ~ hyljar''), eller berre ''-er''?'''<br /> <br /> ====== 2. Fleirtal på &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt; ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Tyding !! Merknad<br /> |-<br /> |bekk || || Tvo ulike ord, både pl. &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt;. Eine truleg skyldt &lt;i&gt;benk&lt;/i&gt;, jf. gn. II &lt;i&gt;bekkr&lt;/i&gt;.<br /> |-<br /> |belg || ||<br /> |-<br /> |benk || || <br /> |-<br /> |bygg || || = &lt;i&gt;byggje&lt;/i&gt; m. Einast i sms. (&lt;i&gt;sel-&lt;/i&gt; t.d.)<br /> |-<br /> |dregg || 'lite anker' ||<br /> |-<br /> |dreng || || <br /> |-<br /> |drykk || || Aasen: uppf. av fl. &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt; berre i tyd. 2. Noko bakvend uppf.<br /> |-<br /> |flekk || || <br /> |-<br /> |hegg || || <br /> |-<br /> |klegg || || <br /> |-<br /> |legg || || <br /> |-<br /> |nekk || 'reinkalv' ||<br /> |-<br /> |nykk || 'vassvette' || Pl. sj. bruka. Gn. &lt;i&gt;nykr&lt;/i&gt;, pl. &lt;i&gt;nykrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |rygg || || <br /> |-<br /> |rykk || || <br /> |-<br /> |sekk || || <br /> |-<br /> |serk || || <br /> |-<br /> |skjeng || 'breid stripa' ||<br /> |-<br /> |skjenk || || (drykk(jevaror)) Aasen: &quot;Fleertal hedder egentl. Skjenkjer, men kommer sjelden til Brug&quot;<br /> |-<br /> |sleng || || <br /> |-<br /> |stegg || || <br /> |-<br /> |streng || || <br /> |-<br /> |'''stylk''' || || /ỳ/ jf. &lt;i&gt;styl&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |'''styng''' || 'i saum; verk' ||<br /> |-<br /> |svelg || || Aasen: &quot;Fleertal vaklende, egentlig Svelgjer.&quot;<br /> |-<br /> |vegg || ||<br /> |-<br /> |veik || || <br /> |-<br /> |verk || '(hug)-' || Ikkje i alle smh. er fleirtal brukande.<br /> |-<br /> |veng || || = &lt;i&gt;vengja&lt;/i&gt; f. Aasen: &quot;Tildeels med Fl. Vengjer&quot;. Gn. &lt;i&gt;vængr&lt;/i&gt;, jf. skrivemåten av &lt;i&gt;seng&lt;/i&gt;.<br /> |-<br /> |øyk || || <br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: Desse hev j-innskot i sms. (&lt;i&gt;drykkjevaror&lt;/i&gt; t.d.)<br /> :Mrk. 2: Aasen (1873): Fleirtal av &lt;i&gt;lekk&lt;/i&gt; (gn. &lt;i&gt;(h)lekkr&lt;/i&gt;) unemnt; &lt;i&gt;løk&lt;/i&gt; (gn. &lt;i&gt;lœkr&lt;/i&gt;) &quot;Nogle St. med Fl. Løkjer&quot;; &lt;i&gt;gong&lt;/i&gt; &quot;m. (og f.)&quot; og ymsande fleirtal. GM. hev &lt;i&gt;brag&lt;/i&gt; m. 'lag; den beste alderen', pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 3: Attåt kjem ibuarnamn som &lt;i&gt;rygjer&lt;/i&gt; plur. tant., jf. &lt;i&gt;sygner, trønder&lt;/i&gt;. Formi &lt;i&gt;ryger&lt;/i&gt; fell ut.<br /> <br /> ====== Einstaka ord ======<br /> <br /> * Som sg. ''sko'' (b. ''skoren'') : pl. ''skor'' (b. ''skorne'') gjeng ''ljå''.<br /> <br /> * Som sg. ''ting'' (b. ''tingen'') : pl. ''ting'' (b. ''tingi'') gjeng ''feil''.<br /> <br /> ====== Folkenamn på -an(ar) og -ar ======<br /> 1. På &lt;i&gt;-an(ar)&lt;/i&gt; (''afghan(ar)''):<br /> :'''''[fyll ut]'''''<br /> ::Mrk.: Undantak for ''hellen(ar).''<br /> <br /> 2. På ''-ar'' (''anglar'' t.d.):<br /> :'''''[fyll ut]'''''<br /> ::'''Mrk.: Undantak for sg. ''bulgar, ungar''.'''<br /> <br /> ===== Hokyn =====<br /> 1. B. sg. endar på ''-i'' (''saki'' t.d.), jf. b. pl. inkjekyn.<br /> ::Mrk.: Ikkje valfridom millom ''-a'' og ''-i''.<br /> <br /> 2. Linne hokyn:<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;Ub. sg. endar på &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; ~ &lt;i&gt;-e&lt;/i&gt; (ei &lt;i&gt;vika&lt;/i&gt; ~ &lt;i&gt;vike&lt;/i&gt; t.d.). Ub. sg. &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; er likevel uppslagsform. &lt;/li&gt;<br /> ::Mrk. 1: Formi b. sg. &lt;i&gt;-o&lt;/i&gt; (den &lt;i&gt;viko&lt;/i&gt; t.d.) ikkje innteki.<br /> ::Mrk. 2: Merk at former som ub. sg. &lt;i&gt;vike&lt;/i&gt; ikkje skal ha palatal uttala.<br /> &lt;li&gt;Pl. endar på &lt;i&gt;-or&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;vikor&lt;/i&gt; t.d.).<br /> ::Mrk.: Ikkje valfridom millom ''-er'' og ''-or''.<br /> &lt;/ol&gt;<br /> <br /> 3. Ord på ''-ing'' (''sanning'' t.d.) hev fleirtal på ''-ar''.<br /> <br /> ====== 4. Fleirtal på ''-ar'' ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Merknad<br /> |-<br /> |brik ||<br /> |-<br /> |elv ||<br /> |-<br /> |erm ||<br /> |-<br /> |flis ||<br /> |-<br /> |geil ||<br /> |-<br /> |gimber || /ì/<br /> |-<br /> |greip ||<br /> |-<br /> |grind ||<br /> |-<br /> |gyger || /ỳ/<br /> |- <br /> |heid ||<br /> |-<br /> |helg ||<br /> |-<br /> |herd ||<br /> |-<br /> |hind || /ì/ Aasen (1873): &quot;Fl. tildeels Hindar&quot;, GM. &quot;pl. òg hindar&quot;<br /> |-<br /> |hit ||<br /> |-<br /> |kleiv ||<br /> |-<br /> |kvern ||<br /> |-<br /> |lever || Aasen &lt;i&gt;Livr, Liver&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |merr ||<br /> |-<br /> |mjødm ||<br /> |-<br /> |myr ||<br /> |- <br /> |møy ||<br /> |-<br /> |'''næver''' || pl. &lt;i&gt;nævrar&lt;/i&gt; GM. &lt;i&gt;never&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |onder || /ò/ pl. &lt;i&gt;ondrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |reim ||<br /> |-<br /> |rim || /ì/<br /> |-<br /> |rip || = &lt;i&gt;ripa&lt;/i&gt; f.<br /> |-<br /> |røy || Aasen (1873) &quot;Fl. Røyar?&quot;<br /> |-<br /> |røys ||<br /> |-<br /> |sild ||<br /> |-<br /> |sen || '''/é/''' Aasen &lt;i&gt;Sin&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |spik ||<br /> |-<br /> |svill || /ì/<br /> |-<br /> |sæter || pl. &lt;i&gt;sætrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |vik ||<br /> |-<br /> |vinster || /ì/ pl. &lt;i&gt;vinstrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |øks ||<br /> |-<br /> |øy ||<br /> |-<br /> |øyr ||<br /> |-<br /> |år || (blod-) Aasen &lt;i&gt;Aader&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;Aadr&lt;/i&gt;)<br /> |-<br /> |år || (båt-) Aasen &lt;i&gt;Aar&lt;/i&gt;<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: GM. hev attåt pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;flis, greip, geil, år&lt;/i&gt; (båt-), &lt;i&gt;år&lt;/i&gt; (blod-), &lt;i&gt;svill&lt;/i&gt;. Aasen berre &lt;i&gt;-ar&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: GM. og Aasen hev &lt;i&gt;meis&lt;/i&gt; m. el. f. 'vidjekorg', GM. pl. &lt;i&gt;-ar&lt;/i&gt;. Lyt vera m.<br /> :Mrk. 3: GM. hev &quot;ørn f. (m.) (pl. ørnar)&quot;, Aasen hev &quot;Ørn, m. (f.) [...] Kjønnet er vaklende, paa enkelte Steder Neutrum, med mere almindelig Femin. (ei Ørn). Saaledes også Ørna, f.&quot;<br /> :Mrk. 4: GM hev &quot;byrd (`y) f. (pl. byrder og byrdar)&quot;, Aasen fører upp ei form &lt;i&gt;byrd&lt;/i&gt; f. og ei form &lt;i&gt;byrd&lt;/i&gt; m. Er det tala um ulike ord?<br /> <br /> ====== 5. Fleirtal på ''-jar'' ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Merknad<br /> |-<br /> |egg ||<br /> |-<br /> |eng ||<br /> |-<br /> |fit || /ì/<br /> |-<br /> |hes || = &lt;i&gt;hesja&lt;/i&gt; f.<br /> |-<br /> |il || /ì/<br /> |-<br /> |'''klyv''' || /ỳ/ GM. = &lt;i&gt;kløv&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |skjel ||<br /> |-<br /> |vid || /ì/ = &lt;i&gt;vidja&lt;/i&gt; f.<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: GM. hev attåt pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;egg, eng, kløv&lt;/i&gt; (d.e. &lt;i&gt;klyv&lt;/i&gt;) og &lt;i&gt;skjel&lt;/i&gt;. Aasen berre &lt;i&gt;-jar&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: I sms. brukaren ein &lt;i&gt;hesje-&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;hes&lt;/i&gt; (''hesjestaur'' t.d.). Jf. &lt;i&gt;hesja&lt;/i&gt; f., &lt;i&gt;vidja&lt;/i&gt; f. Gjeld truleg andre òg.<br /> :Mrk. 3: GM. hev pl. &lt;i&gt;-jar ~ -er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;fles&lt;/i&gt; f. og &lt;i&gt;-jar&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;dys&lt;/i&gt; f. &lt;i&gt;Dys&lt;/i&gt; og pl. av &lt;i&gt;fles&lt;/i&gt; vantar hjå Aasen.<br /> :Mrk. 4: &lt;i&gt;seng&lt;/i&gt; : &lt;i&gt; sengjer (sengjar)&lt;/i&gt;.<br /> <br /> <br /> 6. Lån-/framandord på ''-a'' vert bøygde soleis:<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;ei ''diva'' : den ''divai'' (flest alle gjeng soleis). Sterk bøygjing. &lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;ei ''mamma'' : den ''mamma'' (pl. ''mammor''). Linn bøygjing. &lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;'''ei ''avis'' : den ''avisa'' (pl. ''avisor'')'''.&lt;/li&gt;<br /> &lt;/ol&gt;<br /> ::'''Mrk.: Som ''avis'' gjeng ''kanon'', ''maskin'', ''morell'', ''potet'', [fyll ut]'''<br /> <br /> ===== Inkjekyn =====<br /> ====== 1. Ålment ======<br /> 1. Pl. bund. endar på ''-i'' (''husi'' t.d.). '''Valfridom millom ''-a'' og ''-i''?'''<br /> <br /> 2. Sg. ''barn'' : pl. ''born'' er eit sertilfelle (u-ljodbrigde i fleirtal). Fleirtalsformer som ''lond'' og ''votn'' osb. er gjengne or skriftlegt bruk no.<br /> :'''Mogeleg uppføring i ordlista kann likevel vera:'''<br /> ::'''born''' n. pl. ''born''<br /> ::'''vatn''' n.<br /> ::'''†votn''' pl. av ''vatn''<br /> <br /> 3. Lån-/framandord<br /> Lån-/framandord på ''-a'' fær pl. bund. på ''-ai'' (''tema'' : ''temaet'' : ''tema'' : ''temai'' t.d.).'''<br /> <br /> Lån-/framandord på ''-ium'' fær bøygjingi &lt;i&gt;medium : mediet : medium : medii&lt;/i&gt;. <br /> <br /> Lån-/framandord på på ''-us'' fær bøygjingi &lt;i&gt;tempus : tempuset : tempus : tempusi&lt;/i&gt; eller &lt;i&gt;tempus : tempuset : tempora : temporai /-ra-i/&lt;/i&gt;.<br /> <br /> ====== 2. Linne inkjekyn ======<br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Sg. (u)bund. !! Pl. (u)bund.<br /> |-<br /> |auga || augo<br /> |-<br /> |eista || eisto<br /> |-<br /> |hjarta || hjarto<br /> |-<br /> |noda || nodo<br /> |-<br /> |nyra || nyro<br /> |- <br /> |okla || oklo<br /> |-<br /> |øyra || øyro<br /> |-<br /> |nysta || nysto<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: Aasen vantar uppføring av pl. av sg. &lt;i&gt;eista&lt;/i&gt; og &lt;i&gt;noda&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: Gamalnorsk &lt;i&gt;*nysta&lt;/i&gt; : &lt;i&gt;*nysto&lt;/i&gt; vantar.<br /> :Mrk. 3: Bøygjingi sg. bund. &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; (ikkje &lt;i&gt;-at&lt;/i&gt;) fylgjer Indrebø.<br /> :Mrk. 4: &lt;i&gt;Hyrna&lt;/i&gt; er inkjekyn hjå Indrebø, hokyn hjå Aasen og i gamalnorsk. Attåt kjem &lt;i&gt;hyrne&lt;/i&gt; n. <br /> :Mrk. 5: Linne inkjekyn enda i gamalnorsk på &lt;i&gt;-na&lt;/i&gt; i gen. pl. (på &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; i gen. sg.). I sms. endar no vanlegvis &lt;i&gt;auga&lt;/i&gt; og stundom &lt;i&gt;øyra&lt;/i&gt; på &lt;i&gt;-ne&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;augnebil, øyrnelag&lt;/i&gt; t.d.), sj. &lt;i&gt;nyra&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 6: For seg kjem samansetjingsformi &lt;i&gt;vindaug-&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;vindaugruta&lt;/i&gt; t.d.).<br /> <br /> ==== Lagord ====<br /> ===== Gradbøygjing =====<br /> <br /> Lagord vert gradbøygde anten '''1.''' ''arm'' : ''armare'' : ''armast'' eller '''2.''' ''lang'' : ''lengre'' : ''lengst''. Som ''lang'' gjeng:<br /> <br /> :*''låg'' : ''lægre'' : ''lægst''<br /> :*''små'' : ''smærre'' ~ ''mindre'' : ''smæst'' ~ ''minst''<br /> :*'''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> ===== Lagord på ''-en'' =====<br /> <br /> :*''open'' : ''opi'' : ''ope'' : ''opne''<br /> :*''liten'' : ''liti'' : ''lite'' : ''småe''<br /> <br /> :'''Mrk. 1: Undantak for lånord (frå tysk)'''. T.d. ''Han tala gebrokke'''nt'''''.<br /> :Mrk. 2: Hokyn ''opa'' vert ikkje innteki.<br /> <br /> ==== Varaord ====<br /> <br /> ===== Personlege =====<br /> <br /> *'''3. sg. hankyn obj. er ''honom'''''<br /> *3. sg. hokyn obj. er ''henne''<br /> *3. pl. obj. er ''deim'' <br /> <br /> ===== Ubundne =====<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! hankyn !! hokyn !! inkjekyn !! fleirtal<br /> |-<br /> | annan || onnor || anna || andre<br /> |-<br /> | einkvar '''~ einkvan''' || eikor || eitkvart<br /> |-<br /> | nokon || nokor || noko || nokre<br /> |-<br /> | ingen || ingi || noko || ingi<br /> |}<br /> <br /> ==== Talord ====<br /> <br /> #''ein, tvo, tri, fire'' (†''fjore''), ''fem'' (†''fim''), ''seks, sju, åtte, '''ni(e), ti(e),''' elleve, tolv''<br /> #''trettan, fjortan, femtan'' osb.<br /> #''tjuge''<br /> #''hundrad, tusund '''~ tusen'''<br /> #'''''fjorde (~ fjerde), sette'' (6.)'''<br /> <br /> ==== Gjerningsord ====<br /> ===== Ålment =====<br /> <br /> #Nemneform er &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt;<br /> #Refleksivform er &lt;i&gt;-st&lt;/i&gt;<br /> #'''Jamt valdfridom millom ''hava'' og ''ha'', ikkje berre når hjelpeverb.'''<br /> <br /> ===== Linne gjerningsord =====<br /> Linne gjerningsord hev tri klassor, d.e. ''velja-, døma-'' (hit høyrer ''duga'' osb.) og ''kasta''-klassa.<br /> <br /> '''''[Laga eigi yversynlista: fyll ut]'''''<br /> <br /> ====== 1. klassa (velja) ======<br /> Endingi i fortid er ''-de'' etter ''b d g m v'' og ''l n r'', ''-te'' etter ''k<br /> p s t''.<br /> <br /> ====== 2. klassa (døma) ====== <br /> <br /> 1. Endingi ''-de'' i fortid er bruka etter ''b d g m v'', ''-te'' etter ''k<br /> p s t''. Etter ''l n r'' kann det ymsa, men oftast ''-de ''etter ''r'', ''-te'' etter ''l n''.<br /> <br /> 2. '''Som ''forklara'' : ''forklarer'' : ''forklarde'' : (hev) ''forklart'' gjeng ''klara'' [fyll ut]'''<br /> <br /> '''3. Gjerningsord på ''-era'' (''studera'' t.d.) soleis: ''-era'' : ''-erar'' : ''-erte'' : ''-ert'''''<br /> <br /> 4. Som ''meina'' : ''meiner'' : ''meinte'' : (hev) ''meint'' gjeng ''låna'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> 5. Som ''suga'' : ''sug'' : ''dugde'' : (hev) ''sugt'' gjeng ''duga'', ''tora'' '''''[fyll ut]'''''<br /> :Mrk.: ''aga'' : †''ager'' : †''agde'' : (hev) †''agt''<br /> <br /> 5. Einstaka bøygjingar:<br /> *''segja'' : ''segjer'' : '''''sagde''''' : ''sagt''<br /> *''hava'' ~ ''ha'': ''hev'' : ''hadde'' (jf. Aasen NO) : ''havt''; ''havd'' : ''havt'' : ''havde''<br /> <br /> ====== 3. klassa (kasta) ======<br /> #Bjodeform endar på ''-a'' (''kasta!'' : ''kasta'' : ''kastar'' : ''kasta'' : (hev) ''kasta'').<br /> #Som ''kasta'' gjeng ''lima'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> ==== Sterke gjerningsord ====<br /> ===== Ålment =====<br /> #Nemneform hev jamt langformer ('''taka, beda'' osb.)<br /> #''Gå'' og ''stå'' hev eigne uppføringar attåt ''ganga'' og ''standa''<br /> #Sterke gjerningsord vantar ending i pres. (''†-er'' &lt; gn. ''-r'')<br /> #Nemneformer skal ha ''jo'' og ''ju'' og ikkje ''y'', d.e. skjota, bjoda, fljuga osb.<br /> #Einstaka former: ''gjeva'' (†''giva'')<br /> <br /> 1. Serskilde bjodeformer:<br /> *''gakk'' (''ganga'')<br /> *''statt'' (''standa'')<br /> *''haldt'' (''halda'')<br /> *''bitt'' (''binda'')<br /> *''vitt'' (''vinda'')<br /> <br /> 2. Einstaka bøygjingar:<br /> *''sjå'' : ''ser'' (/sér/) : ''såg'' : (hev) ''sétt''; ''sédd'' : ''sétt'' : ''sédde''. Jf. ''sett'' av ''setja''<br /> *''heita'' : ''heiter'' : '''''heitte''''' : ''heitt''<br /> <br /> == Ljodverk ==<br /> === Innskoten j ===<br /> <br /> 1. Framhald av innskoten &lt;i&gt;j&lt;/i&gt; framfyre &lt;i&gt;ing&lt;/i&gt; etter &lt;i&gt;g&lt;/i&gt; og &lt;i&gt;k&lt;/i&gt; (t.d. ''byggjing'' til<br /> ''byggja'')<br /> <br /> 2. Innskoten ''j'' i desse hokynsordi:<br /> :''bryggja, krykkja, sleggja'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> 3. Innskoten ''j'' i:<br /> *Lagord og medord som &lt;i&gt;hyggjeleg, styggjeleg, tekkjeleg&lt;/i&gt; '''''[fyll ut]'''''<br /> *Namnord på ''-eri'' som &lt;i&gt;trykkjeri&lt;/i&gt; '''''[fyll ut]'''''<br /> *Sms. som &lt;i&gt;bekkjefar&lt;/i&gt; '''''[fyll ut] (eller vis til lista)'''''<br /> *I sms. der innskoten ''j'' i fyrstelekken er eit ''framhald'' (t.d. ''ynskje-'' til ''ynskja'' v.)<br /> *I avl. der innskoten ''j'' i fyrstelekken er eit ''framhald'' (t.d. ''hengjar'' til ''hengja'' v.)<br /> <br /> === Stungen d ===<br /> <br /> 1. Refleks av stungen ''d'' vert jamt skriven, t.d. ''smidja'' f., ''svord'' n., ''stod'' f. v., ''tidt'' adv., ''urd'' f.<br /> :Mrk.: Indrebø hev supl. adj. ''sist'' for ''sidst''. Det kann verka noko inkonsekvent, endå tilknytingi til ''sid-'' ikkje er like beint upp i dagen som til ''tid-'' for ''tidt''.<br /> <br /> 2. Ljodsambandi ''dg, dk, dl, ds'' vert som oftast jamna til ''gg'' osb., soleis:<br /> ''bløgga'' (~ ''blodga''), ''vrikka'' (&lt; ''vridka''), ''bryllaup'' (~ ''brudlaup''), ''vassa'' (&lt; ''vadsa''), '''''[fyll ut]'''''<br /> :'''Merk serleg tilfelle som ''gnika'' ~ ''gnikka'' &lt; ''gnidka''.'''<br /> '''3. Stuttformer som (ved)''ski'' f. skal vika for ''skida'' (GR ''skie'', BM ''ski'' ~ ''skie''). Men ''skid''f. (stav).<br /> <br /> === Einstaka ord 1 ===<br /> *†'''ord''' skal førast upp i ordlista<br /> *††'''ord''' skal ikkje førast upp i ordlista<br /> <br /> <br /> a ~ †(†)å:<br /> *''nam-'' ~ ††''nåm-''<br /> ::Mrk.: Soleis ''namsmann'', men likevel ''landnåm''.<br /> *''ran'' ~ ††''rån''<br /> *''dråp'' (ikkje ''drap'')<br /> ::Mrk.: Formene med ''a'' er frå dansk skriftmålsuttala (/a/ og /å/ vart ofte ikkje skilde i skrift).<br /> <br /> ø ~ †au: <br /> *''løn'' f. ~ ††''laun''<br /> *''brød'' n. ~ †''braud''<br /> <br /> i ~ e:<br /> *'''frist m. ~ frest'''<br /> <br /> === Einstaka ord 2 ===<br /> *†'''sid''' sjå ''sed''<br /> *†'''vin''' sjå ''ven''<br /> *†'''korleides''' sjå ''korleis'' osb. (men ''sjøleides'' osb.)<br /> *'''koss''' (lite bruka) sjå ''korleis''<br /> *'''onnorleis''' ~ '''annleis'''<br /> <br /> === Skriving av framandord ===<br /> *Latin ''ae'' (~ ''æ'') vert skriven ''e'' (d.e. ''president'', ikkje ''præsident'')<br /> ::Mrk: Her vik stavnaden frå Indrebø.<br /> *Latin ''-tion, -sion'' vert skriven ''-sjon'' (d.e. ''preposisjon'', ikkje ''præposition'')<br /> <br /> == Skilnader millom Indrebø og Hægstad (Aasen)==<br /> <br /> === Sjølvljodi (vokalane)===<br /> ''e'' ~ ''æ'':<br /> :''bilæte, fornæm, embætte, embætts-, græsk'' – soleis Hægstad (Aasen)<br /> :''repræsentera'' (framandord) – Hægstad (ikkje normert)<br /> <br /> ''i'' ~ ''e'':<br /> :''bil'' (n.), ''grip'' (n.) –<br /> <br /> ''y'' eller ''ø'':<br /> :''mynster'' – soleis Hægstad (Aasen)<br /> <br /> ''o'' ~ ''u'':<br /> :?<br /> <br /> ''o'' ~ ''å'':<br /> :''orsak'' (f.) i tydingi ‘grunn’ – Hægstad (Aasen)<br /> <br /> ''Tviljodi'':<br /> :Ingi avvik frå Hægstad (Aasen)?<br /> <br /> === Medljodi (konsontantane) ===<br /> ''gt'' – ''kt'':<br /> :''ekte, makt'' – her fylgjer han 1917-rettskrivingi<br /> <br /> ''Dobbelkonsonant'':<br /> :Adj. på ''-all'' &gt; ''al'': ''gamal'' - her fylgjer han 1917-rettskrivingi<br /> <br /> ''Daud d'' og ''t'':<br /> :Ingi avvik frå Hægstad (Aasen)?<br /> <br /> ''j'' etter ''g'' og ''k'':<br /> :Aasen: Merke (el Merkje), Stykke (el Stykkje); Indrebø: merkje - merki, stykkje – stykki<br /> ''veggjer'' – Aasen/Hægstad</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)&diff=5677 2021-12-26T16:46:51Z

<p>SAM: /* Ålment */</p> <hr /> <div>Grunnlaget for ein høgnorsk stavnad lyt vera ''Norsk målsoga'' (G. Indrebø) (https://www.nb.no/items/229c27cd85274123b33963bffaae8e8f?page=5).<br /> <br /> <br /> '''Forklaring:'''<br /> * Serlege dryftingsemne er merkte med '''tjukk skrift'''<br /> * Ikkje fullførde upplistingar av ord/uferduge gjeremål er merkte '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> <br /> === Formverk ===<br /> ==== Namnord ====<br /> ===== Hankyn =====<br /> <br /> ====== 1. Fleirtal på &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; ======<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;Ord på ''-nad'' (sg. ''skilnad'' : pl. ''skilnader'' t.d.)&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Lån-/framandord på ''-a'' (sg. ''sofa'' : pl. ''sofaer'' t.d.)&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Einstaka ord som ''grad'' '''''[fyll ut]'''''&lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;Ord som:&lt;/li&gt;<br /> &lt;/ol&gt;<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Tyding !! Merknad<br /> |-<br /> |brest || || <br /> |-<br /> |byl || 'vindkast' || <br /> |-<br /> |gjest || || <br /> |-<br /> |gong || || Aasen m. (og f.) &quot;Fleertal deels Gonger, deels afvig. Gongor&quot; osb.<br /> |-<br /> |gris || || <br /> |-<br /> |kvist || || <br /> |-<br /> |led || '(kne-)' || = †&lt;i&gt;lid&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Lid&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |lem || '(med)-' || /é/ ~ /è/(?)= †&lt;i&gt;lim&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Lim&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |leist || '(hose-)' || <br /> |-<br /> |lest || 'rommål' || GM. hev &quot;m. (og f.)&quot;. Gn. f.<br /> |-<br /> |lit || || /ì/<br /> |-<br /> |lut || || /ù/<br /> |-<br /> |mun || || /ù/<br /> |-<br /> |rett || /é/ '(mat)-' || <br /> |-<br /> |saud || || <br /> |-<br /> |sed || || /é/ = †&lt;i&gt;sid&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;Sed&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |stad || || <br /> |-<br /> |styl || || /ỳ/ jf. &lt;i&gt;stylk&lt;/i&gt; <br /> |-<br /> |ven || || /é/ ~ /è/(?) = †&lt;i&gt;vin&lt;/i&gt;. Aasen &lt;i&gt;vin&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |vev || '(-stol)' ||<br /> |}<br /> <br /> <br /> :Mrk. 1: Sameleis ibuarnamn som (sel)''bygg'', ''dane'', ''døl'', ''egd(e)'' (frå Agder), ''fyrd(e)'' (frå Fjordane), ''kvem'' (frå Kvam), ''kvæn'', sg. ''*ryg'' : pl. ''ryger'' (rogalending), ''sygn'' (sogning), ''tele'' (teledøl), ''vikje'', (vag)''vær'' (frå Vågå)<br /> :'''Mrk. 2: Valfridom for ''hyl'' (pl. ''hyler ~ hyljar''), eller berre ''-er''?'''<br /> <br /> ====== 2. Fleirtal på &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt; ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Tyding !! Merknad<br /> |-<br /> |bekk || || Tvo ulike ord, både pl. &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt;. Eine truleg skyldt &lt;i&gt;benk&lt;/i&gt;, jf. gn. II &lt;i&gt;bekkr&lt;/i&gt;.<br /> |-<br /> |belg || ||<br /> |-<br /> |benk || || <br /> |-<br /> |bygg || || = &lt;i&gt;byggje&lt;/i&gt; m. Einast i sms. (&lt;i&gt;sel-&lt;/i&gt; t.d.)<br /> |-<br /> |dregg || 'lite anker' ||<br /> |-<br /> |dreng || || <br /> |-<br /> |drykk || || Aasen: uppf. av fl. &lt;i&gt;-jer&lt;/i&gt; berre i tyd. 2. Noko bakvend uppf.<br /> |-<br /> |flekk || || <br /> |-<br /> |hegg || || <br /> |-<br /> |klegg || || <br /> |-<br /> |legg || || <br /> |-<br /> |nekk || 'reinkalv' ||<br /> |-<br /> |nykk || 'vassvette' || Pl. sj. bruka. Gn. &lt;i&gt;nykr&lt;/i&gt;, pl. &lt;i&gt;nykrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |rygg || || <br /> |-<br /> |rykk || || <br /> |-<br /> |sekk || || <br /> |-<br /> |serk || || <br /> |-<br /> |skjeng || 'breid stripa' ||<br /> |-<br /> |skjenk || || (drykk(jevaror)) Aasen: &quot;Fleertal hedder egentl. Skjenkjer, men kommer sjelden til Brug&quot;<br /> |-<br /> |sleng || || <br /> |-<br /> |stegg || || <br /> |-<br /> |streng || || <br /> |-<br /> |'''stylk''' || || /ỳ/ jf. &lt;i&gt;styl&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |'''styng''' || 'i saum; verk' ||<br /> |-<br /> |svelg || || Aasen: &quot;Fleertal vaklende, egentlig Svelgjer.&quot;<br /> |-<br /> |vegg || ||<br /> |-<br /> |veik || || <br /> |-<br /> |verk || '(hug)-' || Ikkje i alle smh. er fleirtal brukande.<br /> |-<br /> |veng || || = &lt;i&gt;vengja&lt;/i&gt; f. Aasen: &quot;Tildeels med Fl. Vengjer&quot;. Gn. &lt;i&gt;vængr&lt;/i&gt;, jf. skrivemåten av &lt;i&gt;seng&lt;/i&gt;.<br /> |-<br /> |øyk || || <br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: Desse hev j-innskot i sms. (&lt;i&gt;drykkjevaror&lt;/i&gt; t.d.)<br /> :Mrk. 2: Aasen (1873): Fleirtal av &lt;i&gt;lekk&lt;/i&gt; (gn. &lt;i&gt;(h)lekkr&lt;/i&gt;) unemnt; &lt;i&gt;løk&lt;/i&gt; (gn. &lt;i&gt;lœkr&lt;/i&gt;) &quot;Nogle St. med Fl. Løkjer&quot;; &lt;i&gt;gong&lt;/i&gt; &quot;m. (og f.)&quot; og ymsande fleirtal. GM. hev &lt;i&gt;brag&lt;/i&gt; m. 'lag; den beste alderen', pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 3: Attåt kjem ibuarnamn som &lt;i&gt;rygjer&lt;/i&gt; plur. tant., jf. &lt;i&gt;sygner, trønder&lt;/i&gt;. Formi &lt;i&gt;ryger&lt;/i&gt; fell ut.<br /> <br /> ====== Einstaka ord ======<br /> <br /> * Som sg. ''sko'' (b. ''skoren'') : pl. ''skor'' (b. ''skorne'') gjeng ''ljå''.<br /> <br /> * Som sg. ''ting'' (b. ''tingen'') : pl. ''ting'' (b. ''tingi'') gjeng ''feil''.<br /> <br /> ====== Folkenamn på -an(ar) og -ar ======<br /> 1. På &lt;i&gt;-an(ar)&lt;/i&gt; (''afghan(ar)''):<br /> :'''''[fyll ut]'''''<br /> ::Mrk.: Undantak for ''hellen(ar).''<br /> <br /> 2. På ''-ar'' (''anglar'' t.d.):<br /> :'''''[fyll ut]'''''<br /> ::'''Mrk.: Undantak for sg. ''bulgar, ungar''.'''<br /> <br /> ===== Hokyn =====<br /> 1. B. sg. endar på ''-i'' (''saki'' t.d.), jf. b. pl. inkjekyn.<br /> ::Mrk.: Ikkje valfridom millom ''-a'' og ''-i''.<br /> <br /> 2. Linne hokyn:<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;Ub. sg. endar på &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; ~ &lt;i&gt;-e&lt;/i&gt; (ei &lt;i&gt;vika&lt;/i&gt; ~ &lt;i&gt;vike&lt;/i&gt; t.d.). Ub. sg. &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; er likevel uppslagsform. &lt;/li&gt;<br /> ::Mrk. 1: Formi b. sg. &lt;i&gt;-o&lt;/i&gt; (den &lt;i&gt;viko&lt;/i&gt; t.d.) ikkje innteki.<br /> ::Mrk. 2: Merk at former som ub. sg. &lt;i&gt;vike&lt;/i&gt; ikkje skal ha palatal uttala.<br /> &lt;li&gt;Pl. endar på &lt;i&gt;-or&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;vikor&lt;/i&gt; t.d.).<br /> ::Mrk.: Ikkje valfridom millom ''-er'' og ''-or''.<br /> &lt;/ol&gt;<br /> <br /> 3. Ord på ''-ing'' (''sanning'' t.d.) hev fleirtal på ''-ar''.<br /> <br /> ====== 4. Fleirtal på ''-ar'' ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Merknad<br /> |-<br /> |brik ||<br /> |-<br /> |elv ||<br /> |-<br /> |erm ||<br /> |-<br /> |flis ||<br /> |-<br /> |geil ||<br /> |-<br /> |gimber || /ì/<br /> |-<br /> |greip ||<br /> |-<br /> |grind ||<br /> |-<br /> |gyger || /ỳ/<br /> |- <br /> |heid ||<br /> |-<br /> |helg ||<br /> |-<br /> |herd ||<br /> |-<br /> |hind || /ì/ Aasen (1873): &quot;Fl. tildeels Hindar&quot;, GM. &quot;pl. òg hindar&quot;<br /> |-<br /> |hit ||<br /> |-<br /> |kleiv ||<br /> |-<br /> |kvern ||<br /> |-<br /> |lever || Aasen &lt;i&gt;Livr, Liver&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |merr ||<br /> |-<br /> |mjødm ||<br /> |-<br /> |myr ||<br /> |- <br /> |møy ||<br /> |-<br /> |'''næver''' || pl. &lt;i&gt;nævrar&lt;/i&gt; GM. &lt;i&gt;never&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |onder || /ò/ pl. &lt;i&gt;ondrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |reim ||<br /> |-<br /> |rim || /ì/<br /> |-<br /> |rip || = &lt;i&gt;ripa&lt;/i&gt; f.<br /> |-<br /> |røy || Aasen (1873) &quot;Fl. Røyar?&quot;<br /> |-<br /> |røys ||<br /> |-<br /> |sild ||<br /> |-<br /> |sen || '''/é/''' Aasen &lt;i&gt;Sin&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |spik ||<br /> |-<br /> |svill || /ì/<br /> |-<br /> |sæter || pl. &lt;i&gt;sætrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |vik ||<br /> |-<br /> |vinster || /ì/ pl. &lt;i&gt;vinstrar&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |øks ||<br /> |-<br /> |øy ||<br /> |-<br /> |øyr ||<br /> |-<br /> |år || (blod-) Aasen &lt;i&gt;Aader&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;Aadr&lt;/i&gt;)<br /> |-<br /> |år || (båt-) Aasen &lt;i&gt;Aar&lt;/i&gt;<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: GM. hev attåt pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;flis, greip, geil, år&lt;/i&gt; (båt-), &lt;i&gt;år&lt;/i&gt; (blod-), &lt;i&gt;svill&lt;/i&gt;. Aasen berre &lt;i&gt;-ar&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: GM. og Aasen hev &lt;i&gt;meis&lt;/i&gt; m. el. f. 'vidjekorg', GM. pl. &lt;i&gt;-ar&lt;/i&gt;. Lyt vera m.<br /> :Mrk. 3: GM. hev &quot;ørn f. (m.) (pl. ørnar)&quot;, Aasen hev &quot;Ørn, m. (f.) [...] Kjønnet er vaklende, paa enkelte Steder Neutrum, med mere almindelig Femin. (ei Ørn). Saaledes også Ørna, f.&quot;<br /> :Mrk. 4: GM hev &quot;byrd (`y) f. (pl. byrder og byrdar)&quot;, Aasen fører upp ei form &lt;i&gt;byrd&lt;/i&gt; f. og ei form &lt;i&gt;byrd&lt;/i&gt; m. Er det tala um ulike ord?<br /> <br /> ====== 5. Fleirtal på ''-jar'' ======<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Ord !! Merknad<br /> |-<br /> |egg ||<br /> |-<br /> |eng ||<br /> |-<br /> |fit || /ì/<br /> |-<br /> |hes || = &lt;i&gt;hesja&lt;/i&gt; f.<br /> |-<br /> |il || /ì/<br /> |-<br /> |'''klyv''' || /ỳ/ GM. = &lt;i&gt;kløv&lt;/i&gt;<br /> |-<br /> |skjel ||<br /> |-<br /> |vid || /ì/ = &lt;i&gt;vidja&lt;/i&gt; f.<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: GM. hev attåt pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;egg, eng, kløv&lt;/i&gt; (d.e. &lt;i&gt;klyv&lt;/i&gt;) og &lt;i&gt;skjel&lt;/i&gt;. Aasen berre &lt;i&gt;-jar&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: I sms. brukaren ein &lt;i&gt;hesje-&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;hes&lt;/i&gt; (''hesjestaur'' t.d.). Jf. &lt;i&gt;hesja&lt;/i&gt; f., &lt;i&gt;vidja&lt;/i&gt; f. Gjeld truleg andre òg.<br /> :Mrk. 3: GM. hev pl. &lt;i&gt;-jar ~ -er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;fles&lt;/i&gt; f. og &lt;i&gt;-jar&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;dys&lt;/i&gt; f. &lt;i&gt;Dys&lt;/i&gt; og pl. av &lt;i&gt;fles&lt;/i&gt; vantar hjå Aasen.<br /> :Mrk. 4: &lt;i&gt;seng&lt;/i&gt; : &lt;i&gt; sengjer (sengjar)&lt;/i&gt;.<br /> <br /> <br /> 6. Lån-/framandord på ''-a'' vert bøygde soleis:<br /> &lt;ol type=&quot;a&quot;&gt;<br /> &lt;li&gt;ei ''diva'' : den ''divai'' (flest alle gjeng soleis). Sterk bøygjing. &lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;ei ''mamma'' : den ''mamma'' (pl. ''mammor''). Linn bøygjing. &lt;/li&gt;<br /> &lt;li&gt;'''ei ''avis'' : den ''avisa'' (pl. ''avisor'')'''.&lt;/li&gt;<br /> &lt;/ol&gt;<br /> ::'''Mrk.: Som ''avis'' gjeng ''kanon'', ''maskin'', ''morell'', ''potet'', [fyll ut]'''<br /> <br /> ===== Inkjekyn =====<br /> ====== 1. Ålment ======<br /> 1. Pl. bund. endar på ''-i'' (''husi'' t.d.). '''Valfridom millom ''-a'' og ''-i''?'''<br /> <br /> 2. Sg. ''barn'' : pl. ''born'' er eit sertilfelle (u-ljodbrigde i fleirtal). Fleirtalsformer som ''lond'' og ''votn'' osb. er gjengne or skriftlegt bruk no.<br /> :'''Mogeleg uppføring i ordlista kann likevel vera:'''<br /> ::'''born''' n. pl. ''born''<br /> ::'''vatn''' n.<br /> ::'''†votn''' pl. av ''vatn''<br /> <br /> 3. Lån-/framandord<br /> Lån-/framandord på ''-a'' fær pl. bund. på ''-ai'' (''tema'' : ''temaet'' : ''tema'' : ''temai'' t.d.).'''<br /> <br /> Lån-/framandord på ''-ium'' fær bøygjingi &lt;i&gt;medium : mediet : medium : medii&lt;/i&gt;. <br /> <br /> Lån-/framandord på på ''-us'' fær bøygjingi &lt;i&gt;tempus : tempuset : tempus : tempusi&lt;/i&gt; eller &lt;i&gt;tempus : tempuset : tempora : temporai /-ra-i/&lt;/i&gt;.<br /> <br /> ====== 2. Linne inkjekyn ======<br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! Sg. (u)bund. !! Pl. (u)bund.<br /> |-<br /> |auga || augo<br /> |-<br /> |eista || eisto<br /> |-<br /> |hjarta || hjarto<br /> |-<br /> |noda || nodo<br /> |-<br /> |nyra || nyro<br /> |- <br /> |okla || oklo<br /> |-<br /> |øyra || øyro<br /> |-<br /> |nysta || nysto<br /> |}<br /> <br /> :Mrk. 1: Aasen vantar uppføring av pl. av sg. &lt;i&gt;eista&lt;/i&gt; og &lt;i&gt;noda&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 2: Gamalnorsk &lt;i&gt;*nysta&lt;/i&gt; : &lt;i&gt;*nysto&lt;/i&gt; vantar.<br /> :Mrk. 3: Bøygjingi sg. bund. &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; (ikkje &lt;i&gt;-at&lt;/i&gt;) fylgjer Indrebø.<br /> :Mrk. 4: &lt;i&gt;Hyrna&lt;/i&gt; er inkjekyn hjå Indrebø, hokyn hjå Aasen og i gamalnorsk. Attåt kjem &lt;i&gt;hyrne&lt;/i&gt; n. <br /> :Mrk. 5: Linne inkjekyn enda i gamalnorsk på &lt;i&gt;-na&lt;/i&gt; i gen. pl. (på &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt; i gen. sg.). I sms. endar no vanlegvis &lt;i&gt;auga&lt;/i&gt; og stundom &lt;i&gt;øyra&lt;/i&gt; på &lt;i&gt;-ne&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;augnebil, øyrnelag&lt;/i&gt; t.d.), sj. &lt;i&gt;nyra&lt;/i&gt;.<br /> :Mrk. 6: For seg kjem samansetjingsformi &lt;i&gt;vindaug-&lt;/i&gt; (&lt;i&gt;vindaugruta&lt;/i&gt; t.d.).<br /> <br /> ==== Lagord ====<br /> ===== Gradbøygjing =====<br /> <br /> Lagord vert gradbøygde anten '''1.''' ''arm'' : ''armare'' : ''armast'' eller '''2.''' ''lang'' : ''lengre'' : ''lengst''. Som ''lang'' gjeng:<br /> <br /> :*''låg'' : ''lægre'' : ''lægst''<br /> :*''små'' : ''smærre'' ~ ''mindre'' : ''smæst'' ~ ''minst''<br /> :*'''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> ===== Lagord på ''-en'' =====<br /> <br /> :*''open'' : ''opi'' : ''ope'' : ''opne''<br /> :*''liten'' : ''liti'' : ''lite'' : ''småe''<br /> <br /> :'''Mrk. 1: Undantak for lånord (frå tysk)'''. T.d. ''Han tala gebrokke'''nt'''''.<br /> :Mrk. 2: Hokyn''opa'' vert ikkje innteki.<br /> <br /> ==== Varaord ====<br /> <br /> ===== Personlege =====<br /> <br /> *'''3. sg. hankyn obj. er ''honom'''''<br /> *3. sg. hokyn obj. er ''henne''<br /> *3. pl. obj. er ''deim'' <br /> <br /> ===== Ubundne =====<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! hankyn !! hokyn !! inkjekyn !! fleirtal<br /> |-<br /> | annan || onnor || anna || andre<br /> |-<br /> | einkvar '''~ einkvan''' || eikor || eitkvart<br /> |-<br /> | nokon || nokor || noko || nokre<br /> |-<br /> | ingen || ingi || noko || ingi<br /> |}<br /> <br /> ==== Talord ====<br /> <br /> #''ein, tvo, tri, fire'' (†''fjore''), ''fem'' (†''fim''), ''seks, sju, åtte, '''ni(e), ti(e),''' elleve, tolv''<br /> #''trettan, fjortan, femtan'' osb.<br /> #''tjuge''<br /> #''hundrad, tusund '''~ tusen'''<br /> #'''''fjorde (~ fjerde), sette'' (6.)'''<br /> <br /> ==== Gjerningsord ====<br /> ===== Ålment =====<br /> <br /> #Nemneform er &lt;i&gt;-a&lt;/i&gt;<br /> #Refleksivform er &lt;i&gt;-st&lt;/i&gt;<br /> #'''Jamt valdfridom millom ''hava'' og ''ha'', ikkje berre når hjelpeverb.'''<br /> <br /> ===== Linne gjerningsord =====<br /> Linne gjerningsord hev tri klassor, d.e. ''velja-, døma-'' (hit høyrer ''duga'' osb.) og ''kasta''-klassa.<br /> <br /> '''''[Laga eigi yversynlista: fyll ut]'''''<br /> <br /> ====== 1. klassa (velja) ======<br /> Endingi i fortid er ''-de'' etter ''b d g m v'' og ''l n r'', ''-te'' etter ''k<br /> p s t''.<br /> <br /> ====== 2. klassa (døma) ====== <br /> <br /> 1. Endingi ''-de'' i fortid er bruka etter ''b d g m v'', ''-te'' etter ''k<br /> p s t''. Etter ''l n r'' kann det ymsa, men oftast ''-de ''etter ''r'', ''-te'' etter ''l n''.<br /> <br /> 2. '''Som ''forklara'' : ''forklarer'' : ''forklarde'' : (hev) ''forklart'' gjeng ''klara'' [fyll ut]'''<br /> <br /> '''3. Gjerningsord på ''-era'' (''studera'' t.d.) soleis: ''-era'' : ''-erar'' : ''-erte'' : ''-ert'''''<br /> <br /> 4. Som ''meina'' : ''meiner'' : ''meinte'' : (hev) ''meint'' gjeng ''låna'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> 5. Som ''suga'' : ''sug'' : ''dugde'' : (hev) ''sugt'' gjeng ''duga'', ''tora'' '''''[fyll ut]'''''<br /> :Mrk.: ''aga'' : †''ager'' : †''agde'' : (hev) †''agt''<br /> <br /> 5. Einstaka bøygjingar:<br /> *''segja'' : ''segjer'' : '''''sagde''''' : ''sagt''<br /> *''hava'' ~ ''ha'': ''hev'' : ''hadde'' (jf. Aasen NO) : ''havt''; ''havd'' : ''havt'' : ''havde''<br /> <br /> ====== 3. klassa (kasta) ======<br /> #Bjodeform endar på ''-a'' (''kasta!'' : ''kasta'' : ''kastar'' : ''kasta'' : (hev) ''kasta'').<br /> #Som ''kasta'' gjeng ''lima'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> ==== Sterke gjerningsord ====<br /> ===== Ålment =====<br /> #Nemneform hev jamt langformer ('''taka, beda'' osb.)<br /> #''Gå'' og ''stå'' hev eigne uppføringar attåt ''ganga'' og ''standa''<br /> #Sterke gjerningsord vantar ending i pres. (''†-er'' &lt; gn. ''-r'')<br /> #Nemneformer skal ha ''jo'' og ''ju'' og ikkje ''y'', d.e. skjota, bjoda, fljuga osb.<br /> #Einstaka former: ''gjeva'' (†''giva'')<br /> <br /> 1. Serskilde bjodeformer:<br /> *''gakk'' (''ganga'')<br /> *''statt'' (''standa'')<br /> *''haldt'' (''halda'')<br /> *''bitt'' (''binda'')<br /> *''vitt'' (''vinda'')<br /> <br /> 2. Einstaka bøygjingar:<br /> *''sjå'' : ''ser'' (/sér/) : ''såg'' : (hev) ''sétt''; ''sédd'' : ''sétt'' : ''sédde''. Jf. ''sett'' av ''setja''<br /> *''heita'' : ''heiter'' : '''''heitte''''' : ''heitt''<br /> <br /> == Ljodverk ==<br /> === Innskoten j ===<br /> <br /> 1. Framhald av innskoten &lt;i&gt;j&lt;/i&gt; framfyre &lt;i&gt;ing&lt;/i&gt; etter &lt;i&gt;g&lt;/i&gt; og &lt;i&gt;k&lt;/i&gt; (t.d. ''byggjing'' til<br /> ''byggja'')<br /> <br /> 2. Innskoten ''j'' i desse hokynsordi:<br /> :''bryggja, krykkja, sleggja'' '''''[fyll ut]'''''<br /> <br /> 3. Innskoten ''j'' i:<br /> *Lagord og medord som &lt;i&gt;hyggjeleg, styggjeleg, tekkjeleg&lt;/i&gt; '''''[fyll ut]'''''<br /> *Namnord på ''-eri'' som &lt;i&gt;trykkjeri&lt;/i&gt; '''''[fyll ut]'''''<br /> *Sms. som &lt;i&gt;bekkjefar&lt;/i&gt; '''''[fyll ut] (eller vis til lista)'''''<br /> *I sms. der innskoten ''j'' i fyrstelekken er eit ''framhald'' (t.d. ''ynskje-'' til ''ynskja'' v.)<br /> *I avl. der innskoten ''j'' i fyrstelekken er eit ''framhald'' (t.d. ''hengjar'' til ''hengja'' v.)<br /> <br /> === Stungen d ===<br /> <br /> 1. Refleks av stungen ''d'' vert jamt skriven, t.d. ''smidja'' f., ''svord'' n., ''stod'' f. v., ''tidt'' adv., ''urd'' f.<br /> :Mrk.: Indrebø hev supl. adj. ''sist'' for ''sidst''. Det kann verka noko inkonsekvent, endå tilknytingi til ''sid-'' ikkje er like beint upp i dagen som til ''tid-'' for ''tidt''.<br /> <br /> 2. Ljodsambandi ''dg, dk, dl, ds'' vert som oftast jamna til ''gg'' osb., soleis:<br /> ''bløgga'' (~ ''blodga''), ''vrikka'' (&lt; ''vridka''), ''bryllaup'' (~ ''brudlaup''), ''vassa'' (&lt; ''vadsa''), '''''[fyll ut]'''''<br /> :'''Merk serleg tilfelle som ''gnika'' ~ ''gnikka'' &lt; ''gnidka''.'''<br /> '''3. Stuttformer som (ved)''ski'' f. skal vika for ''skida'' (GR ''skie'', BM ''ski'' ~ ''skie''). Men ''skid''f. (stav).<br /> <br /> === Einstaka ord 1 ===<br /> *†'''ord''' skal førast upp i ordlista<br /> *††'''ord''' skal ikkje førast upp i ordlista<br /> <br /> <br /> a ~ †(†)å:<br /> *''nam-'' ~ ††''nåm-''<br /> ::Mrk.: Soleis ''namsmann'', men likevel ''landnåm''.<br /> *''ran'' ~ ††''rån''<br /> *''dråp'' (ikkje ''drap'')<br /> ::Mrk.: Formene med ''a'' er frå dansk skriftmålsuttala (/a/ og /å/ vart ofte ikkje skilde i skrift).<br /> <br /> ø ~ †au: <br /> *''løn'' f. ~ ††''laun''<br /> *''brød'' n. ~ †''braud''<br /> <br /> i ~ e:<br /> *'''frist m. ~ frest'''<br /> <br /> === Einstaka ord 2 ===<br /> *†'''sid''' sjå ''sed''<br /> *†'''vin''' sjå ''ven''<br /> *†'''korleides''' sjå ''korleis'' osb. (men ''sjøleides'' osb.)<br /> *'''koss''' (lite bruka) sjå ''korleis''<br /> *'''onnorleis''' ~ '''annleis'''<br /> <br /> === Skriving av framandord ===<br /> *Latin ''ae'' (~ ''æ'') vert skriven ''e'' (d.e. ''president'', ikkje ''præsident'')<br /> ::Mrk: Her vik stavnaden frå Indrebø.<br /> *Latin ''-tion, -sion'' vert skriven ''-sjon'' (d.e. ''preposisjon'', ikkje ''præposition'')<br /> <br /> == Skilnader millom Indrebø og Hægstad (Aasen)==<br /> <br /> === Sjølvljodi (vokalane)===<br /> ''e'' ~ ''æ'':<br /> :''bilæte, fornæm, embætte, embætts-, græsk'' – soleis Hægstad (Aasen)<br /> :''repræsentera'' (framandord) – Hægstad (ikkje normert)<br /> <br /> ''i'' ~ ''e'':<br /> :''bil'' (n.), ''grip'' (n.) –<br /> <br /> ''y'' eller ''ø'':<br /> :''mynster'' – soleis Hægstad (Aasen)<br /> <br /> ''o'' ~ ''u'':<br /> :?<br /> <br /> ''o'' ~ ''å'':<br /> :''orsak'' (f.) i tydingi ‘grunn’ – Hægstad (Aasen)<br /> <br /> ''Tviljodi'':<br /> :Ingi avvik frå Hægstad (Aasen)?<br /> <br /> === Medljodi (konsontantane) ===<br /> ''gt'' – ''kt'':<br /> :''ekte, makt'' – her fylgjer han 1917-rettskrivingi<br /> <br /> ''Dobbelkonsonant'':<br /> :Adj. på ''-all'' &gt; ''al'': ''gamal'' - her fylgjer han 1917-rettskrivingi<br /> <br /> ''Daud d'' og ''t'':<br /> :Ingi avvik frå Hægstad (Aasen)?<br /> <br /> ''j'' etter ''g'' og ''k'':<br /> :Aasen: Merke (el Merkje), Stykke (el Stykkje); Indrebø: merkje - merki, stykkje – stykki<br /> ''veggjer'' – Aasen/Hægstad</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5671 2021-12-23T20:42:16Z

<p>SAM: /* H */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileristing, heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}} heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}}<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5670 2021-12-23T20:38:49Z

<p>SAM: /* R */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}} heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}}<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' risting, skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5669 2021-12-17T11:35:23Z

<p>SAM: /* A */ la inn kyn</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake m.<br /> *'''abbor''' åbor(re), tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' {{n}} lutlag {{n}}<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' {{adj}} allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' {{m}}<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' {{m}} gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' {{m}} fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' {{m}} ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' {{n}} tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' {{m}} åtakar<br /> *'''angst''' {{m}} angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' {{m}} okla {{n}}, okleled, -lìd<br /> *'''anker''' {{n}} akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' {{m}} klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' {{m}} tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' {{n}} sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' {{n}} stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' {{m}} ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' {{m}} (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' {{m}} tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' {{m}} tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' {{n}} (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' {{m}} vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' {{n}} andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' {{n}} andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' {{m}} kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' {{m}} syn, tokke<br /> *'''anslag''' {{n}} åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' {{m}} heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' {{m}} gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' {{n}} tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' {{n}} vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' {{m}} åre, gruva<br /> *'''arr''' {{n}} ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' {{m}} arv {{m}}, erve {{n}} <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' {{n}} erveto. <br /> *'''arvesynd''' {{m}} ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' {{m}} oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' {{m}} trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt {{f}}, maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) {{n}} ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' {{n}} (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova {{f}}, bakarbud {{f}}<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje {{f}} og {{n}}<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' {{adj}} berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit {{f}}<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' {{adj}} betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring {{f}}<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' {{m}} sut {{m}}, sorg {{f}}<br /> *'''bedrøvet''' (som er) leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embætte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette {{m}}<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' {{m}} grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' {{m}} eldhug {{m}}, uppgløding {{f}}, fagnad {{m}}<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' {{m}} hending, (stor)hende {{n}}, tilburd {{f}}<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' {{m}} gravferd, jordferd, likferd {{f}}<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' {{n}} umgrip {{n}}, fating {{f}} ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking {{f}}, lyst {{m}}<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' ''i (god) -'' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behornet''' s. '''hornet(e)''' <br /> *'''behorning''' hornskap (n. &quot;Hornenes Skikkelse&quot; (Aasen)), hornsetnad, det å ver(t)a hyrnt<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' {{m}} klædnad {{m}}, klædning {{f}}, væde {{n}}<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' {{m}} kvæmleik {{m}}, tilhøve {{n}} <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' {{m}} <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' {{n}} framandflagg {{n}} <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja, umlægra<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''belest''' manglesen<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' {{m}} lega {{f}}, (til)lægje {{n}}<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' {{m}} utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' {{m}} løn(ing) {{f}} <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' {{m}} mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''bereist''' vidfaren ''- person'' vidfaring<br /> *'''beretning''' {{m}} forteljing, melding, framburd, fråsegn {{f}}<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''bergenser'''<br /> *'''bergensk'''<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare ''- seg'' rika seg<br /> *'''berikelse''' upprik(n)ing, vinning<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros {{m}}, frægd {{f}}<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' {{m}} rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle''' segla, innsigla s. '''forsegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' {{m}} ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' {{m}}<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' {{m}} smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' {{m}} sysl {{n}}, sysla; yrke<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' {{m}} muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' {{m}} tinging; embætte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' {{m}} styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' {{m}} styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' {{m}} styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' {{m}} stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvangrelse''' ''ved -n'' på barningstidi (Gjelsvik)<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' {{m}} svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' {{m}} avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' {{n}} møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' svara, leggja, reida, greida, gjera upp, gjelda<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening''' mannskap, tilsyn, uppvarting, tenarlyd, tenesta<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' klæda, draga yver (yverdraga)<br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' tvinga/leggja under seg; tøyma, aga<br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse''' vitning, vitnemål, rettkjenning<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' {{n}}<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk {{n}}, synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt {{n}}, bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks (-vaks)<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk''' (vatn) halvfersk, isalt<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang''' (med klo) kubein, klauv; (utan klo) pinsestong, staurstong, jarnstaur<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nytta, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' {{m}} byrd(e) {{f}}<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' {{m}} last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' {{m}} eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' {{m}} skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' {{m}} deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' {{m}} dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''einer''' eine<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''ener''' eine<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' {{m}} einsemd {{f}}, einvera {{f}}<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm {{f}}<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin {{f}}<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide {{n}}, veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd {{n}}, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist {{n}}, risp {{n}}<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til {{f}}- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''{{f}}- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik {{m}}, nøre {{n}}, nore {{f}}, nørsla {{f}}<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' jamhøveleg, tilhøveleg, høveleg, horveleg<br /> *'''forholdsmessighet''' jamhøve (Det lyt vera eit jamhøve millom brotsverk og straff), rimelegt samhøve, horv {{n}}, (Det krevst horv og høve millom tiltak og mål), det at eitkvart stend i (eit rimelegt) høve til eitkvart<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsegla''' segla, setja segl på, innsigla; forsegla, lakka <br /> *'''forsegling''' forsegling, lakking <br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander''' fyrestandar, (kvinneleg - òg:) fyrestoda<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme'''<br /> *'''forstene(s)''' steinganga(st)<br /> *'''forstenende''' steingjengeleg? <br /> *'''forstenet''' steingjengen ''- harpiks'' steinkvåda; fjetra<br /> *'''forstening''' steingjenge? {{n}}; steingjengning? {{m}}, steingjenge dyr, steingjengen vokster<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' freistnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsølve''' sylva<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortå(g) (fortòg) (s. tåg {{n}} hjå Aasen), sideveg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds-, (ord- og) emne-)lista, yversyn, saktal (Knud Knudsen på ''register''), sakatal (Einar Sagen i ''Norsk Her-mál'')<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette {{m}}<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være {{f}}- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et {{f}}- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være {{f}}- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i {{f}}-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt, lysa utlæg, landlysa<br /> *'''forvisning''' burtvising, utlægd {{f}}, landlysing, fredløysa<br /> *'''forvist''' burtvist, utlæg, landlyst, fredlaus<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide {{n}}<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' {{m}} råme {{m}}, ræleik {{m}}; væta {{f}}<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr {{f}}<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra {{f}}<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; {{n}} ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' {{n}} god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''gruppe''' hop, krins, lag<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran({{n}})sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' {{n}} eign {{f}}<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka {{f}}<br /> *'''II. hake''' hake {{m}} ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him({{m}})el<br /> *'''himmelfart''' him({{m}})elferd<br /> *'''himmelretning''' (himel)ætt, him({{m}})elleid<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hornaktig''' hornut, hornvor(d)en<br /> *'''hornet(e)''' hyrnt; hornut; hornvor(d)en <br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska {{f}}, hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum({{m}})ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' rossmål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''hytte''' huskot, hykja, kòta, bud (kvi-, støls-), sæterhus, sel<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide {{n}}, veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn {{f}} (te(i)gn {{f}} heng venteleg saman med å te = å syna, visa (s. Bjorvand og Lindeman: Våre arveord))<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklæring''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' {{m}} likam {{m}}<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista, krøysta<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova, kurumpa<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kjer<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg, korv<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song; kveda (-ì-) {{f}} ('kveo' på Nordmøre, eit rim som hev vorte ordtøke, gno kviða)<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' reinlivd, reinliva, som er svein (gut), som er møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' reinlivnad, sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kølle''' klubba, nydja, vevl; kyl(l)a (sjøord); lær, lår (av dyr). (Upphavleg =) kylva {{f}} (nedste og tjukkaste luten på kvernkallen) og kylve {{n}} (mangstad for kjevle {{n}}. Både kylva og kylve kjem av kolv, kjevle kjem av kavl)<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' {{n}} upplag {{n}}; varehus, -rom {{n}}<br /> *'''lagerbeholdning''' {{mf}} upplag {{n}}<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' {{adj}} ~, lamen<br /> *'''lam''' {{n}} lamb {{n}} (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' {{m}} laming {{f}}, lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' {{m}} landsveg {{m}}<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' {{m}} lått {{m}}<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' {{m}} lagalder {{m}} (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' {{n}} lekk {{m}} (setnings-, oblik -); led, lìd {{m}} <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' {{m}} lekkmakk {{m}}<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' {{m}} leidar, førar {{m}}<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja, leidsaga/-soga (Sparbu: letsågga, -såkkå 'følgj me, sei' å vis' å hjølp fræmmen mann som e ukjennt på rætt væg'. O. J. Høyem skreiv 'leidsaka', Jørund Telnes 'letsaka'. Jf. millomlågtysk 'lētsagen'. Men sjå næste!)<br /> *'''ledsagelse''' leidsoga, leidsogn, leidsegn (etter gno. leiðsaga, leiðsǫgn) <br /> *'''ledsager''' {{m}} fylgjar, fylgjesmann, leidsagar/-sogar (Selbu: leståggår = fylgje, ektemake. Jf. gno. leiðsagi, leiðsagari. Sjå fyrre!)<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' {{m}} husvære {{n}}; høve {{n}}<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekkasje''' lek(e) {{m}} <br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås {{f}}<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' {{m}} lengt {{m}}, lengting {{f}}<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' {{m}} svaldrykk {{m}}<br /> *'''lettelse''' {{m}} lette {{m}}, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' {{n}} liv {{n}}, livnad {{m}}<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' {{m}} leivning {{m}}, leivd {{f}}<br /> *'''lidelse''' {{m}} liding {{f}}<br /> *'''lidenskap''' {{m}} ofse {{m}}, brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling {{f}}<br /> *'''likestrøm''' {{m}} likestraum {{m}}<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' {{mf}} jamvekt {{f}}<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' {{m}} likskap {{m}} ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' {{m}} lining {{f}}<br /> *'''liv''' {{n}} ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' {{mf}} livberging {{f}}<br /> *'''livsledsager''' sjå '''ledsager'''<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast({{n}})ing''' {{m}} lutkasting {{f}} <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv {{m}}<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' {{n}} ljos {{n}}; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr {{f}} (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' {{n}} lovnad {{m}}<br /> *'''I. lønn''' {{mf}} (pengar) løn {{f}}<br /> *'''II. lønn''' {{m}} (tre) løn {{m}}<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd {{f}}<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid {{n}}<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn {{f}}<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga {{f}}<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper {{m}}<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''makrell''' makrel, stokkål<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' {{n}} maktord {{n}}<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' {{n}} målarstykke, målarverk {{n}} <br /> *'''maling''' {{mf}} måling {{f}}<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' {{f}} mòn (el. mån) {{f}}, faks {{n}}<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' {{mf}} manneta (marneta), gopla {{f}}<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant {{m}}<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' {{m}} mann {{m}}; kar, kall {{m}} ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' {{m}} (i bok) ~, jar {{m}}<br /> *'''II. marg''' {{m}} (i bein) merg {{m}}<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske {{m}}<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska {{f}}<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende''' millomvera {{f}}, millomvære {{n}}<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlere''' medel-, medels, midlungs(-), mid-, midre, midst, millomst, millomstor<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforstå''' mistyda<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' {{m}} mistru {{f}}<br /> *'''misunnelse''' {{m}} ovund {{f}}<br /> *'''Mjølner''' Mjølne<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' {{m}} morgon {{m}}; ''i morges'' i morgon (var), i dag morgons, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt {{n}}, måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende {{n}}; tidende {{n}}, njosn {{f}}<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra {{n}} (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål {{n}}, trengsmål {{n}}<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' {{m}} ålmenta {{f}}<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' {{m}} fornkunna {{f}}<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' {{m}} umland {{n}}<br /> *'''omfang''' {{n}} vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' {{m}} kostnad {{m}}<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' {{mf}} umsetnad {{m}}<br /> *'''omsetting''' {{mf}} umsetning (av mat i kroppen) {{f}}<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' {{m}} umstende {{n}}<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' {{m}} farbror, morbror {{m}}<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' {{n}} avferd {{f}}<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' {{m}} uppseding {{f}}, (upp)fostring {{f}}<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' {{mf}} uppmoding {{f}}<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' {{m}} uppgåva, fyrelòga {{f}}<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' {{n}} upphald {{n}}<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' {{n}} tilhelde {{n}}<br /> *'''oppholdstillatelse''' {{m}} tilhaldsløyve {{n}}<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' {{m}} røyning, røynsla {{f}}<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' {{m}} merksemd {{f}}, ans {{m}}, (åt)gaum {{m}}, gaumsemd {{f}}<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' {{mf}} uppmoding {{f}}, uppøling {{f}}<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' {{m}} vinning {{f}}<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' {{m}} upphav {{n}}<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' {{n}} ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' {{m}} ordning {{f}}<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' {{n}} ordfang {{n}}<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' {{n}} lyding {{f}}<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' {{m}}<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' {{m}} yverrøyning, yvertyngjing {{f}}<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' {{m}} yverføring {{f}}<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' {{m}} yverflata, skorpa, utsida, yta {{f}}<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' {{m}}<br /> *'''overleggg''' {{n}}<br /> *'''overlevende''' {{m}}<br /> *'''overløper''' {{m}}<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' {{m}} forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' {{m}}<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' {{m}} umsetjing {{f}}<br /> *'''oversikt''' {{m}} yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' {{m}}<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' {{m}}<br /> *'''overtro''' {{m}} ovtru {{f}} <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' {{m}} <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pelskåpe''' skinnkåpa<br /> *'''pels(verk)''' villvarskinn, villvara<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ {{m}}, menne {{n}}<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' {{mf}} pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' {{m}} stad {{m}} (mt. -er); rom {{n}}; sæte {{n}}<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' {{m}} pòse {{m}}<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' {{mf}} råma {{f}}<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' {{n}} rån (el. ran) {{n}}<br /> *'''rand''' {{mf}} rand {{f}}<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' {{mf}} rannsaking (el. ran-) {{f}}<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''I. rede''' {{n}} reid, reir {{n}}<br /> *'''II. rede''' greida ''gjøre ~ for'' gjera greida for<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' {{m}} reidar {{m}}<br /> *'''redning''' {{mf}} berging {{f}}<br /> *'''redningsbelte''' {{n}} livbelte {{n}}<br /> *'''redningsbåt''' {{m}} livbåt {{m}}<br /> *'''redningshåp''' {{n}} bergingsvon {{f}}<br /> *'''redningsvest''' {{m}} livvest {{m}}, bergingsvest {{m}}<br /> *'''redsel''' {{m}} ótte, fælske {{m}}, rædsla {{f}}<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regel''' takster (''tak´str'')<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' {{mf}} riksstyre {{n}}<br /> *'''regnbue''' {{m}} regnboge {{m}}<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' {{mf}} rekning {{f}}<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' {{n}} reid, reir<br /> *'''reise''' {{mf}} reis(a), ferd {{f}} <br /> *'''reiseerindring''' {{mf}} ferdaminne {{n}} <br /> *'''reisegodtgjørelse''' {{m}} ferdakost(nad) {{m}}, ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''reke''' '''rækja''' {{f}}<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd {{f}}, meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska<br /> *'''renselse''' {{m}} skirsla {{f}}<br /> *'''rensing''' {{mf}} reinsing, reinsking {{f}}<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' {{mf}} leid, stemna {{f}}<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' {{m}} (mat)rett (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. rett''' {{m}} (i domstol) rett (mt. -ar) {{m}}<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' {{m}} rettargang {{m}}<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' {{m}} rettferd, rettvisa {{f}}<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' {{m}} rett {{m}}, rettende {{n}}<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' {{m}} rettstrygd {{f}}, rettstryggleik {{m}}<br /> *'''rettsvesen''' {{n}} rettsstell {{n}}<br /> *'''rettvis''' ~ <br /> *'''rettvisvishet''' {{m}} rettvisa {{f}}<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv {{n}}, siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' {{m}} (tre) raun, ~ {{m}}<br /> *'''II. rogn''' {{mf}} (fiske-) rogn {{f}}<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'')<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de)<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' {{m}} rukka, skrukka {{f}}<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' {{m}} raude {{m}}, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' {{m}} røykjelse {{n}}<br /> *'''I. rømme''' {{m}} (-graut) rjome (el. røme) {{m}}<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' {{m}} rørsla {{f}}<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' {{m}} rådvelde {{n}}<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sadel''' sâl (sadil), sø(d(u))l (sj.)<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' {{mf}} samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære {{n}}, samvera {{f}}<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' {{m}} sanning {{f}} ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' {{m}} spåmann {{m}} <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' {{m}} likende {{n}}, sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' {{n}} saknad {{m}}, sakn {{n}} <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''seddel''' {{m}} setel {{m}} (mt. setlar), ''penge∼'' versla {{f}}<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' {{m}} sedugskap {{m}}<br /> *'''segl''' segl, innsigle<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige), sìgna<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' {{m}} siger {{m}}<br /> *'''seiers-løp''' {{n}} sigergang {{m}}<br /> *'''seil''' segl<br /> *'''seile''' sigla (de), segla (a)<br /> *'''seilas''' sigling, segling, seglferd<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' {{n}} lag {{n}}<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv, (fleirtal:) sjølve, (inkjekyn:) sjølvt (sjeldan i skrift)<br /> *'''selvangivelse''' {{m}} sjølvmelding {{f}}, sjølvuppgift (Vågslid)<br /> *'''selvantenne''' (nte) sjølvkveikja, sjølvtendra, sjølvtenda, sjølvtenna<br /> *'''selvantennelse''' {{m}} sjølvkveikjing, sjølvtendring, sjølvtending, sjølvtenning <br /> *'''selvbebreidelse''' {{n}}<br /> *'''selvbedrag''' {{n}} sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' {{n}} sjølvnøgje {{n}}<br /> *'''selvbeherskelse''' {{m}} (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' {{m}} sjølvråd {{f}}<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' {{m}} sjølvråderett {{m}}<br /> *'''selvbetjening''' {{mf}} sjølvval {{n}} <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' {{mf}}<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' {{m}} sjølveigar {{m}} <br /> *'''selverkjennelse''' {{m}}<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' {{m}} <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' {{m}} sjølvros {{m}}<br /> *'''selvforklarende''' sjølvtydd (Eivind Vågslid)<br /> *'''selvfornektelse''' {{m}} sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' {{m}}<br /> *'''selvforsakelse''' {{m}}<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' {{m}} sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' {{m}}<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' {{m}} sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' {{m}} <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' {{m}}<br /> *'''selvoppholdelse''' {{m}} sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' {{mf}}<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' {{m}} <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' {{n}} sjølvskot {{n}}<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' {{m}} sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' {{m}} sjølvtekt {{f}}<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' {{m}}<br /> *'''selvtillit''' {{m}} sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending {{m}}<br /> *'''sendelse''' {{m}} sending {{f}}<br /> *'''sengeleie''' {{n}} senglega {{f}}, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' {{mf}} søkkjing, lægjing {{f}}<br /> *'''seter''' {{mf}} sæter {{f}}<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' {{n}} setningslekk {{m}}<br /> *'''severdighet''' {{m}} bisn {{f}}<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' {{mf}} tryggjing {{f}}<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' {{m}} skulding {{f}}<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' {{n}} vit {{n}}, hug {{m}}<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' {{n}} kråkebolle {{m}} <br /> *'''sjøstjerne''' {{mf}} krosstroll {{n}}<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' {{n}} (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' {{m}} skaping {{f}}, skaparverk {{n}}<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' {{n}} skarlak {{n}}<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' {{m}} skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette {{m}} <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' {{m}} skapnad {{m}}, likende {{n}}, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' {{mf}} skjelpadda {{f}}, skjoldpadda {{f}}<br /> *'''skilsmisse''' {{m}} skilsmål ( i giftemål) {{n}}, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' {{n}} skidrenn {{n}}<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' {{m}} lagnad {{m}}, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' {{n}} <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' {{m}} lagnadstru {{f}}<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' {{n}} (på fisk; kamb-) skjel {{f}} (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' {{n}} (grensa) skil {{n}} <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' {{n}} skjol {{n}} <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme {{n}}, duld {{f}}, løynderom<br /> *'''I. skjær''' {{n}} (i sjøen) skjer {{n}}<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' {{mf}} skjor {{f}}<br /> *'''skjærsild''' {{m}} skirseld {{m}}<br /> *'''skjærtorsdag''' {{m}} skirtorsdag {{m}}<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' {{m}} vænleik {{m}}<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' {{n}} skøyta {{f}}<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' {{n}} (i båt) skut {{n}}<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' {{mf}} skråma {{f}}<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' {{n}} synebraud (el. -brød) {{n}}<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma {{f}}<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå {{f}}<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skuffe''' reka<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skuldertrekk''', '''-trekning''' herdeskot<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' {{m}} (på hest) skygglapp {{m}}<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl {{f}}, skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' {{m}} verjeengel {{m}}<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' {{m}} (harpun; i vev) skùtel {{m}}<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' {{mf}} (renna på -) skeisa {{f}}<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' {{n}} brot {{n}}; skard {{n}}<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' {{m}} orm {{m}}<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' {{mf}} sleggja {{f}}<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slektsnavn''' ættenamn<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slikkepinne'''<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' {{m}} sløgskap {{m}}<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' {{m}} ende, endskap {{m}}, endelykt {{f}} <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla {{f}}, øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' {{m}} smeik {{m}}<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg {{n}}<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl {{f}}<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' {{n}} snigel {{m}} <br /> *'''sneglehus''' {{n}} sniglehus {{n}}<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snultrar, snultredyr<br /> *'''snylteplante''' snultrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøskuffe''' snjoreka<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' {{n}} (kyrkje-) sókn {{f}}<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' {{m}} ~, fotstykke {{n}}<br /> *'''sol''' {{mf}} ~ {{f}} <br /> *'''solbrenthet''' {{m}} solbrenda {{f}} <br /> *'''solformørkelse''' {{m}} solmyrke {{n}} <br /> *'''solhverv, solverv''' {{n}} solkverv {{n}}, solvending {{f}} <br /> *'''solnedgang''' {{m}} soleglad {{n}} <br /> *'''somoppgang''' {{m}} solrenning {{f}} <br /> *'''solstreif''' {{n}} solglytt {{m}}<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva, kluva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et) njosna<br /> *'''speil''' {{n}} spegel {{m}}<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) {{m}}<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''spekk''' spekk, spìk (sj.)<br /> *'''spekkhugger''' vagn, staurhyrning<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidd''' spìt {{n}}<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom, spìta<br /> *'''I. spill''' spel {{n}}, leik {{m}}<br /> *'''II. spill''' {{n}} spille {{n}} (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende {{n}}<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''I. spiss''' kvass, som kvesser, som spìtar, spisk<br /> *'''II. spiss''' odd, brodd, tind, agge, spìt {{m}}<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' {{m}} kløyving; usemja {{f}}<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring<br /> *'''språk''' mål, tungemål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' {{n}} skrymt {{n}}, skrymsla, skrimsla<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' {{mf}} spyrjesetning {{f}}<br /> *'''spørsmål''' spurning {{n}} spursmål {{n}} <br /> *'''spørsmålstegn''' {{n}} spyrjeteikn {{n}}<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt, stokkut, stakkut<br /> *'''stam-tavle''' {{mf}} ættetavla {{f}} <br /> *'''stam-gjest''' {{m}} fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' {{m}} (på tre) stomn {{m}}<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''III. stamme''' stama, stòta<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' {{m}} tev {{m}}<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' {{m}} (på båt, fram-) stamn {{m}}; (hjem-) heimstad {{m}}<br /> *'''stats-forfatning''' {{mf}} riksskipnad {{m}} <br /> *'''statsforvalter'''<br /> *'''statsgjeld''' {{mf}} statsskuld {{f}}<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' {{n}} stad {{m}} (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te) <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''I. stemme''' røyst, raust (sj.), mål<br /> *'''II. stemme''' (val) røysta, kjosa; stilla (''musikk''), ''∼ i/opp'' rausta i (ho rausta i og song) <br /> *'''III. stemme''' stemma, demma, stogga, stagga<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' {{mf}} huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' {{m}} (veg) stig {{m}}<br /> *'''II. sti''' {{n}} (på augeloket) stig {{n}}<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip({{n}})ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' {{mf}} stòda {{f}}<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' {{m}} (verk) styng el. sting (mt. -er) {{m}}<br /> *'''II. sting''' {{n}} (stikk) styng (mt. -er) {{m}} el. sting {{n}}<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' {{m}} stiv(e) {{n}}, stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' {{m}} stert {{m}}<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' {{n}} (sol-) glytt {{m}} <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') {{m}} rekfugl {{m}} <br /> *'''streiflys''' {{n}} (ljos)glytt {{m}} <br /> *'''streifskudd''' {{n}} strokskot {{n}} <br /> *'''streifsår''' {{n}} stroksår {{n}} <br /> *'''streiftog''' {{n}} strokferd, lauparferd {{f}} <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' {{mf}}<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' {{n}} bunding {{m}}, spøt {{n}}<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' {{n}} stròk {{n}}<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' {{m}} (fugl) stare {{m}}<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' {{m}} storleik {{m}}, mål {{n}}<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, stand(ar)hjuling, stòd(e)hjuling<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' {{m}} svolt {{m}} <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam, helsug <br /> *'''sunnhet''' {{m}} helsa {{f}}<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim({{m}})synt<br /> *'''svaksynthet''' dim({{m}})syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, bornut, barntung, barna(leg), med barn, vera umhender, '''∼ kvinne''' barnkona<br /> *'''svangerskap''' barntyngd {{f}}, – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''svangerskapspermisjon''' barnkonelov {{n}}<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' {{m}} veikjing {{f}}<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' {{m}} sveitte {{m}} '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' {{m}} svimring, ørska {{f}}<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' {{m}}<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' {{n}} tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''svepe''' svìpa {{f}}<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''I. svøpe''' svìpa {{f}}<br /> *'''II. svøpe''' sveipa, reiva<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' {{m}} siflod {{f}}<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' {{m}} synlegdom {{m}}, syn {{f}}, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' {{m}} sermerke {{n}}<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' {{mf}} sylgja {{f}}<br /> *'''sølv''' {{n}} sylv {{n}}<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' {{m}} sunnanvind {{m}}<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' {{n}} svevn {{m}}<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' {{m}} sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang {{n}} (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidløs''' sigild (som stødt gjeld, ''sejill'' i gamalt Båstad-mål)(''tid(ar)laus'' tyder helst ''annsam'')<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt''' tidarbìl<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' {{n}} attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' {{mf}} attermelding {{f}}, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' {{n}} tilhøyrsla {{f}}, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' {{mf}} livd<br /> *'''tilfluktsrom''' {{n}}<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' {{m}} nøgje {{n}} <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' {{m}} tillegg {{n}}<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' {{m}}<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' {{m}} lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' {{m}} tilhøyrsla {{f}}<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' {{m}} <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve {{n}}<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' {{n}}<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' {{m}}<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' {{m}} <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' {{n}} lovnad {{m}} <br /> *'''tilsetning''' {{mf}} <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse''' måta til<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' {{m}} vedgåing {{f}} <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' {{m}} samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' {{m}} tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' {{mf}} <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' {{m}}<br /> *'''tinning''' {{m}} tunnvange {{m}}<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' {{m}} tenar {{m}} <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd {{m}}, tenarfolk {{f}}, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' {{m}} tenesta {{f}}<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' {{m}} (lengdemål) tume {{m}}<br /> *'''tommelfinger''' {{m}} tumarsfinger {{m}}, tumalfinger<br /> *'''torden''' {{m}} tora {{f}}<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse {{n}}<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' {{n}}<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' {{mf}} trødemylna {{f}}<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' {{m}} trieining {{f}}<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' {{m}} trøyttleik {{m}}<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' {{n}} stig {{n}}<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' {{m}} tru {{f}} <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' {{mf}} trudomsskifte {{n}} <br /> *'''trosfrihet''' {{m}} fri tru {{f}}<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' {{m}} trugsmål {{n}}<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent {{n}}; (på ei staving) tyngd {{f}} <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' {{n}} prenteverk {{n}} <br /> *'''trykkfeil''' {{m}} misprenting {{f}}<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' {{mf}} (maur-) tuva {{f}}<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' {{m}} tjukkleik {{m}}, tjukn {{f}}<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' {{m}} tunnleik {{m}}<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' {{m}} tjuv {{m}}<br /> *'''tyveri''' {{n}} steling {{f}}, stuld {{f}}, tjuving {{f}}<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' {{mf}} tunna {{f}}<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' {{m}} torste {{m}} <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' {{m}} torstedrykk {{m}}<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa {{f}}, flogs {{f}}/{{n}}, lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' {{n}} tòl {{n}}<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' {{mf}} tår {{f}}<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig''' ubuande, (um land:) ubyggjande <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla {{f}}, uvære {{n}} <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja {{f}} <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv, (um kvende) (ho er) utor barneigni/barngjerdi/barnmegdi <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' {{n}} uheppa, ulukka {{f}}, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' ufriske, troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' {{m}} ulydnad {{m}} <br /> *'''ulykke''' {{mf}} ulukka {{f}}<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' {{m}} underkomenskap {{m}}, understoda {{f}}<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' {{m}} røkjing {{f}}<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking {{f}}<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' {{mf}} upplæring {{f}} <br /> *'''undervisningsspråk''' {{n}} upplæringsmål {{n}}<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' {{m}} <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' {{m}} <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' {{m}} <br /> *'''unnlatelsessynd''' {{mf}}<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' {{n}} undantak {{n}} <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' {{m}} fråvær {{n}} <br /> *'''uteblivelsesdom''' {{m}} fråværsdom {{m}} (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' {{m}} utestengjing {{f}}<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' {{n}} utstøde {{n}} <br /> *'''utgave''' {{mf}} utgåva {{f}} <br /> *'''utgift''' {{m}} utlòga {{f}} <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' {{m}} trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' {{m}} utlegd {{f}} <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' {{m}} <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' {{mf}} utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' {{mf}} <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' jarnkaka, vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' {{n}} val {{n}} <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' {{m}} valframmøte {{n}} <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' {{m}} val {{n}} ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' {{n}} valord {{n}}<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' orkjenast, kjena(st) upp, ormekta(st), lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' {{m}} varnad {{m}}, varing {{f}}<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' vedja (vedda), slå vad/ved(d), våga, setja upp, spela<br /> *'''veddemål''' vad, ved(d), vad-/ved(d)set {{n}}<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' {{m}} kveik {{m}}<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' {{m}} vedkjenning {{f}}<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge {{n}}, styggja {{f}}<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte (viksl s. Hans Ross og Alf Torp); verslepengar <br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta (viksla(st) s. Hans Ross og Alf Torp); (pengar) versla<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' {{m}} vokster {{m}}<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' {{m}} velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' {{m}} folkesed (-skikk) {{m}}, velseding, god (upp)seding {{f}} <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd {{f}} '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' {{m}} vyrdnad {{m}}<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' {{n}} skapnad {{m}}; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' {{m}} grunnskilnad {{m}}<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn, villvara, villdyr<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' {{m}} vitskap {{m}}<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' {{mf}} vitneframsegn {{f}}, vitnemål {{n}}<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''voks''' vaks<br /> *'''I. vokse''' veksa<br /> *'''II. vokse''' vaksa, strjuka vaks på (d. vækse)<br /> *'''voksen''' vaksen {{m}}, vaksi {{f}}<br /> *'''voksent''' vakse {{n}}<br /> *'''vokte''' vara, varda, vakta, gjæta<br /> *'''vold''' {{m}} vald {{m}} <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' {{m}} skilsdom {{m}}, mannloga {{f}} (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' (foten) okla yver, tròda yver<br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom,(lite) kove, kleve {{m}}<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ {{n}} <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' {{mf}} våpnkvild el. våpen- {{f}}<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' {{m}} audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' {{m}} audmykt {{f}}<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' {{m}} yting {{f}}; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' {{m}} ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' {{m}} vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' {{n}} heidersmedlem {{m}}, heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' {{m}} æregir {{n}}, æresykja {{f}}<br /> *'''ærlighet''' {{m}} ærlegdom {{m}}<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' {{mf}} øykt {{f}}<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øygruppe'''<br /> *'''øvelse''' {{m}} øving {{f}}<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' {{m}}<br /> *'''øye''' {{n}} auga (mt. augo) {{n}} <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' {{n}} augnebrun {{f}} <br /> *'''øyemål''' {{n}} augnemål {{n}} <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' {{m}} andenaud {{f}}<br /> *'''åndsarbeid''' {{n}}<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' {{n}}<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' {{m}} openberring {{f}}<br /> *'''åpenhet''' {{m}} openskap {{m}}; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år {{f}}, pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år {{f}}, pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' {{m}} <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' {{n}} årmål {{n}}<br /> *'''århundre''' {{n}} hundradår {{n}}<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' {{n}} tusundår {{n}}<br /> *'''årtiende''' {{n}} tiår {{n}}<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' {{mf}} årsmelding {{f}}<br /> *'''årskull''' {{n}} årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5499 2021-05-21T17:07:05Z

<p>SAM: /* Stød/styd */</p> <hr /> <div>Eg hev høyrt ordet '''ballinnehav''' for ''ballbesittelse''. Er '''innehav''' eit godt ord for ''besittelse''?<br /> [[Brukar:SAM|SAM]] 17. desember 2009 kl. 09:17 (CET)<br /> <br /> : Ein ''innehar'' ikkje ballen, ein ''har'' ballen, difor burde '''ballhava''' vera meir råkande her. Eg fører inn '''hava''' og '''-hav''' i lista (dette siste finst fulla berre i samansetjingar?). [[Brukar:TH|TH]] 17. desember 2009 kl. 16:24 (CET)<br /> <br /> == Skipnaden ==<br /> <br /> Eg veit ikkje um det høver å merkje av bøygjingi av norskdanske ord. Med di ho stend i same skrifttypen som den [[norsk]]e uttydingi, kann det vera vildrande. Og store nytta er det fulla ikkje i 'ne. <br /> <br /> Ein annan ting: det er heller ikkje nokon bate i å setja upp berre avleidingsendingane, som t.d. «'''ærlig''', '''-het'''»; då kann ein ikkje søkje etter «ærlighet» på sida. Rom har me nøgdi av her. [[Brukar:TH|TH]] 11. mai 2010 kl. 11:15 (CEST)<br /> : Bøygningi stend i minsto i parantes. Men, me treng ikkje gjera det. Ein kann vel søkja upp ''ærlig'' dersom ein ynksjer ''ærlighet''? Tanken var å leggja inn alt tilfang i ein tilfangsbase etter ei tid og gjeva det same skipnad som ei ordbok. [[Brukar:SAM|SAM]] 11. mai 2010 kl. 22:31 (CEST)-<br /> <br /> :: Det var eit dårlegt døme eg gav. Tanken var at det ikkje er alle som kjenner til grunnordet når dei søkjer. Og når ein let fyrestavingi ''u-'' stå frammanfyre ei lang rad med samansetjingslekker, vert det uråd å søkje etter t.d. ''usikkerhet'' (døme frå lause lufti). Det er det eg eg idkal for. Men erso du har tankar um korleis me kann få tilfanget yver i ein tilfangsbase, fær du segja til hosse det er best å leggje det upp. [[Brukar:TH|TH]] 14. mai 2010 kl. 20:50 (CEST)<br /> <br /> == Tvo ord ==<br /> <br /> '''besittelse''' og '''anskaffelse'''. Ein kann skriva ''hava på seg narkotika'' for ''være i bestittelse av narkotika'' osb., men finst det eit meir (tekniskt) ord for dette? I ei litt onnor tyding kann ''landnåm'' vera høvelegt. ''anskaffelse'' er stundom umsett med ''(inn)kjøp'', men tydingi er vidare - t.d. lån, byte, leiga. Eit ord for å selja, gjeva, byta burt er ''avhenda''. Kva då med ''åhenda'', som alt finst i norsk, eller ''tilhenda/åthenda''? ''levering'' kann stundom duga. [[Brukar:SAM|SAM]]<br /> <br /> : Frå ''å hava på seg'' kann me laga namnordet ''åhav'': «Han vart dømd for åhav av narkotika.» ''Landnåm'' gjeld fulla berre det som fyrr var «tomt land». ''Åhending'' skulde høve vel for ei vid tyding. [[Brukar:TH|TH]] 4. desember 2010 kl. 13:35 (CET)<br /> <br /> == Genierklære, anbud, kredittverdig ==<br /> <br /> <br /> '''Genierklære''', oftare i tilleggsform '''genierkært''' (med bastarden &quot;geniforklart&quot;). Samansetjingi tykkjest koma av engelsk &quot;a declared genius&quot;. Kva no det er - at det er ålment vedteke/kjent at personen er eit geni? Samansetjingar med styreord er ikkje gode her. Ein kann skriva t.d. ''geni-utnemd'' og ''-utpeikt'', men helst ikkje *''geni-utnemna''. Elles sér det ut til at ordet berre er eit ålment superlativ. Kva so med ''geni-forkynt'', ''geni-kjenna'' (jf. tjuvkjenna)?<br /> <br /> Um bokmål '''anbud''' jamt kann umsetjast til norsk ''tilbod'' er mykje dryft. I juridiskt mål skal det vera eit skilje millom bm. &quot;tilbud&quot; og &quot;anbud&quot;, i minsto hev sume gjort dette til eit poeng. Me sér her burt frå tydingi &quot;til nedsett pris&quot; og &quot;konkurranseutsetjing&quot;.<br /> <br /> Avgjerande for skiljet er ikkje um tilbodet er skriftlegt, eller um tilbodet er bindande, men sjølve åhendingsframgangsmåten - um der er eit tingingsforbod eller ikkje. <br /> <br /> For å gjera dette verre, vert &quot;anbud&quot; i ålment målbruk ofte nytta for &quot;tilbud&quot;, jamvel målbruket i lovverket tykkjest ikkje vera fylgjestrengt her. Engelsk &quot;call for tender&quot; og fransk &quot;apel d'offres&quot; svarar elles både til &quot;tilbud&quot; og &quot;anbud&quot; (i streng meining).<br /> <br /> Etter mi meining bør ein føra uppslaget soleîs:<br /> '''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging) (jur.). Jf. http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/nou-er/1997/nou-1997-21/13.html?id=141020<br /> <br /> '''kredittverdig''' kann &quot;umsetjast&quot; på plankekøyrmåten til ''kredittfør'', men eg tenkte at ''svaringsfør'' og ''solvent'' kunde duga, endå ''kredittverdig'' torde ha ei lausare tyding enn ''solvent''. [[Brukar:SAM|SAM]] 5. desember 2010 kl. 11:28 (CET)<br /> <br /> : Det kan vera at saki er lagd burt alt, men eg vilde valt ''svaringsfør'' yver ''solvent''. Vanden med latinske umgrìp er at, i alle fall eg, slett ikkje skyner kva dei tyder. Ein skal ikkje turva vera utrygg på morsmålet sitt, tykkjer no eg. Um det finst norske ord for ''solvent'' (og liknande latinske ord) synest eg ein skal nøyta deim, gode eller dålege. Det er betre å vera ordfåtøk enn å nøyta eit ord ingen skyner (til eit visst stìg). --[[User:Eiliv|Eiliv]] ([[User talk:Eiliv|talk]]) 04:32, 29 April 2018 (CEST)<br /> <br /> == Ljosare og myrkare dagar ==<br /> <br /> Heiter det t.d. vettersolsnu eller vettersolkverv? [[User:CS|CS]] 15:27, 21 December 2011 (UTC)<br /> <br /> : ''Vettersolkverv'' eller ''solhov'' (-hòv), då soli hèv seg upp att. ''Solsnu'' eller ''solvending'' kann ein nytta aug. [[User:TH|TH]] 17:48, 21 December 2011 (UTC)<br /> <br /> == anta ==<br /> Eg tykkjer at t.d. ''gissa'' for ''anta'' sumtid er for sterkt, t.d. i akademisk skriving. Kva med ''setja'' (''dersom me set at det er slik og slik''). --[[User:SAM|SAM]] 00:46, 22 December 2011 (UTC)<br /> <br /> : Set me at ..., set me fyre at ..., gjeng me ut ifrå at ..., tek me utstøde i at ..., legg me til grunn at ... osb. Når ein syner til dette sidan, vert «antagelse» fyresetnad, utstøde. [[User:TH|TH]] 07:39, 22 December 2011 (UTC)<br /> <br /> == dødsstraff ==<br /> <br /> Eg sér at Nynorskordboki ikkje hev noko oppslag for [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok_retro.cgi?OPP=daudsstraff&amp;nynorsk=S%F8k+i+Nynorskordboka&amp;ordbok=nynorsk&amp;s=n&amp;alfabet=n&amp;renset=j «daudsstraff»], er det eit dårlegt ord? Kva er beste ordet eller ordi for daudarstraff? [[User:CS|CS]] 10:05, 19 April 2012 (UTC)<br /> <br /> : Me lyt taka utstøde i [[namnord]]et '''daude''', og då vert det beint fram '''daudedom''' osb. [[User:TH|TH]] 12:14, 21 April 2012 (UTC)<br /> <br /> == Eit godt norsk ord for &quot;å betale&quot; er &quot;å gjelda&quot; ==<br /> <br /> Eit godt norsk ord for norskdanske/tyske å betale er å ''gjelda'' som kjem frå gamalnorsk gjalda. Kvifor er ikkje det ordet på lista? [[User:Eiliv|Eiliv]] ([[User talk:Eiliv|talk]]) 10:38, 2 May 2017 (CEST)<br /> ~<br /> Brigde: Eg la til det no men eg er ikkje heilt trygg på at det er rett. På ''betale'' la eg til ''gjelda'' og på ''betaling'' la eg til ''gjeld''. Eg synest det verker tolleg greit i setningar som «eg kan gjera det mot gjeld», «budi tek imot kontantar som gjeld», «eg må hugsa å gjelda reikningane» osb. [[User:Eiliv|Eiliv]] ([[User talk:Eiliv|talk]]) 00:49, 5 May 2017 (CEST)<br /> <br /> == Kvar kjem &quot;øydk&quot; frå? ==<br /> <br /> Eg sér avløysaren fyr ''ørken'' er ''øydk'', men eg kann ikkje finna ut kvar det kjem ifrå. Gamalsvensk havde ''ødhkn/øthkn'', men var gamalnorsk utan ''n''? <br /> Eg vil tru upphavet til ''øydk'' er ''eyðk'', men utan nokor stadfesting på netet veit eg ikkje eingong um det er eit røynleg ord. Ut ifrå gamalsvenske ''ødhkn/øthkn'', kunne det like gjerne vori ''eyðkn''.<br /> <br /> [http://runeberg.org/svetym/1321.html Svensk eymologisk ordbok] segjer ''-k''-en på stomnen ''auþ'' er jamførd gamalsvenske ''budhker'', ''maþker'' og islendske ''helkn'', ''hølkn'' 'ufræv, steinut mark' (frå ''*hallukīna-''). <br /> <br /> Eldre dansk (um eg tydde avstyttingi rett) skal visst havt ''øthk'', men berre som ei &quot;subtraktionsbildning&quot; av ''øthken'':<br /> <br /> &quot;1. Ä. da. øthk <br /> är en subtraktionsbildning till øthken <br /> av samma slag som drott av drotten <br /> osv&quot;<br /> <br /> : Formi ''audk'' må vera ein rekonstruksjon av rekonstruert gamalnorsk ''*auðk'' (etter gamal austnorderlendsk). Er ''øydk'' ei misskriving? Det einaste formi som ligg fyre i gamalnorsk er ''auðn''. Formi ''*auðkn'' kann soleis vera ei samanblanding av desse tvo. --[[User:SAM|SAM]] ([[User talk:SAM|talk]]) 18:06, 6 December 2018 (CET)<br /> <br /> ==Stød/styd==<br /> <br /> Det stend i ordlista at bm. ''støtte'' heiter ''stød'' på hn. Men ein finn ikkje ''stød'' i den tydingi hjå Aasen eller i GM, men derimot ''styd''. Finst det nokon grunn til å skriva ''stød'' på hn., eller skal me retta til ''styd''? [[Brukar:Vale lokesbarn|Våle Lokebarn &amp;#124; Endesigeren]] ([[Brukardiskusjon:Vale lokesbarn|diskusjon]]) 20. mai 2021 kl. 21:21 (UTC)<br /> <br /> : '''Stud-''' i ''studnad'' er avleidd av gjerningsordet (nt. ''styd-'' : ft. ''stud-''), jf. ''spurnad'' osb. '''Stød''' er ikkje avleidd av gjerningsordet, men svarar truleg til gamalnorsk ''stoð'' f. Ei form som '''styd''' f. er venteleg jamna etter gjerningsordet (som òg finst).<br /> <br /> :Kva som her veld yvergangen frå ''o'' &gt; ''ø'', er ikkje heilt lett å svara på. Formi kann vera jamna etter ljodhåtten i gjerningsordet (''y'' (og/eller ''u'') &gt; ''ø''), jf. òg gn. ''stuð'' f., eller blanda saman med (båt)''stod'' &lt; gn. ''stǫð'' f. Det kann òg tenkjast at yvergangen sumstader er ljodgrant. I det heile verkar det som det er mykje samanblanding. --[[Brukar:SAM|SAM]] ([[Brukardiskusjon:SAM|diskusjon]]) 21. mai 2021 kl. 17:07 (UTC)</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Liketydingsordlista&diff=5443 2021-02-17T12:06:31Z

<p>SAM: /* Utformingi av lista */</p> <hr /> <div>== Utformingi av lista ==<br /> <br /> Sidan desse er liketydingar, ofte utan nokor betre umtott hovudform, kann henda lista helder skal hava alle einstydande ord på rad med same formatering (sniding?)? <br /> <br /> Framlegg, med yverskrifter etter emne:<br /> <br /> === Kvikende ===<br /> <br /> * bergrise, bergtroll, jøtul, jøtun<br /> * dis, gydja, åsynja (um norr. tilhøve)<br /> * gardvord, nisse, tunkall, tunvord<br /> * gråbein, skrubb, ulv, varg<br /> * gud, ås (um norr. tilhøve)<br /> * gyger, jøtulkvende<br /> * fross, hannkatt<br /> * hokatt, katta, kjetta, køysa<br /> * raudfisk, uer<br /> <br /> === Landskap ===<br /> <br /> * augneleite, himmelleite (himne-), himmelsyne<br /> * elv, vatsdrag, -far, -ferd, -føre, å<br /> * solovring, solrenning, solrune, solspretting, soltæring<br /> <br /> === Likam ===<br /> <br /> * drypel, huk, ulv<br /> * fiskeskinn, ròd <br /> * fiskeskjel, reist<br /> * haus, heileskål, skalle<br /> * heile, hjerne<br /> * hungrig, maten, svang, svolten<br /> <br /> === Manneverk ===<br /> <br /> * binda, festa, spỳta<br /> * bos, dumbe, herk, rask, rat, ravl, rusk, slark, sop, søpl (det ein hiv, noko utan nytta)<br /> * bud (kvi-, sæter-), huskot, hykja, kòta, sæterhus<br /> * gjera, laga, skipa<br /> * klomber, tvinga (skruv-)<br /> * gragse, korg<br /> * handfang, honk, handtak<br /> <br /> === Stoda ===<br /> <br /> * avklædd, berr, flein, klædelaus, naken, snaud, snøydd<br /> * bein, rad, rak, rett<br /> * berkjen, bryggjen, hard<br /> * blik, duld, kjørra (kyrra?), logn, lygna, løgje, ro, stilla, togn<br /> * fårleg, trugande<br /> * geiten, hard, herren, malmen, stinn, stiv<br /> * gild, fin, frid, væn <br /> * i lag, saman<br /> * tagal, tvist, tyst<br /> * tagnad, tegjing, togn, tystnad<br /> <br /> === Vêr ===<br /> <br /> * bya, vindflag, -kast, -støyt, kastevind<br /> * fjautr, fjom, fjuk, fjukr (snjo-)<br /> * (regn)el, -eling, -bya<br /> * storm, storvêr<br /> <br /> === Anna ===<br /> <br /> * binda, festa <br /> * dei andre, hine<br /> * drøs, røda, samtala, svall<br /> * drøsa, mæla, røda, segja, svalla, tala<br /> * døma um, kunna, sjå, skyna, åhenda<br /> * einstydande ord, liketyding, synonym<br /> * einstydande, liketydig<br /> * fagerdom, fagerleik, fagerskap, fegja, fegra, finleik(e), fridd, fridleik, vænleik<br /> * fineting, vænleik ''(noko som er vænt)''<br /> * fløda, fløyma<br /> * gripa, neva, taka<br /> * hyrde, hyrding, vakar, vakt, vaktar, verjar, vord<br /> * leita, ransaka, røkja, søkja<br /> * nokre, sume, eine (sj.)<br /> * or, ut frå, ut av<br /> * sjå, skoda, øygna<br /> * syna, visa<br /> <br /> Eg trur ikkje alfabetisk rekkjefylgja er mykje til gagns i ei slik lista. For å finna ordi ein leitar etter hev netlesarane Ctrl+F. --[[Brukar:Eiliv|Eiliv]] ([[Brukardiskusjon:Eiliv|diskusjon]]) 23. desember 2020 kl. 09:31 (UTC)<br /> <br /> : Greidt for meg å gjera soleis. ''Norsk Maalbunad'' er skipa soleis, um den ikkje beint er ei synonymordlista. --[[Brukar:SAM|SAM]] ([[Brukardiskusjon:SAM|diskusjon]]) 17. februar 2021 kl. 12:06 (UTC)</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Uppnorskingsordlista&diff=5442 2021-02-17T12:04:00Z

<p>SAM: /* Naturlig seleksjon */</p> <hr /> <div>== Verbalsubstantiv ==<br /> <br /> Finst det eit godt norsk ord for ''verbalsubstantiv''? [[User:CS|CS]] 10:31, 8 September 2012 (UTC)<br /> <br /> == Naturlig seleksjon ==<br /> <br /> Er ikkje det ''Naturleg utval'' eller ''Naturleg utveljing'' på norsk? [[User:Eiliv|Eiliv]] ([[User talk:Eiliv|talk]]) 23:55, 14 April 2017 (CEST)<br /> : ''Naturlegt utval'' er det eldste i bruk. --[[Brukar:SAM|SAM]] ([[Brukardiskusjon:SAM|diskusjon]]) 17. februar 2021 kl. 12:04 (UTC)</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=S%C3%B8ndm%C3%B8rsk_Grammatik_(1851)&diff=5347 2020-12-15T22:03:03Z

<p>SAM: as &gt; af</p> <hr /> <div>''Søndmørsk Grammatik'' (1851) av Ivar Aasen<br /> <br /> Under et midlertidigt Ophold i denne Egn, har jeg hørt mange yttre stor Lyst til at blive bekjendte med de Bøger, som ere skrevne om det norske Folkesprog, idet de tillige have beklaget at denne Nysgjerrighed ikke kunde tilfredsstilles anderledes end ved et flygtigt Gjennemsyn, da nemlig disse Bøger baade ere for kostbare til at blive udbredte i et fattigt Landdistrikt, og tillige indeholde for meget for dem, som have liden Tid og Leilighed til at sysle med saadanne Ting. Jeg har derfor fattet den Tanke at skrive en ganske liden Bog om Sproget i denne Egn, hvilket naturligviis nu maatte falde mig let, da nemlig det Stof, som hertil behøvedes, allerede var samlet og ordnet ved Forberedelsen til et foregaaende større Skrift. Bogen skulde saaledes indeholde en kort Oversigt ag Dialektens Regler med nogle korte Forklarienger over de almindelige Begreper i Grammatikken; og imidlertid skulde denne Oversigt være saavidt fuldstændig, at den ogsaa kunde være til nogen hjælp for Fremmede, som kunde ønske at benytte den i videnskabligt Øiemed. Begge disse hensyn ere vistnok vanskelige at forene, og det vilde være bedre at skrive enten blot for Kyndige eller blot for Ukyndige; i første Tilfælde skulde de almindelige Forklaringer udelades, og Dialektens Egenheder behandles i Korthed og det Almindelige med Udførligehed. Imidlertid syntes det dog raadeligst at tage Hensyn til begge Parter, saavidt det i en saa liden Bog lod sig gjøre. Jeg troer ogsaa, at der i Beskrivelsen af en Dialekt bør tages fortrinligt Hensyn til dem, som selv bruge Dialekten, da maaskee mangen en videlysten Yngling derved kan faae Lyst til at lære Grammatik, idet han tillige faaer er Begreb om Grammatikkens almindelige Indretning, hvilket siden vil være ham til Hjælp ved Brugen af Skriftsproget og bidrage til en klarere Opfatning af Sprogforholdene. - Med Hensyn til de grammatikalske Benævnelser har jeg tilladt mig at bruge nogle nye Ord, (saasom Overled, Overform, Sideform o.fl.), hvor nemlig de forhen forsøgte Navne forekom mig at være enten for dunkle eller for haarde og ildeklingende, hvilket sidste især burde undgaaes ved de Navne, som saa idelig skulle gjentages. Med Hensyn til Eremplerne maa jeg bede Læreren, at han ikke støder sig over, at jeg her er anført meget, som kunde synes at være altfor ubetydeligt og ikke værdt at skrive. Dette er nu engang en Nødvendighed i saadanne Bøger, især i de Tilfælde, hvor man kun har et eller nogle faa Ord at nævne; thi da maa disse Ord anføres, om endog den Ting, som de betregne, er nok saa ubetydelig. Det kommer her ikke an paa Ordets Betydning, men kun paa dets Form og Bøining.<br /> Dette maa da være nok sagt om et Skrift, som Forfatteren hverken har havt nogen Umage for, eller sætter nogen synderlig Priis paa. Kunde en og andren videlysten Mand finde nogen fornøielse deri eller lære noged deraf, da er Hensigten med dets Udgivelse opnaaet.<br /> <br /> == Indledning. ==<br /> <br /> 1. &lt;span class=&quot;fyrstestav&quot;&gt;Saavel i Talen som i Skriften gives der adskillelige Skikke eller Regler, som ere bestemte ved gammel Brug og Vedtægt, idet de ligesom er Avegodt gaae fra det ene Led i Slægten til det andet. I Skriftsproget ere disse Regler almindelige og fælles for Indebyggerne i et heelt Land; i Talesproget ere de derimod mere forskjellige; da man i den ene Deel af Landet kan have mange former og Vendinger, som ikke bruges i en anden Egn. En saadan Sprogform, som kun bruges i Dagligtalen i et vist Landskab, kaldes med et almindeligt Navn en '''Dialekt,''' der altsaa betyder det samme som Maalgreen eller Bygdemaal. I de Lande, hvor Folkets eget Sprog er hævet ved Skrifter, ere Bygdemaalene sædvanlig kun et Slags Afarter av Skriftsproget, saaledes at dette selv er Landets rigtige og fuldkomneste Sprogform. Her hos os er imidlertid Forholdet anderledes, da vort eget gamle Skriftsprog gik ganske af Brug i den Tid, da vort Land var forenet med Danmark, og vi siden den Tid kun have skrevet paa dansk. Vore Bygdemaal ere saaledes at snsee som Forgreninger af det gamle Norske og ikke vort nyværende Skriftsprog.<br /> <br /> 2. De Regler, hvorefter et Sprog retter sig med Hensyn til Ordenes Former, kaldes med et almundeligt Navn '''Grammatik,''' som i vort Sprog kunde hedde Ordlære eller Maallære. Ved dette som ved flere lignende Navne betegnes der imidlertid to Ting, eller rettere sagt, een Ting i to forskjellige Skikkelser. Det første er en naturlig Kunst, som man lærer ved Efterligning usen at gjøre sig syndelig Tanke derom; det andet er en Lærdom eller Videnskab, hvorved den naurlige Kunst beskrives eller forklares. I den ene Henseende kunne vi alle Grammatik, da nemlig de eenfoldigste saavelsom de klogeste vel vide at følge de vedtagne Regler for Sproget i deres Fødeegn; ja det er endog Tilfældet at de eenfoldigste Folk tale sit Landsmaal rettest og renest for fremmede Former. I den anden Henseende er det derimod kun de mere oplyste Folk, som lære Grammatik, da der nemlig udkræves nogen Underviisning og Øvelse til at kjende Sprgets Regler i en vis sammenhængende Orden. For dem, som have Tid og Lyst dertiø, er denne Øvelse aldeles ikke unyttig; thi Sproget er i sig selv en saa mærkelig Ting, at det vel fortjener en nærmere Betragtning, saa meget mere som dette ikke er en særegen Gave for nogle Mennesker alene, men derimot en almindelig og fælles Skat saavel for de ringeste som for de anseeligste Folk. Jo flere og vanskeligere Sprogets Regler ere, desmere mærkværdigt er det, at alle, endog i Barndommen, kunne lære saa stor en Kunst, hvilket da ogsaa er er herligt Vidnesbyrd om, hvor store de Evner ere, som ere fælles for Menneskene i alle Stænder og i alle Slægter.<br /> <br /> 3. Alligevel falder det mange vanskeligt at lære Grammatik, og dette grunder sig da deels paa Reglernes Mængde og deels paa den Anstrængelse for Tankerne, som denne Sag medfører, idet man maa see bort fra de enkelte Ord og kun tænke paa de samlede Rækker elle Klasser som paa en enkelt Ting. Hertil kommer, at man nøie maa forstaae og erindre de særegne Navne, som enhver Klasse og enhver Form nødvendigviis maa have. Disse Navne ere ofte til Besvær, da de tildeels ere langt anderledes i den ene Grammatik end i den anden, fordi det nemlig er høist vanskeligt at finde Navne, som ere saa bekvemme, at Forfatterne kunne blive enige om at bruge dem. For at have noget bestemt og almindeligt gjældende at holde sig til, pleier man at angære de Benævnelser, som bruges i det latinske Grammatik, saasom Verbum, Substantiv o.s.v. Herved er vistnok den Uleilighed, at disse Navne altid behøve en nærmere Forklarting, men denne Uleilighed findes ogsaa ved mange af de Ord, som i vore Lærebøger ere satte i Stedet for samme; saasom naar det Ord „Adjektiv“ oversættes ligefrem ved „Tillægsord“, da der er meget, som kunde kaldes Tillægsord, og som dog ikke er Adjektiv. Især er man ilde faren med de halv-tydske Navne, som saa ofte bruges, f. Ex. Biord, Beskaffenhedsord, Gjenstandsform og flere, som for Begynderen ikke ere stort bedre end de latinske Ord. I en Bog som denne var det vistnok det ønskeligste at have bekvemme '''norske''' Ord til de grammatikalske Benævnelser; men deels ere saadanne Ord vanskelige at danne, og deels er det ogsaa vanskeligt at faae dem til at passe til den Sprogform, hvori vi ellers skrive. Dette maa saaledes tjene til en Undskyldning for de fremmede Ord, som ville forekomme paa enkelte Steder i den følgende Fremstilling.<br /> <br /> 4. Af Grammatikens Navnelære eller Terminologie anføres her kun det nødvendigste, og hertil hører da først Navnene paa Ordenes Hovedklasser eller de saakaldte Taledele. Disse Hovedklasser ere følgende.<br /> <br /> 1) '''Navneord''' eller Substantiver, det er saadanne Ord, som betegne en vis Ting eller Person, f. Ex. Mand, Barn, Huus, Jord, Stjerne. Nogne betegne ogsaa Gjerninger og Tilstande, f. Ex Arbeide, Gang, Hvile, Frihed. — De kunne deles i forskellige Klasser, hvoraf vi her kun ville nævne de tre Kjøn. Nogne Navneord ere nemlig ''Hankjønsord'' (Maskuliner), som kunne ombyttes med det Ord „han“; andre ere ''Hunkjønsord'' (Femininer), som kunne ombyttes med „hun“, og de øvrige ere ''Intetkjønsord'' (Neuter), som kunne ombyttes med Ordet „det“. Denne Forskjel er tydligst i Folkesproget, hvorpaa der i det Følgende vil gives mange Exempler.<br /> <br /> 2) '''Egenskabsord''' eller Adjektiver, som betegne hvordan Tingen er, især hvorledes den er skikket, seer ud eller befinder sig; f. Ex stor, bred, hvid, blaa, ny, reen, frisk, o. s. v.<br /> <br /> 3) '''Gjerningsord''' eller Verber, som betegne hvat Tingen gjør, eller hvad der skeer; f. Ex. føre, bære, give, have, fare, gaae, staae o. s. v. De kaldes ogsaa Tidsord, fordi de ved en Forandring i Formen betegne, om noget skeer nu eller er skeet før; f. Ex. jeg giver, jeg gav.<br /> <br /> 4) '''Fællesord''' eller Pronomener, som henvise til en Ting eller Person, uden at nævne samme med et eget Navn; f. Ex. han, det, hvem, hvad. De adskille sig fra Navneordene derved, at de ere fælles for alle de Ting, som staae i et vist Forhold i Talen. De kaldes ogsaa Stedord, fordi de ligesom staae i et Stedet for Tingens Navn. Et forstaaeligt Navn paa disse Ord er ellers vanskeligt at finde.<br /> <br /> 5) '''Fyldingsord''' eller Partikler, som bruges til en nærmene Bestemmelse ved de andre Ord. De dele sig i flere Arter, nemlig: a) Følgeord eller Omstændighedsord (Adverbier), f. Ex. her, ud, op, før, nu, vel, ilde. b) Forholdsord (Præpositioner), f. Ex i, paa, ved, til, fra. c) Bindeord (Konjunktioner), f. Ex. og, eller, men, om, naar. Af nogle tilføies ogsaa d) Halvord eller Udraabsord (Interjektioner), f. Ex. au! hei!<br /> <br /> Taleordene og Kjønsordene (en, et) hava ogsaa været opførte som ordklasser, men de kunne egentlig betragtes som en Afdeling af Egenskabsordene.<br /> <br /> 5. Naar to eller flere Ord sammanstilles saaledes, at de udtrykke en heel Mening, da kaldes dette en ''Sætning''. En Sætning indeholder først et Maalemne eller en Ting, hvorsom man taler; delle kaldes Sætningens ''Overled'' eller Subjekt. Dernæst indeholder den et Udsagn eller noget, som siges om Tingen; dette kaldes Sætningens Omtale eller Prædikat. Til det første Led bruges et Navneord eller Fællesord, til det andet bruges altid et Gjerningsord, f. Ex. i den Sætning: „Maanen lyser“, hvori Maanen er Subjekt, og lyser er Prædikat. Den Gjerning, som forestilles i Omtalen, gaaer tildeels ud over en anden Ting, saaledes at Subjektet gjør noget ved Tingen; denne Ting kaldes da Sætningens ''Underled'' eller Objekt; f. Ex. han holder Bogen. Undertiden kommer endnu et andet Led til, nemlig den Ting eller Person, som man gjør noget for; dette Led kan her kaldes ''Sideledet'', f. Ex. i den Sætning: han gav mig Bogen. Her er „han“ Overledet, og de øvrige Ord ere Prædikater; det Ord „Bogen“ er Underled, og Ordet „mig“ er Sideledet.<br /> <br /> 6. I de fire første Klasser faae Ordene adskillige Forandringer, som man kalder ''Bøining'' (Flexion). Navneordenes Bøining retter sig deels efter de omtalte Sætningsforholde, deels efter Kjøn, Tal og Vished (Bestemthed). Et Navneord kan saaledes have een Form for Eentallet (Singularis) og en anden for Fleertallet (Pluralis), f. Ex. Arm, Arme; og enhver af disse kan enten være ubestemt (som de anførte) eller bestemt (som: Armen, Armene). Dernæst kan Ordet have forskjellige Sætningsformer, hvilke man kalder Kasus (ↄ: Fald, Tilfælde); disse Former ere nu ikke saa nøie adskilte som i det gamle Sprog, hvor der gives fire Kasus nemlig: 1) Overledets Form (Overformen), som i Grammatiken kaldes Nominativ; 2) Underledets Form (Underformen), som kaldes Akkusativ; 3) Sideledets Form (Sideformen), som kaldes Dativ, og 4) Eieformen eller Genitiv. Denne sidste staaer ikke i nogen Forbindelse med de omtalte Sætningsforholde og er i Folkesproget faa godt som bortfalden; i Skriftsproget betegnes den ved et tilføiet s, f. Ex. Mandens, Landets.<br /> <br /> Egenskabsordene have ogsaa to Talformer (f. Ex. smal, smale), hvoraf enhver kan være enten ubestemt eller bestemt. Derimod adskille de sig fra Navneordene derved, at et og samme Ord kan have to eller tre Kjønsformer (f. Ex. smal, smalt). Desuden have de to afvigende Ligningsformer eller Grader: Komparativ og Superlativ (f. Ex. smalere og smalest).<br /> <br /> Fællesordene have omtrent samme Slags Former som de foregaaende, da nogle ligne Navneordene, og nogle Egenskabsordene.<br /> <br /> Gjerningsordene have en ganske særegen Række af Bøiningsformer. Nogle af disse rette sig efter Ordets forskjellige Fremstillingsmaader (eller Moder), hvilke ere følgende: 1) den fortællende Maade (Indikativ), f. Ex. han giver; 2) den sluttende eller uvisse Maade (Konjunktiv), fom hos os ofte gaaer over til et Slags Ønskeform (Optativ), f. Ex. han give! — 3) den bedende eller befalende Maade (Imperativ), f. Ex. giv! — Hertil kommer endnu den benævnende Maade eller Nævneformen (Infinitiv), f. Ex. at give, og endelig Middelformerne (Participium og Supinum), hvor Ordet bliver til et Adjektiv, f. E. givende, given, givet. Næst efter ''Maaden'' (Modus) mærkes ''Tiden'' (Tempus), som især kommer i Betragtning i den fortællende Maade (Indikativ), hvor Ordene have to forskjellige Tidsformer, som ere af megen Vigtighed i Grammatiken, nemlig: Samtiden eller Nutidsformen (Præsens), f. Ex. giver, og Forudsformen (Præteritum, Imperfektum), f. Ex. gav. Derimod haves ingen særegen Form for Fremtiden (Futurum), da dette Begreb udtrykkes ved et Hjælpeverbum, f. Ex. skal give.<br /> <br /> == I. Lydforhold. ==<br /> <br /> 7. Idet vi nu gaae over til Forholdene i en enkelt Maalgreen (Dialekt) og saaledes begynde med Lydene, vil det være nyttigt at have en kort foreløbig Oversigt af Ordenes simpleste Endelser i Grundformerne, da disse ere noget ulige i de forskjellige Maalgrene. — Navneordenes Grundform (nemlig den ubestemte Form i Eentallet) ender her enten med en Medlyd (Konsonant) eller med Vokalen '''e''', f. Ex. Ende, Side o. s. v. (Hunkjønsord, som ende paa '''a''', gives altsaa ikke). Egenskabsordenes Grundform (den ubestemte Form i Eental og Hankjøn) ender oftest paa en Konsonant med Halvlyd, det er: et '''e''' med en meget svag eller utydelig Betoning; f. Ex. stor’e, heil’e, fast’e o. s. v. Naar de derimod have to hele eller virkelige Stavelser, ende de ofte paa '''a''', f. Ex. huga, moda. Gjerningsordenens Grundform (nemlig Nævneformen eller Infinitiv) ender altid paa '''e''', forsaavidt Ordet har to Stavelser, f. Ex. fare, take, give. (Infinitiver paa a gives altsaa ikke). — I Grundformerne er altsaa '''e''' næsten eneherskende som Endevokal; men i Bøiningsformerne bruges ligesaa ofte '''a''', og tildels '''aa''' (istedetfor o); derimod bruges ikke '''i''', '''u''' eller '''o''' som Bøinings-Endelser.<br /> <br /> === a) Vokaler. ===<br /> <br /> 8. Udtalen av Vokalerne (eller Selvlydene) er her for det meste ligedan som i de sydligere vestenfjeldske Landskaber, medens derimod Konsonanternes Udtale i nogle Tilfældet har mere Lighed med Udtalen i Trondhjems Stift. Vokalforholdet er ellers særdeles godt. De aabne Vokaler eller Mellemlydene have en bestemt og tydelig Udtale, hvorved de skille sig fra enhver anden Lyd, Saaledes er: aabent '''e''' forskjelligt fra '''æ''', f. Ex. bere, vere, Sele, Nes, leke; — aabent '''i''' forskjelligt fra '''e''', f. Ex. Vike (ↄ: Uge), Lit, Bite, Vid, Frid; aabent '''o''' forskjelligt fra '''aa''', f. Ex. Lok, Hoke, Tog, Flote, bore; aabent '''u''' forskjelligt fra '''o''', f. Ex. Hug, Fluge, Lut, Fure, Tume; og aabent '''y''' forskjelligt fra '''ø''', f. Ex. Byre, Fyl, yve. Ligeledes er der en tydelig Forskjel imellem lukt '''ø''', f. Ex. i føre, kjøle, Møde, og aabent '''ø''', f. Ex.i Smør, Fjøl, Løde. — Som enkelte Afvigelser mærkes, at det aabne '''o''' tildeels paa Nordøerne udtales som '''ø''' (aabent), og at det aabne '''i''' tildeels lider Forandring i nordre Søndmør, nemlig i de Ord, hvor et '''d''' skulde følge efter Vokalen, da nemlig '''d''' bortfalder, og '''i''' bliver til lukt '''e'''; altsaa Le, Ve, Fre istedetfor Lid, Vid, Frid.<br /> <br /> Ved de lukte Vokaler er intet særegent at mærke, uden forsaavidt at nogle af dem tildeels have en meget bred Udtale. I nogle Bygder udtales saaledes det lukte e (f. Ex. i ser og tene) næsten som a-e, og det lukte o (f. Ex.i stor) næsten som a-o eller e-o.<br /> <br /> De saakaldte Tvelyd eller Diftonger, au, ei, øy, have den almindelige norske Udtale; dog findes Afvigelser i nogle Bygder, saaledes i Jøringfjorden, hvor '''au''' har en stærkere Lyd af a (a-u), og '''ei''' nærmer sig til ai; ligesaa i Sundelven, hvor '''øy''' lyder næsten som ei.<br /> <br /> 9. Vokalerne '''a''', '''e''' og '''o''' have her en noget afvigende Lyd, naar '''ld''' eller '''lt''' følger efter samme, da a og e faae et Slags Bilyd af i, hvorimod o faaer en Lyd av u efter sig. Saaledes udtales Fald (ↄ: en Fold) omtrent som Faild, ligesaa Malt (Mailt), halde (hailde); Eld (Eild), Velde (Veilde), Belte (Beilte) o. s. v. Mold lyder som Mould (med Diftong), og Molte som Moulte. Naar Endelyden '''d''' eller '''t''' er blot et Bøiningstillæg, finder denne Udtale ikke Sted; f. Ex. i valt og valde (af velje), selt og selde, tolt og tolde (af tole); saaledes gjøres Forskjel paa: halt (hailt) ɔ: haltende, og halt, ɔ: halvt; svalt (svailt), ɔ: sultede, og svalt, ɔ: svælget. — Ved ll og nn findes en lignende Udtale, dog saaledes at ogsaa o faar Bilyd af i, f. Ex. Koll, Fonn.<br /> <br /> Forved nd, nt, ng, nk, mb, mp, — blive Lydene '''i''' og '''y''' meget brede, saa at '''i''' lyder omtrent som ee eller e-i, og '''y''' som ø-y; f. Ex. i Vind (Ve-ind), Flint, Ring, Lyng, Synd. Dog er denne Udtale sjeldnere i nordre Søndmør.<br /> <br /> 10. Saavel her som i andre Sprogarter gives enkelte Tilfælde, hvori aabent '''e''' ombyttes med æ, og aabent '''o''' med aa, især forved '''r''', '''n''', '''m''' og '''v'''. Saaledes siges: Bær (for Ber), vær (for ver’er, ɔ: værger), Spæne (for Spene), tæm’e (for tem’er), Væv (for Vev). Ligesaa: naar (for nordr), Saan (for Son), naamin (for nomen), aava (for ovan). Ved r og v er denne Overgang sjeldnere, men ved n og m er den saa almindelig, at der kun findes et Par Undtagelser, nemlig: kome (med aabent o) kjem’e (med aabent e). Naar Ordet har en Form, hvori et '''j''' føies til<br /> Roden, da bruges i denne Form '''e''', medens de andre Former have '''æ''';<br /> saaledes: Hæs Hesja, Skjæl Skjelja, Væv Vevja, bær berje, vær verje,<br /> svær sverje. — Forved nd, nt, ng, nk, mb, mp bliver naturligviis e udtalt<br /> som æ, og o som aa; f. Ex. Vend (som Vænd), Rond (som Raand).<br /> Forved rg, rk, rt, rv og rm bruges deels '''e''' deels '''æ'''; f. Ex. Berg, ærge;<br /> snerke, værke.<br /> <br /> 11. Endevokalen '''e''' udtales egentlig som et aabent '''i''', dog med adskillige Forandringer i Bygderne, saa at den tildeels svæver over til y eller ø. Ligheden med det aabne '''i''' skjønnes bedst i de Ord, som have et aabent ''i'' i Rodstavelsen, da begge Vokaler her udtales ligedan, f. Ex. Bite (en Bid), Svide (Svie), Bride (Sneefond). At dette ogsaa er den rette Udtale, kan sees af Gammel Norsk, hvor nemlig Endevokalen skrives med i, f. Ex. ''biti'', ''epli'', ''belti'' o. s. v. I Endelserne '''er''' og '''el''' har '''e''' den samme Udtale, f. Ex. i Vinter, Bendel, Kvitel, hvilket sidste lige saa godt kunde skrives Kvitil eller Kvetel, da begge Vokaler ere ganske lige. I Endelsen '''en''' gaaer Vokalen over til et reent eller lukt i, medens '''n''' faaer den særegne nordenfjeldske Udtale af dobbelt n, f. Ex. Endinn, Arminn, litinn. Her adskiller den sig altsaa fra det aabne i, f. Ex. i det Ord visinn, som efter denne Udtale kunde hellere skrives vesin end visen.<br /> <br /> 12. Den føromtalte Halvlyd (’e) udtales ligedan som det her anførte e (altsaa aabent i), f. Ex. tæk’e, ɔ: tager. Den staaer sedvanlig i Stedet for et gammelt '''r''' eller '''er''', hvoraf Konsonantlyden er bortfalden, som i det anførte Exempel, der egentlig skulde hedde tæk’er (eller tek’r). Den bruges her i følgende Tilfælde: 1) i nogle Mandsnavne, f. Ex. Knut’e, Sjur’e, Aamund’e. (I Nordfjord ogsaa ved andre Hankjønsord). 2) i<br /> <br /> Fleertal af nogle Navneord, som: Føt’e, Bøk’e, Gjæs’e. 3) Han- og Hunkjønsformen af Adjektiverne, som: all’e, stor’e, høg’e. 4) Nutidsformen av endeel Verber, som: stend’e, gjeng’e, ligg’e. Den bortfalder kun efter aa, o, æ og ø, f. Ex. blaa, go (for god’e), læ (mild), Kræ (af Kraa), Klø (af Klo), og i nogle faa Ord efter r, som: fær (af fare), bær (af berje).<br /> <br /> Paa andre Steder bruges ogsaa en Halvlyd forved r, l og n, naar dette følger efter en anden Konsonant i Enden af Ordene, f. Ex. Sæt’er (for Sætr). Denne Lyd er i søndre Søndmør næsten ukjendelig, idet de sidste Konsonanter slaaes sammen saa godt som muligt, f. Ex. Aldr, Fingr, Klungr, Timbr, Aakr, Vagl, Rensl, Myrkn. Dette er ogsaa den rette Form efter det gamle Sprog.<br /> <br /> === b) Konsonanter. ===<br /> <br /> 13. Lyden '''d''', som paa de fleste andre Steder bortfalder efter Vokalen, er her endnu i Brug, f. Ex. Blad, Stad, Lid, Hide, Raad, Vaade. I nogle Bygder har den en særegen blød og noget beaandet (aspireret) Udtale, forskjellig fra det almindelige d foran Vokalen. Det er imidlertid kun i søndre Søndmør (ligesom i Nordfjord), at Lyden i denne Stilling er ganske beholdt; i nordre Søndmør beholdes den kun efter u og au, f. Ex. Bud, Hud, Saud; hvorimod den i andre Stillinger bortfalder. — Ved Brugen af denne Lyd i søndre Søndmør er ellers følgende at mærke. I eenlig Stilling efter Rodvokalen beholdes den altid, undtagen i meget faa Ord, nemlig: braa (for braad, ↄ: hastig), sto (for stod), go (ofte istedetfor god’e), mæ (for med). Ligesaa beholdes den foran j, f. Ex. gledje, rydje, stydje; dog er herved den Undtagelse, at den bortfalder, naar et i gaaer forud; saaledes siges bie (for bidje, ↄ: bede), Smie (for Smidje), trie (for tridje). Desuden udtales den ogsaa ofte foran n, f. Ex. raudne, lodne; men sielden foran andre Kontonanter. I nogle Tilfælde, hvor '''d''' skulde staae foran '''r''', '''l''' og '''u''', gaaer det her over til en vis Lyd af i, som danner en Tvelyd med de foregaaende Vokal; saaledes siges: Veir for Vedr, Fjøir for Fjødr, Jair (for Jadar eller Jadr), Ail, Sail, Kail (for Adel, Sadel, Kadal), Støil (for Stødel), Haine (for Hadna). Denne Forandring findes ogsaa ved Lyden '''t''' i et Par Ord, nemlig: beire for betre, og Kjeil for Kjetel. I det Ord Veir kommer Lyden af '''d''' frem igjen, naar Ordet sammenfættes med et andet, f. Ex. Vedeskifte<br /> <br /> (Veirforandring); ligesaa beholdes d i Sammensætning ved Ordene Far og Mor, f. Ex. Fadefolk, Modefolk. Forøvrigt gjelder den Regel Ved de sammensatte Ord, at d beholdes foran en Vokal, men bortfalder forved en Konsonant; f. Ex. huda-laus’e (hudløs), bla-laus’e (bladløs).<br /> <br /> 14. Lyden '''g''' eller '''gj''' forved e, i, y, æ og ø, har den almindelige Udtale, omtrent som j. Imidlertid gjøres her dog en tydelig Forskjel imellem j og gj, men Forholdet imellem begge synes at være uklart, saa at der ofte kan sættes j istedetfor gj, og omvendt. I Efterlyden udtales gj ganske som j, f. Ex. Ha-je (Hagje), plø-je (pløgje). Naar gj følger efter i og y, falder det ganske sammen med Vokalen; saaledes udtales: vigje, drygje, bøygje, som vie, drye, bøye. Efter e og æ falder de sammen med Vokalen, saaledes at denne bliver til en Tvelyd (ei og øy), saaledes: seie for segje, teie for tegje, sleien for slegjen, løien for løgjen, Nøie for Nøgje. Dog er der flere Undtagelser ved ø (som øgje, søgje, sløgje o. fi.), og forøvrigt er at mærke, at g kommer frem igjen, saasnart den følgende Vokal bortfalder; altsaa: seg (ↄ: siig) af seie (segje), tagde af teie, dregne (dreien), løgne (løien), nøgd’e (af Verbet nøie) — I et Par Ord findes '''ai''' istedetfor '''ag''', nemlig fair’e (ↄ: fager, slaire (andre Steder: slare, slagre, ɔ: rave).<br /> <br /> Efter '''u''' og '''au''' bortfalder '''g''', ligesom i mange flere Egne; f. Ex. sue (for suge), Aue (f. Auge). — I samme Stilling bortfalder ogsaa '''v''', f. Ex. Hue (for Huve), Lau (for Lauv), dau’e (for dauv’er).<br /> <br /> 15. Det dobbelte '''l''' har den særegne nordenfjeldske Udtale, med et Slags Ganelyd næsten som et sammensmeltet lgj; f. Ex. Fjell, Ull, alle. Undtagelser findes kun i sammendragne Ord, som: tolleg, otalleg; og i nyere Former, som: hellig for heilag, villig for viljug. Korte Stavelser med reent l ere: skal, vil, til. Lange Stavelser med Lyd af dobbelt l ere: Ka’l (for Karl, ↄ: Olding), og Mandsnavnet Paal.<br /> <br /> 16. Det dobbelte '''n''' har ogsaa den særegne nordenfjeldske Udtale,- med et Slags Ganelyd næsten som ngj, f. Ex. Mann, Grunn, inne. Samme Lyd findes ogsaa i Endelsen inn (en), f. Ex. Endinn, Maatinn, litinn; og i de Ord: hin (eller hinn), min, din, sin, ein, han, den; ligesaa i Mandsnavnene Svein, Kolbein, Tosstein o. fl. — Korte Stavelser med reent '''n''' findes i nogle nyere Ord, som: men, hen, igjen. Et lignende dobbelt n uden Ganelyd høres i afledede Ord med Endelsen ne og nad, som: graane (el. graanne), læne (af læ), Saanad (af saa), Flinad (af fli). Lange Stavelser med Lyden af dobbelt n ere derimod: Ba’n (for Barn), Ga’n (for Garn); samme Forhold sindes i endeel Fleertalsformer, som Tæ’ne (af Taa), Klø’ne (af Klø).<br /> <br /> 17. Lydene '''sl''' og '''tl''' have begge den særegne nordensjeldske Udtale, altsaa en Lyd som ligner ltl, ltj, lsj, men som egentlig ikke kan betegnes med sedvanlige Bogstaver; f. Ex. i Hasl, vasle, etle, Gjætsle (af gjæte), Reidsle, Gjødsle. I nogle afledede Ord bruges dog ogsaa den rene Lyd, f. Ex. vislege, godslege; saaledes ogsaa i Fleertal: Setla, Beitla; undtagen i Eitla (Eitel) og Kvitla (Kvitel), som udtales med den særegne Lyd. De Ord Førsle og Byrsle udtales reent, men derimod Skirsl (ↄ: Daab) med den særegne Udtale.<br /> <br /> 18. Ved Lyden '''r''' i Forbindelse med en paafølgende Medlyd findes her som andensteds adskillige Afvigelser fra det gamle Sprog. Saaledes bruges kun '''r''' istedetfor det gamle '''rd''', saasom: Gar for Gard, Or for Ord, har’e for hard’er. Dette skeer endog i nogle Former, hvor '''d''' tilhører en tilføiet Endelse, som vare for varde (af verje), gjore for gjorde, spure for spurde, haure for haurde. Undtagelserne ere saaledes kun faa, saasom: lærde, førde, værdig, storvyrdig, og nogle flere. — Istedetfor '''rl''' findes tildeels '''ll''', som: valle (for varla, ↄ: neppe), lille (for lirla, ɔ: huje eller synge); dog ere disse Ord meget faa. — Istedetfor '''rn''' bruges i de fieste Tilfælde '''nn''' med samme Udtale som det føromtalte dobbelte n, f. Ex. Konn, Kjenne. Undtagelser ere: Jarn, Ørn, gjerne, Stjerne, — og de Ord hvori n tilhører en tilføiet Endelse, som harne (af har’e), surne (af sur’e).<br /> <br /> 19. Med Hensyn til de øvrige Konsonanter kan følgende mærkes. Lyden '''m''' bliver ikke saa ofte fordoblet som i andre Bygdemaal; saaledes siges: kome (ikke komme), døme, sume, Tume; Dam’en, Ham’en o. s. v. Som Undtagelser mærkes: Hammar, gammall’e, frammand’e, hvilke egentlig skulde have enkelt m. Naar '''l''' og '''r''' følger efter m, bliver dette altid til '''mb''', f. Ex. gamble, samble, Humble, Sumbra, vimbre. Forøvrigt udtales '''mb''' tydeligt (f. Ex. Kamb) og gaaer ikke over til dobbelt m. Ligesaa bliver '''ld''' og '''nd''' tydeligt udtalt og nøie adskilt fra ll og nn, f. Ex. Eld, halde, Land, sende. Kun i et Par Ord findes ll istedetfor ld, nemlig Bill (for Bild ɔ: Ladejern), Gall (for Gald, ↄ: en betraadt Plads), og i Sammensætning: gjell for gjeld (om Kvæg). — Endnu maa tilføies, at '''tj''' og '''dj''' udtales tydeligt i søndre Søndmør, f. Ex. Tjon, tjukt; djup’e, djerv’e; i nordre Søndmør bliver tj til kj, og dj til j som paa de fieste andre Steder.<br /> <br /> === c) Overgang. ===<br /> <br /> 20. De Tilfælde, hvori en Vokal gaaer over til en anden, ere her de samme som i adskillige andre Bygdemaal, og kunne saaledes behandles i Korthed. De mest forekommende ere følgende:<br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;aa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for a, forved ng og nk, som: Faang, maange, Taankje, istedetfor Fang, mange, Tankje. Denne Overgang er særegen for Bergens Stift og kan her ansees som ''gjennemgaaende'' (d. e. gjældende for alle Ord af den samme Form), da Undtagelser kun findes Ved fremmede Ord, som Bank, Rang, Mangel.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;jø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for jo og ju, som: Fjøs, Ljød, bjøde (for Fjos, Ljod, bjoda); fjøke, drjøpe (for fjuka, drjupa); altid med aabent ø. Denne Forandring findes ogsaa i flere af de nordlige Egne, og er ikke gjennemgaaende, da mange Ord have den gamle Form (jo, ju), som Skjol, Skjor, Tjon, Hjul, mjuk’e, o. fl.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;y&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for u (aabent), som: Tyft, Lykt, Ryst, Synd, Brynn, istedetfor Tuft, Lukt (ↄ: Luft), Rust, Sund, Brunn. Denne Overgang er meget hyppig, men ikke gjennemgaaende.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 21. Af mindre Betydning ere følgende Overgange:<br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;aa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for o: Flaa, Aare, klaare; for Flo (Lag), Ore (Træ), klora.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;o&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(aabent) for a, især i Imperfekter (§ 6) som: lok for lak (af leke), rok, sokk, kvorv, voks.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;y&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for i (aabent), især foran l, som: Byl, Gyl, Skyl, Tyle, Ylja, for Bil (ↄ: Stund), Gil (Fjeldkløft), Stil, Tile, Iljar.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for a: dær, Svæd, kræm’e, istedetfor dar, Svad, kram’er. Kun i faa Ord.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for au: Brød, Nød, Løk, for Braud, Naud, Lauk. Kun i faa Ord.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for e (aabent): Røv, Nøve, Ømne, Løfse, Kjølve, — for Rev (en Ræv), Neve, Emne, Lefsa, Kjelve (Kjevle).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 22. I nogle Bygdemaal i den nordlige Deel af Landet findes en særegen Tilbøielighed til at omdanne Vokalerne i Tostavelsesordene, saaledes at den ene Vokal under visse Forholde bliver lig den anden. Dette Tilfælde er her saa godt som Ubekjendt i de usammensatte Ord, da man kun kan opvise et Par Exempler paa en saadan Ligedannelse, nemlig: mada for medan (ↄ: medens), nada for nidan (ↄ: nedenfra). I sammensatte Ord findes dog enkelte saadanne Tilfælde; saaledes: Kvissinn for Kvitsunn (ↄ: Pintse), Borosk (aab. o) for Borddisk (ↄ: Brikke), børføtt’e for berføtt’er, og nogle faa andre. Ligesaa finder man ogsaa et Slags Ligedannelse i endeel fremmede Ord, saasom: resenere (ræsonere), menesere (menagere), spekelere o. fl., hvor nemlig de to første Stavelser have eens Lyd, som i de anførte Tilfælde er et aabent i (eller e som Endevokal).<br /> <br /> 23. Overgang fra en Konsonant til en anden findes her kun i meget faa Tilfælde. Den mest gjennemgaaende Overgang er '''ft''' for '''pt''', f. Ex. knaft (af knapp’e), sleft (sleppe), kjøft o. s. v. Andre Overgange findes kun i enkelte Ord, som: Sovl for Sopl, Hovd for Hogd. — Omsætning af Konsonanter findes i nogle faa Tilfælde; saaledes: frikst for friskt, beikst for beiskt, ganglaust for gagnlaust, Kjølve for Kjevle, Handylve for Handyvle, Hyrve for Hyvre, Fyrveld for Fivreld.<br /> <br /> 24. Oftere forekommer det Tilfælde, at en Konsonant bortfalder, især i Enden af Ordene. Den mærkeligste Udeladelse finder Sted ved Lyden '''h''', som nemlig i enkelte Bygder meget ofte bortfalder, f. Ex. Av for Hav. Denne Udeladelse, som ogsaa findes paa enkelte Steder i Søndfjord og Nordhordlehn, forekommer her i en stor Deel af Distriktet, fornemmelig paa Øerne, men kan neppe nogensteds ansees som ganske gjennemgaaende eller gjældende for alle Ord. — Lyden '''j''' bortfalder i nogle Ord efter r og n, som i: Grøn, Grøt, Brøsk, Brøst, Knøsk (istedetfor Grjon, Grjot, Brjosk, Brjost og Knjosk); i dette Tilfælde bruges lukt '''ø''', medens derimod '''ø''' efter '''j''' pleier at have aaben Lyd. — Lyden '''g''' bortfalder i nogle Ord efter '''e''', som: e for eg, me for meg; ligesaa forved '''n''', som: nelle for gnelle, niste for gniste. — Lyden '''d''' bortfalder i Endestavelserne, nemlig hvor den skulde staae som enkelt Medlyd efter den ubetonede Vokal; f. Ex. maala for maalad, anna for annad. I denne Stilling bortfalder gjerne ogsaa '''r''', '''n''' og '''m'''; f. E. inna for innar; aava for ovan; haanaa for honom. Ved disse Udeladelser i Endestavelsen maa dog bemærkes, at de ogsaa finde Sted i mange andre Bygdemaal, og Lyden '''d''' bortfalder endog i alle Dialekter. Det er især Udeladelsen av '''r''', som her finder meget ofte Sted, saasom i Fleertallet af Navneordene, i Præsens af Verberne, og endog i adskillige Mandsnavne, som: Gunnar, Einar, Steinar, Ivar, Aattar, — hvilke her hedde Gunna, Eina, Steina, Iva, Aatta.<br /> <br /> == II. Orddannelse ==<br /> <br /> 25. I Henseende til Orddannelsen er der kun lidet at bemærke ved en enkelt Green af Landsmaalet, da Afledningen er næsten den samme overalt, og Sammensætningen har kun smaa Afvigelser. Ved Afledningen kan altsaa i Korthed bemærkes, at den foregaaer paa to Maader, enten saaledes at det afledede Ord faar en egen Endelse, f. Ex. Giving, af give, eller saaledes at Ordet overføres ved en simplere Forandring til en anden Klasse eller til en anden Art af den samme Klasse, f. Ex. Kast (Navneord) af kaste (Verbum), Leire (Leergrund) af Leir. I sidste Tilfælde indtræder ofte en Vokalforandring, som man kalder Omly d, f. Ex. møte af Mot. Dette finder kun Sted, naar Stamordet har en af de saakaldte haarde Vokaler (a, o, u, aa, au). Saaledes forandres:<br /> <br /> a til e (aabent), f. Ex. femne af Famn, skjefte af Skaft.<br /> <br /> aa til æ: mæle af Maal, væte af vaat’e.<br /> <br /> o til ø: tøme af tom’e, pløgje af Plog.<br /> <br /> u til y: knyte af Knut, Syre af sur’e, kryne af Krune.<br /> <br /> au til øy: øyde af aud’e, løyse af laus’e.<br /> <br /> o til y (aabent): brydde af Brodd, ylmest af olm’e.<br /> <br /> jø (ju, jo) til y (lukt): lyse af Ljøs, mykje af mjuk’e, tyne af Tjon.<br /> <br /> a til o (aabent): Holve af halv’e, Solte af Salt.<br /> <br /> 26. De mest brugelige Endelser i de afledede Navneord ere: '''ar''', '''ing''', '''nad''', '''sle''', '''else''', '''d''', '''t''', '''n''', '''str''', saasom: Haldar, Sending, Vaagnad, Førsle, Hendelse, Høgd, Tjukt, Eign, Vakstr. Hertil høre ogsaa de tilføiede Ord: '''dom''', '''leikje''', '''skap''', '''semd''', '''løyse'''; f. Ex. Ungdom, Storleikje, Gledskap, Velsemd, Makeløyse. Nyere Endelser ere: heit (Friheit) og ri (Bryri). Aldeles fremmede ere: on, asi, mente; f. Ex. Session, Passasi, Fundamente.<br /> <br /> Aflednings-Endelser ved Egenskabsordene ere: '''inn''' (en), '''d''', '''t''', '''a''', '''ande''', '''all''', '''ig''', '''ett''', '''sk'''; saasom: klovinn, kløyvd’e, løyst’e, laga, havande, mødall’e, hastig’e, rofett’e (af Rose), finsk’e (af Finn). Ligesaa: '''leg''', '''sam''', '''laus''', f. Ex. maateleg’e, vandsam’e, vandelaus’e.<br /> <br /> Af Gjerningsordenes Afledningsformer mærke vi her kun: '''ke''' og '''ne''', f. Ex. linke (af linn’e), vakne (af vakje).<br /> <br /> 27. Sammensætningen foregaaer deels ligefrem uden Forandring af Ordene, og deels ved en egen Form, da nemlig det første Ord faaer en vis Endelse, som sædvanlig retter sig efter Ordets Eieform eller Genitiv i det gamle Sprog. Sammensætningsformen i Navneordene er enten '''s''', '''a''' aller '''e''', hvoraf '''a''' svarer oftest til det gamle Genitiv paa '''ar''', men '''e''' svarer oftest til det gamle '''a'''. Undertiden kunne to forskjellige Former finde Sted ved samme Ord, f. Er. Dagsljøs (med s) og Dagetal (med e); hvorved maa mærkes, at det gamle Genitiv af Ordet Dag hedder „Dags“ i Eentallet og „Daga“ i Flertallet. Ligesaa: Handabak (med a) og Handelag (med e), som grunder sig paa de gamle Genitiver Handar (i Eental) og Handa (i Fleertal).<br /> <br /> 28. De Navneord, som faae '''-s''' i Sammensætningen, ere især Intetkjønsord, og en stor Deel af Hankjønsordene, men ikke Hunkjønsord. Saaledes: Aar, Aarstid; Kveld, Kveldsmund; Ljaa, Ljaassorv. De, som faae Endelsen '''a''', ere især Hunkjønsord og endeel Hankjønsord; f. Ex. Sokn, Soknafolk; Bygd, Bygdalag; ligesaa: Skog, Skogavaks; Mat, Matamaal; Rett, Rettabot (G. N. réttarbót). De, som faae Endelsen '''e''', ere mere forskjellige og findes i hvert Kjøn, saasom: Dal, Dalefolk; Mark, Markebytte; Folk, Folkeslag. Dette er ogsaa Tilfældet i det gamle Sprog med Endelsen '''a''', da nemlig Fleertallets Genitiv ender paa '''a''' i alle Kjøn.<br /> <br /> De Ord som ende med en ubetonet '''e''', beholde dette i Sammensætningen, f. Ex. Vise, Visebok. Herved er at mærke, at Lyden '''j''' bortfalder i de Hankjønsord, som ende med '''gje''' og '''kje''', f. Er. Hagje, Hagedal; Taankje, Taankelag. Kun i meget faa Ord bortfalder Endevokalen, saasom Granne, Grann-kaane.<br /> <br /> 29. Blandt Afvigelser i Sammensætningen mærkes følgende. Ved de Ord, som have '''g''' eller '''k''' i Enden og en blød Vokal (e, i, y, æ, ø) i Roden, tilføies Lyden af j, saasom: Hegg, Heggjebær; Sekk, Sekkjety; Øyk, Øykjeflokk. Nogle faa Ord faae i dette Tilfælde Endelsen a, som: Eng, Engjagras. I nogle faa Ord tilføies '''j''' ogsaa efter en anden Konsonant, som: Nes, Nesjetaangje; Skjæl, Skjeljesand. I nogle Ord forandres Rodvokalen, som: Kyr, Ku-hud; Mærr, Mara-fyl; ligesaa Tonn, Tanneværk; Logg, Laggeband; Not (aab. o), Natehams. Om Forandringen af Lyden '''d''' i sammensatte Ord er forhen talt (§ 13). Særegne Sammensætningsformer ere: Vass af Vatn, Ogne af Aue.<br /> <br /> 30. Ved Sammensætningen i de andre Ordklasser Udenfor Navneordene et intet synderligt at mærke, Undtagen at Egenskabsordene meget ofte faae Endelsen e, f. Ex. stor: Storebaat, Store-kar o. s. v.; snar: Snarekonn; grøn: Grønehævre. — Verberne beholde Endevokalen e, f. Ex. Styremaate. Dog undtages nogle Tilfælde, hvori man har Endelsen ar (der dog ogsaa kunde være en Substantivform), f. Ex. Breidarplass; ligeledes forekomme nogle faa Tilfælde med Endelsen a, f. Ex. Ventadøger (af vente).<br /> <br /> == III. Bøiningsformer. ==<br /> <br /> === 1. Navneordenes Bøining. ===<br /> <br /> 31. Navneordene have, som forhen anført, to Talformer, som enten staae i et ubestemt eller bestemt Forhold (§ 6); desuden skulde de egentlig have fire Sætningsformer eller Kasus, som i det foregaaende ere benævnte: Overform, Underform, Sideform og Eieform. Men Overformen (Nominativ) og Underformen (2lkkusativ) ere her altid lige og kunne derfor betragtes under eet; Eieformen (eller Genitiv) er derimod næsten aldeles bortfalden, da den kun bruges i adskillige Talemaader og Sammensætninger, men ellers erstattes ved Omskrivning eller Omstilling af Ordene. Der er altsaa kun een afvigende Kasus, nemlig Sideformen eller Dativ, og denne bruges kun i det bestemte Forhold. Det bliver saaledes een ubestemt og to bestemte Former i hvert Tal, eller i det Hele sex Former, som her komme under Betragtning.<br /> <br /> I Henseende til Ordenes Ordning følge vi her Kjønsinddelingen og antage saaledes tre Bøiningsmaader, nemlig een for hvert Kjøn. Efter Ordenes forskjellige Grundform deler man dem ellers i to Arter, nemlig de stærke, d. e. de som ende med en Konsonant, og de svage, d. e. de som ende med en ubetonet Vokal (her altsaa med e). De Ord, som ende med Rodvokalen (f. Ex. Sko, Ljaa), regnes ogsaa til den stærke Art, som saaledes omfatter alle Eenstavelsesord.<br /> <br /> ==== a) Hankjønsord. ====<br /> <br /> 32. De fleste Hankjønsord (eller Maskuliner) have i Fleertallet Endelsen '''a''' (istedetfot ar). I det bestemte Forhold i Eentallet ender Overformen paa '''inn''' (en) og Sideformen paa '''a'''; i Fleertallet ender Overformen paa '''anne''' og Sideformen paa '''aa'''. Den stærke og den svage Art ere her lige, undtagen i Betoningen af de forlængede Former i Eentallet, hvor nemlig Ordene af den første Art faae den stærke Betoning, som er egen for Eenstavelsesordene, og som her bliver antydet ved et Tegn (’) foran Endelsen. Til Exempler vælge vi eet Ord af hver Art.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stava&lt;/td&gt; <br /> &lt;td&gt;Ende&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Enda&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stavanne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endanne&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt; — Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stavaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Enda&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler af den stærke Art ere: Arm, Aakr, Baar, Dal, Dom, Fugl, Hatt, Hest, Kant, Kjepp, Klut, Knapp. Af den svage Art: Bite, Bolle, Daase, Faare, Granne, Herre, Kile, Laave, Maate, Selle, Straale, Time.<br /> <br /> 33. De Ord, som ende paa '''g''' eller '''k''', faae et tilføiet '''j''' i de forlængede Former i Eentallet; f. Ex. Skog, i den bestemte Form: Skogj’inn (Udtalt Sko-jinn), i Sideformen Skogj’a; i Fleertal: Skoga, Skoganne, Skogaa. Ligesaa: Duk, Dukj’inn, Dukj’a; Fl. Duka, Dukanne, Dukaa. — Det samme er Tilfældet med Ordene af den svage Art, som nemlig ende paa '''gje''' eller '''kje''', og saaledes allerede have Lyden af '''j''' i Grundformen; f. Ex. Hagje (udtalt Ha-je), Hagjinn, Hagja; men i Fleertal: Haga, Haganne, Hagaa. Ligesaa: Bakkje, Bakkjinn, Bakkja, Fl. Bakka, Bakkanne, Bakkaa (el. Bokkaa).<br /> <br /> At Lyden af j saaledes tilføies foran e eller i, er en ægte gammel Regel; men at den tilføies foran a, er derimod en nyere Form, som ikke har Grund i det gamle Sprog. I adskillige andre Bygdemaal bruges ikke j i de Former, som have a, og det hedder saaledes: i Haga, paa Bakka o. s. v.<br /> <br /> 34. En mere væsentlig Afvigelse finder Sted ved en Række af Ord, som i Fleertal faae Endelsen '''e''', og i den bestemte Form '''inne''', altsaa de samme Fleertals-Endelser som Hunkjønsordene. F. Ex. Kvist, Kvist’inn, Kvist’a; i Fleertal: Kviste, Kvistinne, Kvistaa. Naar disse Ord ende paa '''g''' eller '''k''', faae de ogsaa en tilføiet Lyd af '''j''' i alle Fleertallets Former; f. Ex. Øyk, Øykj’inn, Øykj’a: i Fleertal: Øykje, Øykjinne, Øykjaa.<br /> <br /> Hertil hører en Deel af de Ord, som have '''g''' eller '''k''' i Enden og en blød Vokal i Roden, nemlig: Bekk, Belg, Benk, Dreng, Drikk, Flekk, Hegg, Klegg, Legg, Leik, Prikk, Rygg, Rykk, Sekk, Skjenk, Streng, Stylk, Styng, Trykk, Trøsk, Begg, Veik, Verk, Øyk. De øvrige Ord, som høre hertil, ere i dette Maal følgende: Brest, Famn, Gjest, Gris, Kvist, Leiv, Lest, Lid (ↄ: Led), Lim (ↄ: Lem), Lit, Lut (ↄ: Lod), Rett (Mad), Sand, Stad, Styl (ↄ: Stilk), Veir (Væder), Vin (ↄ: Ven).<br /> <br /> 35. En lignende Endelse i Fleertallet finder Sted ved nogle Ord, som have Omlyd (Forandring af Rodvokalen). Dog er det kun en Deel af disse Ord, som have et væsentligt '''e''' i Fleertal, nemlig: Botn Betne, Vott Vette, Taatt Tætte, Saan Sæne (ↄ: Sønner), Bog Bøgje (ogsaa Bøgre). Andre have derimod et Uvæsentligte eller den saakaldte Halvlyd, da nemlig Hovedstavelfen faaer den stærke Betoning; hertil hører: Mann Menn’e, Nagl Negl’e, Traad Træd’e, Fot Føt’e, Bror Brør’e Afvigende er: Bonde (el. Bunde), Fl. Bøndr’e, Husband Husbendr’e; ligesaa: Bugaang Bugjengr’e. Det fidste Slags Former findes oftere ved Hunkjønsordene.<br /> <br /> Nogle af disse Ord faae sin første Vokal igjen i Fleertallets Dativ: saaledes: Fot, Føt’e, Fotaa.<br /> <br /> 36. Et andet Slags Omlyd finder Sted i endeel Ord, som have Rodvokalen '''a''', da nemlig denne Lyd bliver i Fleertallets Sideform (eller Dativ) forandret til et aabent '''o'''; saaledes: Mann Monnaa, Nagl Noglaa, Kalv Kolvaa, Dag Dogaa, Dal Dolaa, Gar Goraa, Stad Stodaa, Bakkje Bokkaa. I visse Stillinger (s. § 10) gaaer Lyden over til aa; saaledes: Kamb Kaambaa, Hammar Haambraa. Foruden de anførte Ord mærkes Gaardsnavnene: Halsanne Holsaa, Upsalanne Uppsolaa, Sandanne Saandaa.<br /> <br /> Denne Omlyd grunder sig paa en Regel i Gammel Norsk, hvorefter Rodvokalen a forandres til o eller ø, saasnart et u (eller o) paafølger i Endestavelsen; saaledes altid i Fleertallets Dativ, som ender paa um (eller om), hvilket svarer til Endelsen „aa“ hos os.<br /> <br /> 37. De faa Hankjønsord, som ende med Rodvokalen, have tildeels flere afvigende Former. I nogle af dem ender Eentallets Dativ paa '''naa''' (ikke paa a); saaledes: Bø’naa, Sjø’naa, Ljaa’naa. I et Par Ord bortfalder '''a''' i Fleertal, nemlig: Ljaa, Ljaa’ne, Sko, Sko’ne. Disse Ord have ogsaa Endelsen „naa“ i Fleertallets Sideform: Ljaa’naa, Sko’naa.<br /> <br /> I disse Ord nærmer Formen sig mest til de gammelnorske Endelser i den bestemte Form, hvor nemlig Dativet ender paa num (nom), f. Ex. ''bœnum''.<br /> <br /> 38. Som enkelte Afvigelser i Fleertallet mærkes følgende. Nogle Ord, som ende paa '''ar''' og '''el''', lide en Sammendragning, saasom: Navar Navra, Hammar (for Hamar) Hambra, Sumar Sumbra; Spegjil (Speiel) Spegla, Lykjel Lykla. Et Par Ord faae et tilføiet '''j''', nemlig: Hyl Hylja, Væv Vevja. Et Par andre Ord have i den Ubestemte Form (i Fleertallet) '''-e''', men i den bestemte Form '''-anne''', nemlig: Dage (Daganne), Penge (Penganne). Et ganske afvigende Ord er Morgaa, som har i Fleertal: Menna.<br /> <br /> Som en Afvigelse, der kun findes i en Deel af Distriktet, kan tilføies, at der paa nogle Steder i nordre Søndmør bruges en afvigende Form ved Hankjønsordene af den svage Art (de som ende paa e), da nemlig Dativet i Eentallet ender paa '''aa''' ligesom i Fleertal, f. Ex. i Hagaa (ↄ: i Haven), paa Laavaa, i Skulaa. Dette er altsaa den samme Form, som nordligst i Trondhjems Stift har Endelsen '''om''' (aam) og paa Helgeland Endelsen '''o'''.<br /> <br /> ==== b) Hunkjønsord. ====<br /> <br /> 39. De fleste Hunkjønsord eller Femininer have i Fleertal Endelsen '''e''' (istedetfor: er eller ir). I den bestemte Form i Eentallet adskilles den stærke og den svage Bøiningsart, saaledes at den første har Endelsen '''a''', den anden har Endelsen '''aa'''. I Sideformen (Dativ) ende begge Arter paa '''inne''', men adskilles derved, at den forste Art har den stærke Betoning, som her antydes ved et Tegn (’). I Fleertallet ere begge Arter fuldkommen lige, saavel i det Ubestemte Forhold med Endelsen '''e''', som idet bestemte Forhold, hvor Overformen ender paa '''inne''' og Sideformen paa '''aa'''. Til Exempler vælges: Bud (ↄ: en Bod) af den første Art, og Side af den anden.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bude&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Side&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Side&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Budinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;— Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud’inne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Budaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler af den første Art ere: Bøn, Dyr (ↄ: Dør), Fil, Fjøl, Grein, Hud, Laan, Rad, Raad, Skaal, Tid, Ykt. Af den anden Art: Baare, Dyne, Gaate, Helle, Kaape, Kiste, Line, Luke, Skive, Stove, Vike, Vise.<br /> <br /> Endelserne '''a''' og '''aa''' i den bestemte Form (Bud’a, Sidaa) ere afvigende fra det gamle Norske, hvor nemlig den første Art har Endelsen ''in'' og i Underformen ''ina'' (''búdin'', ''búdina''), men den anden Art har Endelserne ''an'' og ''una'' (''sídan'', ''síduna''.<br /> <br /> 40. De Ord, som ende med '''g''' eller '''k''', faae en tilføiet Lyd af '''j''' i de forlængede Former baade i Eentallet og Fleertallet, dog ikke altid i Sideformen. F. Ex. Sag, Sagj’a, Sagj’inne; i Fleertal: Sagje, Sagjinne, Sagaa (og Sagjaa). Ligesaa: Mark, Markj’a, Markj’inne; Fleertal: Markje, Markjinne, Markaa.<br /> <br /> Ved Ordene af den svage Art er Forholdet anderledes end ved Hankjønsordene (§ 33). Nogle af dem have nemlig reent '''g''' eller '''k''' og beholde dette i alle Former; f. Er. Fluge, Luke. Andre have '''gj''' eller '''kj''' i Grundformen og beholde dette i alle de øvrige Former; f. Ex. Ringje, Lykkje.<br /> <br /> 41. En Række af Hunkjønsordene adskiller sig fra Hoved-Regelen derved, at de i Fleertal faae Endelsen '''a''' og i den bestemte Form '''-anne''', altsaa de samme Fleertalsformer som Hankjønsordene. F. Ex. Elv, Elv’a, Elv’inne; i Fleertal: Elva, Elvanne, Elvaa. Vik, Vikj’a, Vikj’inne; Fleertal: Vika, Vikanne, Vikaa. Hertil høre alle de Hunkjønsord, som have Endelsen '''ing''', f. Ex. Rekning, Sending. De øvrige Ord, som høre hertil, ere i denne Dialekt følgende: Aad, Aar, Brik, Elv, Erm, Flis, Gimbr, Gjeil, Greip, Grind, Heid, Helg, Hit, Hær, Kleiv, Kvenn, Lein, Livr, Meis, Mjøm, Myr, Møy, Nævr, Prins, Reim, Rim (aab. i), Rip, Røyr, Røys, Sild, Sin, Spik, Syll, Sætt, Vik, Øks, Øy, Øyr. Ligesaa: Egg, Eng, Seng, Hæs, Skjæl, Vid, — som adskille sig fra de andre ved at indskyde et j foran Endelsen i Fleertal; altsaa: Hesja, Skjelja, Via (for Vidjar); ligesaa Eggja, Engja, Sengja, med den almindelige Lyd af gj. Afvigende fra de øvrige er Ordet Mærr, som har i Fleertal Mara.<br /> <br /> 42. En anden Række har Omlyd i Fleertallet, og disse Ord have ogsaa forskjellige andre Egenheder. De fleste af dem faae et Uvæsentligt '''e''' (eller Halvlde i Enden, altsaa stærk Betoning paa Hovedstavelsen, og denne Betoning vedbliver ogsaa i den bestemte Form foran Endelsen '''-inne''', hvorimod Sideformen har svag Betoning og gjentager Grundvokalen istedetfor Omlyden; f. Ex. Rot, i Fleertal: Røt’e, Røt’inne, Rotaa. De hertil hørende Ord ere: Tonn (Fl. Tenn’e), Not (aab. o), Mørk, Haank, Raand, Raang, Spaang, Staang, Taang; Gaas (Fl. Gjæs’e), Naal, Skaak, Taag; Bok (Fl. Bøk’e), Bot, Brok, Glød, Grov, Mor, Rot (lukt o), Rot; Mus (Fl. Mys’e), Lus. Ligesaa: Natt (Fl. Næt’e), Hand, Strand; hvilke i Sideformen have den anden Omlyd af a, nemlig aabent o og aa (forved nd), altsaa Nottaa, Haandaa, Straandaa. — Nogle have derimod et r foran Halvlyden, og dette r vedbliver ogsaa i den bestemte Form, f. Er. Logg, — Fl. Leggr’e, Leggr’inne, Leggraa el. Loggaa. Hertil høre: Logg (Leggr’e), Blokk (Blekkr’e), Aand (Endr’e), Gaang (Gjengr’e), Vaamb (Vembr’e).<br /> <br /> Nogle Ord have ingen Endevokal i Fleertallei. Hertil høre de Ord, som ende med Rodvokalen (f. Ex. Klo, i Fl. Klø), hvorom mere i næste Stykke. Kun nogle faa af Omlydsordene have i Fleertal et væsentligt e, nemlig: Fonn Fanne, Gonn Ganne (G. N. ''garnir''), Kraft Krefte.<br /> <br /> 43. De Ord, som ende med Rodvokalen, have ogsaa i dette Kjøn sine særegne Former. Istedetfor Endelserne '''a''' og '''inne''' i det bestemte Forhold have disse Ord i Overformen '''naa''' og i Sideformen '''nne''' (med Lyden af dobbelt n og dog med lang Vokal); f. Ex. Bru, Bru’naa, Bru’nne. Forsaavidt de ikke have Omlyd, ere de regelmæssige i Fleertal; saaledes: Brue, Bruinne, Bruaa. Men mange af dem have Omlyd, og i dette Tilfælde bortfalder Fleertals-Vokalen '''e''', hvorimod Overformen faaer '''-nne''' (dog med lang Rodvokal), og Sideformen faaer '''-naa''', begge med stærk Betoning paa Hovedstavelsen. F. Ex. Taa, Taa’naa, Taa’nne; i Fleertal: Tæ, Tæ’nne, Tæ’naa (el. Taa’naa). Ligesaa: Klo, Klo’naa, Klo’nne; Fl. Klo, Klø’nne, Klo’naa (el. Klo’naa). Hertil høre: Flaa, Kraa, Raa, Skraa (med æ i Fleertal), Gro, Klo og Ro (med ø i Fleertal). I Fleertallets Sideform beholdes deels Grundvokalen, deels Omlyden, dog helst den sidste. .<br /> <br /> De Former, som her ende med '''naa''', ere mærkelige derved, at de beholde et gammelt '''n''', som ellers er bortfaldet. Endelsen „naa“ i Eental svarer nærmest til den gamle Underform (Akkusativ) paa ''na'' (f. Ex. ''klóna''. Endelsen naa i Fleertal svarer derimod til den gamle Sideform paa ''num'' el. ''nom'' (''klónum''). Jf. § 37.<br /> <br /> 44. Blandt enkelte afvigende Ord i dette Kjøn mærkes følgende. De Ord Døtte og Syste have '''r''' i alle de øvrige Former, saa at det kun mangler i Grundformen; altsaa: Døttra, Systra o. s. v. I Fleertal have de den stærke Betoning (Døttr’e, Systr’e); dette er ogsaa Tilfældet med et Par andre Ord uden Omlyd, nemlig: Ættr, Fl. Ættr’e (ↄ: Ærter). Gjeit, Fl. Gjeit’e. Ordet Kyr hedder i Fleertal: Kyr, bestemt Form: Ky’nne (med kort Vokal), Sideform Ku’naa. De Ord Mil, Ort, Mark (om Penge) hedde ligedan i Fleertal, men have i den bestemte Form de sædvanlige Endelser, f. Ex. Milinne.<br /> <br /> ==== c) Intetkjønsord. ====<br /> <br /> 45. Intetkjønsordene (eller Neutrerne) have i det Ubestemte Fleertal den samme Form som i Eentallet, altsaa ingen særegen Endelse. I det bestemte Forhold i Eentallet har Overformen Endelsen '''e''' (istedetfor ed, id eller it), og Sideformen har a; i samme Forhold i Fleertal har Overformen a og Sideformen aa. Den stærke og den svage Art adskilles kun ved Betoningen, da Ordene af den første Art have den stærke Betoning i Overformenbaade i Eental og Fleertal, men derimod ikke i nogen af Sideformerne. Den stærke Betoning bliver her antydet ved et Tegn (’). Til Exempler vælges: Hus (af den første Art) og Eple (af den anden).<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Huse&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Epla&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;— Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Husa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Husaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Epla&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eplaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler ere: Aar, Bein, Bur, Dyr, Fat, Glas, Hjul, Loft, Maal, Namn, Or, Tal. Af den anden Art: Belte, Hekte, Kjerve, Knippe, Merkje, Møne, Rikje, Skifte, Snøre, Stykkje.<br /> <br /> 46. De Ord, som ende paa '''g''' eller '''k''', have den sædvanlige Afvigelse, idet de antage Lyden af '''j''' i de forlængede Former, undtagen i Fleertallets Sideform. F. Ex. Lag, Lagj’e, Lagja; i Fleertal: Lag, Lagj’a, Lagaa (ogsaa<br /> Lagjaa). Ligesaa: Tak, Takj’e, Takja; Fleertal Tak, Takj’a, Takaa. — I Sideformen af Fleertallet er nogle Ord vaklende, saa at de deels indskyde j og deels ikke; dog er der ogsaa enkelte Ord som altid have j, saasom Egg (Eggjaa), Hogg (Hoggjaa).<br /> <br /> De tilsvarende Ord af den svage Art have altid gje eller kje (ikke ge eller ke) og beholde j i alle Former, f. Ex. Gjengje, Rikje.<br /> <br /> 47. Af de Ord, hvis Rodvokal er '''a''', er der nogle, som have Omlyd i Fleertallet, da nemlig a gaaer over til et aabent o eller (foran nd og mb) til aa; f. Ex. Aks Oks, Band Baand. Hertil høre i denne Maalgreen følgende Ord: Aks, Blad, Lad, Lass, Plagg, Skaft, Vatn; Band, Land, Lamb. Ligesaa: Ba’n, Fleertal Bonn (ↄ: Børn); Havald, Fl. Hovold; Kjærald, Fl. Kjørøld (for Kjerold). I de sydligere Egne i Bergens Stift ere disse Ord langt flere, hvilket grunder sig paa en Regel i det gamle Sprog, hvor alle de Intetkjønsord, som have a, faae i Fleertal o eller ø.<br /> <br /> 48. Blandt de Ord, som ende med Rodvokalen, er der nogle faa, som tildeels faae en egen Bøining, saaledes at Sideformerne faae Endelsen '''naa'''. Imidlertid ere disse Ord vaklende; det stadigste af dem er Ordet Kne, som har i Eental Kne’e, Sideform Kne’naa; i Fleertal: Kne, Kne’na, Kne’naa. De Ord: Tre, Straa, Frø og Tjo, have i søndre Søndmør en forandret Form og hedde: Tred, Straad, Frød, Tjød. Dette tilføiede d har uden Tvivl dannet sig af den gamle Bøiningsform med t eller d, f. Ex. ''tréit'', ''tréid'', ''tréd'' (Træet).<br /> <br /> Af enkelte andre Afvigelser i dette Kjøn mærkes, at nogle faa Ord have et tilføiet j i Fleertallets Sideform, nemlig: Nes Nesiaa, Skjer Skjerjaa, Gyl Gyljaa, Kid Kiaa (for Kidjom). Det Ord Menneskje bøies i Eentallet, især i den bestemte Form, som et Hunkjønsord, men i Fleertal som Intetkjønsord. De Neutrer, som ende paa a i andre Dialekter, ende her paa e og ere regelmæssige. Et Par af dem ere overgaaede til Hunkjønsord, nemlig Aue (for Auga) og Øyre.<br /> <br /> ==== Gamle Former. ====<br /> <br /> 49. Det er forhen bemærket, at det gamle Sprog havde adskillige Former, som nu ikke mere ere i Brug. Dette er især Tilfældet i den ubestemte Form, hvor vi nu have kun een Kasus, medens det gamle Sprog havde fire, hvoraf rigtignok tildeels to eller tre vare ganske lige. Ved enkelte Ord sindes imidlertid endnu Levninger af saadanne gamle Former i det ubestemte Forhold: Saaledes findes Spor af det gamle Dativ (Sideformen), som tilhørte Hankjøns- og Intetkjønsordene af den stærke Bøining, og som endte paa '''i''' eller '''e'''. Hertil høre Talemaaderne: mot Aare (af Aar), aa Haude, av Huse, av Lagje (Lag), aa Lofte. Ligesaa: aa Gaangje (af Gaang), aa Rame (af Ram ↄ: Lab eller Fod),i Makje (af Mak, modsat Omak), av Sumbre (Sumar). Hertil høre ogsaa en Deel Gaardsnavne, som: Sande, Straume, Ose, Dale, Velle (af Voll), og flere, som nemlig ere gamle Dativer og altsaa ikke faae nogen Forandring i Endelsen.<br /> <br /> 50. Endnu oftere findes Spor af Eieformene eller Genitiv, ei alene iSammensætning, hvorom forhen er talt (5 27), men ogsaa i adskillige Talemaader. De gamle Genitiver vare forskjellige, nemlig paa '''-s''', '''ar''', '''a''', '''u''' (i den ubestemte Form), '''ins''' (sins), '''nna''' eller '''anna''' og flere (i den bestemte Form). Hertil svare enkelte nu brugelige Endelser, nemlig 1) paa '''-s''', som Manns, Aars og flere, især efter det Ord „til“, som nemlig fordum styrede Genitiv, f. Ex. til Dags, til Havs o. s. v. 2) paa '''ar''', kun i et Par Sammensætninger: Festar-øl, Kostar-helde. 3) paa a: paa Kara Vis (af Kar, ↄ: Karl), ein Frida Mann (for Fridar), eit Snilda Folk (for Snildar). 4) paa '''e''': Manne høgst (for Manna), eit Age Veir (for Aga); ei Ære Sak (for Æru, el. Æro), i Vinne Tide (for Vinnu). Oftere med „til“, f. Ex. til Manne, til Hande. 5) paa '''sens''': Dagsens, Aarsens. 6) paa '''-anne''': til Maalanne, til Husanne, og nogle faa andre.<br /> <br /> ==== Anmærkning. ====<br /> <br /> Ved at samle alle de Former, som findes adspredte i Sammensætningen og i enkelte Talemaader, kan man i nogle Tilfælde gjenfinde næsten alle de Bøiningsformer, som Navneordene havde i det gamle Sprog. Til et Exempel herpaa anføres her tre af de Ord, som havde den største Mængde af saadanne Former.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Eental&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Fleertal&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Hankjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann(e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Monnaa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Monnaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Manns&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mannsens&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mannes&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Hunkjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’inne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Haandaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Haandaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Handa-&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hande&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Intetkjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’a.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’a.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aare&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aara&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Aaraa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aaraa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aars&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aarsens&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Aare)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aaranne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> === 2. Egenskabsord og Fællesord ===<br /> <br /> ==== a) Adjektiver. ====<br /> <br /> 51. Egenskabsordene eller Adjektiverne kunne med Hensyn til Bøiningen deles i tre Klasser, da nogle af dem have en egen Form for hvert Kjøn, nogle have kun en egen Form for Intetkjønnet, og nogle ere lige i alle Kjøn. Ved de forste Klasser gjøres desuden Forskjel paa Eental og Fleertal, samt den bestemte og ubestemte Form; derimod gives der ingen Sætningsformer eller Kasus, undtagen ved nogle faa Ord.<br /> <br /> De korte eller eenstavede Ord udgjøre den vigtigste Klasse og følge den Regel, at der i begge de første Kjøn tillægges en Halvlyd eller et Uvæsentligt e (f. Ex. rik’e, for riker), hvorimod Intetkjønnet ender paa '''t''' (f. Ex. rikt). Fleertallet faaer Endelsen '''e''', især i Hankjøn og Intetkjøn, da nemlig Hunkjøn tildeels faaer Endelsen '''a'''. I den bestemte Form bruges Endelsen '''e''' i alle Kjøn. F. Ex.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ubestemt Form.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stor’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stor’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stort&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;— — &lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stora (e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt Form.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental og Fleertal:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 52. En anden Klasse har tre forskjellige Kjønsformer, som rette sig efter Navneordenes Endelser i Overformen (inn, a, e). Denne Klasse bestaaer altsaa kun af de Ord, som ende paa '''inn''' (en), f. Ex. aapinn, dovinn, kjælinn, valinn, visinn o. s. v. (At de her skrives med dobbelt '''n''', grunder sig derpaa, at Endelsen har den særegne Udtale af '''nn'''). Endelsen '''inn''' tilhører kun Hankjønnet, hvorimod Hunkjøn ender paa '''a''', f. Ex. dova, vala; Intetkjøn paa '''e''' (for ed, id eller it), f. Ex. dove, vale; Fleertal paa '''ne''', som: dovne, valne, og den bestemte Form ligeledes paa ne. Naar et gj eller kj staaer foran Endelsen, forandres dette i Fleertal til reent g og k; f. Ex. eigjinn (eiin), Fl. eigne; løgjinn (løiin), Fl. løgne; bogjinn, Fl. bogne; flokjinn, Fl. flokne.<br /> <br /> 53. Endelig er der en tredie Klasse af Egenskabsord, som ere lige i alle Kjøn, og som heller ikke faae nogen Forandring i de øvrige Former. Hertil høre de Ord som ende paa a og ande (el. andes); f. Ex. huga, moda, hjarta; farande, havande, gaangande. (Det Ord „frammande“ adskilles herfra, da det har i Intetkjønnet: frammandt). Til denne Klasse kan man ogsaa regne de Ord, som ende paa ett’e og leg’e, f. Ex. bakkette, steinette, rosette; ligesaa: maatelege, høvelege, reinslege; thi Endevokalen, som egentlig skulde være Halvlyd (eller uvæsentligt e), er i disse Ord gaaet over til et væsentligt e, som vedbliver i Intetkjønnet, saavelsom i de øvrige Former. Den sidste Endelse forkortes ofte til: le, (f. Ex. maatele’), dog bruges denne Forkortning ikke saa ofte her, som paa enkelte andre Steder.<br /> <br /> 54. Blandt Afvigelser i Bøiningen mærkes følgende. De Ord, som ende med Rodvokalen, faae dobbelt t i Intetkjøn, f. Ex. ny’e, nytt; fri’e, fritt. Ved disse Ord bortfalder ogsaa Halvlyden i enkelte Tilfælde, nemlig efter aa, o, æ og ø (5 12). Den gamle Regel, at Vokalen '''a''' forandres i Hunkjøn til '''o''' (aabent), findes her kun i et Par Ord, nemlig: all’e og gammall’e, i Hunkjøn oll’e og gomol; det første Ord har ogsaa Omlyden i Fleertallets Intetkjøn, f. Ex. olle try. (Omlyden i de Ord: kvar, og anninn, bliver senere omtalt). — I Intetkjønnet findes de sædvanlige Forandringer i Udtalen, f. Ex. vilt af vill’e, grant af grann’e; jamt for jamnt, halt for halvt, fjelt for fjelgt, myrt for myrkt, knaft for knappt, frikst for friskt.<br /> <br /> Enkelte afvigende Ord ere: fair’e (ↄ: fager), i Intetkjøn fag’art, Fl. faire; litinn, i den bestemte Form: litle (udtalt næsten som lisje); gamall’e, i Fleertal: gamble. Det Ord: lagje (ↄ: beskikket, bestemt) er ligt i alle Kjøn; ligesaa det nyere Ord: bra (for brav).<br /> <br /> 55. Ligningsformerne have de sædvanlige Endelser, nemlig '''are''' iden høiere Grad (Komparativ) og '''aste''' i den høieste Grad (Superlativ), f. Ex. smal’e, smalare, smalaste. De ere lige i alle tre Kjøn og faae ingen Bøining. Disse Endelser ere dog ikke fælles for alle Egenskabsord, da der ere nogle, som kun faae Endelsen '''re''' og '''st'''; f. Ex. hog’e, hogre, høgst; ligesaa: mindre, minst; øvre, øvst og fl. Ogsaa her er Endelsen '''st''' ligedan i alle Kjøn, og der tillægges intet '''e''', uden i Fleertallet og den bestemte Form. Nogle af disse Ord have Omlyd i Ligningsformerne; saaledes: ung’e, yngre, yngst; stor’e, større, støst (for størst). — De, som ende paa '''inn''', beholde '''n''' i disse Former; f. Ex. dovinn, dovnare, dovnaste. De, som ikke have andre Boiningsformer (§ 53), faae heller ikke Ligningsformer; men i dette Tilfælde sættes det Ord „meir“ og „mest“ foran; f. Ex. meir moda, mest moda. Dog bruger man oftest Endelserne ved de Ord, som ende paa '''leg’e''', f. Ex. maatelegaste, tenlegaste; og i dette Tilfælde kan Lyden af '''g''' ikke bortfalde.<br /> <br /> Ved de Ord, som kun bruges i Ligningsformerne (saasom: eldre, mindre, meir, Verr’e; inste, nørste, attaste), er her intet særegent at mærke, undtagen at Ordet „betre“ (ↄ: bedre) hedder: beire (nogle Steder bere, med lukt e), og at Ordet „fieire“ har i Superlativ: frestalle, istedetfor flestalle eller det gammelnorske bestjr 3161:<br /> <br /> 57. Endelig maa det anmærkes, at der ved Egenskabsordene ligesaavel som ved Navneordene findes Spor af gamle Sætningsformer eller Kasus, som her ere indskrænkede til enkelte Ordføininger eller Talemaader. Den gamle Underform med Endelsen an (i HankjønneO forekommer i et Par Exempler, nemlig: „kome paa bærran Botn“ (ↄ: komme til den bare Bund, blive lens), „bere høgan Hest“ (ↄ: bære En paa Skuldrene, i Leg). — Langt oftere findes Spor af den gamle Sideform (Dativ) paa '''u''' (eller o) og '''um''', hvilke begge Endelser her falde sammen i Endelsen '''aa'''. Endog Ved det foran opstillede Exempel „stor’e“ findes en saadan Form (storaa) i Ordsproget „Stort hove storaa“ (ↄ: det store passer til det store). Ligesaa ved det Ord ung’e: „D’æ maangt Ungaa olært“ (der er meget at lære for den unge). Ellers findes denne Form oftest ved Egenskabsord, som staae i Navneords Stilling (substantivisk) med et Forholdsord forved sig; saaledes: mæ godaa (med det gode), mæ ollaa godaa (med al Magelighed), mæ rettaa (med rette), i drygaa (i det drøie), ta nyaa (af nyt), ta ollaa obyttaa (af det hele, af den Uskiftede Slump). Sjeldnere i Forbindelse med Navneord, som: mæ godaa Hjartaa (med godt Hjerte, med Fornøielse), mæ haraa Haandaa (voldsomt, med Magt), heilaa Beinaa (med hele Been).<br /> <br /> Eieform eller Genitiv med -s forekommer i et Par Talemaader: „dauds Manns Arv“ (ↄ: afdød Mands Gods), „mæ gods Manns Hjelp“ (med velvillige Menneskers Hjælp). Oftere findes Formen Es i Forbindelse med det Ord „til“ (te); saaledes: te fulles, te halves, te godes, te vondes, te rettes. Ligesaa: te nokes (til noget), te inkjes (til intet).<br /> <br /> ==== b) Pronomener. ====<br /> <br /> 57. De egentlige Fællesord (Pronomener) ere kun faa og have nogen Lighed med Navneordenn Med Hensyn til Bøiningen have de imidlertid et Fortrin for Navneordene, idet Underformen (Akkusativ) oftest er tydelig adskilt fra Overformen (Nominativ); derimod ere Underformen og Sideformen oftest lige. De saakaldte personlige Fællesord have følgende Former.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot;&gt;Første Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot;&gt;Anden Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;3&quot;&gt;Tredie Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental, Overf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;du&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ho&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dæ (da)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;me&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haanaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dæ&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;me&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;de&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haanaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;di&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hass&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinna&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(dess)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleert. Overf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;mid (me)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;did (de)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;U. og S.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;oss&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dokke&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;o.s.v.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;o.s.v.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eief.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dokka&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;deira&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Istedetfor de manglende Eieformer (Under me, de, se og oss) bruges Ordene: min, din, sin og vaar, hvorom nedenfor. Formerne mid og did (aabent i) bruges kun isøndre Søndmør; nordenfor hedder det me og de, og paa nogle Steder sættes Underformen „oss“ og „dokke“ istedetfor samme. Formerne af „hann“ og „ho“ blive meget ofte forkortede, især naar de følge efter et Ord, hvorpaa der lægges nogen Vægt, f. Ex. kjem’an (for kjem’e han), kjem’o (ho), mæ’naa (for: mæ haanaa, egentlig: med honom), fraa’nne (fraa hinne), Folkj’ass (Folkj’e hass). — Den gamle Form „da“ (ↄ: det) bruges kun i de sydvestligste Sogne. — Genitivet „dess“ bruges kun i nogle Talemaader, f. Ex. te dess (dertil).<br /> <br /> Til denne Klasse høre ogsaa Spørgeordene „kveim“ og „kva“, hvilke ikke faa nogen Forandring. Istedetfor kveim siges paa nogle Steder: kvann og kvenn (som egentlig er rettere). Det tilbagevisende (relative) Ord: so (ɔ: som) faaer ingen Forandring.<br /> <br /> 58. De øvrige Ord, som henregnes til Pronomenerne, ere egentlig at ansee som et Slags Adjektiver, der tildeels have en særegen Bøining. Heraf mærkes først de saakaldte Eiendomsord (Possessiver): min, din, fin, vaar, — som træde i Stedet for Eieformen af de føromtalte Fællesord. Deres Former i denne Dialekt kan sees af følgende Exempel:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal. Alle Kjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: right;&quot;&gt;Over- og Underf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mi&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mitt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: right;&quot;&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ligesaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dinn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;di,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ditt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleert.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dinaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sinn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;si,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sitt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sinaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaar,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaar,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaart,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaare.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaaraa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Det henvisende (demonstrative) Ord „hin“ har ganske den samme Bøining som de foranførte, altsaa: hinn, hi, hitt (aab. i); Fleertal: hine; Dativ i hvert Kjøn og Tal: hinaa. Ordet „den“ hedder denn (deinn) og faaer ingen Forandring. Ordet „denne“ hedder i Han- og Hunkjøn diune (lukt i), i Intetkjøn ditte (aab. i), Fleertal: disse; men naar Ordet betegner en Ting, som er længere borte, hedder det: dinna, ditta, dissa. I Eentallet forekommer ogsaa en Dativform: dissa, f. Ex. mæ dissa Stav’a (med den Stav der). Dog er denne Form sieldnere i denne ngn end i adskillige andre.<br /> <br /> 59. Blandt de Adjektiver, som man pleier at henføre til denne Klasse, under Navn af „ubestemte Pronomener“, findes nogle, som have en særegen Bøining. Hertil høre følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;kvar (hver)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kor (lukt o)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kvart&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;koraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;einkvann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eikor (aab. o)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eitkvart&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(mangler)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;nokinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;noka&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;noke&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;nokre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;nokraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ingjinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingja&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;inkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;annin&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;onnaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;anna&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;andre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;auraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Hunkjønsformen kor bruges kun i nogle faa Tilfælde; Dativet koraa er derimod meget brugeligt. — Formen „einkvann“ er egentlig en gammel Underform (ein-hvarn), og Ordet skulde rettere hedde einkvar; ogsaa Ordene „nokin“ og „annin“ skulde efter det gamle Sprog hedde nokor og annar (deraf Formerne nokre og andre); Formen „auraa“ er en Forvanskning af adro (eller odro). Disse Dativer bruges kun i endeel Talemaader, saasom i Forbindelse med „lik’e“ (nokraa likt, ingraa likt) og med „Stad“ (ↄ: Sted); saaledes: nokraa Stodaa (nogensteds), auraa Stodaa (andensteds). Lignende Dativer dannes af de Ord all’e og sum’e (ollaa Stodaa, sumaa Stodaa).<br /> <br /> 60. Af Talordene er det kun de tre første Tal, som her have forskjellige Kjønsformer, nemlig:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;i Hankjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;einn;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ei;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eitt (ett)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvo&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvo&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvau&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;try&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Kjønsordet eller Artikelen, som sættes forved Navneordene, er ganske det samme som ovenanførte Talord: ein, ei, eit. Det bruges ogsaa i den bestemte Form (eine) og endog i Fleertal: eine (ɔ: nogle). I nordre Søndmør forekommer en særegen Dativform af tvo og tre, nemlig: tvo’maa, tre’maa (for tvom, trem). — Ved de øvrige Tal er intet synderligt at anmærke, uden at enkelte nyere Former, som ligne Skrift- eller Bysproget, vinde mere og mere Overvægt over de gamle; saaledes: tretten, fjurten o. s. v. hvor de gamle sige trettaa, fjurtaa (egentlig trettaan, fjugurtaan); ligesaa „trædeve“ som nu er mere brugeligt end tretti (hvilket er den rette Form), „sytti“ for sjautti, „hundrede“ istedetfor det gamle hundrad, som nu ikke længere høres.<br /> <br /> === 3. Gjerningsordenes Bøining. ===<br /> <br /> 61. Gjerningsordene (eller Verberne), have, som før er sagt, en særegen Bøining igjennem de saakaldte Maader og Tider. De Maader, som her ville komme i Betragtning, ere den fortællende (Indikativ) og den bedende (Imperativ); hertil kommer Nævneformen (Infinitiv) og Middelformen (Supinum). De Tider, som høre hertil, ere Nutiden (Præsens) og den nærmeste Fortid (Imperfektum), da nemlig de andre Tider betegnes ved Tilføielse af et andet Gjerningsord, som da kaldes Hjælpeverbum Foruden disse Former have Verberne ogsaa et Eental og Fleertal, men den sidste Form kommer kun sjelden i Betragtning.<br /> <br /> Efter den forskjellige Dannelse af Tidsformerne deler man Verberne i to Klasser eller Bøininger (Konjugationer), som man kalder den stærke og den svage. Til den stærke Bøining hører kun et lidet Antal af Verberne (her omtrent 140), men dette Tal indbefatter de vigtigste og nødvendigste Ord, og disse have saa mange indbyrdes Uligheder, at de kræve en mere nøiagtig Oversigt. Til den svage Bøining hører derimod den største Deel af Verberne, men Formerne ere her saa faa og simple, at de kunne behandles iKorthed. Den tydeligste Forskjel imellem begge Klasser findes i Fortidsformen (Imperfektet), hvor de svage Verber have Endelsen de, te og a, men de stærke have ingen særegen Endelse.<br /> <br /> ==== a) Den stærke Bøining. ====<br /> <br /> 62. Gjerningsordene af den stærke Bøining have i Almindelighed følgende Kjendemærker. Rutidsformen (i Indikativet) ender med Uvæsentligt '''e''' (eller Halvlyd); Fortidsformen er en reen Eenstavelsesform og har en anden Vokal end den forrige; Middelformen ender paa '''e''' (for ed, eller it). Den sidste er at ansee som Intetkjønnet af Egenskabsformen (Participium), som her ender paa '''inn''' (en) og bøies ligedan som de Adjektiver, der have Formerne: inn, a, e (§ 52). Den mærkeligste Egenhed ved den stærke Bøining er, at Rodvokalen kan have to, tre eller fire Forandringer, f. Ex. bjøde, byd’e, baud, bode. Denne Forandring kaldes Aflyd og adskilles fra den føromtalte Omlyd, da Formerne her ikke staae i noget Afledningsforhold til hinanden, Uagtet der vel kan findes enkelte Tilfælde, hvori Aflyden ogsaa kan betragtes som Omlyd, f. Ex. byd’e, af bjøde.<br /> <br /> Ordene i denne Bøining kunne deles i fem Slægter efter den forskjellige Vokal i Fortidsformen (a, ei, au, o, e). I enhver Slægt bliver der især tre Former at lægge Mærke til, nemlig Nutids- og Fortidsformen (af Indikativet) og den omtalte Middelform (altsaa: Præsens, Imperfektum og Supinum).<br /> <br /> 63. Den første Slægt bestaaer af de Ord, som have Rodvokalen '''a''' i Imperfektuun og hertil føie vi ogsaa nogle Ord, som have enten '''aa''' eller et aabent '''o''' istedetfor '''a'''. Denne Slægt har mange Afvigelser og er mere vanskelig end de følgende. Man deler den i to Afdelinger, den ene med sammensat Konsonant og den anden med eenlig Konsonant efter Rodvokalen. Den føtste Afdeling bestaaer af følgende Rækker:<br /> <br /> 1) med '''e'''-'''a'''-'''o''', for Ex. brest’e, brast, broste (Præsens, Imperfekt og Supinum). Hertil høre Ordene: brenne, breste, dette (ↄ: falde), felle, gjelde (galdt, golde), gleppe, gnelle, knette, renne, reste (ↄ: feile), skvette, sleppe, smelle, smette, sprette, svelte, svelte, velte, verte. Ligesaa: kveppe, rekke og sekke, — der dog oftere have '''o''' i Imperfekturm<br /> <br /> 2) med '''i'''-'''a'''-'''u''', som: finn’e, fann, funne. Hertil høre: drikke, finne, spinne, vinne; binde, vinde, stinge. De tre sidste Ord have i Imperfektum: batt, vatt, stakk (ligesom i det gamle Sprog) og i Imperativ: bitt, vitt, stikk (Fleertal: binde, vinde, stinge).<br /> <br /> 3) med '''aa''' i Imperfektunn Hertil hører: springe (spring’e, spraang, sprungje), - syngie (syng’e- saang, sungje), ligesaa klyngie og slyngje. Lyden aa kan her betragtes enten som o eller som Overgang fra a.<br /> <br /> Naar Roden ender med '''g''' eller '''k''', faaer Supinum altid '''gj''' og '''kj'''. Naar Infinitiv har et '''j''' foran (Indikativ). Imperativ dannes af Infinitivets Form, saaledes at Endevokalen bortfalder; ligesaa bortfalder det foranstaaende j, f. Ex. af syngje bliver syng! (men i Fleertal: syngje).<br /> <br /> 64. Til den anden Afdeling af denne Slægt høre følgende Rækker:<br /> <br /> 1) med '''e'''-'''a'''-'''o''' (aabent), som: ber’e, bar, bore. Hertil høre følgende Ord: bere, skjere, vere, stele; ligesaa: dreve, lese, leke, reke, — da ogsaa disse Ord her have o i Supinum (altsaa drope, lose, lokje, rokje). De to sidste Ord have tildeels ogsaa o i Imperfektum (lok, rok). Ordet „vere“ er afvigende og har Formerne: æ(r), va(r), vore; men naar det betyder at forblive, har det i Præsens: ver’e.<br /> <br /> 2) med '''i'''-'''a'''-'''o''' (eller i, aabent). Hertil høre kun de Ord: gite, sitje, bie (for bidje, ɔ: bede) og give. Deres Former ere: git’e, gat, gotes sit’e, sat, sote; bid’e, bad, bide (aab. i); giv’e, gav, give (forkortet: gji, ga, gji).<br /> <br /> 3) med '''aa''' i Imperfektum. Hertil høre kun tre Ord, nemlig: æte (æt’e, aat, æte); ligg (ligg’e, laag, legje eller leie); sjaa (ser, saag, sett). Ved denne Afdeling forekommer en særegen Fleertalsform i Imperfektum, idet Vokalen gaaer over til aabent u. Saaledes: dei bure (bar), skure, vure, stule; luse (las), gute, sute, bude, guve. Disse Former bruges dog kun i de inderste Dalebygder og kun af gamle Folk. I det gamle Sprog have disse Former Vokalen aa, f. Ex. baaru (bar); hvorimod Fleertallet i første Afdeling har u, f. Ex. brustu (brast).<br /> <br /> 65. Til denne Slægt kan man ogsaa henføre en liden Række af Verber, som her have '''o''' (aabent) i Impersektum, men forøvrigt ligne de forrige; f. Ex. skjelv’e, skolv, skolve. De ere følgende: klekke, kverve, skjelve, skrelle, snerke, stekke, vekse, verpe; — foruden de føromtalte: kveppe, rekke, sekke, leke, reke. — Hertil høre ogsaa Ordene: kome og sove, hvis Former ere: kjem’e (el. kjøm’e), kom, kome (oftere kjime og kjyme, med aabent i og y); søv’e, sov, sove. I det gamle Sprog have de Formerne: ''kemr'', ''kvam'', ''komit''; ''sefr'', ''svaf'', ''sofit''.<br /> <br /> I de her anførte Ord skulde Impersektum egentlig have a, f. Ex. kvarv, skalv o. s. v. Derimod er der et Par andre Ord, som neppe høre hertil, men dog vanskelig kunne henføres til nogen anden Slægt, nemlig: tyggje (tygg’e, togg, toggje) og nyggje (nygg’e, nogg, noggje). De kunne nærmest sammenstilles med det foranførte syngje og slyngje.<br /> <br /> 66. Den anden Slægt bestaaer af Verber, som have '''ei''' til Rodvokal i Imperfektum. Formerne af disse Ord ere meget lige og regelrette. De have tre Vokaler, nemlig '''i''' (lukt) i Præsens ligesom i Infinitiv, '''ei''' i Imperfektum, og det aabne '''i''' i Supinum; f. Ex. driv’e, dreiv, drive (dreve). Hertil høre: bide (ↄ: være), bite, blive (ↄ: omkomme), drive, gine (ↄ: gabe), grine, gripe, klive, knipe, kvine, lide, lite, nite (ↄ: stikke), ride, rine (ↄ: skrige), rise, rive, sige (ↄ: synke), skine, skride, skrike, skrive, slite, stige, svide, svive, trive; med flere som ere af mindre Vigtighed.<br /> <br /> 67. Den tredie Slægt bestaaer af de Verber, som have '''au''' i Fortidsformen. Ogsaa disse Ord ere meget regelrette og frie for Afvigelser i Formerne. De have fire Vokaler, nemlig: '''jø''' (sjeldnere y og u) iInfinitiv, '''y''' i Præsens, '''au''' i Imperfektum, og '''o''' (aabent) i Supinum; f. Ex. brjøte, bryt’e, braut, brote. Hertil høre følgende Ord: bjøde, brjøte, drjøpe, fjøke, fljøge, fljøte, frjøse, gyse (ↄ: strømme), krjøpe, ljøte, (ↄ: maa), lyge, njøse, njøte, rjøke, rjøte, sjøde, skjøte, smjøge, strjøke, sue (syg’e, saug), supe, rjøte, trjøte.<br /> <br /> Fleertal af Imperfektum skulde her have u (aabent), f. Ex. brute; men det er saa godt som aldeles ubrugeligt.<br /> <br /> 68. Den fjerde Slægt har '''o''' (lukt) i Fortidsformen3 men de øvrige Former ere noget forskjellige. Den største Række af de hertil hørende Ord har fire Vokaler, nemlig '''a''' i Infinitiv, '''æ''' i Præsens, '''o''' i Imperfektum, og aabent '''i''' i Supinum; f. Ex. male, mæl’e, mol, mile. Hertil høres Ordene: ale, fare, gale, grave, male, skave, vade, staa (egentlig stande), take, skake. Supinum hedder altsaa her: ile (ele), fire, gjile o. s. v. Ordet „fare“ har i Præsens fær (uden Halvlyd); Ordet „staa“ har Formerne: stend’e, sto, stide (forkortet: stæ, sto, stee). Istedetfor take, tæk’e, tok — siges ogsaa: ta, tæ, to, men i Supinunn tikje.<br /> <br /> Afvigende Rækker ere: 1) med '''e''' i Supinum: drage (dræg’e, drog, dregje eller dreie), slaa (slær, slo, sleie), vege (veg’e, vog, veie, eller ogsaa) vogje). 2) med '''o''' (aabent) i Supinum: veve (vev’e, vov, vove), sverje (svær, svor, svore). 3) Uregelmæssige: lægje (lær, log, lætt), døy (døyr, do, daatt), gjøy (gjøyr, go, gjøytt); ljøp, lype). Istedetfor „lær“ hedder det paa nogle Steder: læg’e. Formerne „do“ og „go“ ere nu meget sieldne, og istedetfor „do“ bruges oftere „dauda“, som ellers hører til et andet Ord.<br /> <br /> 69. Den femte og sidste Slægt bestaaer af nogle faa Ord, som have '''e''' (lukt) i Imperfektum. De have fire Vokaler, men ere ellers noget forskjellige, saa at de bedst kunne anføres med samtlige Former. De ere følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Infinitiv.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præsens.&lt;/td&gt;Imperfektum,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supinum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;blaase&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;blæs’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;bles (blees)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;blise (aab. i)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;graate&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;græt’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gret (Fl. grete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;grite&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;laate&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;læt’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;let (Fl. lete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;lite (lete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;late (la)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;læt’e (læ)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;let&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;lite&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt; <br /> &lt;td&gt;halde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;held’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heldt (Fl. hilde)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hilde&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;haange&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heng’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hekk&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hingje&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;gaange (gaa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjeng’e (gjæ)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjekk (Fl.gjinge)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjingje (gjee)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;faa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;fæ&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;fekk&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;faatt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 70. Ved Ordene af den stærke Bøining i det Hele kan følgende anmærkes. Fleertallet i Præsens bruges ofte, dog ikke almindeligt, og det har da den samme Form som Infinitin f. Ex. dei sjaa (ser), bjøde (byd’e), (fare fær), gaa (gjeng’e). Fleertal af Imperfektum er sjeldnere; det ender paa '''e''' og har forskjellig Rodvokal, som forhen er anmærket. Imperativet dannes af Infinitivets Form, saaledes at '''e''' bortfalder i Eental, men indtræder atter i Fleertal; f. Ex. bjød, Fl. bjødel tak, Fl. take! Afvigende Imperativer ere: bitt (binde), vitt (vinde), statt (af stande, el. staa), haldt (halde), gakk (gaange); Fleertal er her altid ligt Infinitiv. - Enkelte andre Egenheder ere forhen omtalte (5 63).<br /> <br /> Ved de Verber, som faae Endelsen '''-st''', kan mærkes, at Insinitiv faaer Formen '''-ast''', Præsens og Imperfektum kun '''-st''', men Supinum '''-est''' eller '''-ist'''; f. Ex. berast (berst, barst, borest), takas (tækst, tokst, tikjist), alast (ælst, olst, ilist), laupast (løypst, ljøpst, lypest), trivast (trivst, treivst, trivist).<br /> <br /> ==== b) Den svage Bøining. ====<br /> <br /> 71. Gjerningsordene af den svage Bøining adskille sig fra de forrige derved, at Fortidsformen (Imperf.) her faaer en egen Endelse, nemlig paa '''de''', '''te''' eller '''a''' (for ade), og Middelformen (Supinum) faaer Endelsen '''t''' eller '''a''' (for ad eller at). Aflyd findes kun i faa Ord.<br /> <br /> Nutidsformen (Præsens) er tre Slags; den ender enten med en Konsonant og tildeels med Halvlyd, eller med '''e''', eller med '''a'''. Efter denne Forskjel kunne Verberne i denne Bøining deles i tre Slægter. Den første Slægt er den mindste, men ogsaa den vanskeligste, da den har nogen Lighed med Ordene i den stærke Bøining og saaledes danner et Mellemled imellem de to Bøiningsmaader. De to andre Slægter ere meget store, men ogsaa meget simple og regelrette.<br /> <br /> 72. Den første Slægt indbefatter saaledes de Ord, som ikke have nogen væsentlig Endevokal i Præsens. Disse Ord dele sig i fiere Rækker. I den største Række ender Præsens med Halvlyden eller det Uvæsentlige '''e'''; Imperfektum ender med '''de''' eller '''te''', og Supinum med '''t'''. Infinitiv har oftest et '''j''' foran Endelsen. Nogle Ord have Aflyd, dog ikke mere end to Vokaler, oftest '''e''' og '''a'''; f. Ex. telje, tel’e, talde, talt. (Imperativ tel, Fl. telje). Hertil høre: krevje, kvetje, ledje, leggje (Imp. lade), lemje, lepje, semje (Pr. sæn1’e), tedje, telje, temje (Pr. tæm’e), tenje, velje, venje; verje (vær, vare) og berje (bær, bare). Ligesaa: kreke, mæte, fornæme (uden j). En anden Aflyd nemlig '''y''' og '''u''' findes her kun i et Par Ord, nemlig: smyrje (smyr’e, smure), og spyrje (spyr’e, spure), ved hvilke Lyden '''d''' i Imperfektum bortfalder, ligesom ved berje og verje.<br /> <br /> De Ord, som ikke have Aflyd, men forøvrigt samme Former som de foranførte, udgjør i denne Dialekt et langt større Antal. Hertil høre følgende med e: gledje, selje, setje, trenge. Med y: dylje, dynje, flysje, grypje, kylje, mydje, rydje, rynje, ryste, skylle, stydje, stynje symie trysje; ligesaa: byggje, bykse, drysje og siere.<br /> <br /> Til denne Række lægges her ogsaa de Ord: svelje, fylje, sytje, og vyrje, hvilke egentlig skulde høre til den anden Slægt og hedde: svelgje, fylgje, syrgje, vyrde. De have her iPræsens: svel’e, fyl’e, syr’e, vyr’e. Det første har ogsaa Aflyd, altsaa svel’e, svalde, svalt.<br /> <br /> 73. Nogle Ord have en reen Eenstavelsesform (uden Halvlyd) i Præsens, og adskille sig fra de andre ved særegen Aflyd og særegne Former i Supinum. De ere følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;kunne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præs.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kann.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kunna.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supin.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kunna.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;skule (sku).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skal (ska).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skulde (sku).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skula, el. skulda.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;turve.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tar (f. tarv).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;turte.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;turt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vite (aab. i).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;veit.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;visste.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vist (ogs. vita).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vilje.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vil (vi).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vilde (lukt i).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vilda (ogs. vilja).<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;(maa).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maatte.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maatta.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> Hertil kunde føies: eige (eig’e, aatte, aatt).<br /> <br /> 74. Til denne Slægt maa man ogsaa henføre de Verber, som ende med Rodvokalen. De have den Egenhed, at Præsens ender med '''r''', Imperfektum med '''dde''', og Supinum med '''tt'''; f. Ex. bu, bur, budde, butt; saa, saar, saadde, saatt. Flere Exempler ere: bry, fli, haa, kry, naa, skje, sky, spaa, sy, tru. (Undtag: sjaa, slaa, faa, som høre til første Bøining). — Tre af disse Ord have Omlyd i Præsens, nemlig: gro (grør, grodde), ro (rør, rodde) og snur (snyr, snudde). Det kan her anmærkes, at ogsaa et Par Verber af en anden Art have en saadan Omlyd, nemlig: ause (øys’e, auste) og hogge (høgg’e, hogde).<br /> <br /> 1 75. Den anden Slægt af den svage Bøining har det Mærke, at Præsens ender paa et e, som er en Væsentlig Vokal og ikke Halvlyd, hvilket kjendes paa Betoningen af den foregaaende Stavelse. Imperfektum ender med '''de''' og '''te''', Supinum med '''t'''. For Ex. høve (Inf.), høve, høvde, høvt; lyse (Inf.), lyse, lyste, lyst. Forskjellen imellem Endelsen '''de''' og '''te''' er uvæsentlig og beroer kun paa Vellyden, da nemlig „de“ tilføies efter g, d, v og m, men „te“ tilføies efter k, t, p og s; oftest ogsaa efter r, l og n; f. Ex. pløgje pløgde, leide leidde, live livde, gjøyme gjøymde; søkje søkte, møte møtte, tape tapte, løyse løyste; styre styrte, kvile kvilte, syne synte.<br /> <br /> Hertil hører en stor Mængde Verber, hvoriblandt de flest af dem, som have æ, ø, øy eller y til Rodvokal. De, som ende med '''gje''' og '''kje''', faae reent '''g''' og '''k''', saasnart den følgende Vokal bortfalder, f. Ex. hengje, Imperativ heng, og Imperf. hengde. Naar Roden ender med '''d''' eller '''t''' med en anden Medlyd foran, da bliver Imperfektum ganske ligt Præsens, f. Ex. hende, feste, frette; i Imperf. hende o. s. v. Naar Rodens Konsonanter vanskelig kunne forbindes med '''d''' eller '''t''' i Endelsen, bortfalder gjerne den sidste af dem, f. Ex. merkje, merte; hjelpe, hjelte.<br /> <br /> 76. Til denne Slægt høre ogsaa nogle Ord, som have Aflyd. De vigtigste af dem have ogsaa andre Egenheder og kunne derfor her opføres med fulde Former:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Insinitiv.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præsens.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperfektum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supinum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperativ.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;have (ha)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heve (he)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hade (ha)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;havt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hav (ha).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;segje (seie)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;seie&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sade (sa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sagt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;seg.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;tegje (teie)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;teie&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tagde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tagt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ti (s. tigje).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vekkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vekkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vakte (kort)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vakt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vekk.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;gjere (aab. e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjere&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjore&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjort&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjer.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;høyre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;høyre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haure&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haurt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;høyr.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> De andre Ord, som høre hertil, ere: flekkje, rekkje, strekkje, tekkje, ogsaa knekkje, hvilke bøies som vekkje. Ligesaa: kjøyre, der bøies ligesom høyre, altsaa Imperf. kjaure.<br /> <br /> 77. Den tredie og sidste Slægt har i Præfens '''-a'''; ligeledes ender Imperfektum paa '''a''' (for ade), og Supinum paa '''a''' (for ad eller at);<br /> f. Ex. kaste, i Præs., Imperf. og Supinum: kasta. Derimod ender<br /> Imperativet paa '''e''' (kaste!); ligesaa ender Fleertallet af Præsens paa '''e''', i Lighed med Infinitivet. Hertil hører et saa stort Antal af Ord, at denne Slægt alene er større end alle de øvrige tilsammen.<br /> <br /> Som Exempler kan anføres: fate, hate, blade, ape, huse, rote, takke, lokke, halle, rulle, agte, laste, orke, turke, flotne, losne, vakne, rekne o. s. v.<br /> <br /> 78. Under denne Slægt findes dog en stor afvigende Række, da nemlig mange Ord her faae Endelsen '''de''' eller '''te''' i Imperfektum, og '''t''' i Supinum, medens de andre Former ere lige de ovenanførte. Dette skeer især med de Ord, som have en eenlig Konsonant foran Endelsen, saasom: bruke, (bruka, brukte, brukt), koke, leike, smake, jage, lette, bide, rope, love, svare, tvile, tene, meine, o. s. v.<br /> <br /> 79. Ved den svage Bøining i det Hele kan følgende mærkes. Fleertal af Præsens er ogsaa her ligt Infinitiv, f. Ex. dei velje (Vel’e), turve (tar), spaa (spaar), have (heve), kalle (kalla). Fleertal af Imperfektum er altid ligt Eental. Imperativ dannes i de to første Slægter ved Forkortning af Infinitiv, undtagen i Fleertal; men i den tredie Slægt ender det paa '''e'''. Forsaavidt en Ønskeform (Optativ) forekommer, er den altid lig Infinitiv. — De Verber, som have Endelsen st, ere forskjellige i de forskjellige Slægter, som kan sees af følgende Exempler:<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I første Slægt: venjast, venst, vandest, vanst.<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I anden Slægt: synest, synest, syntest, synst.<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I tredie Slægt: lagast, lagast, lagast, lagast.<br /> <br /> 80. De vigtigste Hjælpeverber ere forhen anførte, nemlig: have, Vere, verte, skule. Hertil kan føies: vilje, kunne, maa, tore, ljøte. Med have og vere dannes de fjernere Fortider (Perfektum og Plusqvamperfektum), f. Ex. heve gjort, hade gjort. Med skule og vilje dannes Fremtiden (Futurum), f. Ex. skal gjere. Med verte dannes den lidende Form eller Passiv; f. Ex. verte gjort. Den sluttende eller betingende Maade (Konjunktiv) betegnes ved: maatte, kunne, skule og have; f. Ex. skulde dæ vere; hade dæ vore gjort o. s. v.<br /> <br /> == IV. Ordføining. ==<br /> <br /> 81. Om Ordenes Sammenføining og indbyrdes Forhold i Talen kunde vel være meget at sige, men for Kortheds Skyld ville vi her kun betragte Forholdet imellem Navneordenes Former, især Underformen (Akkusativ) og Sideformen (Dativ), da Brugen af den sidste Form er bestemt ved visse Regler, som vel ikke altid, men dog oftest, ere overeensstemmende med Reglerne i det gamle Sprog.<br /> <br /> Ved de Verber, som tage et Underled eller Objekt til sig sættes dette Led sædvanlig i Underformen. Imidlertid er der dog nogle Verber, som kræve Sideformen (eller som det hedder: styre Dativ), og hvorved Objektet altsaa maa betragtes som Sideled, ikke som egentligt Underled. Hertil høre de Ord, som betyde at passe, nytte, hjælpe, forslaae, eller det modsatte; altsaa: høve, søme, nytte, rene, klekke, vante, skorte, o. fl.; ligesaa: hjelpe, fylgje, lyde, likjest. F. Ex. Klæda høve Mann’a. (Ikke „Mann’in“, som er Underform). Dei hjelpe Granna. (Underform Grannin). Han likjest Far’a (ↄ: Faderen). Undertiden bruges Ordene verte og hende ogsaa med Sideform; f. Ex. Kva so vart Mann’a (hvad var det som hændte Manden).<br /> <br /> 82. Nogle Verber styre begge Former, saaledes at den Ting, som man gjør eller virker paa, sættes i Underform, men den, som man gjør det for, sættes i Sideform. Hertil høre de Ord, som betyde at gjøre noget for En, at overlade eller tilstaae En noget (eller modsat: at negte En noget), og ligeledes at sige eller vise En noget; altsaa saadanne Ord som: gjere, give, sende, fli, laane, love, Unne, mysunne, negte; segje (seie), fortelje, svare, syne, lære. F. Ex. Dæ gjere Mann’a meste Skadin, ɔ: dette gjør Manden den største Skade. (Ordet Mann’a er Sideform, Skadin er Underform). Dei sende Far’a Brev’e. (Far’a er Sideform, men Brev’e er Underform). Ho lærte Bonnaa dei Vers’a. (Her er „Bonnaa&quot; Sideform og „Vers’a“ Underform, begge i Fleertal).<br /> <br /> 83. Blandt de andre Ord, som kræve Sideformen, mærkes Egenskabsordene: lik’e, skyld’e og tædd’e. F. Ex. Han æ lik’e baa’ Far’a aa Mor’inne. Følgeordene (Adverbierne) nær og unda kræve ogsaa denne Form; f. Ex. nær Landa; Unda Fjella. Det samme er her ogsaa Tilfældet med de andre Ord, som ere afledede paa samme Maade som Unda (istedetfor undan), nemlig: burta, heima, framma, aava, nida (aab. i), inna, naara (for nordan), synna (for sunnan). F. Ex. burta Landa (ɔ: fra Landet paa den anden Side); heima Gar’a (ɔ: fra Gaarden her udenfor); ligesaa: aava Dal’a, inna Bygdaa (Fleertal), naara Øyaa o. s. v.<br /> <br /> 84. Adskillelsen af de to her omtalte Former kommer dog mest i Betragtning ved Forholdsordene (Præpositionerne). Kun faa af disse Ord kræve Underformen alene, og nogle kræve derimod-Sideformen alene, og nogle styre deels den ene og deels den anden Form.<br /> <br /> De, som kun styre Underformen, ere: '''um''' (og kring um), '''igjønaa''', '''oframt'''. F. Ex. Ut um Holm’in. Igjønaa Skogj’in.<br /> <br /> De, som kun styre Sideformen, ere: '''aat''', '''fraa''', '''av''' (oftere: a, ut-a, ’ta), '''or''' (som her hedder dels: o, ut-o, ’to; deels’ u, ut-u, ’ta), '''imot''', '''imyllaa'''. F. Ex. Aat Holm’a. Ut-a Holm’a. Ut o Skogj’a (ud af Skoven). Utta o Hava (ind fra Havet). mellaa Husaa (imellem Husene). De Ord til (te) og itte (ɔ: efter) kræve ogsaa sædvanlig Sideformen. Ordet „til“ styrede Genitiv i det gamle Sprog, og heraf sindes mange Levninger; f. Ex. til Aars, te Dals o. s. v.<br /> <br /> 85. De Forholdsord, som kræve deels den ene og deels den anden af disse Former, ere følgende: '''i''' (ut-i, ’ti), '''aa''' (upp-aa, ’paa), '''unde''', '''yve''', '''fyre''', '''itte''', '''mæ''' og '''vid''' (aab. i). S Ved de fem forste (nemlig i, aa, unde, yve, fyre) findes det Forhold, at de, kræve Underformen, naar de betegne en Henvendelse eller Bevægelse til Stedet, men Sideformen, naar de betegne en Forbliven paa Stedet. F. Ex. Dei gjekk inn i Baatin; men derimod: Dei sat inn’i Baat’a. Han va Upp-aa Holm’in, ɔ: han gik op paa Holmen, nemlig som snarest. Derimod: Han va upp-aa Holm’a, ɔ: han opholdt sig paa Holmen, nemlig i nogen Tid. Ligesaa: Han tok dæ Upp Unde Hand’a (som er underform, da Hand er et Hunkjønsord), og derimod: Han bar dæ Upp-unde Hand’inne (Sideform). — Dette samme Forhold findes ogsaa i Gammel Norsk og i andre Sprog, forsaavidt de have en egen Dativsform.<br /> <br /> Ordet „itte“ kræver oftest Sideform, f. Ex. itte Smala; itte Aldr’a. Kun naar det betegner Tiden efterat noget er forbi, kræver det Underformen, f. Ex. itte Preikaa (efter Prædiken). — Ordet „mæ“ (med) kræver Sideformen i de fieste Tilfælde, s. Ex. mæ Baat’a, mæ Hand’inne, ut mæ Sjø’naa o. s. v. Derimod styrer det Underformen, naar det betyder: ved, nærved; f. Ex. nid mæ Sjø’in (Sjø’nn); Upp mæ Gar’in. Ligesaa naar det betyder: om, eller paa en vis Tid, f. Ex. mæ Sumarin, mæ Helgj'a o. s. v. Ordet vid forbigaaes, da det kun sjelden bruges som Forholdsord.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=S%C3%B8ndm%C3%B8rsk_Grammatik_(1851)&diff=5341 2020-12-12T17:33:27Z

<p>SAM: 1 leif</p> <hr /> <div>''Søndmørsk Grammatik'' (1851) av Ivar Aasen<br /> <br /> Under et midlertidigt Ophold i denne Egn, har jeg hørt mange yttre stor Lyst til at blive bekjendte med de Bøger, som ere skrevne om det norske Folkesprog, idet de tillige have beklaget at denne Nysgjerrighed ikke kunde tilfredsstilles anderledes end ved et flygtigt Gjennemsyn, da nemlig disse Bøger baade ere for kostbare til at blive udbredte i et fattigt Landdistrikt, og tillige indeholde for meget for dem, som have liden Tid og Leilighed til at sysle med saadanne Ting. Jeg har derfor fattet den Tanke at skrive en ganske liden Bog om Sproget i denne Egn, hvilket naturligviis nu maatte falde mig let, da nemlig det Stof, som hertil behøvedes, allerede var samlet og ordnet ved Forberedelsen til et foregaaende større Skrift. Bogen skulde saaledes indeholde en kort Oversigt ag Dialektens Regler med nogle korte Forklarienger over de almindelige Begreper i Grammatikken; og imidlertid skulde denne Oversigt være saavidt fuldstændig, at den ogsaa kunde være til nogen hjælp for Fremmede, som kunde ønske at benytte den i videnskabligt Øiemed. Begge disse hensyn ere vistnok vanskelige at forene, og det vilde være bedre at skrive enten blot for Kyndige eller blot for Ukyndige; i første Tilfælde skulde de almindelige Forklaringer udelades, og Dialektens Egenheder behandles i Korthed og det Almindelige med Udførligehed. Imidlertid syntes det dog raadeligst at tage Hensyn til begge Parter, saavidt det i en saa liden Bog lod sig gjøre. Jeg troer ogsaa, at der i Beskrivelsen af en Dialekt bør tages fortrinligt Hensyn til dem, som selv bruge Dialekten, da maaskee mangen en videlysten Yngling derved kan faae Lyst til at lære Grammatik, idet han tillige faaer er Begreb om Grammatikkens almindelige Indretning, hvilket siden vil være ham til Hjælp ved Brugen af Skriftsproget og bidrage til en klarere Opfatning af Sprogforholdene. - Med Hensyn til de grammatikalske Benævnelser har jeg tilladt mig at bruge nogle nye Ord, (saasom Overled, Overform, Sideform o.fl.), hvor nemlig de forhen forsøgte Navne forekom mig at være enten for dunkle eller for haarde og ildeklingende, hvilket sidste især burde undgaaes ved de Navne, som saa idelig skulle gjentages. Med Hensyn til Eremplerne maa jeg bede Læreren, at han ikke støder sig over, at jeg her er anført meget, som kunde synes at være altfor ubetydeligt og ikke værdt at skrive. Dette er nu engang en Nødvendighed i saadanne Bøger, især i de Tilfælde, hvor man kun har et eller nogle faa Ord at nævne; thi da maa disse Ord anføres, om endog den Ting, som de betregne, er nok saa ubetydelig. Det kommer her ikke an paa Ordets Betydning, men kun paa dets Form og Bøining.<br /> Dette maa da være nok sagt om et Skrift, som Forfatteren hverken har havt nogen Umage for, eller sætter nogen synderlig Priis paa. Kunde en og andren videlysten Mand finde nogen fornøielse deri eller lære noged deraf, da er Hensigten med dets Udgivelse opnaaet.<br /> <br /> == Indledning. ==<br /> <br /> 1. &lt;span class=&quot;fyrstestav&quot;&gt;Saavel i Talen som i Skriften gives der adskillelige Skikke eller Regler, som ere bestemte ved gammel Brug og Vedtægt, idet de ligesom er Avegodt gaae fra det ene Led i Slægten til det andet. I Skriftsproget ere disse Regler almindelige og fælles for Indebyggerne i et heelt Land; i Talesproget ere de derimod mere forskjellige; da man i den ene Deel af Landet kan have mange former og Vendinger, som ikke bruges i en anden Egn. En saadan Sprogform, som kun bruges i Dagligtalen i et vist Landskab, kaldes med et almindeligt Navn en '''Dialekt,''' der altsaa betyder det samme som Maalgreen eller Bygdemaal. I de Lande, hvor Folkets eget Sprog er hævet ved Skrifter, ere Bygdemaalene sædvanlig kun et Slags Afarter av Skriftsproget, saaledes at dette selv er Landets rigtige og fuldkomneste Sprogform. Her hos os er imidlertid Forholdet anderledes, da vort eget gamle Skriftsprog gik ganske af Brug i den Tid, da vort Land var forenet med Danmark, og vi siden den Tid kun have skrevet paa dansk. Vore Bygdemaal ere saaledes at snsee som Forgreninger af det gamle Norske og ikke vort nyværende Skriftsprog.<br /> <br /> 2. De Regler, hvorefter et Sprog retter sig med Hensyn til Ordenes Former, kaldes med et almundeligt Navn '''Grammatik,''' som i vort Sprog kunde hedde Ordlære eller Maallære. Ved dette som ved flere lignende Navne betegnes der imidlertid to Ting, eller rettere sagt, een Ting i to forskjellige Skikkelser. Det første er en naturlig Kunst, som man lærer ved Efterligning usen at gjøre sig syndelig Tanke derom; det andet er en Lærdom eller Videnskab, hvorved den naurlige Kunst beskrives eller forklares. I den ene Henseende kunne vi alle Grammatik, da nemlig de eenfoldigste saavelsom de klogeste vel vide at følge de vedtagne Regler for Sproget i deres Fødeegn; ja det er endog Tilfældet at de eenfoldigste Folk tale sit Landsmaal rettest og renest for fremmede Former. I den anden Henseende er det derimod kun de mere oplyste Folk, som lære Grammatik, da der nemlig udkræves nogen Underviisning og Øvelse til at kjende Sprgets Regler i en vis sammenhængende Orden. For dem, som have Tid og Lyst dertiø, er denne Øvelse aldeles ikke unyttig; thi Sproget er i sig selv en saa mærkelig Ting, at det vel fortjener en nærmere Betragtning, saa meget mere som dette ikke er en særegen Gave for nogle Mennesker alene, men derimot en almindelig og fælles Skat saavel for de ringeste som for de anseeligste Folk. Jo flere og vanskeligere Sprogets Regler ere, desmere mærkværdigt er det, at alle, endog i Barndommen, kunne lære saa stor en Kunst, hvilket da ogsaa er er herligt Vidnesbyrd om, hvor store de Evner ere, som ere fælles for Menneskene i alle Stænder og i alle Slægter.<br /> <br /> 3. Alligevel falder det mange vanskeligt at lære Grammatik, og dette grunder sig da deels paa Reglernes Mængde og deels paa den Anstrængelse for Tankerne, som denne Sag medfører, idet man maa see bort fra de enkelte Ord og kun tænke paa de samlede Rækker elle Klasser som paa en enkelt Ting. Hertil kommer, at man nøie maa forstaae og erindre de særegne Navne, som enhver Klasse og enhver Form nødvendigviis maa have. Disse Navne ere ofte til Besvær, da de tildeels ere langt anderledes i den ene Grammatik end i den anden, fordi det nemlig er høist vanskeligt at finde Navne, som ere saa bekvemme, at Forfatterne kunne blive enige om at bruge dem. For at have noget bestemt og almindeligt gjældende at holde sig til, pleier man at angære de Benævnelser, som bruges i det latinske Grammatik, saasom Verbum, Substantiv o.s.v. Herved er vistnok den Uleilighed, at disse Navne altid behøve en nærmere Forklarting, men denne Uleilighed findes ogsaa ved mange af de Ord, som i vore Lærebøger ere satte i Stedet for samme; saasom naar det Ord „Adjektiv“ oversættes ligefrem ved „Tillægsord“, da der er meget, som kunde kaldes Tillægsord, og som dog ikke er Adjektiv. Især er man ilde faren med de halv-tydske Navne, som saa ofte bruges, f. Ex. Biord, Beskaffenhedsord, Gjenstandsform og flere, som for Begynderen ikke ere stort bedre end de latinske Ord. I en Bog som denne var det vistnok det ønskeligste at have bekvemme '''norske''' Ord til de grammatikalske Benævnelser; men deels ere saadanne Ord vanskelige at danne, og deels er det ogsaa vanskeligt at faae dem til at passe til den Sprogform, hvori vi ellers skrive. Dette maa saaledes tjene til en Undskyldning for de fremmede Ord, som ville forekomme paa enkelte Steder i den følgende Fremstilling.<br /> <br /> 4. Af Grammatikens Navnelære eller Terminologie anføres her kun det nødvendigste, og hertil hører da først Navnene paa Ordenes Hovedklasser eller de saakaldte Taledele. Disse Hovedklasser ere følgende.<br /> <br /> 1) '''Navneord''' eller Substantiver, det er saadanne Ord, som betegne en vis Ting eller Person, f. Ex. Mand, Barn, Huus, Jord, Stjerne. Nogne betegne ogsaa Gjerninger og Tilstande, f. Ex Arbeide, Gang, Hvile, Frihed. — De kunne deles i forskellige Klasser, hvoraf vi her kun ville nævne de tre Kjøn. Nogne Navneord ere nemlig ''Hankjønsord'' (Maskuliner), som kunne ombyttes med det Ord „han“; andre ere ''Hunkjønsord'' (Femininer), som kunne ombyttes med „hun“, og de øvrige ere ''Intetkjønsord'' (Neuter), som kunne ombyttes med Ordet „det“. Denne Forskjel er tydligst i Folkesproget, hvorpaa der i det Følgende vil gives mange Exempler.<br /> <br /> 2) '''Egenskabsord''' eller Adjektiver, som betegne hvordan Tingen er, især hvorledes den er skikket, seer ud eller befinder sig; f. Ex stor, bred, hvid, blaa, ny, reen, frisk, o. s. v.<br /> <br /> 3) '''Gjerningsord''' eller Verber, som betegne hvat Tingen gjør, eller hvad der skeer; f. Ex. føre, bære, give, have, fare, gaae, staae o. s. v. De kaldes ogsaa Tidsord, fordi de ved en Forandring i Formen betegne, om noget skeer nu eller er skeet før; f. Ex. jeg giver, jeg gav.<br /> <br /> 4) '''Fællesord''' eller Pronomener, som henvise til en Ting eller Person, uden at nævne samme med et eget Navn; f. Ex. han, det, hvem, hvad. De adskille sig fra Navneordene derved, at de ere fælles for alle de Ting, som staae i et vist Forhold i Talen. De kaldes ogsaa Stedord, fordi de ligesom staae i et Stedet for Tingens Navn. Et forstaaeligt Navn paa disse Ord er ellers vanskeligt at finde.<br /> <br /> 5) '''Fyldingsord''' eller Partikler, som bruges til en nærmene Bestemmelse ved de andre Ord. De dele sig i flere Arter, nemlig: a) Følgeord eller Omstændighedsord (Adverbier), f. Ex. her, ud, op, før, nu, vel, ilde. b) Forholdsord (Præpositioner), f. Ex i, paa, ved, til, fra. c) Bindeord (Konjunktioner), f. Ex. og, eller, men, om, naar. Af nogle tilføies ogsaa d) Halvord eller Udraabsord (Interjektioner), f. Ex. au! hei!<br /> <br /> Taleordene og Kjønsordene (en, et) hava ogsaa været opførte som ordklasser, men de kunne egentlig betragtes som en Afdeling af Egenskabsordene.<br /> <br /> 5. Naar to eller flere Ord sammanstilles saaledes, at de udtrykke en heel Mening, da kaldes dette en ''Sætning''. En Sætning indeholder først et Maalemne eller en Ting, hvorsom man taler; delle kaldes Sætningens ''Overled'' eller Subjekt. Dernæst indeholder den et Udsagn eller noget, som siges om Tingen; dette kaldes Sætningens Omtale eller Prædikat. Til det første Led bruges et Navneord eller Fællesord, til det andet bruges altid et Gjerningsord, f. Ex. i den Sætning: „Maanen lyser“, hvori Maanen er Subjekt, og lyser er Prædikat. Den Gjerning, som forestilles i Omtalen, gaaer tildeels ud over en anden Ting, saaledes at Subjektet gjør noget ved Tingen; denne Ting kaldes da Sætningens ''Underled'' eller Objekt; f. Ex. han holder Bogen. Undertiden kommer endnu et andet Led til, nemlig den Ting eller Person, som man gjør noget for; dette Led kan her kaldes ''Sideledet'', f. Ex. i den Sætning: han gav mig Bogen. Her er „han“ Overledet, og de øvrige Ord ere Prædikater; det Ord „Bogen“ er Underled, og Ordet „mig“ er Sideledet.<br /> <br /> 6. I de fire første Klasser faae Ordene adskillige Forandringer, som man kalder ''Bøining'' (Flexion). Navneordenes Bøining retter sig deels efter de omtalte Sætningsforholde, deels efter Kjøn, Tal og Vished (Bestemthed). Et Navneord kan saaledes have een Form for Eentallet (Singularis) og en anden for Fleertallet (Pluralis), f. Ex. Arm, Arme; og enhver af disse kan enten være ubestemt (som de anførte) eller bestemt (som: Armen, Armene). Dernæst kan Ordet have forskjellige Sætningsformer, hvilke man kalder Kasus (ↄ: Fald, Tilfælde); disse Former ere nu ikke saa nøie adskilte som i det gamle Sprog, hvor der gives fire Kasus nemlig: 1) Overledets Form (Overformen), som i Grammatiken kaldes Nominativ; 2) Underledets Form (Underformen), som kaldes Akkusativ; 3) Sideledets Form (Sideformen), som kaldes Dativ, og 4) Eieformen eller Genitiv. Denne sidste staaer ikke i nogen Forbindelse med de omtalte Sætningsforholde og er i Folkesproget faa godt som bortfalden; i Skriftsproget betegnes den ved et tilføiet s, f. Ex. Mandens, Landets.<br /> <br /> Egenskabsordene have ogsaa to Talformer (f. Ex. smal, smale), hvoraf enhver kan være enten ubestemt eller bestemt. Derimod adskille de sig fra Navneordene derved, at et og samme Ord kan have to eller tre Kjønsformer (f. Ex. smal, smalt). Desuden have de to afvigende Ligningsformer eller Grader: Komparativ og Superlativ (f. Ex. smalere og smalest).<br /> <br /> Fællesordene have omtrent samme Slags Former som de foregaaende, da nogle ligne Navneordene, og nogle Egenskabsordene.<br /> <br /> Gjerningsordene have en ganske særegen Række af Bøiningsformer. Nogle af disse rette sig efter Ordets forskjellige Fremstillingsmaader (eller Moder), hvilke ere følgende: 1) den fortællende Maade (Indikativ), f. Ex. han giver; 2) den sluttende eller uvisse Maade (Konjunktiv), fom hos os ofte gaaer over til et Slags Ønskeform (Optativ), f. Ex. han give! — 3) den bedende eller befalende Maade (Imperativ), f. Ex. giv!— Hertil kommer endnu den benævnende Maade eller Nævneformen (Infinitiv), f. Ex. at give, og endelig Middelformerne (Participium og Supinum), hvor Ordet bliver til et Adjektiv, f. E. givende, given, givet. Næst efter ''Maaden'' (Modus) mærkes ''Tiden'' (Tempus), som især kommer i Betragtning i den fortællende Maade (Indikativ), hvor Ordene have to forskjellige Tidsformer, som ere af megen Vigtighed i Grammatiken, nemlig: Samtiden eller Nutidsformen (Præsens), f. Ex. giver, og Forudsformen (Præteritum, Imperfektum), f. Ex. gav. Derimod haves ingen særegen Form for Fremtiden (Futurum), da dette Begreb udtrykkes ved et Hjælpeverbum, f. Ex. skal give.<br /> <br /> == I. Lydforhold. ==<br /> <br /> 7. Idet vi nu gaae over til Forholdene i en enkelt Maalgreen (Dialekt) og saaledes begynde med Lydene, vil det være nyttigt at have en kort foreløbig Oversigt af Ordenes simpleste Endelser i Grundformerne, da disse ere noget ulige i de forskjellige Maalgrene. — Ravneordenes Grundform (nemlig den ubestemte Form i Eentallet) ender her enten med en Medlyd (Konsonant) eller med Vokalen '''e''', f. Ex. Ende, Side o. s. v. (Hunkjønsord, som ende paa '''a''', gives altsaa ikke). Egenskabsordenes Grundform (den ubestemte Form i Eental og Hankjøn) ender oftest paa en Konsonant med Halvlyd, det er: et '''e''' med en meget svag eller utydelig Betoning; f. Ex. stor’e, heil’e, fast’e o. s. v. Naar de derimod have to hele eller virkelige Stavelser, ende de ofte paa '''a''', f. Ex. huga, moda. Gjerningsordenens Grundform (nemlig Nævneformen eller Infinitiv) ender altid paa '''e''', forsaavidt Ordet har to Stavelser, f. Ex. fare, take, give. (Infinitiver paa a gives altsaa ikke).— I Grundformerne er altsaa '''e''' næsten eneherskende som Endevokal; men i Bøiningsformerne bruges ligesaa ofte '''a''', og tildels '''aa''' (istedetfor o); derimod bruges ikke '''i''', '''u''' eller '''o''' som Bøinings-Endelser.<br /> <br /> === a) Vokaler. ===<br /> <br /> 8. Udtalen av Vokalerne (eller Selvlydene) er her for det meste ligedan som i de sydligere vestenfjeldske Landskaber, medens derimod Konsonanternes Udtale i nogle Tilfældet har mere Lighed med Udtalen i Trondhjems Stift. Vokalforholdet er ellers særdeles godt. De aabne Vokaler eller Mellemlydene have en bestemt og tydelig Udtale, hvorved de skille sig fra enhver anden Lyd, Saaledes er: aabent '''e''' forskjelligt fra '''æ''', f. Ex. bere, vere, Sele, Nes, leke; — aabent '''i''' forskjelligt fra '''e''', f. Ex. Vike (ↄ: Uge), Lit, Bite, Vid, Frid; aabent '''o''' forskjelligt fra '''aa''', f. Ex. Lok, Hoke, Tog, Flote, bore; aabent '''u''' forskjelligt fra '''o''', f. Ex. Hug, Fluge, Lut, Fure, Tume; og aabent '''y''' forskjelligt fra '''ø''', f. Ex. Byre, Fyl, yve. Ligeledes er der en tydelig Forskjel imellem lukt '''ø''', f. Ex. i føre, kjøle, Møde, og aabent '''ø''', f. Ex.i Smør, Fjøl, Løde. — Som enkelte Afvigelser mærkes, at det aabne '''o''' tildeels paa Nordøerne udtales som '''ø''' (aabent), og at det aabne '''i''' tildeels lider Forandring i nordre Søndmør, nemlig i de Ord, hvor et '''d''' skulde følge efter Vokalen, da nemlig '''d''' bortfalder, og '''i''' bliver til lukt '''e'''; altsaa Le, Ve, Fre istedetfor Lid, Vid, Frid.<br /> <br /> Ved de lukte Vokaler er intet særegent at mærke, uden forsaavidt at nogle af dem tildeels have en meget bred Udtale. I nogle Bygder udtales saaledes det lukte e (f. Ex. i ser og tene) næsten som a-e, og det lukte o (f. Ex.i stor) næsten som a-o eller e-o.<br /> <br /> De saakaldte Tvelyd eller Diftonger, au, ei, øy, have den almindelige norske Udtale; dog findes Afvigelser i nogle Bygder, saaledes i Jøringfjorden, hvor '''au''' har en stærkere Lyd af a (a-u), og '''ei''' nærmer sig til ai; ligesaa i Sundelven, hvor '''øy''' lyder næsten som ei.<br /> <br /> 9. Vokalerne '''a''', '''e''' og '''o''' have her en noget afvigende Lyd, naar '''ld''' eller '''lt''' følger efter samme, da a og e faae et Slags Bilyd af i, hvorimod o faaer en Lyd av u efter sig. Saaledes udtales Fald (ↄ: en Fold) omtrent som Faild, ligesaa Malt (Mailt), halde (hailde); Eld (Eild), Velde (Veilde), Belte (Beilte) o. s. v. Mold lyder som Mould (med Diftong), og Molte som Moulte. Naar Endelyden '''d''' eller '''t''' er blot et Bøiningstillæg, finder denne Udtale ikke Sted; f. Ex. i valt og valde (af velje), selt og selde, tolt og tolde (af tole); saaledes gjøres Forskjel paa: halt (hailt) ɔ: haltende, og halt, ɔ: halvt; svalt (svailt), ɔ: sultede, og svalt, ɔ: svælget. — Ved ll og nn findes en lignende Udtale, dog saaledes at ogsaa o faar Bilyd af i, f. Ex. Koll, Fonn.<br /> <br /> Forved nd, nt, ng, nk, mb, mp, — blive Lydene '''i''' og '''y''' meget brede, saa at '''i''' lyder omtrent som ee eller e-i, og '''y''' som ø-y; f. Ex. i Vind (Ve-ind), Flint, Ring, Lyng, Synd. Dog er denne Udtale sjeldnere i nordre Søndmør.<br /> <br /> 10. Saavel her som i andre Sprogarter gives enkelte Tilfælde, hvori aabent '''e''' ombyttes med æ, og aabent '''o''' med aa, især forved '''r''', '''n''', '''m''' og '''v'''. Saaledes siges: Bær (for Ber), vær (for ver’er, ɔ: værger), Spæne (for Spene), tæm’e (for tem’er), Væv (for Vev). Ligesaa: naar (for nordr), Saan (for Son), naamin (for nomen), aava (for ovan). Ved r og v er denne Overgang sjeldnere, men ved n og m er den saa almindelig, at der kun findes et Par Undtagelser, nemlig: kome (med aabent o) kjem’e (med aabent e). Naar Ordet har en Form, hvori et '''j''' føies til<br /> Roden, da bruges i denne Form '''e''', medens de andre Former have '''æ''';<br /> saaledes: Hæs Hesja, Skjæl Skjelja, Væv Vevja, bær berje, vær verje,<br /> svær sverje. — Forved nd, nt, ng, nk, mb, mp bliver naturligviis e udtalt<br /> som æ, og o som aa; f. Ex. Vend (som Vænd), Rond (som Raand).<br /> Forved rg, rk, rt, rv og rm bruges deels '''e''' deels '''æ'''; f. Ex. Berg, ærge;<br /> snerke, værke.<br /> <br /> 11. Endevokalen '''e''' udtales egentlig som et aabent '''i''', dog med adskillige Forandringer i Bygderne, saa at den tildeels svæver over til y eller ø. Ligheden med det aabne '''i''' skjønnes bedst i de Ord, som have et aabent ''i'' i Rodstavelsen, da begge Vokaler her udtales ligedan, f. Ex. Bite (en Bid), Svide (Svie), Bride (Sneefond). At dette ogsaa er den rette Udtale, kan sees af Gammel Norsk, hvor nemlig Endevokalen skrives med i, f. Ex. ''biti'', ''epli'', ''belti'' o. s. v. I Endelserne '''er''' og '''el''' har '''e''' den samme Udtale, f. Ex. i Vinter, Bendel, Kvitel, hvilket sidste lige saa godt kunde skrives Kvitil eller Kvetel, da begge Vokaler ere ganske lige. I Endelsen '''en''' gaaer Vokalen over til et reent eller lukt i, medens '''n''' faaer den særegne nordenfjeldske Udtale af dobbelt n, f. Ex. Endinn, Arminn, litinn. Her adskiller den sig altsaa fra det aabne i, f. Ex. i det Ord visinn, som efter denne Udtale kunde hellere skrives vesin end visen.<br /> <br /> 12. Den føromtalte Halvlyd (’e) udtales ligedan som det her anførte e (altsaa aabent i), f. Ex. tæk’e, ɔ: tager. Den staaer sedvanlig i Stedet for et gammelt '''r''' eller '''er''', hvoraf Konsonantlyden er bortfalden, som i det anførte Exempel, der egentlig skulde hedde tæk’er (eller tek’r). Den bruges her i følgende Tilfælde: 1) i nogle Mandsnavne, f. Ex. Knut’e, Sjur’e, Aamund’e. (I Nordfjord ogsaa ved andre Hankjønsord). 2) i<br /> <br /> Fleertal af nogle Navneord, som: Føt’e, Bøk’e, Gjæs’e. 3) Han- og Hunkjønsformen af Adjektiverne, som: all’e, stor’e, høg’e. 4) Nutidsformen av endeel Verber, som: stend’e, gjeng’e, ligg’e. Den bortfalder kun efter aa, o, æ og ø, f. Ex. blaa, go (for god’e), læ (mild), Kræ (af Kraa), Klø (af Klo), og i nogle faa Ord efter r, som: fær (af fare), bær (af berje).<br /> <br /> Paa andre Steder bruges ogsaa en Halvlyd forved r, l og n, naar dette følger efter en anden Konsonant i Enden af Ordene, f. Ex. Sæt’er (for Sætr). Denne Lyd er i søndre Søndmør næsten ukjendelig, idet de sidste Konsonanter slaaes sammen saa godt som muligt, f. Ex. Aldr, Fingr, Klungr, Timbr, Aakr, Vagl, Rensl, Myrkn. Dette er ogsaa den rette Form efter det gamle Sprog.<br /> <br /> === b) Konsonanter. ===<br /> <br /> 13. Lyden '''d''', som paa de fleste andre Steder bortfalder efter Vokalen, er her endnu i Brug, f. Ex. Blad, Stad, Lid, Hide, Raad, Vaade. I nogle Bygder har den en særegen blød og noget beaandet (aspireret) Udtale, forskjellig fra det almindelige d foran Vokalen. Det er imidlertid kun i søndre Søndmør (ligesom i Nordfjord), at Lyden i denne Stilling er ganske beholdt; i nordre Søndmør beholdes den kun efter u og au, f. Ex. Bud, Hud, Saud; hvorimod den i andre Stillinger bortfalder.— Ved Brugen af denne Lyd i søndre Søndmør er ellers følgende at mærke. I eenlig Stilling efter Rodvokalen beholdes den altid, undtagen i meget faa Ord, nemlig: braa (for braad, ↄ: hastig), sto (for stod), go (ofte istedetfor god’e), mæ (for med). Ligesaa beholdes den foran j, f. Ex. gledje, rydje, stydje; dog er herved den Undtagelse, at den bortfalder, naar et i gaaer forud; saaledes siges bie (for bidje, ↄ: bede), Smie (for Smidje), trie (for tridje). Desuden udtales den ogsaa ofte foran n, f. Ex. raudne, lodne; men sielden foran andre Kontonanter. I nogle Tilfælde, hvor '''d''' skulde staae foran '''r''', '''l''' og '''u''', gaaer det her over til en vis Lyd af i, som danner en Tvelyd med de foregaaende Vokal; saaledes siges: Veir for Vedr, Fjøir for Fjødr, Jair (for Jadar eller Jadr), Ail, Sail, Kail (for Adel, Sadel, Kadal), Støil (for Stødel), Haine (for Hadna). Denne Forandring findes ogsaa ved Lyden '''t''' i et Par Ord, nemlig: beire for betre, og Kjeil for Kjetel. I det Ord Veir kommer Lyden af '''d''' frem igjen, naar Ordet sammenfættes med et andet, f. Ex. Vedeskifte<br /> <br /> (Veirforandring); ligesaa beholdes d i Sammensætning ved Ordene Far og Mor, f. Ex. Fadefolk, Modefolk. Forøvrigt gjelder den Regel Ved de sammensatte Ord, at d beholdes foran en Vokal, men bortfalder forved en Konsonant; f. Ex. huda-laus’e (hudløs), bla-laus’e (bladløs).<br /> <br /> 14. Lyden '''g''' eller '''gj''' forved e, i, y, æ og ø, har den almindelige Udtale, omtrent som j. Imidlertid gjøres her dog en tydelig Forskjel imellem j og gj, men Forholdet imellem begge synes at være uklart, saa at der ofte kan sættes j istedetfor gj, og omvendt. I Efterlyden udtales gj ganske som j, f. Ex. Ha-je (Hagje), plø-je (pløgje). Naar gj følger efter i og y, falder det ganske sammen med Vokalen; saaledes udtales: vigje, drygje, bøygje, som vie, drye, bøye. Efter e og æ falder de sammen med Vokalen, saaledes at denne bliver til en Tvelyd (ei og øy), saaledes: seie for segje, teie for tegje, sleien for slegjen, løien for løgjen, Nøie for Nøgje. Dog er der flere Undtagelser ved ø (som øgje, søgje, sløgje o. fi.), og forøvrigt er at mærke, at g kommer frem igjen, saasnart den følgende Vokal bortfalder; altsaa: seg (ↄ: siig) af seie (segje), tagde as teie, dregne (dreien), løgne (løien), nøgd’e (af Verbet nøie) — I et Par Ord findes '''ai''' istedetfor '''ag''', nemlig fair’e (ↄ: fager, slaire (andre Steder: slare, slagre, ɔ: rave).<br /> <br /> Efter '''u''' og '''au''' bortfalder '''g''', ligesom i mange flere Egne; f. Ex. sue (for suge), Aue (f. Auge). — I samme Stilling bortfalder ogsaa '''v''', f. Ex. Hue (for Huve), Lau (for Lauv), dau’e (for dauv’er).<br /> <br /> 15. Det dobbelte '''l''' har den særegne nordenfjeldske Udtale, med et Slags Ganelyd næsten som et sammensmeltet lgj; f. Ex. Fjell, Ull, alle. Undtagelser findes kun i sammendragne Ord, som: tolleg, otalleg; og i nyere Former, som: hellig for heilag, villig for viljug. Korte Stavelser med reent l ere: skal, vil, til. Lange Stavelser med Lyd af dobbelt l ere: Ka’l (for Karl, ↄ: Olding), og Mandsnavnet Paal.<br /> <br /> 16. Det dobbelte '''n''' har ogsaa den særegne nordenfjeldske Udtale,- med et Slags Ganelyd næsten som ngj, f. Ex. Mann, Grunn, inne. Samme Lyd findes ogsaa i Endelsen inn (en), f. Ex. Endinn, Maatinn, litinn; og i de Ord: hin (eller hinn), min, din, sin, ein, han, den; ligesaa i Mandsnavnene Svein, Kolbein, Tosstein o. fl. — Korte Stavelser med reent '''n''' findes i nogle nyere Ord, som: men, hen, igjen. Et lignende dobbelt n uden Ganelyd høres i afledede Ord med Endelsen ne og nad, som: graane (el. graanne), læne (af læ), Saanad (af saa), Flinad (af fli). Lange Stavelser med Lyden af dobbelt n ere derimod: Ba’n (for Barn), Ga’n (for Garn); samme Forhold sindes i endeel Fleertalsformer, som Tæ’ne (af Taa), Klø’ne (af Klø).<br /> <br /> 17. Lydene '''sl''' og '''tl''' have begge den særegne nordensjeldske Udtale, altsaa en Lyd som ligner ltl, ltj, lsj, men som egentlig ikke kan betegnes med sedvanlige Bogstaver; f. Ex. i Hasl, vasle, etle, Gjætsle (af gjæte), Reidsle, Gjødsle. I nogle afledede Ord bruges dog ogsaa den rene Lyd, f. Ex. vislege, godslege; saaledes ogsaa i Fleertal: Setla, Beitla; undtagen i Eitla (Eitel) og Kvitla (Kvitel), som udtales med den særegne Lyd. De Ord Førsle og Byrsle udtales reent, men derimod Skirsl (ↄ: Daab) med den særegne Udtale.<br /> <br /> 18. Ved Lyden '''r''' i Forbindelse med en paafølgende Medlyd findes her som andensteds adskillige Afvigelser fra det gamle Sprog. Saaledes bruges kun '''r''' istedetfor det gamle '''rd''', saasom: Gar for Gard, Or for Ord, har’e for hard’er. Dette skeer endog i nogle Former, hvor '''d''' tilhører en tilføiet Endelse, som vare for varde (af verje), gjore for gjorde, spure for spurde, haure for haurde. Undtagelserne ere saaledes kun faa, saasom: lærde, førde, værdig, storvyrdig, og nogle flere. — Istedetfor '''rl''' findes tildeels '''ll''', som: valle (for varla, ↄ: neppe), lille (for lirla, ɔ: huje eller synge); dog ere disse Ord meget faa.— Istedetfor '''rn''' bruges i de fieste Tilfælde '''nn''' med samme Udtale som det føromtalte dobbelte n, f. Ex. Konn, Kjenne. Undtagelser ere: Jarn, Ørn, gjerne, Stjerne,— og de Ord hvori n tilhører en tilføiet Endelse, som harne (af har’e), surne (af sur’e).<br /> <br /> 19. Med Hensyn til de øvrige Konsonanter kan følgende mærkes. Lyden '''m''' bliver ikke saa ofte fordoblet som i andre Bygdemaal; saaledes siges: kome (ikke komme), døme, sume, Tume; Dam’en, Ham’en o. s. v. Som Undtagelser mærkes: Hammar, gammall’e, frammand’e, hvilke egentlig skulde have enkelt m. Naar '''l''' og '''r''' følger efter m, bliver dette altid til '''mb''', f. Ex. gamble, samble, Humble, Sumbra, vimbre. Forøvrigt udtales '''mb''' tydeligt (f. Ex. Kamb) og gaaer ikke over til dobbelt m. Ligesaa bliver '''ld''' og '''nd''' tydeligt udtalt og nøie adskilt fra ll og nn, f. Ex. Eld, halde, Land, sende. Kun i et Par Ord findes ll istedetfor ld, nemlig Bill (for Bild ɔ: Ladejern), Gall (for Gald, ↄ: en betraadt Plads), og i Sammensætning: gjell for gjeld (om Kvæg). — Endnu maa tilføies, at '''tj''' og '''dj''' udtales tydeligt i søndre Søndmør, f. Ex. Tjon, tjukt; djup’e, djerv’e; i nordre Søndmør bliver tj til kj, og dj til j som paa de fieste andre Steder.<br /> <br /> === c) Overgang. ===<br /> <br /> 20. De Tilfælde, hvori en Vokal gaaer over til en anden, ere her de samme som i adskillige andre Bygdemaal, og kunne saaledes behandles i Korthed. De mest forekommende ere følgende:<br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;aa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for a, forved ng og nk, som: Faang, maange, Taankje, istedetfor Fang, mange, Tankje. Denne Overgang er særegen for Bergens Stift og kan her ansees som ''gjennemgaaende'' (d. e. gjældende for alle Ord af den samme Form), da Undtagelser kun findes Ved fremmede Ord, som Bank, Rang, Mangel.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;jø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for jo og ju, som: Fjøs, Ljød, bjøde (for Fjos, Ljod, bjoda); fjøke, drjøpe (for fjuka, drjupa); altid med aabent ø. Denne Forandring findes ogsaa i flere af de nordlige Egne, og er ikke gjennemgaaende, da mange Ord have den gamle Form (jo, ju), som Skjol, Skjor, Tjon, Hjul, mjuk’e, o. fl.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;y&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for u (aabent), som: Tyft, Lykt, Ryst, Synd, Brynn, istedetfor Tuft, Lukt (ↄ: Luft), Rust, Sund, Brunn. Denne Overgang er meget hyppig, men ikke gjennemgaaende.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 21. Af mindre Betydning ere følgende Overgange:<br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;aa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for o: Flaa, Aare, klaare; for Flo (Lag), Ore (Træ), klora.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;o&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(aabent) for a, især i Imperfekter (§ 6) som: lok for lak (af leke), rok, sokk, kvorv, voks.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;y&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for i (aabent), især foran l, som: Byl, Gyl, Skyl, Tyle, Ylja, for Bil (ↄ: Stund), Gil (Fjeldkløft), Stil, Tile, Iljar.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for a: dær, Svæd, kræm’e, istedetfor dar, Svad, kram’er. Kun i faa Ord.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for au: Brød, Nød, Løk, for Braud, Naud, Lauk. Kun i faa Ord.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for e (aabent): Røv, Nøve, Ømne, Løfse, Kjølve,—for Rev (en Ræv), Neve, Emne, Lefsa, Kjelve (Kjevle).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 22. I nogle Bygdemaal i den nordlige Deel af Landet findes en særegen Tilbøielighed til at omdanne Vokalerne i Tostavelsesordene, saaledes at den ene Vokal under visse Forholde bliver lig den anden. Dette Tilfælde er her saa godt som Ubekjendt i de usammensatte Ord, da man kun kan opvise et Par Exempler paa en saadan Ligedannelse, nemlig: mada for medan (ↄ: medens), nada for nidan (ↄ: nedenfra). I sammensatte Ord findes dog enkelte saadanne Tilfælde; saaledes: Kvissinn for Kvitsunn (ↄ: Pintse), Borosk (aab. o) for Borddisk (ↄ: Brikke), børføtt’e for berføtt’er, og nogle faa andre. Ligesaa finder man ogsaa et Slags Ligedannelse i endeel fremmede Ord, saasom: resenere (ræsonere), menesere (menagere), spekelere o. fl., hvor nemlig de to første Stavelser have eens Lyd, som i de anførte Tilfælde er et aabent i (eller e som Endevokal).<br /> <br /> 23. Overgang fra en Konsonant til en anden findes her kun i meget faa Tilfælde. Den mest gjennemgaaende Overgang er '''ft''' for '''pt''', f. Ex. knaft (af knapp’e), sleft (sleppe), kjøft o. s. v. Andre Overgange findes kun i enkelte Ord, som: Sovl for Sopl, Hovd for Hogd. — Omsætning af Konsonanter findes i nogle faa Tilfælde; saaledes: frikst for friskt, beikst for beiskt, ganglaust for gagnlaust, Kjølve for Kjevle, Handylve for Handyvle, Hyrve for Hyvre, Fyrveld for Fivreld.<br /> <br /> 24. Oftere forekommer det Tilfælde, at en Konsonant bortfalder, især i Enden af Ordene. Den mærkeligste Udeladelse finder Sted ved Lyden '''h''', som nemlig i enkelte Bygder meget ofte bortfalder, f. Ex. Av for Hav. Denne Udeladelse, som ogsaa findes paa enkelte Steder i Søndfjord og Nordhordlehn, forekommer her i en stor Deel af Distriktet, fornemmelig paa Øerne, men kan neppe nogensteds ansees som ganske gjennemgaaende eller gjældende for alle Ord.— Lyden '''j''' bortfalder i nogle Ord efter r og n, som i: Grøn, Grøt, Brøsk, Brøst, Knøsk (istedetfor Grjon, Grjot, Brjosk, Brjost og Knjosk); i dette Tilfælde bruges lukt '''ø''', medens derimod '''ø''' efter '''j''' pleier at have aaben Lyd. — Lyden '''g''' bortfalder i nogle Ord efter '''e''', som: e for eg, me for meg; ligesaa forved '''n''', som: nelle for gnelle, niste for gniste.— Lyden '''d''' bortfalder i Endestavelserne, nemlig hvor den skulde staae som enkelt Medlyd efter den ubetonede Vokal; f. Ex. maala for maalad, anna for annad. I denne Stilling bortfalder gjerne ogsaa '''r''', '''n''' og '''m'''; f. E. inna for innar; aava for ovan; haanaa for honom. Ved disse Udeladelser i Endestavelsen maa dog bemærkes, at de ogsaa finde Sted i mange andre Bygdemaal, og Lyden '''d''' bortfalder endog i alle Dialekter. Det er især Udeladelsen av '''r''', som her finder meget ofte Sted, saasom i Fleertallet af Navneordene, i Præsens af Verberne, og endog i adskillige Mandsnavne, som: Gunnar, Einar, Steinar, Ivar, Aattar, — hvilke her hedde Gunna, Eina, Steina, Iva, Aatta.<br /> <br /> == II. Orddannelse ==<br /> <br /> 25. I Henseende til Orddannelsen er der kun lidet at bemærke ved en enkelt Green af Landsmaalet, da Afledningen er næsten den samme overalt, og Sammensætningen har kun smaa Afvigelser. Ved Afledningen kan altsaa i Korthed bemærkes, at den foregaaer paa to Maader, enten saaledes at det afledede Ord faar en egen Endelse, f. Ex. Giving, af give, eller saaledes at Ordet overføres ved en simplere Forandring til en anden Klasse eller til en anden Art af den samme Klasse, f. Ex. Kast (Navneord) af kaste (Verbum), Leire (Leergrund) af Leir. I sidste Tilfælde indtræder ofte en Vokalforandring, som man kalder Omly d, f. Ex. møte af Mot. Dette finder kun Sted, naar Stamordet har en af de saakaldte haarde Vokaler (a, o, u, aa, au). Saaledes forandres:<br /> <br /> a til e (aabent), f. Ex. femne af Famn, skjefte af Skaft.<br /> <br /> aa til æ: mæle af Maal, væte af vaat’e.<br /> <br /> o til ø: tøme af tom’e, pløgje af Plog.<br /> <br /> u til y: knyte af Knut, Syre af sur’e, kryne af Krune.<br /> <br /> au til øy: øyde af aud’e, løyse af laus’e.<br /> <br /> o til y (aabent): brydde af Brodd, ylmest af olm’e.<br /> <br /> jø (ju, jo) til y (lukt): lyse af Ljøs, mykje af mjuk’e, tyne af Tjon.<br /> <br /> a til o (aabent): Holve af halv’e, Solte af Salt.<br /> <br /> 26. De mest brugelige Endelser i de afledede Navneord ere: '''ar''', '''ing''', '''nad''', '''sle''', '''else''', '''d''', '''t''', '''n''', '''str''', saasom: Haldar, Sending, Vaagnad, Førsle, Hendelse, Høgd, Tjukt, Eign, Vakstr. Hertil høre ogsaa de tilføiede Ord: '''dom''', '''leikje''', '''skap''', '''semd''', '''løyse'''; f. Ex. Ungdom, Storleikje, Gledskap, Velsemd, Makeløyse. Nyere Endelser ere: heit (Friheit) og ri (Bryri). Aldeles fremmede ere: on, asi, mente; f. Ex. Session, Passasi, Fundamente.<br /> <br /> Aflednings-Endelser ved Egenskabsordene ere: '''inn''' (en), '''d''', '''t''', '''a''', '''ande''', '''all''', '''ig''', '''ett''', '''sk'''; saasom: klovinn, kløyvd’e, løyst’e, laga, havande, mødall’e, hastig’e, rofett’e (af Rose), finsk’e (af Finn). Ligesaa: '''leg''', '''sam''', '''laus''', f. Ex. maateleg’e, vandsam’e, vandelaus’e.<br /> <br /> Af Gjerningsordenes Afledningsformer mærke vi her kun: '''ke''' og '''ne''', f. Ex. linke (af linn’e), vakne (af vakje).<br /> <br /> 27. Sammensætningen foregaaer deels ligefrem uden Forandring af Ordene, og deels ved en egen Form, da nemlig det første Ord faaer en vis Endelse, som sædvanlig retter sig efter Ordets Eieform eller Genitiv i det gamle Sprog. Sammensætningsformen i Navneordene er enten '''s''', '''a''' aller '''e''', hvoraf '''a''' svarer oftest til det gamle Genitiv paa '''ar''', men '''e''' svarer oftest til det gamle '''a'''. Undertiden kunne to forskjellige Former finde Sted ved samme Ord, f. Er. Dagsljøs (med s) og Dagetal (med e); hvorved maa mærkes, at det gamle Genitiv af Ordet Dag hedder „Dags“ i Eentallet og „Daga“ i Flertallet. Ligesaa: Handabak (med a) og Handelag (med e), som grunder sig paa de gamle Genitiver Handar (i Eental) og Handa (i Fleertal).<br /> <br /> 28. De Ravneord, som faae '''-S''' i Sammensætningen, ere især Intetkjønsord, og en stor Deel af Hankjønsordene, men ikke Hunkjønsord. Saaledes: Aar, Aarstid; Kveld, Kveldsmund; Ljaa, Ljaassorv. De, som faae Endelsen '''a''', ere især Hunkjønsord og endeel Hankjønsord; f. Ex. Sokn, Soknafolk; Bygd, Bygdalag; ligesaa: Skog, Skogavaks; Mat, Matamaal; Rett, Rettabot (G. N. réttarbót). De, som faae Endelsen '''e''', ere mere forskjellige og findes i hvert Kjøn, saasom: Dal, Dalefolk; Mark, Markebytte; Folk, Folkeslag. Dette er ogsaa Tilfældet i det gamle Sprog med Endelsen '''a''', da nemlig Fleertallets Genitiv ender paa '''a''' i alle Kjøn.<br /> <br /> De Ord som ende med en ubetonet '''e''', beholde dette i Sammensætningen, f. Ex. Vise, Visebok. Herved er at mærke, at Lyden '''j''' bortfalder i de Hankjønsord, som ende med '''gje''' og '''kje''', f. Er. Hagje, Hagedal; Taankje, Taankelag. Kun i meget faa Ord bortfalder Endevokalen, saasom Granne, Grann-kaane.<br /> <br /> 29. Blandt Afvigelser i Sammensætningen mærkes følgende. Ved de Ord, som have '''g''' eller '''k''' i Enden og en blød Vokal (e, i, y, æ, ø) i Roden, tilføies Lyden af j, saasom: Hegg, Heggjebær; Sekk, Sekkjety; Øyk, Øykjeflokk. Nogle faa Ord faae i dette Tilfælde Endelsen a, som: Eng, Engjagras. I nogle faa Ord tilføies '''j''' ogsaa efter en anden Konsonant, som: Nes, Nesjetaangje; Skjæl, Skjeljesand. I nogle Ord forandres Rodvokalen, som: Kyr, Ku-hud; Mærr, Mara-fyl; ligesaa Tonn, Tanneværk; Logg, Laggeband; Not (aab. o), Natehams. Om Forandringen af Lyden '''d''' i sammensatte Ord er forhen talt (5 13). Særegne Sammensætningsformer ere: Vass af Vatn, Ogne af Aue.<br /> <br /> 30. Ved Sammensætningen i de andre Ordklasser Udenfor Navneordene et intet synderligt at mærke, Undtagen at Egenskabsordene meget ofte faae Endelsen e, f. Ex. stor: Storebaat, Store-kar o. s. v.; snar: Snarekonn; grøn: Grønehævre. — Verberne beholde Endevokalen e, f. Ex. Styremaate. Dog undtages nogle Tilfælde, hvori man har Endelsen ar (der dog ogsaa kunde være en Substantivform), f. Ex. Breidarplass; ligeledes forekomme nogle faa Tilfælde med Endelsen a, f. Ex. Ventadøger (af vente).<br /> <br /> == III. Bøiningsformer. ==<br /> <br /> === 1. Navneordenes Bøining. ===<br /> <br /> 31. Navneordene have, som forhen anført, to Talformer, som enten staae i et ubestemt eller bestemt Forhold (§ 6); desuden skulde de egentlig have fire Sætningsformer eller Kasus, som i det foregaaende ere benævnte: Overform, Underform, Sideform og Eieform. Men Overformen (Nominativ) og Underformen (2lkkusativ) ere her altid lige og kunne derfor betragtes under eet; Eieformen (eller Genitiv) er derimod næsten aldeles bortfalden, da den kun bruges i adskillige Talemaader og Sammensætninger, men ellers erstattes ved Omskrivning eller Omstilling af Ordene. Der er altsaa kun een afvigende Kasus, nemlig Sideformen eller Dativ, og denne bruges kun i det bestemte Forhold. Det bliver saaledes een ubestemt og to bestemte Former i hvert Tal, eller i det Hele sex Former, som her komme under Betragtning.<br /> <br /> I Henseende til Ordenes Ordning følge vi her Kjønsinddelingen og antage saaledes tre Bøiningsmaader, nemlig een for hvert Kjøn. Efter Ordenes forskjellige Grundform deler man dem ellers i to Arter, nemlig de stærke, d. e. de som ende med en Konsonant, og de svage, d. e. de som ende med en ubetonet Vokal (her altsaa med e). De Ord, som ende med Rodvokalen (f. Ex. Sko, Ljaa), regnes ogsaa til den stærke Art, som saaledes omfatter alle Eenstavelsesord.<br /> <br /> ==== a) Hankjønsord. ====<br /> <br /> 32. De fleste Hankjønsord (eller Maskuliner) have i Fleertallet Endelsen '''a''' (istedetfot ar). I det bestemte Forhold i Eentallet ender Overformen paa '''inn''' (en) og Sideformen paa '''a'''; i Fleertallet ender Overformen paa '''anne''' og Sideformen paa '''aa'''. Den stærke og den svage Art ere her lige, undtagen i Betoningen af de forlængede Former i Eentallet, hvor nemlig Ordene af den første Art faae den stærke Betoning, som er egen for Eenstavelsesordene, og som her bliver antydet ved et Tegn (’) foran Endelsen. Til Exempler vælge vi eet Ord af hver Art.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stava&lt;/td&gt; <br /> &lt;td&gt;Ende&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Enda&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stavanne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endanne&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt; — Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stavaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Enda&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler af den stærke Art ere: Arm, Aakr, Baar, Dal, Dom, Fugl, Hatt, Hest, Kant, Kjepp, Klut, Knapp. Af den svage Art: Bite, Bolle, Daase, Faare, Granne, Herre, Kile, Laave, Maate, Selle, Straale, Time.<br /> <br /> 33. De Ord, som ende paa '''g''' eller '''k''', faae et tilføiet '''j''' i de forlængede Former i Eentallet; f. Ex. Skog, i den bestemte Form: Skogj’inn (Udtalt Sko-jinn), i Sideformen Skogj’a; i Fleertal: Skoga, Skoganne, Skogaa. Ligesaa: Duk, Dukj’inn, Dukj’a; Fl. Duka, Dukanne, Dukaa.— Det samme er Tilfældet med Ordene as den svage Art, som nemlig ende paa '''gje''' eller '''kje''', og saaledes allerede have Lyden af '''j''' i Grundformen; f. Ex. Hagje (udtalt Ha-je), Hagjinn, Hagja; men i Fleertal: Haga, Haganne, Hagaa. Ligesaa: Bakkje, Bakkjinn, Bakkja, Fl. Bakka, Bakkanne, Bakkaa (el. Bokkaa).<br /> <br /> At Lyden af j saaledes tilføies foran e eller i, er en ægte gammel Regel; men at den tilføies foran a, er derimod en nyere Form, som ikke har Grund i det gamle Sprog. I adskillige andre Bygdemaal bruges ikke j i de Former, som have a, og det hedder saaledes: i Haga, paa Bakka o. s. v.<br /> <br /> 34. En mere væsentlig Afvigelse finder Sted ved en Række af Ord, som i Fleertal faae Endelsen '''e''', og i den bestemte Form '''inne''', altsaa de samme Fleertals-Endelser som Hunkjønsordene. F. Ex. Kvist, Kvist’inn, Kvist’a; i Fleertal: Kviste, Kvistinne, Kvistaa. Naar disse Ord ende paa '''g''' eller '''k''', faae de ogsaa en tilføiet Lyd af '''j''' i alle Fleertallets Former; f. Ex. Øyk, Øykj’inn, Øykj’a: i Fleertal: Øykje, Øykjinne, Øykjaa.<br /> <br /> Hertil hører en Deel af de Ord, som have '''g''' eller '''k''' i Enden og en blød Vokal i Roden, nemlig: Bekk, Belg, Benk, Dreng, Drikk, Flekk, Hegg, Klegg, Legg, Leik, Prikk, Rygg, Rykk, Sekk, Skjenk, Streng, Stylk, Styng, Trykk, Trøsk, Begg, Veik, Verk, Øyk. De øvrige Ord, som høre hertil, ere i dette Maal følgende: Brest, Famn, Gjest, Gris, Kvist, Leiv, Lest, Lid (ↄ: Led), Lim (ↄ: Lem), Lit, Lut (ↄ: Lod), Rett (Mad), Sand, Stad, Styl (ↄ: Stilk), Veir (Væder), Vin (ↄ: Ven).<br /> <br /> 35. En lignende Endelse i Fleertallet finder Sted ved nogle Ord, som have Omlyd (Forandring af Rodvokalen). Dog er det kun en Deel af disse Ord, som have et væsentligt '''e''' i Fleertal, nemlig: Botn Betne, Vott Vette, Taatt Tætte, Saan Sæne (ↄ: Sønner), Bog Bøgje (ogsaa Bøgre). Andre have derimod et Uvæsentligte eller den saakaldte Halvlyd, da nemlig Hovedstavelfen faaer den stærke Betoning; hertil hører: Mann Menn’e, Nagl Negl’e, Traad Træd’e, Fot Føt’e, Bror Brør’e Afvigende er: Bonde (el. Bunde), Fl. Bøndr’e, Husband Husbendr’e; ligesaa: Bugaang Bugjengr’e. Det fidste Slags Former findes oftere ved Hunkjønsordene.<br /> <br /> Nogle af disse Ord faae sin første Vokal igjen i Fleertallets Dativ: saaledes: Fot, Føt’e, Fotaa.<br /> <br /> 36. Et andet Slags Omlyd finder Sted i endeel Ord, som have Rodvokalen '''a''', da nemlig denne Lyd bliver i Fleertallets Sideform (eller Dativ) forandret til et aabent '''o'''; saaledes: Mann Monnaa, Nagl Noglaa, Kalv Kolvaa, Dag Dogaa, Dal Dolaa, Gar Goraa, Stad Stodaa, Bakkje Bokkaa. I visse Stillinger (s. § 10) gaaer Lyden over til aa; saaledes: Kamb Kaambaa, Hammar Haambraa. Foruden de anførte Ord mærkes Gaardsnavnene: Halsanne Holsaa, Upsalanne Uppsolaa, Sandanne Saandaa.<br /> <br /> Denne Omlyd grunder sig paa en Regel i Gammel Norsk, hvorefter Rodvokalen a forandres til o eller ø, saasnart et u (eller o) paafølger i Endestavelsen; saaledes altid i Fleertallets Dativ, som ender paa um (eller om), hvilket svarer til Endelsen „aa“ hos os.<br /> <br /> 37. De faa Hankjønsord, som ende med Rodvokalen, have tildeels flere afvigende Former. I nogle af dem ender Eentallets Dativ paa '''naa''' (ikke paa a); saaledes: Bø’naa, Sjø’naa, Ljaa’naa. I et Par Ord bortfalder '''a''' i Fleertal, nemlig: Ljaa, Ljaa’ne, Sko, Sko’ne. Disse Ord have ogsaa Endelsen „naa“ i Fleertallets Sideform: Ljaa’naa, Sko’naa.<br /> <br /> I disse Ord nærmer Formen sig mest til de gammelnorske Endelser i den bestemte Form, hvor nemlig Dativet ender paa num (nom), f. Ex. ''bœnum''.<br /> <br /> 38. Som enkelte Afvigelser i Fleertallet mærkes følgende. Nogle Ord, som ende paa '''ar''' og '''el''', lide en Sammendragning, saasom: Navar Navra, Hammar (for Hamar) Hambra, Sumar Sumbra; Spegjil (Speiel) Spegla, Lykjel Lykla. Et Par Ord faae et tilføiet '''j''', nemlig: Hyl Hylja, Væv Vevja. Et Par andre Ord have i den Ubestemte Form (i Fleertallet) '''-e''', men i den bestemte Form '''-anne''', nemlig: Dage (Daganne), Penge (Penganne). Et ganske afvigende Ord er Morgaa, som har i Fleertal: Menna.<br /> <br /> Som en Afvigelse, der kun findes i en Deel af Distriktet, kan tilføies, at der paa nogle Steder i nordre Søndmør bruges en afvigende Form ved Hankjønsordene af den svage Art (de som ende paa e), da nemlig Dativet i Eentallet ender paa '''aa''' ligesom i Fleertal, f. Ex. i Hagaa (ↄ: i Haven), paa Laavaa, i Skulaa. Dette er altsaa den samme Form, som nordligst i Trondhjems Stift har Endelsen '''om''' (aam) og paa Helgeland Endelsen '''o'''.<br /> <br /> ==== b) Hunkjønsord. ====<br /> <br /> 39. De fleste Hunkjønsord eller Femininer have i Fleertal Endelsen '''e''' (istedetfor: er eller ir). I den bestemte Form i Eentallet adskilles den stærke og den svage Bøiningsart, saaledes at den første har Endelsen '''a''', den anden har Endelsen '''aa'''. I Sideformen (Dativ) ende begge Arter paa '''inne''', men adskilles derved, at den forste Art har den stærke Betoning, som her antydes ved et Tegn (’). I Fleertallet ere begge Arter fuldkommen lige, saavel i det Ubestemte Forhold med Endelsen '''e''', som idet bestemte Forhold, hvor Overformen ender paa '''inne''' og Sideformen paa '''aa'''. Til Exempler vælges: Bud (ↄ: en Bod) af den første Art, og Side af den anden.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bude&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Side&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Side&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Budinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;— Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud’inne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Budaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler af den første Art ere: Bøn, Dyr (ↄ: Dør), Fil, Fjøl, Grein, Hud, Laan, Rad, Raad, Skaal, Tid, Ykt. Af den anden Art: Baare, Dyne, Gaate, Helle, Kaape, Kiste, Line, Luke, Skive, Stove, Vike, Vise.<br /> <br /> Endelserne '''a''' og '''aa''' i den bestemte Form (Bud’a, Sidaa) ere afvigende fra det gamle Norske, hvor nemlig den første Art har Endelsen ''in'' og i Underformen ''ina'' (''búdin'', ''búdina''), men den anden Art har Endelserne ''an'' og ''una'' (''sídan'', ''síduna''.<br /> <br /> 40. De Ord, som ende med '''g''' eller '''k''', faae en tilføiet Lyd af '''j''' i de forlængede Former baade i Eentallet og Fleertallet, dog ikke altid i Sideformen. F. Ex. Sag, Sagj’a, Sagj’inne; i Fleertal: Sagje, Sagjinne, Sagaa (og Sagjaa). Ligesaa: Mark, Markj’a, Markj’inne; Fleertal: Markje, Markjinne, Markaa.<br /> <br /> Ved Ordene af den svage Art er Forholdet anderledes end ved Hankjønsordene (§ 33). Nogle af dem have nemlig reent '''g''' eller '''k''' og beholde dette i alle Former; f. Er. Fluge, Luke. Andre have '''gj''' eller '''kj''' i Grundformen og beholde dette i alle de øvrige Former; f. Ex. Ringje, Lykkje.<br /> <br /> 41. En Række af Hunkjønsordene adskiller sig fra Hoved-Regelen derved, at de i Fleertal faae Endelsen '''a''' og i den bestemte Form '''-anne''', altsaa de samme Fleertalsformer som Hankjønsordene. F. Ex. Elv, Elv’a, Elv’inne; i Fleertal: Elva, Elvanne, Elvaa. Vik, Vikj’a, Vikj’inne; Fleertal: Vika, Vikanne, Vikaa. Hertil høre alle de Hunkjønsord, som have Endelsen '''ing''', f. Ex. Rekning, Sending. De øvrige Ord, som høre hertil, ere i denne Dialekt følgende: Aad, Aar, Brik, Elv, Erm, Flis, Gimbr, Gjeil, Greip, Grind, Heid, Helg, Hit, Hær, Kleiv, Kvenn, Lein, Livr, Meis, Mjøm, Myr, Møy, Nævr, Prins, Reim, Rim (aab. i), Rip, Røyr, Røys, Sild, Sin, Spik, Syll, Sætt, Vik, Øks, Øy, Øyr. Ligesaa: Egg, Eng, Seng, Hæs, Skjæl, Vid,— som adskille sig fra de andre ved at indskyde et j foran Endelsen i Fleertal; altsaa: Hesja, Skjelja, Via (for Vidjar); ligesaa Eggja, Engja, Sengja, med den almindelige Lyd af gj. Afvigende fra de øvrige er Ordet Mærr, som har i Fleertal Mara.<br /> <br /> 42. En anden Række har Omlyd i Fleertallet, og disse Ord have ogsaa forskjellige andre Egenheder. De fleste af dem faae et Uvæsentligt '''e''' (eller Halvlde i Enden, altsaa stærk Betoning paa Hovedstavelsen, og denne Betoning vedbliver ogsaa i den bestemte Form foran Endelsen '''-inne''', hvorimod Sideformen har svag Betoning og gjentager Grundvokalen istedetfor Omlyden; f. Ex. Rot, i Fleertal: Røt’e, Røt’inne, Rotaa. De hertil hørende Ord ere: Tonn (Fl. Tenn’e), Not (aab. o), Mørk, Haank, Raand, Raang, Spaang, Staang, Taang; Gaas (Fl. Gjæs’e), Naal, Skaak, Taag; Bok (Fl. Bøk’e), Bot, Brok, Glød, Grov, Mor, Rot (lukt o), Rot; Mus (Fl. Mys’e), Lus. Ligesaa: Natt (Fl. Næt’e), Hand, Strand; hvilke i Sideformen have den anden Omlyd af a, nemlig aabent o og aa (forved nd), altsaa Nottaa, Haandaa, Straandaa. — Nogle have derimod et r foran Halvlyden, og dette r vedbliver ogsaa i den bestemte Form, f. Er. Logg,— Fl. Leggr’e, Leggr’inne, Leggraa el. Loggaa. Hertil høre: Logg (Leggr’e), Blokk (Blekkr’e), Aand (Endr’e), Gaang (Gjengr’e), Vaamb (Vembr’e).<br /> <br /> Nogle Ord have ingen Endevokal i Fleertallei. Hertil høre de Ord, som ende med Rodvokalen (f. Ex. Klo, i Fl. Klø), hvorom mere i næste Stykke. Kun nogle faa af Omlydsordene have i Fleertal et væsentligt e, nemlig: Fonn Fanne, Gonn Ganne (G. N. ''garnir''), Kraft Krefte.<br /> <br /> 43. De Ord, som ende med Rodvokalen, have ogsaa i dette Kjøn sine særegne Former. Istedetfor Endelserne '''a''' og '''inne''' i det bestemte Forhold have disse Ord i Overformen '''naa''' og i Sideformen '''nne''' (med Lyden af dobbelt n og dog med lang Vokal); f. Ex. Bru, Bru’naa, Bru’nne. Forsaavidt de ikke have Omlyd, ere de regelmæssige i Fleertal; saaledes: Brue, Bruinne, Bruaa. Men mange af dem have Omlyd, og i dette Tilfælde bortfalder Fleertals-Vokalen '''e''', hvorimod Overformen faaer '''-nne''' (dog med lang Rodvokal), og Sideformen faaer '''-naa''', begge med stærk Betoning paa Hovedstavelsen. F. Ex. Taa, Taa’naa, Taa’nne; i Fleertal: Tæ, Tæ’nne, Tæ’naa (el. Taa’naa). Ligesaa: Klo, Klo’naa, Klo’nne; Fl. Klo, Klø’nne, Klo’naa (el. Klo’naa). Hertil høre: Flaa, Kraa, Raa, Skraa (med æ i Fleertal), Gro, Klo og Ro (med ø i Fleertal). I Fleertallets Sideform beholdes deels Grundvokalen, deels Omlyden, dog helst den sidste. .<br /> <br /> De Former, som her ende med '''naa''', ere mærkelige derved, at de beholde et gammelt '''n''', som ellers er bortfaldet. Endelsen „naa“ i Eental svarer nærmest til den gamle Underform (Akkusativ) paa ''na'' (f. Ex. ''klóna''. Endelsen naa i Fleertal svarer derimod til den gamle Sideform paa ''num'' el. ''nom'' (''klónum''). Jf. § 37.<br /> <br /> 44. Blandt enkelte afvigende Ord i dette Kjøn mærkes følgende. De Ord Døtte og Syste have '''r''' i alle de øvrige Former, saa at det kun mangler i Grundformen; altsaa: Døttra, Systra o. s. v. I Fleertal have de den stærke Betoning (Døttr’e, Systr’e); dette er ogsaa Tilfældet med et Par andre Ord uden Omlyd, nemlig: Ættr, Fl. Ættr’e (ↄ: Ærter). Gjeit, Fl. Gjeit’e. Ordet Kyr hedder i Fleertal: Kyr, bestemt Form: Ky’nne (med kort Vokal), Sideform Ku’naa. De Ord Mil, Ort, Mark (om Penge) hedde ligedan i Fleertal, men have i den bestemte Form de sædvanlige Endelser, f. Ex. Milinne.<br /> <br /> ==== c) Intetkjønsord. ====<br /> <br /> 45. Intetkjønsordene (eller Neutrerne) have i det Ubestemte Fleertal den samme Form som i Eentallet, altsaa ingen særegen Endelse. I det bestemte Forhold i Eentallet har Overformen Endelsen '''e''' (istedetfor ed, id eller it), og Sideformen har a; i samme Forhold i Fleertal har Overformen a og Sideformen aa. Den stærke og den svage Art adskilles kun ved Betoningen, da Ordene as den første Art have den stærke Betoning i Overformenbaade i Eental og Fleertal, men derimod ikke i nogen af Sideformerne. Den stærke Betoning bliver her antydet ved et Tegn (’). Til Exempler vælges: Hus (af den første Art) og Eple (af den anden).<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Huse&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Epla&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;— Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Husa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Husaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Epla&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eplaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler ere: Aar, Bein, Bur, Dyr, Fat, Glas, Hjul, Loft, Maal, Namn, Or, Tal. Af den anden Art: Belte, Hekte, Kjerve, Knippe, Merkje, Møne, Rikje, Skifte, Snøre, Stykkje.<br /> <br /> 46. De Ord, som ende paa '''g''' eller '''k''', have den sædvanlige Afvigelse, idet de antage Lyden af '''j''' i de forlængede Former, undtagen i Fleertallets Sideform. F. Ex. Lag, Lagj’e, Lagja; i Fleertal: Lag, Lagj’a, Lagaa (ogsaa<br /> Lagjaa). Ligesaa: Tak, Takj’e, Takja; Fleertal Tak, Takj’a, Takaa.— I Sideformen af Fleertallet er nogle Ord vaklende, saa at de deels indskyde j og deels ikke; dog er der ogsaa enkelte Ord som altid have j, saasom Egg (Eggjaa), Hogg (Hoggjaa).<br /> <br /> De tilsvarende Ord af den svage Art have altid gje eller kje (ikke ge eller ke) og beholde j i alle Former, f. Ex. Gjengje, Rikje.<br /> <br /> 47. Af de Ord, hvis Rodvokal er '''a''', er der nogle, som have Omlyd i Fleertallet, da nemlig a gaaer over til et aabent o eller (foran nd og mb) til aa; f. Ex. Aks Oks, Band Baand. Hertil høre i denne Maalgreen følgende Ord: Aks, Blad, Lad, Lass, Plagg, Skaft, Vatn; Band, Land, Lamb. Ligesaa: Ba’n, Fleertal Bonn (ↄ: Børn); Havald, Fl. Hovold; Kjærald, Fl. Kjørøld (for Kjerold). I de sydligere Egne i Bergens Stift ere disse Ord langt flere, hvilket grunder sig paa en Regel i det gamle Sprog, hvor alle de Intetkjønsord, som have a, faae i Fleertal o eller ø.<br /> <br /> 48. Blandt de Ord, som ende med Rodvokalen, er der nogle faa, som tildeels faae en egen Bøining, saaledes at Sideformerne faae Endelsen '''naa'''. Imidlertid ere disse Ord vaklende; det stadigste af dem er Ordet Kne, som har i Eental Kne’e, Sideform Kne’naa; i Fleertal: Kne, Kne’na, Kne’naa. De Ord: Tre, Straa, Frø og Tjo, have i søndre Søndmør en forandret Form og hedde: Tred, Straad, Frød, Tjød. Dette tilføiede d har uden Tvivl dannet sig af den gamle Bøiningsform med t eller d, f. Ex. ''tréit'', ''tréid'', ''tréd'' (Træet).<br /> <br /> Af enkelte andre Afvigelser i dette Kjøn mærkes, at nogle faa Ord have et tilføiet j i Fleertallets Sideform, nemlig: Nes Nesiaa, Skjer Skjerjaa, Gyl Gyljaa, Kid Kiaa (for Kidjom). Det Ord Menneskje bøies i Eentallet, især i den bestemte Form, som et Hunkjønsord, men i Fleertal som Intetkjønsord. De Neutrer, som ende paa a i andre Dialekter, ende her paa e og ere regelmæssige. Et Par af dem ere overgaaede til Hunkjønsord, nemlig Aue (for Auga) og Øyre.<br /> <br /> ==== Gamle Former. ====<br /> <br /> 49. Det er forhen bemærket, at det gamle Sprog havde adskillige Former, som nu ikke mere ere i Brug. Dette er især Tilfældet i den ubestemte Form, hvor vi nu have kun een Kasus, medens det gamle Sprog havde fire, hvoraf rigtignok tildeels to eller tre vare ganske lige. Ved enkelte Ord sindes imidlertid endnu Levninger af saadanne gamle Former i det ubestemte Forhold: Saaledes findes Spor af det gamle Dativ (Sideformen), som tilhørte Hankjøns- og Intetkjønsordene af den stærke Bøining, og som endte paa '''i''' eller '''e'''. Hertil høre Talemaaderne: mot Aare (af Aar), aa Haude, av Huse, av Lagje (Lag), aa Lofte. Ligesaa: aa Gaangje (af Gaang), aa Rame (af Ram ↄ: Lab eller Fod),i Makje (af Mak, modsat Omak), av Sumbre (Sumar). Hertil høre ogsaa en Deel Gaardsnavne, som: Sande, Straume, Ose, Dale, Velle (af Voll), og flere, som nemlig ere gamle Dativer og altsaa ikke faae nogen Forandring i Endelsen.<br /> <br /> 50. Endnu oftere findes Spor af Eieformene eller Genitiv, ei alene iSammensætning, hvorom forhen er talt (5 27), men ogsaa i adskillige Talemaader. De gamle Genitiver vare forskjellige, nemlig paa '''-s''', '''ar''', '''a''', '''u''' (i den ubestemte Form), '''ins''' (sins), '''nna''' eller '''anna''' og flere (i den bestemte Form). Hertil svare enkelte nu brugelige Endelser, nemlig 1) paa '''-S''', som Manns, Aars og flere, især efter det Ord „til“, som nemlig fordum styrede Genitiv, f. Ex. til Dags, til Havs o. s. v. 2) paa '''ar''', kun i et Par Sammensætninger: Festar-øl, Kostar-helde. 3) paa a: paa Kara Vis (af Kar, ↄ: Karl), ein Frida Mann (for Fridar), eit Snilda Folk (for Snildar). 4) paa '''e''': Manne høgst (for Manna), eit Age Veir (for Aga); ei Ære Sak (for Æru, el. Æro), i Vinne Tide (for Vinnu). Oftere med „til“, f. Ex. til Manne, til Hande. 5) paa '''sens''': Dagsens, Aarsens. 6) paa '''-anne''': til Maalanne, til Husanne, og nogle faa andre.<br /> <br /> ==== Anmærkning. ====<br /> <br /> Ved at samle alle de Former, som findes adspredte i Sammensætningen og i enkelte Talemaader, kan man i nogle Tilfælde gjenfinde næsten alle de Bøiningsformer, som Navneordene havde i det gamle Sprog. Til et Exempel herpaa anføres her tre af de Ord, som havde den storste Mængde af saadanne Former.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Eental&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Fleertal&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Hankjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann(e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Monnaa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Monnaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Manns&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mannsens&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mannes&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Hunkjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’inne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Haandaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Haandaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Handa-&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hande&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Intetkjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’a.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’a.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aare&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aara&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Aaraa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aaraa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aars&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aarsens&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Aare)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aaranne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> === 2. Egenskabsord og Fællesord ===<br /> <br /> ==== a) Adjektiver. ====<br /> <br /> 51. Egenskabsordene eller Adjektiverne kunne med Hensyn til Bøiningen deles i tre Klasser, da nogle af dem have en egen Form for hvert Kjøn, nogle have kun en egen Form for Intetkjønnet, og nogle ere lige i alle Kjøn. Ved de forste Klasser gjøres desuden Forskjel paa Eental og Fleertal, samt den bestemte og ubestemte Form; derimod gives der ingen Sætningsformer eller Kasus, undtagen ved nogle faa Ord.<br /> <br /> De korte eller eenstavede Ord udgjøre den vigtigste Klasse og følge den Regel, at der i begge de første Kjøn tillægges en Halvlyd eller et Uvæsentligt e (f. Ex. rik’e, for riker), hvorimod Intetkjønnet ender paa '''t''' (f. Ex. rikt). Fleertallet faaer Endelsen '''e''', især i Hankjøn og Intetkjøn, da nemlig Hunkjøn tildeels faaer Endelsen '''a'''. I den bestemte Form bruges Endelsen '''e''' i alle Kjøn. F. Ex.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ubestemt Form.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stor’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stor’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stort&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;— — &lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stora (e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt Form.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental og Fleertal:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 52. En anden Klasse har tre forskjellige Kjønsformer, som rette sig efter Navneordenes Endelser i Overformen (inn, a, e). Denne Klasse bestaaer altsaa kun af de Ord, som ende paa '''inn''' (en), f. Ex. aapinn, dovinn, kjælinn, valinn, visinn o. s. v. (At de her skrives med dobbelt '''n''', grunder sig derpaa, at Endelsen har den særegne Udtale af '''nn'''). Endelsen '''inn''' tilhører kun Hankjønnet, hvorimod Hunkjøn ender paa '''a''', f. Ex. dova, vala; Intetkjøn paa '''e''' (for ed, id eller it), f. Ex. dove, vale; Fleertal paa '''ne''', som: dovne, valne, og den bestemte Form ligeledes paa ne. Naar et gj eller kj staaer foran Endelsen, forandres dette i Fleertal til reent g og k; f. Ex. eigjinn (eiin), Fl. eigne; løgjinn (løiin), Fl. løgne; bogjinn, Fl. bogne; flokjinn, Fl. flokne.<br /> <br /> 53. Endelig er der en tredie Klasse af Egenskabsord, som ere lige i alle Kjøn, og som heller ikke faae nogen Forandring i de øvrige Former. Hertil høre de Ord som ende paa a og ande (el. andes); f. Ex. huga, moda, hjarta; farande, havande, gaangande. (Det Ord „frammande“ adskilles herfra, da det har i Intetkjønnet: frammandt). Til denne Klasse kan man ogsaa regne de Ord, som ende paa ett’e og leg’e, f. Ex. bakkette, steinette, rosette; ligesaa: maatelege, høvelege, reinslege; thi Endevokalen, som egentlig skulde være Halvlyd (eller uvæsentligt e), er i disse Ord gaaet over til et væsentligt e, som vedbliver i Intetkjønnet, saavelsom i de øvrige Former. Den sidste Endelse forkortes ofte til: le, (f. Ex. maatele’), dog bruges denne Forkortning ikke saa ofte her, som paa enkelte andre Steder.<br /> <br /> 54. Blandt Afvigelser i Bøiningen mærkes følgende. De Ord, som ende med Rodvokalen, faae dobbelt t i Intetkjøn, f. Ex. ny’e, nytt; fri’e, fritt. Ved disse Ord bortfalder ogsaa Halvlyden i enkelte Tilfælde, nemlig efter aa, o, æ og ø (5 12). Den gamle Regel, at Vokalen '''a''' forandres i Hunkjøn til '''o''' (aabent), findes her kun i et Par Ord, nemlig: all’e og gammall’e, i Hunkjøm oll’e og gomol; det første Ord har ogsaa Omlyden i Fleertallets Intetkjøn, f. Ex. olle try. (Omlyden i de Ord: kvar, og anninn, bliver senere omtalt). — I Intetkjønnet findes de sædvanlige Forandringer i Udtalen, f. Ex. vilt as vill’e, grant af grann’e; jamt for jamnt, halt for halvt, fjelt for fjelgt, myrt for myrkt, knaft for knappt, frikst for friskt.<br /> <br /> Enkelte afvigende Ord ere: fair’e (ↄ: fager), i Intetkjøn fag’art, Fl. faire; litinn, i den bestemte Form: litle (udtalt næsten som lisje); gamall’e, i Fleertal: gamble. Det Ord: lagje (ↄ: beskikket, bestemt) er ligt i alle Kjøn; ligesaa det nyere Ord: bra (for brav).<br /> <br /> 55. Ligningsformerne have de sædvanlige Endelser, nemlig '''are''' iden høiere Grad (Komparativ) og '''aste''' i den høieste Grad (Superlativ), f. Ex. smal’e, smalare, smalaste. De ere lige i alle tre Kjøn og faae ingen Bøining. Disse Endelser ere dog ikke fælles for alle Egenskabsord, da der ere nogle, som kun faae Endelsen '''re''' og '''st'''; f. Ex. hog’e, hogre, høgst; ligesaa: mindre, minst; øvre, øvst og fl. Ogsaa her er Endelsen '''st''' ligedan i alle Kjøn, og der tillægges intet '''e''', uden i Fleertallet og den bestemte Form. Nogle af disse Ord have Omlyd i Ligningsformerne; saaledes: ung’e, yngre, yngst; stor’e, større, støst (for størst). — De, som ende paa '''inn''', beholde '''n''' i disse Former; f. Ex. dovinn, dovnare, dovnaste. De, som ikke have andre Boiningsformer (§ 53), faae heller ikke Ligningsformer; men i dette Tilfælde sættes det Ord „meir“ og „mest“ foran; f. Ex. meir moda, mest moda. Dog bruger man oftest Endelserne ved de Ord, som ende paa '''leg’e''', f. Ex. maatelegaste, tenlegaste; og i dette Tilfælde kan Lyden af '''g''' ikke bortfalde.<br /> <br /> Ved de Ord, som kun bruges i Ligningsformerne (saasom: eldre, mindre, meir, Verr’e; inste, nørste, attaste), er her intet særegent at mærke, undtagen at Ordet „betre“ (ↄ: bedre) hedder: beire (nogle Steder bere, med lukt e), og at Ordet „fieire“ har i Superlativ: frestalle, istedetfor flestalle eller det gammelnorske bestjr 3161:<br /> <br /> 57. Endelig maa det anmærkes, at der ved Egenskabsordene ligesaavel som ved Navneordene findes Spor af gamle Sætningsformer eller Kasus, som her ere indskrænkede til enkelte Ordføininger eller Talemaader. Den gamle Underform med Endelsen an (i HankjønneO forekommer i et Par Exempler, nemlig: „kome paa bærran Botn“ (ↄ: komme til den bare Bund, blive lens), „bere høgan Hest“ (ↄ: bære En paa Skuldrene, i Leg).— Langt oftere findes Spor af den gamle Sideform (Dativ) paa '''u''' (eller o) og '''um''', hvilke begge Endelser her falde sammen i Endelsen '''aa'''. Endog Ved det foran opstillede Exempel „stor’e“ findes en saadan Form (storaa) i Ordsproget „Stort hove storaa“ (ↄ: det store passer til det store). Ligesaa ved det Ord ung’e: „D’æ maangt Ungaa olært“ (der er meget at lære for den unge). Ellers findes denne Form oftest ved Egenskabsord, som staae i Navneords Stilling (substantivisk) med et Forholdsord forved sig; saaledes: mæ godaa (med det gode), mæ ollaa godaa (med al Magelighed), mæ rettaa (med rette), i drygaa (i det drøie), ta nyaa (af nyt), ta ollaa obyttaa (af det hele, af den Uskiftede Slump). Sjeldnere i Forbindelse med Navneord, som: mæ godaa Hjartaa (med godt Hjerte, med Fornøielse), mæ haraa Haandaa (voldsomt, med Magt), heilaa Beinaa (med hele Been).<br /> <br /> Eieform eller Genitiv med -s forekommer i et Par Talemaader: „dauds Manns Arv“ (ↄ: afdød Mands Gods), „mæ gods Manns Hjelp“ (med velvillige Menneskers Hjælp). Oftere findes Formen Es i Forbindelse med det Ord „til“ (te); saaledes: te fulles, te halves, te godes, te vondes, te rettes. Ligesaa: te nokes (til noget), te inkjes (til intet).<br /> <br /> ==== b) Pronomener. ====<br /> <br /> 57. De egentlige Fællesord (Pronomener) ere kun faa og have nogen Lighed med Navneordenn Med Hensyn til Bøiningen have de imidlertid et Fortrin for Navneordene, idet Underformen (Akkusativ) oftest er tydelig adskilt fra Overformen (Nominativ); derimod ere Underformen og Sideformen oftest lige. De saakaldte personlige Fællesord have følgende Former.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot;&gt;Første Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot;&gt;Anden Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;3&quot;&gt;Tredie Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental, Overf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;du&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ho&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dæ (da)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;me&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haanaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dæ&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;me&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;de&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haanaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;di&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hass&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinna&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(dess)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleert. Overf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;mid (me)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;did (de)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;U. og S.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;oss&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dokke&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;o.s.v.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;o.s.v.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eief.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dokka&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;deira&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Istedetfor de manglende Eieformer (Under me, de, se og oss) bruges Ordene: min, din, sin og vaar, hvorom nedenfor. Formerne mid og did (aabent i) bruges kun isøndre Søndmør; nordenfor hedder det me og de, og paa nogle Steder sættes Underformen „oss“ og „dokke“ istedetfor samme. Formerne af „hann“ og „ho“ blive meget ofte forkortede, især naar de følge efter et Ord, hvorpaa der lægges nogen Vægt, f. Ex. kjem’an (for kjem’e han), kjem’o (ho), mæ’naa (for: mæ haanaa, egentlig: med honom), fraa’nne (fraa hinne), Folkj’ass (Folkj’e hass). — Den gamle Form „da“ (ↄ: det) bruges kun i de sydvestligste Sogne. — Genitivet „dess“ bruges kun i nogle Talemaader, f. Ex. te dess (dertil).<br /> <br /> Til denne Klasse høre ogsaa Spørgeordene „kveim“ og „kva“, hvilke ikke faa nogen Forandring. Istedetfor kveim siges paa nogle Steder: kvann og kvenn (som egentlig er rettere). Det tilbagevisende (relative) Ord: so (ɔ: som) faaer ingen Forandring.<br /> <br /> 58. De øvrige Ord, som henregnes til Pronomenerne, ere egentlig at ansee som et Slags Adjektiver, der tildeels have en særegen Bøining. Heraf mærkes først de saakaldte Eiendomsord (Possessiver): min, din, fin, vaar, — som træde i Stedet for Eieformen af de føromtalte Fællesord. Deres Former i denne Dialekt kan sees af følgende Exempel:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal. Alle Kjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: right;&quot;&gt;Over- og Underf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mi&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mitt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: right;&quot;&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ligesaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dinn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;di,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ditt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleert.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dinaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sinn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;si,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sitt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sinaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaar,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaar,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaart,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaare.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaaraa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Det henvisende (demonstrative) Ord „hin“ har ganske den samme Bøining som de foranførte, altsaa: hinn, hi, hitt (aab. i); Fleertal: hine; Dativ i hvert Kjøn og Tal: hinaa. Ordet „den“ hedder denn (deinn) og faaer ingen Forandring. Ordet „denne“ hedder i Han- og Hunkjøm diune (lukt i), i Intetkjøm ditte (aab. i), Fleertal: disse; men naar Ordet betegner en Ting, som er længere borte, hedder det: dinna, ditta, dissa. I Eentallet forekommer ogsaa en Dativform: dissa, f. Ex. mæ dissa Stav’a (med den Stav der). Dog er denne Form sieldnere i denne ngn end i adskillige andre.<br /> <br /> 59. Blandt de Adjektiver, som man pleier at henføre til denne Klasse, under Navn af „ubestemte Pronomener“, findes nogle, som have en særegen Bøining. Hertil høre følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;kvar (hver)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kor (lukt o)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kvart&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;koraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;einkvann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eikor (aab. o)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eitkvart&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(mangler)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;nokinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;noka&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;noke&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;nokre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;nokraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ingjinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingja&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;inkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;annin&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;onnaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;anna&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;andre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;auraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Hunkjønsformen kor bruges kun i nogle faa Tilfælde; Dativet koraa er derimod meget brugeligt.— Formen „einkvann“ er egentlig en gammel Underform (ein-hvarn), og Ordet skulde rettere hedde einkvar; ogsaa Ordene „nokin“ og „annin“ skulde efter det gamle Sprog hedde nokor og annar (deraf Formerne nokre og andre); Formen „auraa“ er en Forvanskning af adro (eller odro). Disse Dativer bruges kun i endeel Talemaader, saasom i Forbindelse med „lik’e“ (nokraa likt, ingraa likt) og med „Stad“ (ↄ: Sted); saaledes: nokraa Stodaa (nogensteds), auraa Stodaa (andensteds). Lignende Dativer dannes af de Ord all’e og sum’e (ollaa Stodaa, sumaa Stodaa).<br /> <br /> 60. Af Talordene er det kun de tre første Tal, som her have forskjellige Kjønsformer, nemlig:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;i Hankjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;einn;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ei;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eitt (ett)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvo&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvo&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvau&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;try&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Kjønsordet eller Artikelen, som sættes forved Navneordene, er ganske det samme som ovenanførte Talord: ein, ei, eit. Det bruges ogsaa i den bestemte Form (eine) og endog i Fleertal: eine (ɔ: nogle). I nordre Søndmør forekommer en særegen Dativform af tvo og tre, nemlig: tvo’maa, tre’maa (for tvom, trem). — Ved de øvrige Tal er intet synderligt at anmærke, uden at enkelte nyere Former, som ligne Skrift- eller Bysproget, vinde mere og mere Overvægt over de gamle; saaledes: tretten, fjurten o. s. v. hvor de gamle sige trettaa, fjurtaa (egentlig trettaan, fjugurtaan); ligesaa „trædeve“ som nu er mere brugeligt end tretti (hvilket er den rette Form), „sytti“ for sjautti, „hundrede“ istedetfor det gamle hundrad, som nu ikke længere høres.<br /> <br /> === 3. Gjerningsordenes Bøining. ===<br /> <br /> 61. Gjerningsordene (eller Verberne), have, som før er sagt, en særegen Bøining igjennem de saakaldte Maader og Tider. De Maader, som her ville komme i Betragtning, ere den fortællende (Indikativ) og den bedende (Imperativ); hertil kommer Nævneformen (Infinitiv) og Middelformen (Supinum). De Tider, som høre hertil, ere Nutiden (Præsens) og den nærmeste Fortid (Imperfektum), da nemlig de andre Tider betegnes ved Tilføielse af et andet Gjerningsord, som da kaldes Hjælpeverbum Foruden disse Former have Verberne ogsaa et Eental og Fleertal, men den sidste Form kommer kun sjelden i Betragtning.<br /> <br /> Efter den forskjellige Dannelse af Tidsformerne deler man Verberne i to Klasser eller Bøininger (Konjugationer), som man kalder den stærke og den svage. Til den stærke Bøining hører kun et lidet Antal af Verberne (her omtrent 140), men dette Tal indbefatter de vigtigste og nødvendigste Ord, og disse have saa mange indbyrdes Uligheder, at de kræve en mere nøiagtig Oversigt. Til den svage Bøining hører derimod den største Deel af Verberne, men Formerne ere her saa faa og simple, at de kunne behandles iKorthed. Den tydeligste Forskjel imellem begge Klasser findes i Fortidsformen (Imperfektet), hvor de svage Verber have Endelsen de, te og a, men de stærke have ingen særegen Endelse.<br /> <br /> ==== a) Den stærke Bøining. ====<br /> <br /> 62. Gjerningsordene af den stærke Bøining have i Almindelighed følgende Kjendemærker. Rutidsformen (i Indikativet) ender med Uvæsentligt '''e''' (eller Halvlyd); Fortidsformen er en reen Eenstavelsesform og har en anden Vokal end den forrige; Middelformen ender paa '''e''' (for ed, eller it). Den sidste er at ansee som Intetkjønnet af Egenskabsformen (Participium), som her ender paa '''inn''' (en) og bøies ligedan som de Adjektiver, der have Formerne: inn, a, e (§ 52). Den mærkeligste Egenhed ved den stærke Bøining er, at Rodvokalen kan have to, tre eller fire Forandringer, f. Ex. bjøde, byd’e, baud, bode. Denne Forandring kaldes Aflyd og adskilles fra den føromtalte Omlyd, da Formerne her ikke staae i noget Afledningsforhold til hinanden, Uagtet der vel kan findes enkelte Tilfælde, hvori Aflyden ogsaa kan betragtes som Omlyd, f. Ex. byd’e, af bjøde.<br /> <br /> Ordene i denne Bøining kunne deles i fem Slægter efter den forskjellige Vokal i Fortidsformen (a, ei, au, o, e). I enhver Slægt bliver der især tre Former at lægge Mærke til, nemlig Nutids- og Fortidsformen (af Indikativet) og den omtalte Middelform (altsaa: Præsens, Imperfektum og Supinum).<br /> <br /> 63. Den første Slægt bestaaer af de Ord, som have Rodvokalen '''a''' i Imperfektuun og hertil føie vi ogsaa nogle Ord, som have enten '''aa''' eller et aabent '''o''' istedetfor '''a'''. Denne Slægt har mange Afvigelser og er mere vanskelig end de følgende. Man deler den i to Afdelinger, den ene med sammensat Konsonant og den anden med eenlig Konsonant efter Rodvokalen. Den føtste Afdeling bestaaer af følgende Rækker:<br /> <br /> 1) med '''e'''-'''a'''-'''o''', for Ex. brest’e, brast, broste (Præsens, Imperfekt og Supinum). Hertil høre Ordene: brenne, breste, dette (ↄ: falde), felle, gjelde (galdt, golde), gleppe, gnelle, knette, renne, reste (ↄ: feile), skvette, sleppe, smelle, smette, sprette, svelte, svelte, velte, verte. Ligesaa: kveppe, rekke og sekke, — der dog oftere have '''o''' i Imperfekturm<br /> <br /> 2) med '''i'''-'''a'''-'''u''', som: finn’e, fann, funne. Hertil høre: drikke, finne, spinne, vinne; binde, vinde, stinge. De tre sidste Ord have i Imperfektum: batt, vatt, stakk (ligesom i det gamle Sprog) og i Imperativ: bitt, vitt, stikk (Fleertal: binde, vinde, stinge).<br /> <br /> 3) med '''aa''' i Imperfektunn Hertil hører: springe (spring’e, spraang, sprungje), - syngie (syng’e- saang, sungje), ligesaa klyngie og slyngje. Lyden aa kan her betragtes enten som o eller som Overgang fra a.<br /> <br /> Naar Roden ender med '''g''' eller '''k''', faaer Supinum altid '''gj''' og '''kj'''. Naar Infinitiv har et '''j''' foran (Indikativ). Imperativ dannes af Infinitivets Form, saaledes at Endevokalen bortfalder; ligesaa bortfalder det foranstaaende j, f. Ex. af syngje bliver syng! (men i Fleertal: syngje).<br /> <br /> 64. Til den anden Afdeling af denne Slægt høre følgende Rækker:<br /> <br /> 1) med '''e'''-'''a'''-'''o''' (aabent), som: ber’e, bar, bore. Hertil høre følgende Ord: bere, skjere, vere, stele; ligesaa: dreve, lese, leke, reke, — da ogsaa disse Ord her have o i Supinum (altsaa drope, lose, lokje, rokje). De to sidste Ord have tildeels ogsaa o i Imperfektum (lok, rok). Ordet „vere“ er afvigende og har Formerne: æ(r), va(r), vore; men naar det betyder at forblive, har det i Præsens: ver’e.<br /> <br /> 2) med '''i'''-'''a'''-'''o''' (eller i, aabent). Hertil høre kun de Ord: gite, sitje, bie (for bidje, ɔ: bede) og give. Deres Former ere: git’e, gat, gotes sit’e, sat, sote; bid’e, bad, bide (aab. i); giv’e, gav, give (forkortet: gji, ga, gji).<br /> <br /> 3) med '''aa''' i Imperfektum. Hertil høre kun tre Ord, nemlig: æte (æt’e, aat, æte); ligg (ligg’e, laag, legje eller leie); sjaa (ser, saag, sett). Ved denne Afdeling forekommer en særegen Fleertalsform i Imperfektum, idet Vokalen gaaer over til aabent u. Saaledes: dei bure (bar), skure, vure, stule; luse (las), gute, sute, bude, guve. Disse Former bruges dog kun i de inderste Dalebygder og kun af gamle Folk. I det gamle Sprog have disse Former Vokalen aa, f. Ex. baaru (bar); hvorimod Fleertallet i første Afdeling har u, f. Ex. brustu (brast).<br /> <br /> 65. Til denne Slægt kan man ogsaa henføre en liden Række af Verber, som her have '''o''' (aabent) i Impersektum, men forøvrigt ligne de forrige; f. Ex. skjelv’e, skolv, skolve. De ere følgende: klekke, kverve, skjelve, skrelle, snerke, stekke, vekse, verpe; — foruden de føromtalte: kveppe, rekke, sekke, leke, reke. — Hertil høre ogsaa Ordene: kome og sove, hvis Former ere: kjem’e (el. kjøm’e), kom, kome (oftere kjime og kjyme, med aabent i og y); søv’e, sov, sove. I det gamle Sprog have de Formerne: ''kemr'', ''kvam'', ''komit''; ''sefr'', ''svaf'', ''sofit''.<br /> <br /> I de her anførte Ord skulde Impersektum egentlig have a, f. Ex. kvarv, skalv o. s. v. Derimod er der et Par andre Ord, som neppe høre hertil, men dog vanskelig kunne henføres til nogen anden Slægt, nemlig: tyggje (tygg’e, togg, toggje) og nyggje (nygg’e, nogg, noggje). De kunne nærmest sammenstilles med det foranførte syngje og slyngje.<br /> <br /> 66. Den anden Slægt bestaaer af Verber, som have '''ei''' til Rodvokal i Imperfektum. Formerne af disse Ord ere meget lige og regelrette. De have tre Vokaler, nemlig '''i''' (lukt) i Præsens ligesom i Infinitiv, '''ei''' i Imperfektum, og det aabne '''i''' i Supinum; f. Ex. driv’e, dreiv, drive (dreve). Hertil høre: bide (ↄ: være), bite, blive (ↄ: omkomme), drive, gine (ↄ: gabe), grine, gripe, klive, knipe, kvine, lide, lite, nite (ↄ: stikke), ride, rine (ↄ: skrige), rise, rive, sige (ↄ: synke), skine, skride, skrike, skrive, slite, stige, svide, svive, trive; med flere som ere af mindre Vigtighed.<br /> <br /> 67. Den tredie Slægt bestaaer af de Verber, som have '''au''' i Fortidsformen. Ogsaa disse Ord ere meget regelrette og frie for Afvigelser i Formerne. De have fire Vokaler, nemlig: '''jø''' (sjeldnere y og u) iInfinitiv, '''y''' i Præsens, '''au''' i Imperfektum, og '''o''' (aabent) i Supinum; f. Ex. brjøte, bryt’e, braut, brote. Hertil høre følgende Ord: bjøde, brjøte, drjøpe, fjøke, fljøge, fljøte, frjøse, gyse (ↄ: strømme), krjøpe, ljøte, (ↄ: maa), lyge, njøse, njøte, rjøke, rjøte, sjøde, skjøte, smjøge, strjøke, sue (syg’e, saug), supe, rjøte, trjøte.<br /> <br /> Fleertal af Imperfektum skulde her have u (aabent), f. Ex. brute; men det er saa godt som aldeles ubrugeligt.<br /> <br /> 68. Den fjerde Slægt har '''o''' (lukt) i Fortidsformen3 men de øvrige Former ere noget forskjellige. Den største Række af de hertil hørende Ord har fire Vokaler, nemlig '''a''' i Infinitiv, '''æ''' i Præsens, '''o''' i Imperfektum, og aabent '''i''' i Supinum; f. Ex. male, mæl’e, mol, mile. Hertil høres Ordene: ale, fare, gale, grave, male, skave, vade, staa (egentlig stande), take, skake. Supinum hedder altsaa her: ile (ele), fire, gjile o. s. v. Ordet „fare“ har i Præsens fær (uden Halvlyd); Ordet „staa“ har Formerne: stend’e, sto, stide (forkortet: stæ, sto, stee). Istedetfor take, tæk’e, tok — siges ogsaa: ta, tæ, to, men i Supinunn tikje.<br /> <br /> Afvigende Rækker ere: 1) med '''e''' i Supinum: drage (dræg’e, drog, dregje eller dreie), slaa (slær, slo, sleie), vege (veg’e, vog, veie, eller ogsaa) vogje). 2) med '''o''' (aabent) i Supinum: veve (vev’e, vov, vove), sverje (svær, svor, svore). 3) Uregelmæssige: lægje (lær, log, lætt), døy (døyr, do, daatt), gjøy (gjøyr, go, gjøytt); ljøp, lype). Istedetfor „lær“ hedder det paa nogle Steder: læg’e. Formerne „do“ og „go“ ere nu meget sieldne, og istedetfor „do“ bruges oftere „dauda“, som ellers hører til et andet Ord.<br /> <br /> 69. Den femte og sidste Slægt bestaaer af nogle faa Ord, som have '''e''' (lukt) i Imperfektum. De have fire Vokaler, men ere ellers noget forskjellige, saa at de bedst kunne anføres med samtlige Former. De ere følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Infinitiv.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præsens.&lt;/td&gt;Imperfektum,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supinum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;blaase&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;blæs’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;bles (blees)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;blise (aab. i)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;graate&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;græt’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gret (Fl. grete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;grite&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;laate&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;læt’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;let (Fl. lete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;lite (lete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;late (la)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;læt’e (læ)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;let&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;lite&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt; <br /> &lt;td&gt;halde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;held’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heldt (Fl. hilde)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hilde&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;haange&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heng’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hekk&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hingje&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;gaange (gaa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjeng’e (giæ)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjekk (Fl.g1’inge)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjingje (gl’ee)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;faa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;fæ&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;fekk&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;faatt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 70. Ved Ordene af den stærke Bøining i det Hele kan følgende anmærkes. Fleertallet i Præsens bruges ofte, dog ikke almindeligt, og det har da den samme Form som Infinitin f. Ex. dei sjaa (ser), bjøde (byd’e), (fare fær), gaa (gjeng’e). Fleertal af Imperfektum er sjeldnere; det ender paa '''e''' og har forskjellig Rodvokal, som forhen er anmærket. Imperativet dannes af Infinitivets Form, saaledes at '''e''' bortfalder i Eental, men indtræder atter i Fleertal; f. Ex. bjød, Fl. bjødel tak, Fl. take! Afvigende Imperativer ere: bitt (binde), vitt (vinde), statt (af stande, el. staa), haldt (halde), gakk (gaange); Fleertal er her altid ligt Infinitiv. - Enkelte andre Egenheder ere forhen omtalte (5 63).<br /> <br /> Ved de Verber, som faae Endelsen '''-st''', kan mærkes, at Insinitiv faaer Formen '''-ast''', Præsens og Imperfektum kun '''-st''', men Supinum '''-est''' eller '''-ist'''; f. Ex. berast (berst, barst, borest), takas (tækst, tokst, tikjist), alast (ælst, olst, ilist), laupast (løypst, ljøpst, lypest), trivast (trivst, treivst, trivist).<br /> <br /> ==== b) Den svage Bøining. ====<br /> <br /> 71. Gjerningsordene af den svage Bøining adskille sig fra de forrige derved, at Fortidsformen (Imperf.) her faaer en egen Endelse, nemlig paa '''de''', '''te''' eller '''a''' (for ade), og Middelformen (Supinum) faaer Endelsen '''t''' eller '''a''' (for ad eller at). Aflyd findes kun i faa Ord.<br /> <br /> Nutidsformen (Præsens) er tre Slags; den ender enten med en Konsonant og tildeels med Halvlyd, eller med '''e''', eller med '''a'''. Efter denne Forskjel kunne Verberne i denne Bøining deles i tre Slægter. Den første Slægt er den mindste, men ogsaa den vanskeligste, da den har nogen Lighed med Ordene i den stærke Bøining og saaledes danner et Mellemled imellem de to Bøiningsmaader. De to andre Slægter ere meget store, men ogsaa meget simple og regelrette.<br /> <br /> 72. Den første Slægt indbefatter saaledes de Ord, som ikke have nogen væsentlig Endevokal i Præsens. Disse Ord dele sig i fiere Rækker. I den største Række ender Præsens med Halvlyden eller det Uvæsentlige '''e'''; Imperfektum ender med '''de''' eller '''te''', og Supinum med '''t'''. Infinitiv har oftest et '''j''' foran Endelsen. Nogle Ord have Aflyd, dog ikke mere end to Vokaler, oftest '''e''' og '''a'''; f. Ex. telje, tel’e, talde, talt. (Imperativ tel, Fl. telje). Hertil høre: krevje, kvetje, ledje, leggje (Imp. lade), lemje, lepje, semje (Pr. sæn1’e), tedje, telje, temje (Pr. tæm’e), tenje, velje, venje; verje (vær, vare) og berje (bær, bare). Ligesaa: kreke, mæte, fornæme (uden j). En anden Aflyd nemlig '''y''' og '''u''' findes her kun i et Par Ord, nemlig: smyrje (smyr’e, smure), og spyrje (spyr’e, spure), ved hvilke Lyden '''d''' i Imperfektum bortfalder, ligesom ved berje og verje.<br /> <br /> De Ord, som ikke have Aflyd, men forøvrigt samme Former som de foranførte, udgjør i denne Dialekt et langt større Antal. Hertil høre følgende med e: gledje, selje, setje, trenge. Med y: dylje, dynje, flysje, grypje, kylje, mydje, rydje, rynje, ryste, skylle, stydje, stynje symie trysje; ligesaa: byggje, bykse, drysje og siere.<br /> <br /> Til denne Række lægges her ogsaa de Ord: svelje, fylje, sytje, og vyrje, hvilke egentlig skulde høre til den anden Slægt og hedde: svelgje, fylgje, syrgje, vyrde. De have her iPræsens: svel’e, fyl’e, syr’e, vyr’e. Det første har ogsaa Aflyd, altsaa svel’e, svalde, svalt.<br /> <br /> 73. Nogle Ord have en reen Eenstavelsesform (uden Halvlyd) i Præsens, og adskille sig fra de andre ved særegen Aflyd og særegne Former i Supinum. De ere følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;kunne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præs.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kann.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kunna.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supin.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kunna.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;skule (sku).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skal (ska).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skulde (sku).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skula, el. skulda.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;turve.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tar (f. tarv).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;turte.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;turt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vite (aab. i).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;veit.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;visste.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vist (ogs. vita).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vilje.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vil (vi).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vilde (lukt i).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vilda (ogs. vilja).<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;(maa).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maatte.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maatta.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> Hertil kunde føies: eige (eig’e, aatte, aatt).<br /> <br /> 74. Til denne Slægt maa man ogsaa henføre de Verber, som ende med Rodvokalen. De have den Egenhed, at Præsens ender med '''r''', Imperfektum med '''dde''', og Supinum med '''tt'''; f. Ex. bu, bur, budde, butt; saa, saar, saadde, saatt. Flere Exempler ere: bry, fli, haa, kry, naa, skje, sky, spaa, sy, tru. (Undtag: sjaa, slaa, faa, som høre til første Bøining). — Tre af disse Ord have Omlyd i Præsens, nemlig: gro (grør, grodde), ro (rør, rodde) og snur (snyr, snudde). Det kan her anmærkes, at ogsaa et Par Verber af en anden Art have en saadan Omlyd, nemlig: ause (øys’e, auste) og hogge (høgg’e, hogde).<br /> <br /> 1 75. Den anden Slægt af den svage Bøining har det Mærke, at Præsens ender paa et e, som er en Væsentlig Vokal og ikke Halvlyd, hvilket kjendes paa Betoningen af den foregaaende Stavelse. Imperfektum ender med '''de''' og '''te''', Supinum med '''t'''. For Ex. høve (Inf.), høve, høvde, høvt; lyse (Inf.), lyse, lyste, lyst. Forskjellen imellem Endelsen '''de''' og '''te''' er uvæsentlig og beroer kun paa Vellyden, da nemlig „de“ tilføies efter g, d, v og m, men „te“ tilføies efter k, t, p og s; oftest ogsaa efter r, l og n; f. Ex. pløgje pløgde, leide leidde, live livde, gjøyme gjøymde; søkje søkte, møte møtte, tape tapte, løyse løyste; styre styrte, kvile kvilte, syne synte.<br /> <br /> Hertil hører en stor Mængde Verber, hvoriblandt de flest as dem, som have æ, ø, øy eller y til Rodvokal. De, som ende med '''gje''' og '''kje''', faae reent '''g''' og '''k''', saasnart den følgende Vokal bortfalder, f. Ex. hengje, Imperativ heng, og Imperf. hengde. Naar Roden ender med '''d''' eller '''t''' med en anden Medlyd foran, da bliver Imperfektum ganske ligt Præsens, f. Ex. hende, feste, frette; i Imperf. hende o. s. v. Naar Rodens Konsonanter vanskelig kunne forbindes med '''d''' eller '''t''' i Endelsen, bortfalder gjerne den sidste af dem, f. Ex. merkje, merte; hjelpe, hjelte.<br /> <br /> 76. Til denne Slægt høre ogsaa nogle Ord, som have Aflyd. De vigtigste af dem have ogsaa andre Egenheder og kunne derfor her opføres med fulde Former:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Insinitiv.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præsens.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperfektum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supinum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperativ.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;have (ha)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heve (he)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hade (ha)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;havt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hav (ha).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;segje (seie)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;seie&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sade (sa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sagt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;seg.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;tegje (teie)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;teie&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tagde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tagt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ti (s. tigje).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vekkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vekkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vakte (kort)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vakt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vekk.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;gjere (aab. e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjere&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjore&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjort&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjer.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;høyre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;høyre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haure&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haurt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;høyr.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> De andre Ord, som høre hertil, ere: flekkje, rekkje, strekkje, tekkje, ogsaa knekkje, hvilke bøies som vekkje. Ligesaa: kjøyre, der bøies ligesom høyre, altsaa Imperf. kjaure.<br /> <br /> 77. Den tredie og sidste Slægt har i Præfens '''-a'''; ligeledes ender Imperfektum paa '''a''' (for ade), og Supinum paa '''a''' (for ad eller at);<br /> f. Ex. kaste, i Præs., Imperf. og Supinum: kasta. Derimod ender<br /> Imperativet paa '''e''' (kaste!); ligesaa ender Fleertallet af Præsens paa '''e''', i Lighed med Infinitivet. Hertil hører et saa stort Antal af Ord, at denne Slægt alene er større end alle de øvrige tilsammen.<br /> <br /> Som Exempler kan anføres: fate, hate, blade, ape, huse, rote, takke, lokke, halle, rulle, agte, laste, orke, turke, flotne, losne, vakne, rekne o. s. v.<br /> <br /> 78. Under denne Slægt findes dog en stor afvigende Række, da nemlig mange Ord her faae Endelsen '''de''' eller '''te''' i Imperfektum, og '''t''' i Supinum, medens de andre Former ere lige de ovenanførte. Dette skeer især med de Ord, som have en eenlig Konsonant foran Endelsen, saasom: bruke, (bruka, brukte, brukt), koke, leike, smake, jage, lette, bide, rope, love, svare, tvile, tene, meine, o. s. v.<br /> <br /> 79. Ved den svage Bøining i det Hele kan følgende mærkes. Fleertal af Præsens er ogsaa her ligt Infinitiv, f. Ex. dei velje (Vel’e), turve (tar), spaa (spaar), have (heve), kalle (kalla). Fleertal af Imperfektum er altid ligt Eental. Imperativ dannes i de to første Slægter ved Forkortning af Infinitiv, undtagen i Fleertal; men i den tredie Slægt ender det paa '''e'''. Forsaavidt en Ønskeform (Optativ) forekommer, er den altid lig Infinitiv. — De Verber, som have Endelsen st, ere forskjellige i de forskjellige Slægter, som kan sees af følgende Exempler:<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I første Slægt: venjast, venst, vandest, vanst.<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I anden Slægt: synest, synest, syntest, synst.<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I tredie Slægt: lagast, lagast, lagast, lagast.<br /> <br /> 80. De vigtigste Hjælpeverber ere forhen anførte, nemlig: have, Vere, verte, skule. Hertil kan føies: vilje, kunne, maa, tore, ljøte. Med have og vere dannes de fjernere Fortider (Perfektum og Plusqvamperfektum), f. Ex. heve gjort, hade gjort. Med skule og vilje dannes Fremtiden (Futurum), f. Ex. skal gjere. Med verte dannes den lidende Form eller Passiv; f. Ex. verte gjort. Den sluttende eller betingende Maade (Konjunktiv) betegnes ved: maatte, kunne, skule og have; f. Ex. skulde dæ vere; hade dæ vore gjort o. s. v.<br /> <br /> == IV. Ordføining. ==<br /> <br /> 81. Om Ordenes Sammenføining og indbyrdes Forhold i Talen kunde vel være meget at sige, men for Kortheds Skyld ville vi her kun betragte Forholdet imellem Navneordenes Former, især Underformen (Akkusativ) og Sideformen (Dativ), da Brugen af den sidste Form er bestemt ved visse Regler, som vel ikke altid, men dog oftest, ere overeensstemmende med Reglerne i det gamle Sprog.<br /> <br /> Ved de Verber, som tage et Underled eller Objekt til sig sættes dette Led sædvanlig i Underformen. Imidlertid er der dog nogle Verber, som kræve Sideformen (eller som det hedder: styre Dativ), og hvorved Objektet altsaa maa betragtes som Sideled, ikke som egentligt Underled. Hertil høre de Ord, som betyde at passe, nytte, hjælpe, forslaae, eller det modsatte; altsaa: høve, søme, nytte, rene, klekke, vante, skorte, o. fl.; ligesaa: hjelpe, fylgje, lyde, likjest. F. Ex. Klæda høve Mann’a. (Ikke „Mann’in“, som er Underform). Dei hjelpe Granna. (Underform Grannin). Han likjest Far’a (ↄ: Faderen). Undertiden bruges Ordene verte og hende ogsaa med Sideform; f. Ex. Kva so vart Mann’a (hvad var det som hændte Manden).<br /> <br /> 82. Nogle Verber styre begge Former, saaledes at den Ting, som man gjør eller virker paa, sættes i Underform, men den, som man gjør det for, sættes i Sideform. Hertil høre de Ord, som betyde at gjøre noget for En, at overlade eller tilstaae En noget (eller modsat: at negte En noget), og ligeledes at sige eller vise En noget; altsaa saadanne Ord som: gjere, give, sende, fli, laane, love, Unne, mysunne, negte; segje (seie), fortelje, svare, syne, lære. F. Ex. Dæ gjere Mann’a meste Skadin, ɔ: dette gjør Manden den største Skade. (Ordet Mann’a er Sideform, Skadin er Underform). Dei sende Far’a Brev’e. (Far’a er Sideform, men Brev’e er Underform). Ho lærte Bonnaa dei Vers’a. (Her er „Bonnaa&quot; Sideform og „Vers’a“ Underform, begge i Fleertal).<br /> <br /> 83. Blandt de andre Ord, som kræve Sideformen, mærkes Egenskabsordene: lik’e, skyld’e og tædd’e. F. Ex. Han æ lik’e baa’ Far’a aa Mor’inne. Følgeordene (Adverbierne) nær og unda kræve ogsaa denne Form; f. Ex. nær Landa; Unda Fjella. Det samme er her ogsaa Tilfældet med de andre Ord, som ere afledede paa samme Maade som Unda (istedetfor undan), nemlig: burta, heima, framma, aava, nida (aab. i), inna, naara (for nordan), synna (for sunnan). F. Ex. burta Landa (ɔ: fra Landet paa den anden Side); heima Gar’a (ɔ: fra Gaarden her udenfor); ligesaa: aava Dal’a, inna Bygdaa (Fleertal), naara Øyaa o. s. v.<br /> <br /> 84. Adskillelsen af de to her omtalte Former kommer dog mest i Betragtning ved Forholdsordene (Præpositionerne). Kun faa af disse Ord kræve Underformen alene, og nogle kræve derimod-Sideformen alene, og nogle styre deels den ene og deels den anden Form.<br /> <br /> De, som kun styre Underformen, ere: '''um''' (og kring um), '''igjønaa''', '''oframt'''. F. Ex. Ut um Holm’in. Igjønaa Skogj’in.<br /> <br /> De, som kun styre Sideformen, ere: '''aat''', '''fraa''', '''av''' (oftere: a, ut-a, ’ta), '''or''' (som her hedder dels: o, ut-o, ’to; deels’ u, ut-u, ’ta), '''imot''', '''imyllaa'''. F. Ex. Aat Holm’a. Ut-a Holm’a. Ut o Skogj’a (ud af Skoven). Utta o Hava (ind fra Havet). mellaa Husaa (imellem Husene). De Ord til (te) og itte (ɔ: efter) kræve ogsaa sædvanlig Sideformen. Ordet „til“ styrede Genitiv i det gamle Sprog, og heraf sindes mange Levninger; f. Ex. til Aars, te Dals o. s. v.<br /> <br /> 85. De Forholdsord, som kræve deels den ene og deels den anden af disse Former, ere følgende: '''i''' (ut-i, ’ti), '''aa''' (upp-aa, ’paa), '''unde''', '''yve''', '''fyre''', '''itte''', '''mæ''' og '''vid''' (aab. i). S Ved de fem forste (nemlig i, aa, unde, yve, fyre) findes det Forhold, at de, kræve Underformen, naar de betegne en Henvendelse eller Bevægelse til Stedet, men Sideformen, naar de betegne en Forbliven paa Stedet. F. Ex. Dei gjekk inn i Baatin; men derimod: Dei sat inn’i Baat’a. Han va Upp-aa Holm’in, ɔ: han gik op paa Holmen, nemlig som snarest. Derimod: Han va upp-aa Holm’a, ɔ: han opholdt sig paa Holmen, nemlig i nogen Tid. Ligesaa: Han tok dæ Upp Unde Hand’a (som er underform, da Hand er et Hunkjønsord), og derimod: Han bar dæ Upp-unde Hand’inne (Sideform). — Dette samme Forhold findes ogsaa i Gammel Norsk og i andre Sprog, forsaavidt de have en egen Dativsform.<br /> <br /> Ordet „itte“ kræver oftest Sideform, f. Ex. itte Smala; itte Aldr’a. Kun naar det betegner Tiden efterat noget er forbi, kræver det Underformen, f. Ex. itte Preikaa (efter Prædiken). — Ordet „mæ“ (med) kræver Sideformen i de fieste Tilfælde, s. Ex. mæ Baat’a, mæ Hand’inne, ut mæ Sjø’naa o. s. v. Derimod styrer det Underformen, naar det betyder: ved, nærved; f. Ex. nid mæ Sjø’in (Sjø’nn); Upp mæ Gar’in. Ligesaa naar det betyder: om, eller paa en vis Tid, f. Ex. mæ Sumarin, mæ Helgj'a o. s. v. Ordet vid forbigaaes, da det kun sjelden bruges som Forholdsord.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=S%C3%B8ndm%C3%B8rsk_Grammatik_(1851)&diff=5340 2020-12-12T16:15:36Z

<p>SAM: bøtte 2 leifar</p> <hr /> <div>''Søndmørsk Grammatik'' (1851) av Ivar Aasen<br /> <br /> Under et midlertidigt Ophold i denne Egn, har jeg hørt mange yttre stor Lyst til at blive bekjendte med de Bøger, som ere skrevne om det norske Folkesprog, idet de tillige have beklaget at denne Nysgjerrighed ikke kunde tilfredsstilles anderledes end ved et flygtigt Gjennemsyn, da nemlig disse Bøger baade ere for kostbare til at blive udbredte i et fattigt Landdistrikt, og tillige indeholde for meget for dem, som have liden Tid og Leilighed til at sysle med saadanne Ting. Jeg har derfor fattet den Tanke at skrive en ganske liden Bog om Sproget i denne Egn, hvilket naturligviis nu maatte falde mig let, da nemlig det Stof, som hertil behøvedes, allerede var samlet og ordnet ved Forberedelsen til et foregaaende større Skrift. Bogen skulde saaledes indeholde en kort Oversigt ag Dialektens Regler med nogle korte Forklarienger over de almindelige Begreper i Grammatikken; og imidlertid skulde denne Oversigt være saavidt fuldstændig, at den ogsaa kunde være til nogen hjælp for Fremmede, som kunde ønske at benytte den i videnskabligt Øiemed. Begge disse hensyn ere vistnok vanskelige at forene, og det vilde være bedre at skrive enten blot for Kyndige eller blot for Ukyndige; i første Tilfælde skulde de almindelige Forklaringer udelades, og Dialektens Egenheder behandles i Korthed og det Almindelige med Udførligehed. Imidlertid syntes det dog raadeligst at tage Hensyn til begge Parter, saavidt det i en saa liden Bog lod sig gjøre. Jeg troer ogsaa, at der i Beskrivelsen af en Dialekt bør tages fortrinligt Hensyn til dem, som selv bruge Dialekten, da maaskee mangen en videlysten Yngling derved kan faae Lyst til at lære Grammatik, idet han tillige faaer er Begreb om Grammatikkens almindelige Indretning, hvilket siden vil være ham til Hjælp ved Brugen af Skriftsproget og bidrage til en klarere Opfatning af Sprogforholdene. - Med Hensyn til de grammatikalske Benævnelser har jeg tilladt mig at bruge nogle nye Ord, (saasom Overled, Overform, Sideform o.fl.), hvor nemlig de forhen forsøgte Navne forekom mig at være enten for dunkle eller for haarde og ildeklingende, hvilket sidste især burde undgaaes ved de Navne, som saa idelig skulle gjentages. Med Hensyn til Eremplerne maa jeg bede Læreren, at han ikke støder sig over, at jeg her er anført meget, som kunde synes at være altfor ubetydeligt og ikke værdt at skrive. Dette er nu engang en Nødvendighed i saadanne Bøger, især i de Tilfælde, hvor man kun har et eller nogle faa Ord at nævne; thi da maa disse Ord anføres, om endog den Ting, som de betregne, er nok saa ubetydelig. Det kommer her ikke an paa Ordets Betydning, men kun paa dets Form og Bøining.<br /> Dette maa da være nok sagt om et Skrift, som Forfatteren hverken har havt nogen Umage for, eller sætter nogen synderlig Priis paa. Kunde en og andren videlysten Mand finde nogen fornøielse deri eller lære noged deraf, da er Hensigten med dets Udgivelse opnaaet.<br /> <br /> == Indledning. ==<br /> <br /> 1. &lt;span class=&quot;fyrstestav&quot;&gt;Saavel i Talen som i Skriften gives der adskillelige Skikke eller Regler, som ere bestemte ved gammel Brug og Vedtægt, idet de ligesom er Avegodt gaae fra det ene Led i Slægten til det andet. I Skriftsproget ere disse Regler almindelige og fælles for Indebyggerne i et heelt Land; i Talesproget ere de derimod mere forskjellige; da man i den ene Deel af Landet kan have mange former og Vendinger, som ikke bruges i en anden Egn. En saadan Sprogform, som kun bruges i Dagligtalen i et vist Landskab, kaldes med et almindeligt Navn en '''Dialekt,''' der altsaa betyder det samme som Maalgreen eller Bygdemaal. I de Lande, hvor Folkets eget Sprog er hævet ved Skrifter, ere Bygdemaalene sædvanlig kun et Slags Afarter av Skriftsproget, saaledes at dette selv er Landets rigtige og fuldkomneste Sprogform. Her hos os er imidlertid Forholdet anderledes, da vort eget gamle Skriftsprog gik ganske af Brug i den Tid, da vort Land var forenet med Danmark, og vi siden den Tid kun have skrevet paa dansk. Vore Bygdemaal ere saaledes at snsee som Forgreninger af det gamle Norske og ikke vort nyværende Skriftsprog.<br /> <br /> 2. De Regler, hvorefter et Sprog retter sig med Hensyn til Ordenes Former, kaldes med et almundeligt Navn '''Grammatik,''' som i vort Sprog kunde hedde Ordlære eller Maallære. Ved dette som ved flere lignende Navne betegnes der imidlertid to Ting, eller rettere sagt, een Ting i to forskjellige Skikkelser. Det første er en naturlig Kunst, som man lærer ved Efterligning usen at gjøre sig syndelig Tanke derom; det andet er en Lærdom eller Videnskab, hvorved den naurlige Kunst beskrives eller forklares. I den ene Henseende kunne vi alle Grammatik, da nemlig de eenfoldigste saavelsom de klogeste vel vide at følge de vedtagne Regler for Sproget i deres Fødeegn; ja det er endog Tilfældet at de eenfoldigste Folk tale sit Landsmaal rettest og renest for fremmede Former. I den anden Henseende er det derimod kun de mere oplyste Folk, som lære Grammatik, da der nemlig udkræves nogen Underviisning og Øvelse til at kjende Sprgets Regler i en vis sammenhængende Orden. For dem, som have Tid og Lyst dertiø, er denne Øvelse aldeles ikke unyttig; thi Sproget er i sig selv en saa mærkelig Ting, at det vel fortjener en nærmere Betragtning, saa meget mere som dette ikke er en særegen Gave for nogle Mennesker alene, men derimot en almindelig og fælles Skat saavel for de ringeste som for de anseeligste Folk. Jo flere og vanskeligere Sprogets Regler ere, desmere mærkværdigt er det, at alle, endog i Barndommen, kunne lære saa stor en Kunst, hvilket da ogsaa er er herligt Vidnesbyrd om, hvor store de Evner ere, som ere fælles for Menneskene i alle Stænder og i alle Slægter.<br /> <br /> 3. Alligevel falder det mange vanskeligt at lære Grammatik, og dette grunder sig da deels paa Reglernes Mængde og deels paa den Anstrængelse for Tankerne, som denne Sag medfører, idet man maa see bort fra de enkelte Ord og kun tænke paa de samlede Rækker elle Klasser som paa en enkelt Ting. Hertil kommer, at man nøie maa forstaae og erindre de særegne Navne, som enhver Klasse og enhver Form nødvendigviis maa have. Disse Navne ere ofte til Besvær, da de tildeels ere langt anderledes i den ene Grammatik end i den anden, fordi det nemlig er høist vanskeligt at finde Navne, som ere saa bekvemme, at Forfatterne kunne blive enige om at bruge dem. For at have noget bestemt og almindeligt gjældende at holde sig til, pleier man at angære de Benævnelser, som bruges i det latinske Grammatik, saasom Verbum, Substantiv o.s.v. Herved er vistnok den Uleilighed, at disse Navne altid behøve en nærmere Forklarting, men denne Uleilighed findes ogsaa ved mange af de Ord, som i vore Lærebøger ere satte i Stedet for samme; saasom naar det Ord „Adjektiv“ oversættes ligefrem ved „Tillægsord“, da der er meget, som kunde kaldes Tillægsord, og som dog ikke er Adjektiv. Især er man ilde faren med de halv-tydske Navne, som saa ofte bruges, f. Ex. Biord, Beskaffenhedsord, Gjenstandsform og flere, som for Begynderen ikke ere stort bedre end de latinske Ord. I en Bog som denne var det vistnok det ønskeligste at have bekvemme '''norske''' Ord til de grammatikalske Benævnelser; men deels ere saadanne Ord vanskelige at danne, og deels er det ogsaa vanskeligt at faae dem til at passe til den Sprogform, hvori vi ellers skrive. Dette maa saaledes tjene til en Undskyldning for de fremmede Ord, som ville forekomme åaa enkelte Steder i den følgende Fremstilling.<br /> <br /> 4. Af Grammatikens Navnelære eller Terminologie anføres her kun det nødvendigste, og hertil hører da først Navnene paa Ordenes Hovedklasser eller de saakaldte Taledele. Disse Hovedklasser ere følgende.<br /> <br /> 1) '''Navneord''' eller Substantiver, det er saadanne Ord, som betegne en vis Ting eller Person, f. Ex. Mand, Barn, Huus, Jord, Stjerne. Nogne betegne ogsaa Gjerninger og Tilstande, f. Ex Arbeide, Gang, Hvile, Frihed. — De kunne deles i forskellige Klasser, hvoraf vi her kun ville nævne de tre Kjøn. Nogne Navneord ere nemlig ''Hankjønsord'' (Maskuliner), som kunne ombyttes med det Ord „han“; andre ere ''Hunkjønsord'' (Femininer), som kunne ombyttes med „hun“, og de øvrige ere ''Intetkjønsord'' (Neuter), som kunne ombyttes med Ordet „det“. Denne Forskjel er tydligst i Folkesproget, hvorpaa der i det Følgende vil gives mange Exempler.<br /> <br /> 2) '''Egenskabsord''' eller Adjektiver, som betegne hvordan Tingen er, især hvorledes den er skikket, seer ud eller befinder sig; f. Ex stor, bred, hvid, blaa, ny, reen, frisk, o. s. v.<br /> <br /> 3) '''Gjerningsord''' eller Verber, som betegne hvat Tingen gjør, eller hvad der skeer; f. Ex. føre, bære, give, have, fare, gaae, staae o. s. v. De kaldes ogsaa Tidsord, fordi de ved en Forandring i Formen betegne, om noget skeer nu eller er skeet før; f. Ex. jeg giver, jeg gav.<br /> <br /> 4) '''Fællesord''' eller Pronomener, som henvise til en Ting eller Person, uden at nævne samme med et eget Navn; f. Ex. han, det, hvem, hvad. De adskille sig fra Navneordene derved, at de ere fælles for alle de Ting, som staae i et vist Forhold i Talen. De kaldes ogsaa Stedord, fordi de ligesom staae i et Stedet for Tingens Navn. Et forstaaeligt Navn paa disse Ord er ellers vanskeligt at finde.<br /> <br /> 5) '''Fyldingsord''' eller Partikler, som bruges til en nærmene Bestemmelse ved de andre Ord. De dele sig i flere Arter, nemlig: a) Følgeord eller Omstændighedsord (Adverbier), f. Ex. her, ud, op, før, nu, vel, ilde. b) Forholdsord (Præpositioner), f. Ex i, paa, ved, til, fra. c) Bindeord (Konjunktioner), f. Ex. og, eller, men, om, naar. Af nogle tilføies ogsaa d) Halvord eller Udraabsord (Interjektioner), f. Ex. au! hei!<br /> <br /> Taleordene og Kjønsordene (en, et) hava ogsaa været opførte som ordklasser, men de kunne egentlig betragtes som en Afdeling af Egenskabsordene.<br /> <br /> 5. Naar to eller flere Ord sammanstilles saaledes, at de udtrykke en heel Mening, da kaldes dette en ''Sætning''. En Sætning indeholder først et Maalemne eller en Ting, hvorsom man taler; delle kaldes Sætningens ''Overled'' eller Subjekt. Dernæst indeholder den et Udsagn eller noget, som siges om Tingen; dette kaldes Sætningens Omtale eller Prædikat. Til det første Led bruges et Navneord eller Fællesord, til det andet bruges altid et Gjerningsord, f. Ex. i den Sætning: „Maanen lyser“, hvori Maanen er Subjekt, og lyser er Prædikat. Den Gjerning, som forestilles i Omtalen, gaaer tildeels ud over en anden Ting, saaledes at Subjektet gjør noget ved Tingen; denne Ting kaldes da Sætningens ''Underled'' eller Objekt; f. Ex. han holder Bogen. Undertiden kommer endnu et andet Led til, nemlig den Ting eller Person, som man gjør noget for; dette Led kan her kaldes ''Sideledet'', f. Ex. i den Sætning: han gav mig Bogen. Her er „han“ Overledet, og de øvrige Ord ere Prædikater; det Ord „Bogen“ er Underled, og Ordet „mig“ er Sideledet.<br /> <br /> 6. I de fire første Klasser faae Ordene adskillige Forandringer, som man kalder ''Bøining'' (Flexion). Navneordenes Bøining retter sig deels efter de omtalte Sætningsforholde, deels efter Kjøn, Tal og Vished (Bestemthed). Et Navneord kan saaledes have een Form for Eentallet (Singularis) og en anden for Fleertallet (Pluralis), f. Ex. Arm, Arme; og enhver af disse kan enten være ubestemt (som de anførte) eller bestemt (som: Armen, Armene). Dernæst kan Ordet have forskjellige Sætningsformer, hvilke man kalder Kasus (ↄ: Fald, Tilfælde); disse Former ere nu ikke saa nøie adskilte som i det gamle Sprog, hvor der gives fire Kasus nemlig: 1) Overledets Form (Overformen), som i Grammatiken kaldes Nominativ; 2) Underledets Form (Underformen), som kaldes Akkusativ; 3) Sideledets Form (Sideformen), som kaldes Dativ, og 4) Eieformen eller Genitiv. Denne sidste staaer ikke i nogen Forbindelse med de omtalte Sætningsforholde og er i Folkesproget faa godt som bortfalden; i Skriftsproget betegnes den ved et tilføiet s, f. Ex. Mandens, Landets.<br /> <br /> Egenskabsordene have ogsaa to Talformer (f. Ex. smal, smale), hvoraf enhver kan være enten ubestemt eller bestemt. Derimod adskille de sig fra Navneordene derved, at et og samme Ord kan have to eller tre Kjønsformer (f. Ex. smal, smalt). Desuden have de to afvigende Ligningsformer eller Grader: Komparativ og Superlativ (f. Ex. smalere og smalest).<br /> <br /> Fællesordene have omtrent samme Slags Former som de foregaaende, da nogle ligne Navneordene, og nogle Egenskabsordene.<br /> <br /> Gjerningsordene have en ganske særegen Række af Bøiningsformer. Nogle af disse rette sig efter Ordets forskjellige Fremstillingsmaader (eller Moder), hvilke ere følgende: 1) den fortællende Maade (Indikativ), f. Ex. han giver; 2) den sluttende eller uvisse Maade (Konjunktiv), fom hos os ofte gaaer over til et Slags Ønskeform (Optativ), f. Ex. han give! — 3) den bedende eller befalende Maade (Imperativ), f. Ex. giv!— Hertil kommer endnu den benævnende Maade eller Nævneformen (Infinitiv), f. Ex. at give, og endelig Middelformerne (Participium og Supinum), hvor Ordet bliver til et Adjektiv, f. E. givende, given, givet. Næst efter ''Maaden'' (Modus) mærkes ''Tiden'' (Tempus), som især kommer i Betragtning i den fortællende Maade (Indikativ), hvor Ordene have to forskjellige Tidsformer, som ere af megen Vigtighed i Grammatiken, nemlig: Samtiden eller Nutidsformen (Præsens), f. Ex. giver, og Forudsformen (Præteritum, Imperfektum), f. Ex. gav. Derimod haves ingen særegen Form for Fremtiden (Futurum), da dette Begreb udtrykkes ved et Hjælpeverbum, f. Ex. skal give.<br /> <br /> == I. Lydforhold. ==<br /> <br /> 7. Idet vi nu gaae over til Forholdene i en enkelt Maalgreen (Dialekt) og saaledes begynde med Lydene, vil det være nyttigt at have en kort foreløbig Oversigt af Ordenes simpleste Endelser i Grundformerne, da disse ere noget ulige i de forskjellige Maalgrene. — Ravneordenes Grundform (nemlig den ubestemte Form i Eentallet) ender her enten med en Medlyd (Konsonant) eller med Vokalen '''e''', f. Ex. Ende, Side o. s. v. (Hunkjønsord, som ende paa '''a''', gives altsaa ikke). Egenskabsordenes Grundform (den ubestemte Form i Eental og Hankjøn) ender oftest paa en Konsonant med Halvlyd, det er: et '''e''' med en meget svag eller utydelig Betoning; f. Ex. stor’e, heil’e, fast’e o. s. v. Naar de derimod have to hele eller virkelige Stavelser, ende de ofte paa '''a''', f. Ex. huga, moda. Gjerningsordenens Grundform (nemlig Nævneformen eller Infinitiv) ender altid paa '''e''', forsaavidt Ordet har to Stavelser, f. Ex. fare, take, give. (Infinitiver paa a gives altsaa ikke).— I Grundformerne er altsaa '''e''' næsten eneherskende som Endevokal; men i Bøiningsformerne bruges ligesaa ofte '''a''', og tildels '''aa''' (istedetfor o); derimod bruges ikke '''i''', '''u''' eller '''o''' som Bøinings-Endelser.<br /> <br /> === a) Vokaler. ===<br /> <br /> 8. Udtalen av Vokalerne (eller Selvlydene) er her for det meste ligedan som i de sydligere vestenfjeldske Landskaber, medens derimod Konsonanternes Udtale i nogle Tilfældet har mere Lighed med Udtalen i Trondhjems Stift. Vokalforholdet er ellers særdeles godt. De aabne Vokaler eller Mellemlydene have en bestemt og tydelig Udtale, hvorved de skille sig fra enhver anden Lyd, Saaledes er: aabent '''e''' forskjelligt fra '''æ''', f. Ex. bere, vere, Sele, Nes, leke; — aabent '''i''' forskjelligt fra '''e''', f. Ex. Vike (ↄ: Uge), Lit, Bite, Vid, Frid; aabent '''o''' forskjelligt fra '''aa''', f. Ex. Lok, Hoke, Tog, Flote, bore; aabent '''u''' forskjelligt fra '''o''', f. Ex. Hug, Fluge, Lut, Fure, Tume; og aabent '''y''' forskjelligt fra '''ø''', f. Ex. Byre, Fyl, yve. Ligeledes er der en tydelig Forskjel imellem lukt '''ø''', f. Ex. i føre, kjøle, Møde, og aabent '''ø''', f. Ex.i Smør, Fjøl, Løde. — Som enkelte Afvigelser mærkes, at det aabne '''o''' tildeels paa Nordøerne udtales som '''ø''' (aabent), og at det aabne '''i''' tildeels lider Forandring i nordre Søndmør, nemlig i de Ord, hvor et '''d''' skulde følge efter Vokalen, da nemlig '''d''' bortfalder, og '''i''' bliver til lukt '''e'''; altsaa Le, Ve, Fre istedetfor Lid, Vid, Frid.<br /> <br /> Ved de lukte Vokaler er intet særegent at mærke, uden forsaavidt at nogle af dem tildeels have en meget bred Udtale. I nogle Bygder udtales saaledes det lukte e (f. Ex. i ser og tene) næsten som a-e, og det lukte o (f. Ex.i stor) næsten som a-o eller e-o.<br /> <br /> De saakaldte Tvelyd eller Diftonger, au, ei, øy, have den almindelige norske Udtale; dog findes Afvigelser i nogle Bygder, saaledes i Jøringfjorden, hvor '''au''' har en stærkere Lyd af a (a-u), og '''ei''' nærmer sig til ai; ligesaa i Sundelven, hvor '''øy''' lyder næsten som ei.<br /> <br /> 9. Vokalerne '''a''', '''e''' og '''o''' have her en noget afvigende Lyd, naar '''ld''' eller '''lt''' følger efter samme, da a og e faae et Slags Bilyd af i, hvorimod o faaer en Lyd av u efter sig. Saaledes udtales Fald (ↄ: en Fold) omtrent som Faild, ligesaa Malt (Mailt), halde (hailde); Eld (Eild), Velde (Veilde), Belte (Beilte) o. s. v. Mold lyder som Mould (med Diftong), og Molte som Moulte. Naar Endelyden '''d''' eller '''t''' er blot et Bøiningstillæg, finder denne Udtale ikke Sted; f. Ex. i valt og valde (af velje), selt og selde, tolt og tolde (af tole); saaledes gjøres Forskjel paa: halt (hailt) ɔ: haltende, og halt, ɔ: halvt; svalt (svailt), ɔ: sultede, og svalt, ɔ: svælget. — Ved ll og nn findes en lignende Udtale, dog saaledes at ogsaa o faar Bilyd af i, f. Ex. Koll, Fonn.<br /> <br /> Forved nd, nt, ng, nk, mb, mp, — blive Lydene '''i''' og '''y''' meget brede, saa at '''i''' lyder omtrent som ee eller e-i, og '''y''' som ø-y; f. Ex. i Vind (Ve-ind), Flint, Ring, Lyng, Synd. Dog er denne Udtale sjeldnere i nordre Søndmør.<br /> <br /> 10. Saavel her som i andre Sprogarter gives enkelte Tilfælde, hvori aabent '''e''' ombyttes med æ, og aabent '''o''' med aa, især forved '''r''', '''n''', '''m''' og '''v'''. Saaledes siges: Bær (for Ber), vær (for ver’er, ɔ: værger), Spæne (for Spene), tæm’e (for tem’er), Væv (for Vev). Ligesaa: naar (for nordr), Saan (for Son), naamin (for nomen), aava (for ovan). Ved r og v er denne Overgang sjeldnere, men ved n og m er den saa almindelig, at der kun findes et Par Undtagelser, nemlig: kome (med aabent o) kjem’e (med aabent e). Naar Ordet har en Form, hvori et '''j''' føies til<br /> Roden, da bruges i denne Form '''e''', medens de andre Former have '''æ''';<br /> saaledes: Hæs Hesja, Skjæl Skjelja, Væv Vevja, bær berje, vær verje,<br /> svær sverje. — Forved nd, nt, ng, nk, mb, mp bliver naturligviis e udtalt<br /> som æ, og o som aa; f. Ex. Vend (som Vænd), Rond (som Raand).<br /> Forved rg, rk, rt, rv og rm bruges deels '''e''' deels '''æ'''; f. Ex. Berg, ærge;<br /> snerke, værke.<br /> <br /> 11. Endevokalen '''e''' udtales egentlig som et aabent '''i''', dog med adskillige Forandringer i Bygderne, saa at den tildeels svæver over til y eller ø. Ligheden med det aabne '''i''' skjønnes bedst i de Ord, som have et aabent ''i'' i Rodstavelsen, da begge Vokaler her udtales ligedan, f. Ex. Bite (en Bid), Svide (Svie), Bride (Sneefond). At dette ogsaa er den rette Udtale, kan sees af Gammel Norsk, hvor nemlig Endevokalen skrives med i, f. Ex. ''biti'', ''epli'', ''belti'' o. s. v. I Endelserne '''er''' og '''el''' har '''e''' den samme Udtale, f. Ex. i Vinter, Bendel, Kvitel, hvilket sidste lige saa godt kunde skrives Kvitil eller Kvetel, da begge Vokaler ere ganske lige. I Endelsen '''en''' gaaer Vokalen over til et reent eller lukt i, medens '''n''' faaer den særegne nordenfjeldske Udtale af dobbelt n, f. Ex. Endinn, Arminn, litinn. Her adskiller den sig altsaa fra det aabne i, f. Ex. i det Ord visinn, som efter denne Udtale kunde hellere skrives vesin end visen.<br /> <br /> 12. Den føromtalte Halvlyd (’e) udtales ligedan som det her anførte e (altsaa aabent i), f. Ex. tæk’e, ɔ: tager. Den staaer sedvanlig i Stedet for et gammelt '''r''' eller '''er''', hvoraf Konsonantlyden er bortfalden, som i det anførte Exempel, der egentlig skulde hedde tæk’er (eller tek’r). Den bruges her i følgende Tilfælde: 1) i nogle Mandsnavne, f. Ex. Knut’e, Sjur’e, Aamund’e. (I Nordfjord ogsaa ved andre Hankjønsord). 2) i<br /> <br /> Fleertal af nogle Navneord, som: Føt’e, Bøk’e, Gjæs’e. 3) Han- og Hunkjønsformen af Adjektiverne, som: all’e, stor’e, høg’e. 4) Nutidsformen av endeel Verber, som: stend’e, gjeng’e, ligg’e. Den bortfalder kun efter aa, o, æ og ø, f. Ex. blaa, go (for god’e), læ (mild), Kræ (af Kraa), Klø (af Klo), og i nogle faa Ord efter r, som: fær (af fare), bær (af berje).<br /> <br /> Paa andre Steder bruges ogsaa en Halvlyd forved r, l og n, naar dette følger efter en anden Konsonant i Enden af Ordene, f. Ex. Sæt’er (for Sætr). Denne Lyd er i søndre Søndmør næsten ukjendelig, idet de sidste Konsonanter slaaes sammen saa godt som muligt, f. Ex. Aldr, Fingr, Klungr, Timbr, Aakr, Vagl, Rensl, Myrkn. Dette er ogsaa den rette Form efter det gamle Sprog.<br /> <br /> === b) Konsonanter. ===<br /> <br /> 13. Lyden '''d''', som paa de fleste andre Steder bortfalder efter Vokalen, er her endnu i Brug, f. Ex. Blad, Stad, Lid, Hide, Raad, Vaade. I nogle Bygder har den en særegen blød og noget beaandet (aspireret) Udtale, forskjellig fra det almindelige d foran Vokalen. Det er imidlertid kun i søndre Søndmør (ligesom i Nordfjord), at Lyden i denne Stilling er ganske beholdt; i nordre Søndmør beholdes den kun efter u og au, f. Ex. Bud, Hud, Saud; hvorimod den i andre Stillinger bortfalder.— Ved Brugen af denne Lyd i søndre Søndmør er ellers følgende at mærke. I eenlig Stilling efter Rodvokalen beholdes den altid, undtagen i meget faa Ord, nemlig: braa (for braad, ↄ: hastig), sto (for stod), go (ofte istedetfor god’e), mæ (for med). Ligesaa beholdes den foran j, f. Ex. gledje, rydje, stydje; dog er herved den Undtagelse, at den bortfalder, naar et i gaaer forud; saaledes siges bie (for bidje, ↄ: bede), Smie (for Smidje), trie (for tridje). Desuden udtales den ogsaa ofte foran n, f. Ex. raudne, lodne; men sielden foran andre Kontonanter. I nogle Tilfælde, hvor '''d''' skulde staae foran '''r''', '''l''' og '''u''', gaaer det her over til en vis Lyd af i, som danner en Tvelyd med de foregaaende Vokal; saaledes siges: Veir for Vedr, Fjøir for Fjødr, Jair (for Jadar eller Jadr), Ail, Sail, Kail (for Adel, Sadel, Kadal), Støil (for Stødel), Haine (for Hadna). Denne Forandring findes ogsaa ved Lyden '''t''' i et Par Ord, nemlig: beire for betre, og Kjeil for Kjetel. I det Ord Veir kommer Lyden af '''d''' frem igjen, naar Ordet sammenfættes med et andet, f. Ex. Vedeskifte<br /> <br /> (Veirforandring); ligesaa beholdes d i Sammensætning ved Ordene Far og Mor, f. Ex. Fadefolk, Modefolk. Forøvrigt gjelder den Regel Ved de sammensatte Ord, at d beholdes foran en Vokal, men bortfalder forved en Konsonant; f. Ex. huda-laus’e (hudløs), bla-laus’e (bladløs).<br /> <br /> 14. Lyden '''g''' eller '''gj''' forved e, i, y, æ og ø, har den almindelige Udtale, omtrent som j. Imidlertid gjøres her dog en tydelig Forskjel imellem j og gj, men Forholdet imellem begge synes at være uklart, saa at der ofte kan sættes j istedetfor gj, og omvendt. I Efterlyden udtales gj ganske som j, f. Ex. Ha-je (Hagje), plø-je (pløgje). Naar gj følger efter i og y, falder det ganske sammen med Vokalen; saaledes udtales: vigje, drygje, bøygje, som vie, drye, bøye. Efter e og æ falder de sammen med Vokalen, saaledes at denne bliver til en Tvelyd (ei og øy), saaledes: seie for segje, teie for tegje, sleien for slegjen, løien for løgjen, Nøie for Nøgje. Dog er der flere Undtagelser ved ø (som øgje, søgje, sløgje o. fi.), og forøvrigt er at mærke, at g kommer frem igjen, saasnart den følgende Vokal bortfalder; altsaa: seg (ↄ: siig) af seie (segje), tagde as teie, dregne (dreien), løgne (løien), nøgd’e (af Verbet nøie) — I et Par Ord findes '''ai''' istedetfor '''ag''', nemlig fair’e (ↄ: fager, slaire (andre Steder: slare, slagre, ɔ: rave).<br /> <br /> Efter '''u''' og '''au''' bortfalder '''g''', ligesom i mange flere Egne; f. Ex. sue (for suge), Aue (f. Auge). — I samme Stilling bortfalder ogsaa '''v''', f. Ex. Hue (for Huve), Lau (for Lauv), dau’e (for dauv’er).<br /> <br /> 15. Det dobbelte '''l''' har den særegne nordenfjeldske Udtale, med et Slags Ganelyd næsten som et sammensmeltet lgj; f. Ex. Fjell, Ull, alle. Undtagelser findes kun i sammendragne Ord, som: tolleg, otalleg; og i nyere Former, som: hellig for heilag, villig for viljug. Korte Stavelser med reent l ere: skal, vil, til. Lange Stavelser med Lyd af dobbelt l ere: Ka’l (for Karl, ↄ: Olding), og Mandsnavnet Paal.<br /> <br /> 16. Det dobbelte '''n''' har ogsaa den særegne nordenfjeldske Udtale,- med et Slags Ganelyd næsten som ngj, f. Ex. Mann, Grunn, inne. Samme Lyd findes ogsaa i Endelsen inn (en), f. Ex. Endinn, Maatinn, litinn; og i de Ord: hin (eller hinn), min, din, sin, ein, han, den; ligesaa i Mandsnavnene Svein, Kolbein, Tosstein o. fl. — Korte Stavelser med reent '''n''' findes i nogle nyere Ord, som: men, hen, igjen. Et lignende dobbelt n uden Ganelyd høres i afledede Ord med Endelsen ne og nad, som: graane (el. graanne), læne (af læ), Saanad (af saa), Flinad (af fli). Lange Stavelser med Lyden af dobbelt n ere derimod: Ba’n (for Barn), Ga’n (for Garn); samme Forhold sindes i endeel Fleertalsformer, som Tæ’ne (af Taa), Klø’ne (af Klø).<br /> <br /> 17. Lydene '''sl''' og '''tl''' have begge den særegne nordensjeldske Udtale, altsaa en Lyd som ligner ltl, ltj, lsj, men som egentlig ikke kan betegnes med sedvanlige Bogstaver; f. Ex. i Hasl, vasle, etle, Gjætsle (af gjæte), Reidsle, Gjødsle. I nogle afledede Ord bruges dog ogsaa den rene Lyd, f. Ex. vislege, godslege; saaledes ogsaa i Fleertal: Setla, Beitla; undtagen i Eitla (Eitel) og Kvitla (Kvitel), som udtales med den særegne Lyd. De Ord Førsle og Byrsle udtales reent, men derimod Skirsl (ↄ: Daab) med den særegne Udtale.<br /> <br /> 18. Ved Lyden '''r''' i Forbindelse med en paafølgende Medlyd findes her som andensteds adskillige Afvigelser fra det gamle Sprog. Saaledes bruges kun '''r''' istedetfor det gamle '''rd''', saasom: Gar for Gard, Or for Ord, har’e for hard’er. Dette skeer endog i nogle Former, hvor '''d''' tilhører en tilføiet Endelse, som vare for varde (af verje), gjore for gjorde, spure for spurde, haure for haurde. Undtagelserne ere saaledes kun faa, saasom: lærde, førde, værdig, storvyrdig, og nogle flere. — Istedetfor '''rl''' findes tildeels '''ll''', som: valle (for varla, ↄ: neppe), lille (for lirla, ɔ: huje eller synge); dog ere disse Ord meget faa.— Istedetfor '''rn''' bruges i de fieste Tilfælde '''nn''' med samme Udtale som det føromtalte dobbelte n, f. Ex. Konn, Kjenne. Undtagelser ere: Jarn, Ørn, gjerne, Stjerne,— og de Ord hvori n tilhører en tilføiet Endelse, som harne (af har’e), surne (af sur’e).<br /> <br /> 19. Med Hensyn til de øvrige Konsonanter kan følgende mærkes. Lyden '''m''' bliver ikke saa ofte fordoblet som i andre Bygdemaal; saaledes siges: kome (ikke komme), døme, sume, Tume; Dam’en, Ham’en o. s. v. Som Undtagelser mærkes: Hammar, gammall’e, frammand’e, hvilke egentlig skulde have enkelt m. Naar '''l''' og '''r''' følger efter m, bliver dette altid til '''mb''', f. Ex. gamble, samble, Humble, Sumbra, vimbre. Forøvrigt udtales '''mb''' tydeligt (f. Ex. Kamb) og gaaer ikke over til dobbelt m. Ligesaa bliver '''ld''' og '''nd''' tydeligt udtalt og nøie adskilt fra ll og nn, f. Ex. Eld, halde, Land, sende. Kun i et Par Ord findes ll istedetfor ld, nemlig Bill (for Bild ɔ: Ladejern), Gall (for Gald, ↄ: en betraadt Plads), og i Sammensætning: gjell for gjeld (om Kvæg). — Endnu maa tilføies, at '''tj''' og '''dj''' udtales tydeligt i søndre Søndmør, f. Ex. Tjon, tjukt; djup’e, djerv’e; i nordre Søndmør bliver tj til kj, og dj til j som paa de fieste andre Steder.<br /> <br /> === c) Overgang. ===<br /> <br /> 20. De Tilfælde, hvori en Vokal gaaer over til en anden, ere her de samme som i adskillige andre Bygdemaal, og kunne saaledes behandles i Korthed. De mest forekommende ere følgende:<br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;aa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for a, forved ng og nk, som: Faang, maange, Taankje, istedetfor Fang, mange, Tankje. Denne Overgang er særegen for Bergens Stift og kan her ansees som ''gjennemgaaende'' (d. e. gjældende for alle Ord af den samme Form), da Undtagelser kun findes Ved fremmede Ord, som Bank, Rang, Mangel.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;jø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for jo og ju, som: Fjøs, Ljød, bjøde (for Fjos, Ljod, bjoda); fjøke, drjøpe (for fjuka, drjupa); altid med aabent ø. Denne Forandring findes ogsaa i flere af de nordlige Egne, og er ikke gjennemgaaende, da mange Ord have den gamle Form (jo, ju), som Skjol, Skjor, Tjon, Hjul, mjuk’e, o. fl.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;y&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for u (aabent), som: Tyft, Lykt, Ryst, Synd, Brynn, istedetfor Tuft, Lukt (ↄ: Luft), Rust, Sund, Brunn. Denne Overgang er meget hyppig, men ikke gjennemgaaende.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 21. Af mindre Betydning ere følgende Overgange:<br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;aa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for o: Flaa, Aare, klaare; for Flo (Lag), Ore (Træ), klora.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;o&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(aabent) for a, især i Imperfekter (§ 6) som: lok for lak (af leke), rok, sokk, kvorv, voks.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;y&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for i (aabent), især foran l, som: Byl, Gyl, Skyl, Tyle, Ylja, for Bil (ↄ: Stund), Gil (Fjeldkløft), Stil, Tile, Iljar.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;æ&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for a: dær, Svæd, kræm’e, istedetfor dar, Svad, kram’er. Kun i faa Ord.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for au: Brød, Nød, Løk, for Braud, Naud, Lauk. Kun i faa Ord.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ø&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;for e (aabent): Røv, Nøve, Ømne, Løfse, Kjølve,—for Rev (en Ræv), Neve, Emne, Lefsa, Kjelve (Kjevle).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 22. I nogle Bygdemaal i den nordlige Deel af Landet findes en særegen Tilbøielighed til at omdanne Vokalerne i Tostavelsesordene, saaledes at den ene Vokal under visse Forholde bliver lig den anden. Dette Tilfælde er her saa godt som Ubekjendt i de usammensatte Ord, da man kun kan opvise et Par Exempler paa en saadan Ligedannelse, nemlig: mada for medan (ↄ: medens), nada for nidan (ↄ: nedenfra). I sammensatte Ord findes dog enkelte saadanne Tilfælde; saaledes: Kvissinn for Kvitsunn (ↄ: Pintse), Borosk (aab. o) for Borddisk (ↄ: Brikke), børføtt’e for berføtt’er, og nogle faa andre. Ligesaa finder man ogsaa et Slags Ligedannelse i endeel fremmede Ord, saasom: resenere (ræsonere), menesere (menagere), spekelere o. fl., hvor nemlig de to første Stavelser have eens Lyd, som i de anførte Tilfælde er et aabent i (eller e som Endevokal).<br /> <br /> 23. Overgang fra en Konsonant til en anden findes her kun i meget faa Tilfælde. Den mest gjennemgaaende Overgang er '''ft''' for '''pt''', f. Ex. knaft (af knapp’e), sleft (sleppe), kjøft o. s. v. Andre Overgange findes kun i enkelte Ord, som: Sovl for Sopl, Hovd for Hogd. — Omsætning af Konsonanter findes i nogle faa Tilfælde; saaledes: frikst for friskt, beikst for beiskt, ganglaust for gagnlaust, Kjølve for Kjevle, Handylve for Handyvle, Hyrve for Hyvre, Fyrveld for Fivreld.<br /> <br /> 24. Oftere forekommer det Tilfælde, at en Konsonant bortfalder, især i Enden af Ordene. Den mærkeligste Udeladelse finder Sted ved Lyden '''h''', som nemlig i enkelte Bygder meget ofte bortfalder, f. Ex. Av for Hav. Denne Udeladelse, som ogsaa findes paa enkelte Steder i Søndfjord og Nordhordlehn, forekommer her i en stor Deel af Distriktet, fornemmelig paa Øerne, men kan neppe nogensteds ansees som ganske gjennemgaaende eller gjældende for alle Ord.— Lyden '''j''' bortfalder i nogle Ord efter r og n, som i: Grøn, Grøt, Brøsk, Brøst, Knøsk (istedetfor Grjon, Grjot, Brjosk, Brjost og Knjosk); i dette Tilfælde bruges lukt '''ø''', medens derimod '''ø''' efter '''j''' pleier at have aaben Lyd. — Lyden '''g''' bortfalder i nogle Ord efter '''e''', som: e for eg, me for meg; ligesaa forved '''n''', som: nelle for gnelle, niste for gniste.— Lyden '''d''' bortfalder i Endestavelserne, nemlig hvor den skulde staae som enkelt Medlyd efter den ubetonede Vokal; f. Ex. maala for maalad, anna for annad. I denne Stilling bortfalder gjerne ogsaa '''r''', '''n''' og '''m'''; f. E. inna for innar; aava for ovan; haanaa for honom. Ved disse Udeladelser i Endestavelsen maa dog bemærkes, at de ogsaa finde Sted i mange andre Bygdemaal, og Lyden '''d''' bortfalder endog i alle Dialekter. Det er især Udeladelsen av '''r''', som her finder meget ofte Sted, saasom i Fleertallet af Navneordene, i Præsens af Verberne, og endog i adskillige Mandsnavne, som: Gunnar, Einar, Steinar, Ivar, Aattar, — hvilke her hedde Gunna, Eina, Steina, Iva, Aatta.<br /> <br /> == II. Orddannelse ==<br /> <br /> 25. I Henseende til Orddannelsen er der kun lidet at bemærke ved en enkelt Green af Landsmaalet, da Afledningen er næsten den samme overalt, og Sammensætningen har kun smaa Afvigelser. Ved Afledningen kan altsaa i Korthed bemærkes, at den foregaaer paa to Maader, enten saaledes at det afledede Ord faar en egen Endelse, f. Ex. Giving, af give, eller saaledes at Ordet overføres ved en simplere Forandring til en anden Klasse eller til en anden Art af den samme Klasse, f. Ex. Kast (Navneord) af kaste (Verbum), Leire (Leergrund) af Leir. I sidste Tilfælde indtræder ofte en Vokalforandring, som man kalder Omly d, f. Ex. møte af Mot. Dette finder kun Sted, naar Stamordet har en af de saakaldte haarde Vokaler (a, o, u, aa, au). Saaledes forandres:<br /> <br /> a til e (aabent), f. Ex. femne af Famn, skjefte af Skaft.<br /> <br /> aa til æ: mæle af Maal, væte af vaat’e.<br /> <br /> o til ø: tøme af tom’e, pløgje af Plog.<br /> <br /> u til y: knyte af Knut, Syre af sur’e, kryne af Krune.<br /> <br /> au til øy: øyde af aud’e, løyse af laus’e.<br /> <br /> o til y (aabent): brydde af Brodd, ylmest af olm’e.<br /> <br /> jø (ju, jo) til y (lukt): lyse af Ljøs, mykje af mjuk’e, tyne af Tjon.<br /> <br /> a til o (aabent): Holve af halv’e, Solte af Salt.<br /> <br /> 26. De mest brugelige Endelser i de afledede Navneord ere: '''ar''', '''ing''', '''nad''', '''sle''', '''else''', '''d''', '''t''', '''n''', '''str''', saasom: Haldar, Sending, Vaagnad, Førsle, Hendelse, Høgd, Tjukt, Eign, Vakstr. Hertil høre ogsaa de tilføiede Ord: '''dom''', '''leikje''', '''skap''', '''semd''', '''løyse'''; f. Ex. Ungdom, Storleikje, Gledskap, Velsemd, Makeløyse. Nyere Endelser ere: heit (Friheit) og ri (Bryri). Aldeles fremmede ere: on, asi, mente; f. Ex. Session, Passasi, Fundamente.<br /> <br /> Aflednings-Endelser ved Egenskabsordene ere: '''inn''' (en), '''d''', '''t''', '''a''', '''ande''', '''all''', '''ig''', '''ett''', '''sk'''; saasom: klovinn, kløyvd’e, løyst’e, laga, havande, mødall’e, hastig’e, rofett’e (af Rose), finsk’e (af Finn). Ligesaa: '''leg''', '''sam''', '''laus''', f. Ex. maateleg’e, vandsam’e, vandelaus’e.<br /> <br /> Af Gjerningsordenes Afledningsformer mærke vi her kun: '''ke''' og '''ne''', f. Ex. linke (af linn’e), vakne (af vakje).<br /> <br /> 27. Sammensætningen foregaaer deels ligefrem uden Forandring af Ordene, og deels ved en egen Form, da nemlig det første Ord faaer en vis Endelse, som sædvanlig retter sig efter Ordets Eieform eller Genitiv i det gamle Sprog. Sammensætningsformen i Navneordene er enten '''s''', '''a''' aller '''e''', hvoraf '''a''' svarer oftest til det gamle Genitiv paa '''ar''', men '''e''' svarer oftest til det gamle '''a'''. Undertiden kunne to forskjellige Former finde Sted ved samme Ord, f. Er. Dagsljøs (med s) og Dagetal (med e); hvorved maa mærkes, at det gamle Genitiv af Ordet Dag hedder „Dags“ i Eentallet og „Daga“ i Flertallet. Ligesaa: Handabak (med a) og Handelag (med e), som grunder sig paa de gamle Genitiver Handar (i Eental) og Handa (i Fleertal).<br /> <br /> 28. De Ravneord, som faae '''-S''' i Sammensætningen, ere især Intetkjønsord, og en stor Deel af Hankjønsordene, men ikke Hunkjønsord. Saaledes: Aar, Aarstid; Kveld, Kveldsmund; Ljaa, Ljaassorv. De, som faae Endelsen '''a''', ere især Hunkjønsord og endeel Hankjønsord; f. Ex. Sokn, Soknafolk; Bygd, Bygdalag; ligesaa: Skog, Skogavaks; Mat, Matamaal; Rett, Rettabot (G. N. réttarbót). De, som faae Endelsen '''e''', ere mere forskjellige og findes i hvert Kjøn, saasom: Dal, Dalefolk; Mark, Markebytte; Folk, Folkeslag. Dette er ogsaa Tilfældet i det gamle Sprog med Endelsen '''a''', da nemlig Fleertallets Genitiv ender paa '''a''' i alle Kjøn.<br /> <br /> De Ord som ende med en ubetonet '''e''', beholde dette i Sammensætningen, f. Ex. Vise, Visebok. Herved er at mærke, at Lyden '''j''' bortfalder i de Hankjønsord, som ende med '''gje''' og '''kje''', f. Er. Hagje, Hagedal; Taankje, Taankelag. Kun i meget faa Ord bortfalder Endevokalen, saasom Granne, Grann-kaane.<br /> <br /> 29. Blandt Afvigelser i Sammensætningen mærkes følgende. Ved de Ord, som have '''g''' eller '''k''' i Enden og en blød Vokal (e, i, y, æ, ø) i Roden, tilføies Lyden af j, saasom: Hegg, Heggjebær; Sekk, Sekkjety; Øyk, Øykjeflokk. Nogle faa Ord faae i dette Tilfælde Endelsen a, som: Eng, Engjagras. I nogle faa Ord tilføies '''j''' ogsaa efter en anden Konsonant, som: Nes, Nesjetaangje; Skjæl, Skjeljesand. I nogle Ord forandres Rodvokalen, som: Kyr, Ku-hud; Mærr, Mara-fyl; ligesaa Tonn, Tanneværk; Logg, Laggeband; Not (aab. o), Natehams. Om Forandringen af Lyden '''d''' i sammensatte Ord er forhen talt (5 13). Særegne Sammensætningsformer ere: Vass af Vatn, Ogne af Aue.<br /> <br /> 30. Ved Sammensætningen i de andre Ordklasser Udenfor Navneordene et intet synderligt at mærke, Undtagen at Egenskabsordene meget ofte faae Endelsen e, f. Ex. stor: Storebaat, Store-kar o. s. v.; snar: Snarekonn; grøn: Grønehævre. — Verberne beholde Endevokalen e, f. Ex. Styremaate. Dog undtages nogle Tilfælde, hvori man har Endelsen ar (der dog ogsaa kunde være en Substantivform), f. Ex. Breidarplass; ligeledes forekomme nogle faa Tilfælde med Endelsen a, f. Ex. Ventadøger (af vente).<br /> <br /> == III. Bøiningsformer. ==<br /> <br /> === 1. Navneordenes Bøining. ===<br /> <br /> 31. Navneordene have, som forhen anført, to Talformer, som enten staae i et ubestemt eller bestemt Forhold (§ 6); desuden skulde de egentlig have fire Sætningsformer eller Kasus, som i det foregaaende ere benævnte: Overform, Underform, Sideform og Eieform. Men Overformen (Nominativ) og Underformen (2lkkusativ) ere her altid lige og kunne derfor betragtes under eet; Eieformen (eller Genitiv) er derimod næsten aldeles bortfalden, da den kun bruges i adskillige Talemaader og Sammensætninger, men ellers erstattes ved Omskrivning eller Omstilling af Ordene. Der er altsaa kun een afvigende Kasus, nemlig Sideformen eller Dativ, og denne bruges kun i det bestemte Forhold. Det bliver saaledes een ubestemt og to bestemte Former i hvert Tal, eller i det Hele sex Former, som her komme under Betragtning.<br /> <br /> I Henseende til Ordenes Ordning følge vi her Kjønsinddelingen og antage saaledes tre Bøiningsmaader, nemlig een for hvert Kjøn. Efter Ordenes forskjellige Grundform deler man dem ellers i to Arter, nemlig de stærke, d. e. de som ende med en Konsonant, og de svage, d. e. de som ende med en ubetonet Vokal (her altsaa med e). De Ord, som ende med Rodvokalen (f. Ex. Sko, Ljaa), regnes ogsaa til den stærke Art, som saaledes omfatter alle Eenstavelsesord.<br /> <br /> ==== a) Hankjønsord. ====<br /> <br /> 32. De fleste Hankjønsord (eller Maskuliner) have i Fleertallet Endelsen '''a''' (istedetfot ar). I det bestemte Forhold i Eentallet ender Overformen paa '''inn''' (en) og Sideformen paa '''a'''; i Fleertallet ender Overformen paa '''anne''' og Sideformen paa '''aa'''. Den stærke og den svage Art ere her lige, undtagen i Betoningen af de forlængede Former i Eentallet, hvor nemlig Ordene af den første Art faae den stærke Betoning, som er egen for Eenstavelsesordene, og som her bliver antydet ved et Tegn (’) foran Endelsen. Til Exempler vælge vi eet Ord af hver Art.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stava&lt;/td&gt; <br /> &lt;td&gt;Ende&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Enda&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stavanne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endanne&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt; — Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stav’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Stavaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Enda&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Endaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler af den stærke Art ere: Arm, Aakr, Baar, Dal, Dom, Fugl, Hatt, Hest, Kant, Kjepp, Klut, Knapp. Af den svage Art: Bite, Bolle, Daase, Faare, Granne, Herre, Kile, Laave, Maate, Selle, Straale, Time.<br /> <br /> 33. De Ord, som ende paa '''g''' eller '''k''', faae et tilføiet '''j''' i de forlængede Former i Eentallet; f. Ex. Skog, i den bestemte Form: Skogj’inn (Udtalt Sko-jinn), i Sideformen Skogj’a; i Fleertal: Skoga, Skoganne, Skogaa. Ligesaa: Duk, Dukj’inn, Dukj’a; Fl. Duka, Dukanne, Dukaa.— Det samme er Tilfældet med Ordene as den svage Art, som nemlig ende paa '''gje''' eller '''kje''', og saaledes allerede have Lyden af '''j''' i Grundformen; f. Ex. Hagje (udtalt Ha-je), Hagjinn, Hagja; men i Fleertal: Haga, Haganne, Hagaa. Ligesaa: Bakkje, Bakkjinn, Bakkja, Fl. Bakka, Bakkanne, Bakkaa (el. Bokkaa).<br /> <br /> At Lyden af j saaledes tilføies foran e eller i, er en ægte gammel Regel; men at den tilføies foran a, er derimod en nyere Form, som ikke har Grund i det gamle Sprog. I adskillige andre Bygdemaal bruges ikke j i de Former, som have a, og det hedder saaledes: i Haga, paa Bakka o. s. v.<br /> <br /> 34. En mere væsentlig Afvigelse finder Sted ved en Række af Ord, som i Fleertal faae Endelsen '''e''', og i den bestemte Form '''inne''', altsaa de samme Fleertals-Endelser som Hunkjønsordene. F. Ex. Kvist, Kvist’inn, Kvist’a; i Fleertal: Kviste, Kvistinne, Kvistaa. Naar disse Ord ende paa '''g''' eller '''k''', faae de ogsaa en tilføiet Lyd af '''j''' i alle Fleertallets Former; f. Ex. Øyk, Øykj’inn, Øykj’a: i Fleertal: Øykje, Øykjinne, Øykjaa.<br /> <br /> Hertil hører en Deel af de Ord, som have '''g''' eller '''k''' i Enden og en blød Vokal i Roden, nemlig: Bekk, Belg, Benk, Dreng, Drikk, Flekk, Hegg, Klegg, Legg, Leik, Prikk, Rygg, Rykk, Sekk, Skjenk, Streng, Stylk, Styng, Trykk, Trøsk, Begg, Veik, Verk, Øyk. De øvrige Ord, som høre hertil, ere i dette Maal følgende: Brest, Famn, Gjest, Gris, Kvist, Leiv, Lest, Lid (ↄ: Led), Lim (ↄ: Lem), Lit, Lut (ↄ: Lod), Rett (Mad), Sand, Stad, Styl (ↄ: Stilk), Veir (Væder), Vin (ↄ: Ven).<br /> <br /> 35. En lignende Endelse i Fleertallet finder Sted ved nogle Ord, som have Omlyd (Forandring af Rodvokalen). Dog er det kun en Deel af disse Ord, som have et væsentligt '''e''' i Fleertal, nemlig: Botn Betne, Vott Vette, Taatt Tætte, Saan Sæne (ↄ: Sønner), Bog Bøgje (ogsaa Bøgre). Andre have derimod et Uvæsentligte eller den saakaldte Halvlyd, da nemlig Hovedstavelfen faaer den stærke Betoning; hertil hører: Mann Menn’e, Nagl Negl’e, Traad Træd’e, Fot Føt’e, Bror Brør’e Afvigende er: Bonde (el. Bunde), Fl. Bøndr’e, Husband Husbendr’e; ligesaa: Bugaang Bugjengr’e. Det fidste Slags Former findes oftere ved Hunkjønsordene.<br /> <br /> Nogle af disse Ord faae sin første Vokal igjen i Fleertallets Dativ: saaledes: Fot, Føt’e, Fotaa.<br /> <br /> 36. Et andet Slags Omlyd finder Sted i endeel Ord, som have Rodvokalen '''a''', da nemlig denne Lyd bliver i Fleertallets Sideform (eller Dativ) forandret til et aabent '''o'''; saaledes: Mann Monnaa, Nagl Noglaa, Kalv Kolvaa, Dag Dogaa, Dal Dolaa, Gar Goraa, Stad Stodaa, Bakkje Bokkaa. I visse Stillinger (s. § 10) gaaer Lyden over til aa; saaledes: Kamb Kaambaa, Hammar Haambraa. Foruden de anførte Ord mærkes Gaardsnavnene: Halsanne Holsaa, Upsalanne Uppsolaa, Sandanne Saandaa.<br /> <br /> Denne Omlyd grunder sig paa en Regel i Gammel Norsk, hvorefter Rodvokalen a forandres til o eller ø, saasnart et u (eller o) paafølger i Endestavelsen; saaledes altid i Fleertallets Dativ, som ender paa um (eller om), hvilket svarer til Endelsen „aa“ hos os.<br /> <br /> 37. De faa Hankjønsord, som ende med Rodvokalen, have tildeels flere afvigende Former. I nogle af dem ender Eentallets Dativ paa '''naa''' (ikke paa a); saaledes: Bø’naa, Sjø’naa, Ljaa’naa. I et Par Ord bortfalder '''a''' i Fleertal, nemlig: Ljaa, Ljaa’ne, Sko, Sko’ne. Disse Ord have ogsaa Endelsen „naa“ i Fleertallets Sideform: Ljaa’naa, Sko’naa.<br /> <br /> I disse Ord nærmer Formen sig mest til de gammelnorske Endelser i den bestemte Form, hvor nemlig Dativet ender paa num (nom), f. Ex. ''bœnum''.<br /> <br /> 38. Som enkelte Afvigelser i Fleertallet mærkes følgende. Nogle Ord, som ende paa '''ar''' og '''el''', lide en Sammendragning, saasom: Navar Navra, Hammar (for Hamar) Hambra, Sumar Sumbra; Spegjil (Speiel) Spegla, Lykjel Lykla. Et Par Ord faae et tilføiet '''j''', nemlig: Hyl Hylja, Væv Vevja. Et Par andre Ord have i den Ubestemte Form (i Fleertallet) '''-e''', men i den bestemte Form '''-anne''', nemlig: Dage (Daganne), Penge (Penganne). Et ganske afvigende Ord er Morgaa, som har i Fleertal: Menna.<br /> <br /> Som en Afvigelse, der kun findes i en Deel af Distriktet, kan tilføies, at der paa nogle Steder i nordre Søndmør bruges en afvigende Form ved Hankjønsordene af den svage Art (de som ende paa e), da nemlig Dativet i Eentallet ender paa '''aa''' ligesom i Fleertal, f. Ex. i Hagaa (ↄ: i Haven), paa Laavaa, i Skulaa. Dette er altsaa den samme Form, som nordligst i Trondhjems Stift har Endelsen '''om''' (aam) og paa Helgeland Endelsen '''o'''.<br /> <br /> ==== b) Hunkjønsord. ====<br /> <br /> 39. De fleste Hunkjønsord eller Femininer have i Fleertal Endelsen '''e''' (istedetfor: er eller ir). I den bestemte Form i Eentallet adskilles den stærke og den svage Bøiningsart, saaledes at den første har Endelsen '''a''', den anden har Endelsen '''aa'''. I Sideformen (Dativ) ende begge Arter paa '''inne''', men adskilles derved, at den forste Art har den stærke Betoning, som her antydes ved et Tegn (’). I Fleertallet ere begge Arter fuldkommen lige, saavel i det Ubestemte Forhold med Endelsen '''e''', som idet bestemte Forhold, hvor Overformen ender paa '''inne''' og Sideformen paa '''aa'''. Til Exempler vælges: Bud (ↄ: en Bod) af den første Art, og Side af den anden.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bude&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Side&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Side&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Budinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;— Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bud’inne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Budaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sidaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler af den første Art ere: Bøn, Dyr (ↄ: Dør), Fil, Fjøl, Grein, Hud, Laan, Rad, Raad, Skaal, Tid, Ykt. Af den anden Art: Baare, Dyne, Gaate, Helle, Kaape, Kiste, Line, Luke, Skive, Stove, Vike, Vise.<br /> <br /> Endelserne '''a''' og '''aa''' i den bestemte Form (Bud’a, Sidaa) ere afvigende fra det gamle Norske, hvor nemlig den første Art har Endelsen ''in'' og i Underformen ''ina'' (''búdin'', ''búdina''), men den anden Art har Endelserne ''an'' og ''una'' (''sídan'', ''síduna''.<br /> <br /> 40. De Ord, som ende med '''g''' eller '''k''', faae en tilføiet Lyd af '''j''' i de forlængede Former baade i Eentallet og Fleertallet, dog ikke altid i Sideformen. F. Ex. Sag, Sagj’a, Sagj’inne; i Fleertal: Sagje, Sagjinne, Sagaa (og Sagjaa). Ligesaa: Mark, Markj’a, Markj’inne; Fleertal: Markje, Markjinne, Markaa.<br /> <br /> Ved Ordene af den svage Art er Forholdet anderledes end ved Hankjønsordene (§ 33). Nogle af dem have nemlig reent '''g''' eller '''k''' og beholde dette i alle Former; f. Er. Fluge, Luke. Andre have '''gj''' eller '''kj''' i Grundformen og beholde dette i alle de øvrige Former; f. Ex. Ringje, Lykkje.<br /> <br /> 41. En Række af Hunkjønsordene adskiller sig fra Hoved-Regelen derved, at de i Fleertal faae Endelsen '''a''' og i den bestemte Form '''-anne''', altsaa de samme Fleertalsformer som Hankjønsordene. F. Ex. Elv, Elv’a, Elv’inne; i Fleertal: Elva, Elvanne, Elvaa. Vik, Vikj’a, Vikj’inne; Fleertal: Vika, Vikanne, Vikaa. Hertil høre alle de Hunkjønsord, som have Endelsen '''ing''', f. Ex. Rekning, Sending. De øvrige Ord, som høre hertil, ere i denne Dialekt følgende: Aad, Aar, Brik, Elv, Erm, Flis, Gimbr, Gjeil, Greip, Grind, Heid, Helg, Hit, Hær, Kleiv, Kvenn, Lein, Livr, Meis, Mjøm, Myr, Møy, Nævr, Prins, Reim, Rim (aab. i), Rip, Røyr, Røys, Sild, Sin, Spik, Syll, Sætt, Vik, Øks, Øy, Øyr. Ligesaa: Egg, Eng, Seng, Hæs, Skjæl, Vid,— som adskille sig fra de andre ved at indskyde et j foran Endelsen i Fleertal; altsaa: Hesja, Skjelja, Via (for Vidjar); ligesaa Eggja, Engja, Sengja, med den almindelige Lyd af gj. Afvigende fra de øvrige er Ordet Mærr, som har i Fleertal Mara.<br /> <br /> 42. En anden Række har Omlyd i Fleertallet, og disse Ord have ogsaa forskjellige andre Egenheder. De fleste af dem faae et Uvæsentligt '''e''' (eller Halvlde i Enden, altsaa stærk Betoning paa Hovedstavelsen, og denne Betoning vedbliver ogsaa i den bestemte Form foran Endelsen '''-inne''', hvorimod Sideformen har svag Betoning og gjentager Grundvokalen istedetfor Omlyden; f. Ex. Rot, i Fleertal: Røt’e, Røt’inne, Rotaa. De hertil hørende Ord ere: Tonn (Fl. Tenn’e), Not (aab. o), Mørk, Haank, Raand, Raang, Spaang, Staang, Taang; Gaas (Fl. Gjæs’e), Naal, Skaak, Taag; Bok (Fl. Bøk’e), Bot, Brok, Glød, Grov, Mor, Rot (lukt o), Rot; Mus (Fl. Mys’e), Lus. Ligesaa: Natt (Fl. Næt’e), Hand, Strand; hvilke i Sideformen have den anden Omlyd af a, nemlig aabent o og aa (forved nd), altsaa Nottaa, Haandaa, Straandaa. — Nogle have derimod et r foran Halvlyden, og dette r vedbliver ogsaa i den bestemte Form, f. Er. Logg,— Fl. Leggr’e, Leggr’inne, Leggraa el. Loggaa. Hertil høre: Logg (Leggr’e), Blokk (Blekkr’e), Aand (Endr’e), Gaang (Gjengr’e), Vaamb (Vembr’e).<br /> <br /> Nogle Ord have ingen Endevokal i Fleertallei. Hertil høre de Ord, som ende med Rodvokalen (f. Ex. Klo, i Fl. Klø), hvorom mere i næste Stykke. Kun nogle faa af Omlydsordene have i Fleertal et væsentligt e, nemlig: Fonn Fanne, Gonn Ganne (G. N. ''garnir''), Kraft Krefte.<br /> <br /> 43. De Ord, som ende med Rodvokalen, have ogsaa i dette Kjøn sine særegne Former. Istedetfor Endelserne '''a''' og '''inne''' i det bestemte Forhold have disse Ord i Overformen '''naa''' og i Sideformen '''nne''' (med Lyden af dobbelt n og dog med lang Vokal); f. Ex. Bru, Bru’naa, Bru’nne. Forsaavidt de ikke have Omlyd, ere de regelmæssige i Fleertal; saaledes: Brue, Bruinne, Bruaa. Men mange af dem have Omlyd, og i dette Tilfælde bortfalder Fleertals-Vokalen '''e''', hvorimod Overformen faaer '''-nne''' (dog med lang Rodvokal), og Sideformen faaer '''-naa''', begge med stærk Betoning paa Hovedstavelsen. F. Ex. Taa, Taa’naa, Taa’nne; i Fleertal: Tæ, Tæ’nne, Tæ’naa (el. Taa’naa). Ligesaa: Klo, Klo’naa, Klo’nne; Fl. Klo, Klø’nne, Klo’naa (el. Klo’naa). Hertil høre: Flaa, Kraa, Raa, Skraa (med æ i Fleertal), Gro, Klo og Ro (med ø i Fleertal). I Fleertallets Sideform beholdes deels Grundvokalen, deels Omlyden, dog helst den sidste. .<br /> <br /> De Former, som her ende med '''naa''', ere mærkelige derved, at de beholde et gammelt '''n''', som ellers er bortfaldet. Endelsen „naa“ i Eental svarer nærmest til den gamle Underform (Akkusativ) paa ''na'' (f. Ex. ''klóna''. Endelsen naa i Fleertal svarer derimod til den gamle Sideform paa ''num'' el. ''nom'' (''klónum''). Jf. § 37.<br /> <br /> 44. Blandt enkelte afvigende Ord i dette Kjøn mærkes følgende. De Ord Døtte og Syste have '''r''' i alle de øvrige Former, saa at det kun mangler i Grundformen; altsaa: Døttra, Systra o. s. v. I Fleertal have de den stærke Betoning (Døttr’e, Systr’e); dette er ogsaa Tilfældet med et Par andre Ord uden Omlyd, nemlig: Ættr, Fl. Ættr’e (ↄ: Ærter). Gjeit, Fl. Gjeit’e. Ordet Kyr hedder i Fleertal: Kyr, bestemt Form: Ky’nne (med kort Vokal), Sideform Ku’naa. De Ord Mil, Ort, Mark (om Penge) hedde ligedan i Fleertal, men have i den bestemte Form de sædvanlige Endelser, f. Ex. Milinne.<br /> <br /> ==== c) Intetkjønsord. ====<br /> <br /> 45. Intetkjønsordene (eller Neutrerne) have i det Ubestemte Fleertal den samme Form som i Eentallet, altsaa ingen særegen Endelse. I det bestemte Forhold i Eentallet har Overformen Endelsen '''e''' (istedetfor ed, id eller it), og Sideformen har a; i samme Forhold i Fleertal har Overformen a og Sideformen aa. Den stærke og den svage Art adskilles kun ved Betoningen, da Ordene as den første Art have den stærke Betoning i Overformenbaade i Eental og Fleertal, men derimod ikke i nogen af Sideformerne. Den stærke Betoning bliver her antydet ved et Tegn (’). Til Exempler vælges: Hus (af den første Art) og Eple (af den anden).<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ubestemt Form&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt, Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Huse&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hus’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eple&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Epla&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;— Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Husa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Husaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Epla&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eplaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Flere Exempler ere: Aar, Bein, Bur, Dyr, Fat, Glas, Hjul, Loft, Maal, Namn, Or, Tal. Af den anden Art: Belte, Hekte, Kjerve, Knippe, Merkje, Møne, Rikje, Skifte, Snøre, Stykkje.<br /> <br /> 46. De Ord, som ende paa '''g''' eller '''k''', have den sædvanlige Afvigelse, idet de antage Lyden af '''j''' i de forlængede Former, undtagen i Fleertallets Sideform. F. Ex. Lag, Lagj’e, Lagja; i Fleertal: Lag, Lagj’a, Lagaa (ogsaa<br /> Lagjaa). Ligesaa: Tak, Takj’e, Takja; Fleertal Tak, Takj’a, Takaa.— I Sideformen af Fleertallet er nogle Ord vaklende, saa at de deels indskyde j og deels ikke; dog er der ogsaa enkelte Ord som altid have j, saasom Egg (Eggjaa), Hogg (Hoggjaa).<br /> <br /> De tilsvarende Ord af den svage Art have altid gje eller kje (ikke ge eller ke) og beholde j i alle Former, f. Ex. Gjengje, Rikje.<br /> <br /> 47. Af de Ord, hvis Rodvokal er '''a''', er der nogle, som have Omlyd i Fleertallet, da nemlig a gaaer over til et aabent o eller (foran nd og mb) til aa; f. Ex. Aks Oks, Band Baand. Hertil høre i denne Maalgreen følgende Ord: Aks, Blad, Lad, Lass, Plagg, Skaft, Vatn; Band, Land, Lamb. Ligesaa: Ba’n, Fleertal Bonn (ↄ: Børn); Havald, Fl. Hovold; Kjærald, Fl. Kjørøld (for Kjerold). I de sydligere Egne i Bergens Stift ere disse Ord langt flere, hvilket grunder sig paa en Regel i det gamle Sprog, hvor alle de Intetkjønsord, som have a, faae i Fleertal o eller ø.<br /> <br /> 48. Blandt de Ord, som ende med Rodvokalen, er der nogle faa, som tildeels faae en egen Bøining, saaledes at Sideformerne faae Endelsen '''naa'''. Imidlertid ere disse Ord vaklende; det stadigste af dem er Ordet Kne, som har i Eental Kne’e, Sideform Kne’naa; i Fleertal: Kne, Kne’na, Kne’naa. De Ord: Tre, Straa, Frø og Tjo, have i søndre Søndmør en forandret Form og hedde: Tred, Straad, Frød, Tjød. Dette tilføiede d har uden Tvivl dannet sig af den gamle Bøiningsform med t eller d, f. Ex. ''tréit'', ''tréid'', ''tréd'' (Træet).<br /> <br /> Af enkelte andre Afvigelser i dette Kjøn mærkes, at nogle faa Ord have et tilføiet j i Fleertallets Sideform, nemlig: Nes Nesiaa, Skjer Skjerjaa, Gyl Gyljaa, Kid Kiaa (for Kidjom). Det Ord Menneskje bøies i Eentallet, især i den bestemte Form, som et Hunkjønsord, men i Fleertal som Intetkjønsord. De Neutrer, som ende paa a i andre Dialekter, ende her paa e og ere regelmæssige. Et Par af dem ere overgaaede til Hunkjønsord, nemlig Aue (for Auga) og Øyre.<br /> <br /> ==== Gamle Former. ====<br /> <br /> 49. Det er forhen bemærket, at det gamle Sprog havde adskillige Former, som nu ikke mere ere i Brug. Dette er især Tilfældet i den ubestemte Form, hvor vi nu have kun een Kasus, medens det gamle Sprog havde fire, hvoraf rigtignok tildeels to eller tre vare ganske lige. Ved enkelte Ord sindes imidlertid endnu Levninger af saadanne gamle Former i det ubestemte Forhold: Saaledes findes Spor af det gamle Dativ (Sideformen), som tilhørte Hankjøns- og Intetkjønsordene af den stærke Bøining, og som endte paa '''i''' eller '''e'''. Hertil høre Talemaaderne: mot Aare (af Aar), aa Haude, av Huse, av Lagje (Lag), aa Lofte. Ligesaa: aa Gaangje (af Gaang), aa Rame (af Ram ↄ: Lab eller Fod),i Makje (af Mak, modsat Omak), av Sumbre (Sumar). Hertil høre ogsaa en Deel Gaardsnavne, som: Sande, Straume, Ose, Dale, Velle (af Voll), og flere, som nemlig ere gamle Dativer og altsaa ikke faae nogen Forandring i Endelsen.<br /> <br /> 50. Endnu oftere findes Spor af Eieformene eller Genitiv, ei alene iSammensætning, hvorom forhen er talt (5 27), men ogsaa i adskillige Talemaader. De gamle Genitiver vare forskjellige, nemlig paa '''-s''', '''ar''', '''a''', '''u''' (i den ubestemte Form), '''ins''' (sins), '''nna''' eller '''anna''' og flere (i den bestemte Form). Hertil svare enkelte nu brugelige Endelser, nemlig 1) paa '''-S''', som Manns, Aars og flere, især efter det Ord „til“, som nemlig fordum styrede Genitiv, f. Ex. til Dags, til Havs o. s. v. 2) paa '''ar''', kun i et Par Sammensætninger: Festar-øl, Kostar-helde. 3) paa a: paa Kara Vis (af Kar, ↄ: Karl), ein Frida Mann (for Fridar), eit Snilda Folk (for Snildar). 4) paa '''e''': Manne høgst (for Manna), eit Age Veir (for Aga); ei Ære Sak (for Æru, el. Æro), i Vinne Tide (for Vinnu). Oftere med „til“, f. Ex. til Manne, til Hande. 5) paa '''sens''': Dagsens, Aarsens. 6) paa '''-anne''': til Maalanne, til Husanne, og nogle faa andre.<br /> <br /> ==== Anmærkning. ====<br /> <br /> Ved at samle alle de Former, som findes adspredte i Sammensætningen og i enkelte Talemaader, kan man i nogle Tilfælde gjenfinde næsten alle de Bøiningsformer, som Navneordene havde i det gamle Sprog. Til et Exempel herpaa anføres her tre af de Ord, som havde den storste Mængde af saadanne Former.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Eental&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Fleertal&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Ubestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Hankjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’inn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Menn’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann(e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mann’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Monnaa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Monnaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Manns&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mannsens&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Mannes&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Hunkjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’a&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hend’inne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hand’inne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Haandaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Haandaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Handa-&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hande&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;''Intetkjøn'':&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Overform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’a.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aar’a.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aare&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aara&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Aaraa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aaraa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aars&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aarsens&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(Aare)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Aaranne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> === 2. Egenskabsord og Fællesord ===<br /> <br /> ==== a) Adjektiver. ====<br /> <br /> 51. Egenskabsordene eller Adjektiverne kunne med Hensyn til Bøiningen deles i tre Klasser, da nogle af dem have en egen Form for hvert Kjøn, nogle have kun en egen Form for Intetkjønnet, og nogle ere lige i alle Kjøn. Ved de forste Klasser gjøres desuden Forskjel paa Eental og Fleertal, samt den bestemte og ubestemte Form; derimod gives der ingen Sætningsformer eller Kasus, undtagen ved nogle faa Ord.<br /> <br /> De korte eller eenstavede Ord udgjøre den vigtigste Klasse og følge den Regel, at der i begge de første Kjøn tillægges en Halvlyd eller et Uvæsentligt e (f. Ex. rik’e, for riker), hvorimod Intetkjønnet ender paa '''t''' (f. Ex. rikt). Fleertallet faaer Endelsen '''e''', især i Hankjøn og Intetkjøn, da nemlig Hunkjøn tildeels faaer Endelsen '''a'''. I den bestemte Form bruges Endelsen '''e''' i alle Kjøn. F. Ex.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ubestemt Form.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stor’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stor’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stort&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;— — &lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;stora (e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Bestemt Form.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental og Fleertal:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;store.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 52. En anden Klasse har tre forskjellige Kjønsformer, som rette sig efter Navneordenes Endelser i Overformen (inn, a, e). Denne Klasse bestaaer altsaa kun af de Ord, som ende paa '''inn''' (en), f. Ex. aapinn, dovinn, kjælinn, valinn, visinn o. s. v. (At de her skrives med dobbelt '''n''', grunder sig derpaa, at Endelsen har den særegne Udtale af '''nn'''). Endelsen '''inn''' tilhører kun Hankjønnet, hvorimod Hunkjøn ender paa '''a''', f. Ex. dova, vala; Intetkjøn paa '''e''' (for ed, id eller it), f. Ex. dove, vale; Fleertal paa '''ne''', som: dovne, valne, og den bestemte Form ligeledes paa ne. Naar et gj eller kj staaer foran Endelsen, forandres dette i Fleertal til reent g og k; f. Ex. eigjinn (eiin), Fl. eigne; løgjinn (løiin), Fl. løgne; bogjinn, Fl. bogne; flokjinn, Fl. flokne.<br /> <br /> 53. Endelig er der en tredie Klasse af Egenskabsord, som ere lige i alle Kjøn, og som heller ikke faae nogen Forandring i de øvrige Former. Hertil høre de Ord som ende paa a og ande (el. andes); f. Ex. huga, moda, hjarta; farande, havande, gaangande. (Det Ord „frammande“ adskilles herfra, da det har i Intetkjønnet: frammandt). Til denne Klasse kan man ogsaa regne de Ord, som ende paa ett’e og leg’e, f. Ex. bakkette, steinette, rosette; ligesaa: maatelege, høvelege, reinslege; thi Endevokalen, som egentlig skulde være Halvlyd (eller uvæsentligt e), er i disse Ord gaaet over til et væsentligt e, som vedbliver i Intetkjønnet, saavelsom i de øvrige Former. Den sidste Endelse forkortes ofte til: le, (f. Ex. maatele’), dog bruges denne Forkortning ikke saa ofte her, som paa enkelte andre Steder.<br /> <br /> 54. Blandt Afvigelser i Bøiningen mærkes følgende. De Ord, som ende med Rodvokalen, faae dobbelt t i Intetkjøn, f. Ex. ny’e, nytt; fri’e, fritt. Ved disse Ord bortfalder ogsaa Halvlyden i enkelte Tilfælde, nemlig efter aa, o, æ og ø (5 12). Den gamle Regel, at Vokalen '''a''' forandres i Hunkjøn til '''o''' (aabent), findes her kun i et Par Ord, nemlig: all’e og gammall’e, i Hunkjøm oll’e og gomol; det første Ord har ogsaa Omlyden i Fleertallets Intetkjøn, f. Ex. olle try. (Omlyden i de Ord: kvar, og anninn, bliver senere omtalt). — I Intetkjønnet findes de sædvanlige Forandringer i Udtalen, f. Ex. vilt as vill’e, grant af grann’e; jamt for jamnt, halt for halvt, fjelt for fjelgt, myrt for myrkt, knaft for knappt, frikst for friskt.<br /> <br /> Enkelte afvigende Ord ere: fair’e (ↄ: fager), i Intetkjøn fag’art, Fl. faire; litinn, i den bestemte Form: litle (udtalt næsten som lisje); gamall’e, i Fleertal: gamble. Det Ord: lagje (ↄ: beskikket, bestemt) er ligt i alle Kjøn; ligesaa det nyere Ord: bra (for brav).<br /> <br /> 55. Ligningsformerne have de sædvanlige Endelser, nemlig '''are''' iden høiere Grad (Komparativ) og '''aste''' i den høieste Grad (Superlativ), f. Ex. smal’e, smalare, smalaste. De ere lige i alle tre Kjøn og faae ingen Bøining. Disse Endelser ere dog ikke fælles for alle Egenskabsord, da der ere nogle, som kun faae Endelsen '''re''' og '''st'''; f. Ex. hog’e, hogre, høgst; ligesaa: mindre, minst; øvre, øvst og fl. Ogsaa her er Endelsen '''st''' ligedan i alle Kjøn, og der tillægges intet '''e''', uden i Fleertallet og den bestemte Form. Nogle af disse Ord have Omlyd i Ligningsformerne; saaledes: ung’e, yngre, yngst; stor’e, større, støst (for størst). — De, som ende paa '''inn''', beholde '''n''' i disse Former; f. Ex. dovinn, dovnare, dovnaste. De, som ikke have andre Boiningsformer (§ 53), faae heller ikke Ligningsformer; men i dette Tilfælde sættes det Ord „meir“ og „mest“ foran; f. Ex. meir moda, mest moda. Dog bruger man oftest Endelserne ved de Ord, som ende paa '''leg’e''', f. Ex. maatelegaste, tenlegaste; og i dette Tilfælde kan Lyden af '''g''' ikke bortfalde.<br /> <br /> Ved de Ord, som kun bruges i Ligningsformerne (saasom: eldre, mindre, meir, Verr’e; inste, nørste, attaste), er her intet særegent at mærke, undtagen at Ordet „betre“ (ↄ: bedre) hedder: beire (nogle Steder bere, med lukt e), og at Ordet „fieire“ har i Superlativ: frestalle, istedetfor flestalle eller det gammelnorske bestjr 3161:<br /> <br /> 57. Endelig maa det anmærkes, at der ved Egenskabsordene ligesaavel som ved Navneordene findes Spor af gamle Sætningsformer eller Kasus, som her ere indskrænkede til enkelte Ordføininger eller Talemaader. Den gamle Underform med Endelsen an (i HankjønneO forekommer i et Par Exempler, nemlig: „kome paa bærran Botn“ (ↄ: komme til den bare Bund, blive lens), „bere høgan Hest“ (ↄ: bære En paa Skuldrene, i Leg).— Langt oftere findes Spor af den gamle Sideform (Dativ) paa '''u''' (eller o) og '''um''', hvilke begge Endelser her falde sammen i Endelsen '''aa'''. Endog Ved det foran opstillede Exempel „stor’e“ findes en saadan Form (storaa) i Ordsproget „Stort hove storaa“ (ↄ: det store passer til det store). Ligesaa ved det Ord ung’e: „D’æ maangt Ungaa olært“ (der er meget at lære for den unge). Ellers findes denne Form oftest ved Egenskabsord, som staae i Navneords Stilling (substantivisk) med et Forholdsord forved sig; saaledes: mæ godaa (med det gode), mæ ollaa godaa (med al Magelighed), mæ rettaa (med rette), i drygaa (i det drøie), ta nyaa (af nyt), ta ollaa obyttaa (af det hele, af den Uskiftede Slump). Sjeldnere i Forbindelse med Navneord, som: mæ godaa Hjartaa (med godt Hjerte, med Fornøielse), mæ haraa Haandaa (voldsomt, med Magt), heilaa Beinaa (med hele Been).<br /> <br /> Eieform eller Genitiv med -s forekommer i et Par Talemaader: „dauds Manns Arv“ (ↄ: afdød Mands Gods), „mæ gods Manns Hjelp“ (med velvillige Menneskers Hjælp). Oftere findes Formen Es i Forbindelse med det Ord „til“ (te); saaledes: te fulles, te halves, te godes, te vondes, te rettes. Ligesaa: te nokes (til noget), te inkjes (til intet).<br /> <br /> ==== b) Pronomener. ====<br /> <br /> 57. De egentlige Fællesord (Pronomener) ere kun faa og have nogen Lighed med Navneordenn Med Hensyn til Bøiningen have de imidlertid et Fortrin for Navneordene, idet Underformen (Akkusativ) oftest er tydelig adskilt fra Overformen (Nominativ); derimod ere Underformen og Sideformen oftest lige. De saakaldte personlige Fællesord have følgende Former.<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot;&gt;Første Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;2&quot;&gt;Anden Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td colspan=&quot;3&quot;&gt;Tredie Person.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eental, Overf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;du&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ho&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dæ (da)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Underform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;me&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haanaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dæ&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;me&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;de&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haanaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinne&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;di&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eieform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hass&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hinna&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(dess)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleert. Overf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;mid (me)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;did (de)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;U. og S.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;oss&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dokke&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;se&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dei&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;o.s.v.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;o.s.v.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Eief.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dokka&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;deira&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Istedetfor de manglende Eieformer (Under me, de, se og oss) bruges Ordene: min, din, sin og vaar, hvorom nedenfor. Formerne mid og did (aabent i) bruges kun isøndre Søndmør; nordenfor hedder det me og de, og paa nogle Steder sættes Underformen „oss“ og „dokke“ istedetfor samme. Formerne af „hann“ og „ho“ blive meget ofte forkortede, især naar de følge efter et Ord, hvorpaa der lægges nogen Vægt, f. Ex. kjem’an (for kjem’e han), kjem’o (ho), mæ’naa (for: mæ haanaa, egentlig: med honom), fraa’nne (fraa hinne), Folkj’ass (Folkj’e hass). — Den gamle Form „da“ (ↄ: det) bruges kun i de sydvestligste Sogne. — Genitivet „dess“ bruges kun i nogle Talemaader, f. Ex. te dess (dertil).<br /> <br /> Til denne Klasse høre ogsaa Spørgeordene „kveim“ og „kva“, hvilke ikke faa nogen Forandring. Istedetfor kveim siges paa nogle Steder: kvann og kvenn (som egentlig er rettere). Det tilbagevisende (relative) Ord: so (ɔ: som) faaer ingen Forandring.<br /> <br /> 58. De øvrige Ord, som henregnes til Pronomenerne, ere egentlig at ansee som et Slags Adjektiver, der tildeels have en særegen Bøining. Heraf mærkes først de saakaldte Eiendomsord (Possessiver): min, din, fin, vaar, — som træde i Stedet for Eieformen af de føromtalte Fællesord. Deres Former i denne Dialekt kan sees af følgende Exempel:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;Eental.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal. Alle Kjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: right;&quot;&gt;Over- og Underf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mi&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mitt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;mine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: right;&quot;&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;minaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Ligesaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dinn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;di,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ditt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleert.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;dinaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sinn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;si,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sitt;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sine.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sinaa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaar,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaar,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaart,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaare.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vaaraa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Det henvisende (demonstrative) Ord „hin“ har ganske den samme Bøining som de foranførte, altsaa: hinn, hi, hitt (aab. i); Fleertal: hine; Dativ i hvert Kjøn og Tal: hinaa. Ordet „den“ hedder denn (deinn) og faaer ingen Forandring. Ordet „denne“ hedder i Han- og Hunkjøm diune (lukt i), i Intetkjøm ditte (aab. i), Fleertal: disse; men naar Ordet betegner en Ting, som er længere borte, hedder det: dinna, ditta, dissa. I Eentallet forekommer ogsaa en Dativform: dissa, f. Ex. mæ dissa Stav’a (med den Stav der). Dog er denne Form sieldnere i denne ngn end i adskillige andre.<br /> <br /> 59. Blandt de Adjektiver, som man pleier at henføre til denne Klasse, under Navn af „ubestemte Pronomener“, findes nogle, som have en særegen Bøining. Hertil høre følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Hankjøn,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Fleertal.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Sideform&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;kvar (hver)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kor (lukt o)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kvart&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;„&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;koraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;einkvann&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eikor (aab. o)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eitkvart&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;(mangler)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;&lt;td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;nokinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;noka&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;noke&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;nokre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;nokraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;ingjinn&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingja&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;inkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ingraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;annin&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;onnaa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;anna&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;andre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;auraa&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Hunkjønsformen kor bruges kun i nogle faa Tilfælde; Dativet koraa er derimod meget brugeligt.— Formen „einkvann“ er egentlig en gammel Underform (ein-hvarn), og Ordet skulde rettere hedde einkvar; ogsaa Ordene „nokin“ og „annin“ skulde efter det gamle Sprog hedde nokor og annar (deraf Formerne nokre og andre); Formen „auraa“ er en Forvanskning af adro (eller odro). Disse Dativer bruges kun i endeel Talemaader, saasom i Forbindelse med „lik’e“ (nokraa likt, ingraa likt) og med „Stad“ (ↄ: Sted); saaledes: nokraa Stodaa (nogensteds), auraa Stodaa (andensteds). Lignende Dativer dannes af de Ord all’e og sum’e (ollaa Stodaa, sumaa Stodaa).<br /> <br /> 60. Af Talordene er det kun de tre første Tal, som her have forskjellige Kjønsformer, nemlig:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;i Hankjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;einn;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Hunkjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ei;&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Intetkjøn:&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;eitt (ett)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvo&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvo&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tvau&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;try&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> Kjønsordet eller Artikelen, som sættes forved Navneordene, er ganske det samme som ovenanførte Talord: ein, ei, eit. Det bruges ogsaa i den bestemte Form (eine) og endog i Fleertal: eine (ɔ: nogle). I nordre Søndmør forekommer en særegen Dativform af tvo og tre, nemlig: tvo’maa, tre’maa (for tvom, trem). — Ved de øvrige Tal er intet synderligt at anmærke, uden at enkelte nyere Former, som ligne Skrift- eller Bysproget, vinde mere og mere Overvægt over de gamle; saaledes: tretten, fjurten o. s. v. hvor de gamle sige trettaa, fjurtaa (egentlig trettaan, fjugurtaan); ligesaa „trædeve“ som nu er mere brugeligt end tretti (hvilket er den rette Form), „sytti“ for sjautti, „hundrede“ istedetfor det gamle hundrad, som nu ikke længere høres.<br /> <br /> === 3. Gjerningsordenes Bøining. ===<br /> <br /> 61. Gjerningsordene (eller Verberne), have, som før er sagt, en særegen Bøining igjennem de saakaldte Maader og Tider. De Maader, som her ville komme i Betragtning, ere den fortællende (Indikativ) og den bedende (Imperativ); hertil kommer Nævneformen (Infinitiv) og Middelformen (Supinum). De Tider, som høre hertil, ere Nutiden (Præsens) og den nærmeste Fortid (Imperfektum), da nemlig de andre Tider betegnes ved Tilføielse af et andet Gjerningsord, som da kaldes Hjælpeverbum Foruden disse Former have Verberne ogsaa et Eental og Fleertal, men den sidste Form kommer kun sjelden i Betragtning.<br /> <br /> Efter den forskjellige Dannelse af Tidsformerne deler man Verberne i to Klasser eller Bøininger (Konjugationer), som man kalder den stærke og den svage. Til den stærke Bøining hører kun et lidet Antal af Verberne (her omtrent 140), men dette Tal indbefatter de vigtigste og nødvendigste Ord, og disse have saa mange indbyrdes Uligheder, at de kræve en mere nøiagtig Oversigt. Til den svage Bøining hører derimod den største Deel af Verberne, men Formerne ere her saa faa og simple, at de kunne behandles iKorthed. Den tydeligste Forskjel imellem begge Klasser findes i Fortidsformen (Imperfektet), hvor de svage Verber have Endelsen de, te og a, men de stærke have ingen særegen Endelse.<br /> <br /> ==== a) Den stærke Bøining. ====<br /> <br /> 62. Gjerningsordene af den stærke Bøining have i Almindelighed følgende Kjendemærker. Rutidsformen (i Indikativet) ender med Uvæsentligt '''e''' (eller Halvlyd); Fortidsformen er en reen Eenstavelsesform og har en anden Vokal end den forrige; Middelformen ender paa '''e''' (for ed, eller it). Den sidste er at ansee som Intetkjønnet af Egenskabsformen (Participium), som her ender paa '''inn''' (en) og bøies ligedan som de Adjektiver, der have Formerne: inn, a, e (§ 52). Den mærkeligste Egenhed ved den stærke Bøining er, at Rodvokalen kan have to, tre eller fire Forandringer, f. Ex. bjøde, byd’e, baud, bode. Denne Forandring kaldes Aflyd og adskilles fra den føromtalte Omlyd, da Formerne her ikke staae i noget Afledningsforhold til hinanden, Uagtet der vel kan findes enkelte Tilfælde, hvori Aflyden ogsaa kan betragtes som Omlyd, f. Ex. byd’e, af bjøde.<br /> <br /> Ordene i denne Bøining kunne deles i fem Slægter efter den forskjellige Vokal i Fortidsformen (a, ei, au, o, e). I enhver Slægt bliver der især tre Former at lægge Mærke til, nemlig Nutids- og Fortidsformen (af Indikativet) og den omtalte Middelform (altsaa: Præsens, Imperfektum og Supinum).<br /> <br /> 63. Den første Slægt bestaaer af de Ord, som have Rodvokalen '''a''' i Imperfektuun og hertil føie vi ogsaa nogle Ord, som have enten '''aa''' eller et aabent '''o''' istedetfor '''a'''. Denne Slægt har mange Afvigelser og er mere vanskelig end de følgende. Man deler den i to Afdelinger, den ene med sammensat Konsonant og den anden med eenlig Konsonant efter Rodvokalen. Den føtste Afdeling bestaaer af følgende Rækker:<br /> <br /> 1) med '''e'''-'''a'''-'''o''', for Ex. brest’e, brast, broste (Præsens, Imperfekt og Supinum). Hertil høre Ordene: brenne, breste, dette (ↄ: falde), felle, gjelde (galdt, golde), gleppe, gnelle, knette, renne, reste (ↄ: feile), skvette, sleppe, smelle, smette, sprette, svelte, svelte, velte, verte. Ligesaa: kveppe, rekke og sekke, — der dog oftere have '''o''' i Imperfekturm<br /> <br /> 2) med '''i'''-'''a'''-'''u''', som: finn’e, fann, funne. Hertil høre: drikke, finne, spinne, vinne; binde, vinde, stinge. De tre sidste Ord have i Imperfektum: batt, vatt, stakk (ligesom i det gamle Sprog) og i Imperativ: bitt, vitt, stikk (Fleertal: binde, vinde, stinge).<br /> <br /> 3) med '''aa''' i Imperfektunn Hertil hører: springe (spring’e, spraang, sprungje), - syngie (syng’e- saang, sungje), ligesaa klyngie og slyngje. Lyden aa kan her betragtes enten som o eller som Overgang fra a.<br /> <br /> Naar Roden ender med '''g''' eller '''k''', faaer Supinum altid '''gj''' og '''kj'''. Naar Infinitiv har et '''j''' foran (Indikativ). Imperativ dannes af Infinitivets Form, saaledes at Endevokalen bortfalder; ligesaa bortfalder det foranstaaende j, f. Ex. af syngje bliver syng! (men i Fleertal: syngje).<br /> <br /> 64. Til den anden Afdeling af denne Slægt høre følgende Rækker:<br /> <br /> 1) med '''e'''-'''a'''-'''o''' (aabent), som: ber’e, bar, bore. Hertil høre følgende Ord: bere, skjere, vere, stele; ligesaa: dreve, lese, leke, reke, — da ogsaa disse Ord her have o i Supinum (altsaa drope, lose, lokje, rokje). De to sidste Ord have tildeels ogsaa o i Imperfektum (lok, rok). Ordet „vere“ er afvigende og har Formerne: æ(r), va(r), vore; men naar det betyder at forblive, har det i Præsens: ver’e.<br /> <br /> 2) med '''i'''-'''a'''-'''o''' (eller i, aabent). Hertil høre kun de Ord: gite, sitje, bie (for bidje, ɔ: bede) og give. Deres Former ere: git’e, gat, gotes sit’e, sat, sote; bid’e, bad, bide (aab. i); giv’e, gav, give (forkortet: gji, ga, gji).<br /> <br /> 3) med '''aa''' i Imperfektum. Hertil høre kun tre Ord, nemlig: æte (æt’e, aat, æte); ligg (ligg’e, laag, legje eller leie); sjaa (ser, saag, sett). Ved denne Afdeling forekommer en særegen Fleertalsform i Imperfektum, idet Vokalen gaaer over til aabent u. Saaledes: dei bure (bar), skure, vure, stule; luse (las), gute, sute, bude, guve. Disse Former bruges dog kun i de inderste Dalebygder og kun af gamle Folk. I det gamle Sprog have disse Former Vokalen aa, f. Ex. baaru (bar); hvorimod Fleertallet i første Afdeling har u, f. Ex. brustu (brast).<br /> <br /> 65. Til denne Slægt kan man ogsaa henføre en liden Række af Verber, som her have '''o''' (aabent) i Impersektum, men forøvrigt ligne de forrige; f. Ex. skjelv’e, skolv, skolve. De ere følgende: klekke, kverve, skjelve, skrelle, snerke, stekke, vekse, verpe; — foruden de føromtalte: kveppe, rekke, sekke, leke, reke. — Hertil høre ogsaa Ordene: kome og sove, hvis Former ere: kjem’e (el. kjøm’e), kom, kome (oftere kjime og kjyme, med aabent i og y); søv’e, sov, sove. I det gamle Sprog have de Formerne: ''kemr'', ''kvam'', ''komit''; ''sefr'', ''svaf'', ''sofit''.<br /> <br /> I de her anførte Ord skulde Impersektum egentlig have a, f. Ex. kvarv, skalv o. s. v. Derimod er der et Par andre Ord, som neppe høre hertil, men dog vanskelig kunne henføres til nogen anden Slægt, nemlig: tyggje (tygg’e, togg, toggje) og nyggje (nygg’e, nogg, noggje). De kunne nærmest sammenstilles med det foranførte syngje og slyngje.<br /> <br /> 66. Den anden Slægt bestaaer af Verber, som have '''ei''' til Rodvokal i Imperfektum. Formerne af disse Ord ere meget lige og regelrette. De have tre Vokaler, nemlig '''i''' (lukt) i Præsens ligesom i Infinitiv, '''ei''' i Imperfektum, og det aabne '''i''' i Supinum; f. Ex. driv’e, dreiv, drive (dreve). Hertil høre: bide (ↄ: være), bite, blive (ↄ: omkomme), drive, gine (ↄ: gabe), grine, gripe, klive, knipe, kvine, lide, lite, nite (ↄ: stikke), ride, rine (ↄ: skrige), rise, rive, sige (ↄ: synke), skine, skride, skrike, skrive, slite, stige, svide, svive, trive; med flere som ere af mindre Vigtighed.<br /> <br /> 67. Den tredie Slægt bestaaer af de Verber, som have '''au''' i Fortidsformen. Ogsaa disse Ord ere meget regelrette og frie for Afvigelser i Formerne. De have fire Vokaler, nemlig: '''jø''' (sjeldnere y og u) iInfinitiv, '''y''' i Præsens, '''au''' i Imperfektum, og '''o''' (aabent) i Supinum; f. Ex. brjøte, bryt’e, braut, brote. Hertil høre følgende Ord: bjøde, brjøte, drjøpe, fjøke, fljøge, fljøte, frjøse, gyse (ↄ: strømme), krjøpe, ljøte, (ↄ: maa), lyge, njøse, njøte, rjøke, rjøte, sjøde, skjøte, smjøge, strjøke, sue (syg’e, saug), supe, rjøte, trjøte.<br /> <br /> Fleertal af Imperfektum skulde her have u (aabent), f. Ex. brute; men det er saa godt som aldeles ubrugeligt.<br /> <br /> 68. Den fjerde Slægt har '''o''' (lukt) i Fortidsformen3 men de øvrige Former ere noget forskjellige. Den største Række af de hertil hørende Ord har fire Vokaler, nemlig '''a''' i Infinitiv, '''æ''' i Præsens, '''o''' i Imperfektum, og aabent '''i''' i Supinum; f. Ex. male, mæl’e, mol, mile. Hertil høres Ordene: ale, fare, gale, grave, male, skave, vade, staa (egentlig stande), take, skake. Supinum hedder altsaa her: ile (ele), fire, gjile o. s. v. Ordet „fare“ har i Præsens fær (uden Halvlyd); Ordet „staa“ har Formerne: stend’e, sto, stide (forkortet: stæ, sto, stee). Istedetfor take, tæk’e, tok — siges ogsaa: ta, tæ, to, men i Supinunn tikje.<br /> <br /> Afvigende Rækker ere: 1) med '''e''' i Supinum: drage (dræg’e, drog, dregje eller dreie), slaa (slær, slo, sleie), vege (veg’e, vog, veie, eller ogsaa) vogje). 2) med '''o''' (aabent) i Supinum: veve (vev’e, vov, vove), sverje (svær, svor, svore). 3) Uregelmæssige: lægje (lær, log, lætt), døy (døyr, do, daatt), gjøy (gjøyr, go, gjøytt); ljøp, lype). Istedetfor „lær“ hedder det paa nogle Steder: læg’e. Formerne „do“ og „go“ ere nu meget sieldne, og istedetfor „do“ bruges oftere „dauda“, som ellers hører til et andet Ord.<br /> <br /> 69. Den femte og sidste Slægt bestaaer af nogle faa Ord, som have '''e''' (lukt) i Imperfektum. De have fire Vokaler, men ere ellers noget forskjellige, saa at de bedst kunne anføres med samtlige Former. De ere følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Infinitiv.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præsens.&lt;/td&gt;Imperfektum,&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supinum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;blaase&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;blæs’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;bles (blees)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;blise (aab. i)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;graate&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;græt’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gret (Fl. grete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;grite&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;laate&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;læt’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;let (Fl. lete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;lite (lete)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;late (la)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;læt’e (læ)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;let&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;lite&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt; <br /> &lt;td&gt;halde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;held’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heldt (Fl. hilde)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hilde&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;haange&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heng’e&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hekk&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hingje&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;gaange (gaa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjeng’e (giæ)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjekk (Fl.g1’inge)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjingje (gl’ee)&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;faa&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;fæ&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;fekk&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;faatt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> 70. Ved Ordene af den stærke Bøining i det Hele kan følgende anmærkes. Fleertallet i Præsens bruges ofte, dog ikke almindeligt, og det har da den samme Form som Infinitin f. Ex. dei sjaa (ser), bjøde (byd’e), (fare fær), gaa (gjeng’e). Fleertal af Imperfektum er sjeldnere; det ender paa '''e''' og har forskjellig Rodvokal, som forhen er anmærket. Imperativet dannes af Infinitivets Form, saaledes at '''e''' bortfalder i Eental, men indtræder atter i Fleertal; f. Ex. bjød, Fl. bjødel tak, Fl. take! Afvigende Imperativer ere: bitt (binde), vitt (vinde), statt (af stande, el. staa), haldt (halde), gakk (gaange); Fleertal er her altid ligt Infinitiv. - Enkelte andre Egenheder ere forhen omtalte (5 63).<br /> <br /> Ved de Verber, som faae Endelsen '''-st''', kan mærkes, at Insinitiv faaer Formen '''-ast''', Præsens og Imperfektum kun '''-st''', men Supinum '''-est''' eller '''-ist'''; f. Ex. berast (berst, barst, borest), takas (tækst, tokst, tikjist), alast (ælst, olst, ilist), laupast (løypst, ljøpst, lypest), trivast (trivst, treivst, trivist).<br /> <br /> ==== b) Den svage Bøining. ====<br /> <br /> 71. Gjerningsordene af den svage Bøining adskille sig fra de forrige derved, at Fortidsformen (Imperf.) her faaer en egen Endelse, nemlig paa '''de''', '''te''' eller '''a''' (for ade), og Middelformen (Supinum) faaer Endelsen '''t''' eller '''a''' (for ad eller at). Aflyd findes kun i faa Ord.<br /> <br /> Nutidsformen (Præsens) er tre Slags; den ender enten med en Konsonant og tildeels med Halvlyd, eller med '''e''', eller med '''a'''. Efter denne Forskjel kunne Verberne i denne Bøining deles i tre Slægter. Den første Slægt er den mindste, men ogsaa den vanskeligste, da den har nogen Lighed med Ordene i den stærke Bøining og saaledes danner et Mellemled imellem de to Bøiningsmaader. De to andre Slægter ere meget store, men ogsaa meget simple og regelrette.<br /> <br /> 72. Den første Slægt indbefatter saaledes de Ord, som ikke have nogen væsentlig Endevokal i Præsens. Disse Ord dele sig i fiere Rækker. I den største Række ender Præsens med Halvlyden eller det Uvæsentlige '''e'''; Imperfektum ender med '''de''' eller '''te''', og Supinum med '''t'''. Infinitiv har oftest et '''j''' foran Endelsen. Nogle Ord have Aflyd, dog ikke mere end to Vokaler, oftest '''e''' og '''a'''; f. Ex. telje, tel’e, talde, talt. (Imperativ tel, Fl. telje). Hertil høre: krevje, kvetje, ledje, leggje (Imp. lade), lemje, lepje, semje (Pr. sæn1’e), tedje, telje, temje (Pr. tæm’e), tenje, velje, venje; verje (vær, vare) og berje (bær, bare). Ligesaa: kreke, mæte, fornæme (uden j). En anden Aflyd nemlig '''y''' og '''u''' findes her kun i et Par Ord, nemlig: smyrje (smyr’e, smure), og spyrje (spyr’e, spure), ved hvilke Lyden '''d''' i Imperfektum bortfalder, ligesom ved berje og verje.<br /> <br /> De Ord, som ikke have Aflyd, men forøvrigt samme Former som de foranførte, udgjør i denne Dialekt et langt større Antal. Hertil høre følgende med e: gledje, selje, setje, trenge. Med y: dylje, dynje, flysje, grypje, kylje, mydje, rydje, rynje, ryste, skylle, stydje, stynje symie trysje; ligesaa: byggje, bykse, drysje og siere.<br /> <br /> Til denne Række lægges her ogsaa de Ord: svelje, fylje, sytje, og vyrje, hvilke egentlig skulde høre til den anden Slægt og hedde: svelgje, fylgje, syrgje, vyrde. De have her iPræsens: svel’e, fyl’e, syr’e, vyr’e. Det første har ogsaa Aflyd, altsaa svel’e, svalde, svalt.<br /> <br /> 73. Nogle Ord have en reen Eenstavelsesform (uden Halvlyd) i Præsens, og adskille sig fra de andre ved særegen Aflyd og særegne Former i Supinum. De ere følgende:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;kunne.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præs.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kann.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperf.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kunna.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supin.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;kunna.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;skule (sku).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skal (ska).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skulde (sku).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;skula, el. skulda.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;turve.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tar (f. tarv).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;turte.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;turt.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vite (aab. i).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;veit.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;visste.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vist (ogs. vita).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vilje.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vil (vi).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vilde (lukt i).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vilda (ogs. vilja).<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;(maa).&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maa.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maatte.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td style=&quot;text-align: center;&quot;&gt;—&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;maatta.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> Hertil kunde føies: eige (eig’e, aatte, aatt).<br /> <br /> 74. Til denne Slægt maa man ogsaa henføre de Verber, som ende med Rodvokalen. De have den Egenhed, at Præsens ender med '''r''', Imperfektum med '''dde''', og Supinum med '''tt'''; f. Ex. bu, bur, budde, butt; saa, saar, saadde, saatt. Flere Exempler ere: bry, fli, haa, kry, naa, skje, sky, spaa, sy, tru. (Undtag: sjaa, slaa, faa, som høre til første Bøining). — Tre af disse Ord have Omlyd i Præsens, nemlig: gro (grør, grodde), ro (rør, rodde) og snur (snyr, snudde). Det kan her anmærkes, at ogsaa et Par Verber af en anden Art have en saadan Omlyd, nemlig: ause (øys’e, auste) og hogge (høgg’e, hogde).<br /> <br /> 1 75. Den anden Slægt af den svage Bøining har det Mærke, at Præsens ender paa et e, som er en Væsentlig Vokal og ikke Halvlyd, hvilket kjendes paa Betoningen af den foregaaende Stavelse. Imperfektum ender med '''de''' og '''te''', Supinum med '''t'''. For Ex. høve (Inf.), høve, høvde, høvt; lyse (Inf.), lyse, lyste, lyst. Forskjellen imellem Endelsen '''de''' og '''te''' er uvæsentlig og beroer kun paa Vellyden, da nemlig „de“ tilføies efter g, d, v og m, men „te“ tilføies efter k, t, p og s; oftest ogsaa efter r, l og n; f. Ex. pløgje pløgde, leide leidde, live livde, gjøyme gjøymde; søkje søkte, møte møtte, tape tapte, løyse løyste; styre styrte, kvile kvilte, syne synte.<br /> <br /> Hertil hører en stor Mængde Verber, hvoriblandt de flest as dem, som have æ, ø, øy eller y til Rodvokal. De, som ende med '''gje''' og '''kje''', faae reent '''g''' og '''k''', saasnart den følgende Vokal bortfalder, f. Ex. hengje, Imperativ heng, og Imperf. hengde. Naar Roden ender med '''d''' eller '''t''' med en anden Medlyd foran, da bliver Imperfektum ganske ligt Præsens, f. Ex. hende, feste, frette; i Imperf. hende o. s. v. Naar Rodens Konsonanter vanskelig kunne forbindes med '''d''' eller '''t''' i Endelsen, bortfalder gjerne den sidste af dem, f. Ex. merkje, merte; hjelpe, hjelte.<br /> <br /> 76. Til denne Slægt høre ogsaa nogle Ord, som have Aflyd. De vigtigste af dem have ogsaa andre Egenheder og kunne derfor her opføres med fulde Former:<br /> <br /> &lt;table&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;Insinitiv.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Præsens.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperfektum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Supinum.&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;Imperativ.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;have (ha)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;heve (he)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hade (ha)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;havt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;hav (ha).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;segje (seie)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;seie&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sade (sa)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;sagt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;seg.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;tegje (teie)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;teie&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tagde&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;tagt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;ti (s. tigje).&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;vekkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vekkje&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vakte (kort)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vakt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;vekk.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;gjere (aab. e)&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjere&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjore&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjort&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;gjer.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;tr&gt;<br /> &lt;td&gt;høyre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;høyre&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haure&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;haurt&lt;/td&gt;<br /> &lt;td&gt;høyr.&lt;/td&gt;<br /> &lt;/tr&gt;<br /> &lt;/table&gt;<br /> <br /> De andre Ord, som høre hertil, ere: flekkje, rekkje, strekkje, tekkje, ogsaa knekkje, hvilke bøies som vekkje. Ligesaa: kjøyre, der bøies ligesom høyre, altsaa Imperf. kjaure.<br /> <br /> 77. Den tredie og sidste Slægt har i Præfens '''-a'''; ligeledes ender Imperfektum paa '''a''' (for ade), og Supinum paa '''a''' (for ad eller at);<br /> f. Ex. kaste, i Præs., Imperf. og Supinum: kasta. Derimod ender<br /> Imperativet paa '''e''' (kaste!); ligesaa ender Fleertallet af Præsens paa '''e''', i Lighed med Infinitivet. Hertil hører et saa stort Antal af Ord, at denne Slægt alene er større end alle de øvrige tilsammen.<br /> <br /> Som Exempler kan anføres: fate, hate, blade, ape, huse, rote, takke, lokke, halle, rulle, agte, laste, orke, turke, flotne, losne, vakne, rekne o. s. v.<br /> <br /> 78. Under denne Slægt findes dog en stor afvigende Række, da nemlig mange Ord her faae Endelsen '''de''' eller '''te''' i Imperfektum, og '''t''' i Supinum, medens de andre Former ere lige de ovenanførte. Dette skeer især med de Ord, som have en eenlig Konsonant foran Endelsen, saasom: bruke, (bruka, brukte, brukt), koke, leike, smake, jage, lette, bide, rope, love, svare, tvile, tene, meine, o. s. v.<br /> <br /> 79. Ved den svage Bøining i det Hele kan følgende mærkes. Fleertal af Præsens er ogsaa her ligt Infinitiv, f. Ex. dei velje (Vel’e), turve (tar), spaa (spaar), have (heve), kalle (kalla). Fleertal af Imperfektum er altid ligt Eental. Imperativ dannes i de to første Slægter ved Forkortning af Infinitiv, undtagen i Fleertal; men i den tredie Slægt ender det paa '''e'''. Forsaavidt en Ønskeform (Optativ) forekommer, er den altid lig Infinitiv. — De Verber, som have Endelsen st, ere forskjellige i de forskjellige Slægter, som kan sees af følgende Exempler:<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I første Slægt: venjast, venst, vandest, vanst.<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I anden Slægt: synest, synest, syntest, synst.<br /> <br /> &amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;&amp;nbsp;I tredie Slægt: lagast, lagast, lagast, lagast.<br /> <br /> 80. De vigtigste Hjælpeverber ere forhen anførte, nemlig: have, Vere, verte, skule. Hertil kan føies: vilje, kunne, maa, tore, ljøte. Med have og vere dannes de fjernere Fortider (Perfektum og Plusqvamperfektum), f. Ex. heve gjort, hade gjort. Med skule og vilje dannes Fremtiden (Futurum), f. Ex. skal gjere. Med verte dannes den lidende Form eller Passiv; f. Ex. verte gjort. Den sluttende eller betingende Maade (Konjunktiv) betegnes ved: maatte, kunne, skule og have; f. Ex. skulde dæ vere; hade dæ vore gjort o. s. v.<br /> <br /> == IV. Ordføining. ==<br /> <br /> 81. Om Ordenes Sammenføining og indbyrdes Forhold i Talen kunde vel være meget at sige, men for Kortheds Skyld ville vi her kun betragte Forholdet imellem Navneordenes Former, især Underformen (Akkusativ) og Sideformen (Dativ), da Brugen af den sidste Form er bestemt ved visse Regler, som vel ikke altid, men dog oftest, ere overeensstemmende med Reglerne i det gamle Sprog.<br /> <br /> Ved de Verber, som tage et Underled eller Objekt til sig sættes dette Led sædvanlig i Underformen. Imidlertid er der dog nogle Verber, som kræve Sideformen (eller som det hedder: styre Dativ), og hvorved Objektet altsaa maa betragtes som Sideled, ikke som egentligt Underled. Hertil høre de Ord, som betyde at passe, nytte, hjælpe, forslaae, eller det modsatte; altsaa: høve, søme, nytte, rene, klekke, vante, skorte, o. fl.; ligesaa: hjelpe, fylgje, lyde, likjest. F. Ex. Klæda høve Mann’a. (Ikke „Mann’in“, som er Underform). Dei hjelpe Granna. (Underform Grannin). Han likjest Far’a (ↄ: Faderen). Undertiden bruges Ordene verte og hende ogsaa med Sideform; f. Ex. Kva so vart Mann’a (hvad var det som hændte Manden).<br /> <br /> 82. Nogle Verber styre begge Former, saaledes at den Ting, som man gjør eller virker paa, sættes i Underform, men den, som man gjør det for, sættes i Sideform. Hertil høre de Ord, som betyde at gjøre noget for En, at overlade eller tilstaae En noget (eller modsat: at negte En noget), og ligeledes at sige eller vise En noget; altsaa saadanne Ord som: gjere, give, sende, fli, laane, love, Unne, mysunne, negte; segje (seie), fortelje, svare, syne, lære. F. Ex. Dæ gjere Mann’a meste Skadin, ɔ: dette gjør Manden den største Skade. (Ordet Mann’a er Sideform, Skadin er Underform). Dei sende Far’a Brev’e. (Far’a er Sideform, men Brev’e er Underform). Ho lærte Bonnaa dei Vers’a. (Her er „Bonnaa&quot; Sideform og „Vers’a“ Underform, begge i Fleertal).<br /> <br /> 83. Blandt de andre Ord, som kræve Sideformen, mærkes Egenskabsordene: lik’e, skyld’e og tædd’e. F. Ex. Han æ lik’e baa’ Far’a aa Mor’inne. Følgeordene (Adverbierne) nær og unda kræve ogsaa denne Form; f. Ex. nær Landa; Unda Fjella. Det samme er her ogsaa Tilfældet med de andre Ord, som ere afledede paa samme Maade som Unda (istedetfor undan), nemlig: burta, heima, framma, aava, nida (aab. i), inna, naara (for nordan), synna (for sunnan). F. Ex. burta Landa (ɔ: fra Landet paa den anden Side); heima Gar’a (ɔ: fra Gaarden her udenfor); ligesaa: aava Dal’a, inna Bygdaa (Fleertal), naara Øyaa o. s. v.<br /> <br /> 84. Adskillelsen af de to her omtalte Former kommer dog mest i Betragtning ved Forholdsordene (Præpositionerne). Kun faa af disse Ord kræve Underformen alene, og nogle kræve derimod-Sideformen alene, og nogle styre deels den ene og deels den anden Form.<br /> <br /> De, som kun styre Underformen, ere: '''um''' (og kring um), '''igjønaa''', '''oframt'''. F. Ex. Ut um Holm’in. Igjønaa Skogj’in.<br /> <br /> De, som kun styre Sideformen, ere: '''aat''', '''fraa''', '''av''' (oftere: a, ut-a, ’ta), '''or''' (som her hedder dels: o, ut-o, ’to; deels’ u, ut-u, ’ta), '''imot''', '''imyllaa'''. F. Ex. Aat Holm’a. Ut-a Holm’a. Ut o Skogj’a (ud af Skoven). Utta o Hava (ind fra Havet). mellaa Husaa (imellem Husene). De Ord til (te) og itte (ɔ: efter) kræve ogsaa sædvanlig Sideformen. Ordet „til“ styrede Genitiv i det gamle Sprog, og heraf sindes mange Levninger; f. Ex. til Aars, te Dals o. s. v.<br /> <br /> 85. De Forholdsord, som kræve deels den ene og deels den anden af disse Former, ere følgende: '''i''' (ut-i, ’ti), '''aa''' (upp-aa, ’paa), '''unde''', '''yve''', '''fyre''', '''itte''', '''mæ''' og '''vid''' (aab. i). S Ved de fem forste (nemlig i, aa, unde, yve, fyre) findes det Forhold, at de, kræve Underformen, naar de betegne en Henvendelse eller Bevægelse til Stedet, men Sideformen, naar de betegne en Forbliven paa Stedet. F. Ex. Dei gjekk inn i Baatin; men derimod: Dei sat inn’i Baat’a. Han va Upp-aa Holm’in, ɔ: han gik op paa Holmen, nemlig som snarest. Derimod: Han va upp-aa Holm’a, ɔ: han opholdt sig paa Holmen, nemlig i nogen Tid. Ligesaa: Han tok dæ Upp Unde Hand’a (som er underform, da Hand er et Hunkjønsord), og derimod: Han bar dæ Upp-unde Hand’inne (Sideform). — Dette samme Forhold findes ogsaa i Gammel Norsk og i andre Sprog, forsaavidt de have en egen Dativsform.<br /> <br /> Ordet „itte“ kræver oftest Sideform, f. Ex. itte Smala; itte Aldr’a. Kun naar det betegner Tiden efterat noget er forbi, kræver det Underformen, f. Ex. itte Preikaa (efter Prædiken). — Ordet „mæ“ (med) kræver Sideformen i de fieste Tilfælde, s. Ex. mæ Baat’a, mæ Hand’inne, ut mæ Sjø’naa o. s. v. Derimod styrer det Underformen, naar det betyder: ved, nærved; f. Ex. nid mæ Sjø’in (Sjø’nn); Upp mæ Gar’in. Ligesaa naar det betyder: om, eller paa en vis Tid, f. Ex. mæ Sumarin, mæ Helgj'a o. s. v. Ordet vid forbigaaes, da det kun sjelden bruges som Forholdsord.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%A5&diff=5333 2020-12-06T16:39:49Z

<p>SAM: </p> <hr /> <div>*'''å|bit''' m1 finst i formi '''å|bite''' [ì] m2 (men sjeldnare).<br /> *'''å|bot''' f treng betre uttyding. Er det helles hald i at '''å|bud''' f1 ikkje kann avløysa '''åbot''' i alle tydingar (skadebot)? <br /> *'''å|brengjen''' a. J-innskot må dryftast samla.<br /> *'''åbrydskap''' m. Kvi ''y'' (so Aasen) i roti for ''u'' (NO hev ''u'' og ''y'')?<br /> *'''å|fengjen''' a. Sjå yver.<br /> *'''ålendsk''' a1. '''-landsk''' torde koma i staden.<br /> *'''ål|flettes''' torde takast ut. Skyldt '''fletta''' f2?<br /> *'''ålvor''' n1 finst i formi '''ålvora''' f2.<br /> *'''ånd''' f1 og sms. '''ånds-''' (ja, med s) er lån. Her brukar me i staden ofte '''ande''' m. og '''hug''' m. Ordet er likevel mykje bruka, so ein torde leggja til dei mest bruka sms. <br /> *For '''åra''' v1 i tyd. 'veksa' brukar ein oftast ''- seg'' ~ ''-ast''. Spursmålet er um ein lyt føra upp ''åra seg'' som eigen uppslagsteig (ikkje berre gjernignsordet og so visa til ''- seg'').<br /> *'''år|gang''' m. Jf. '''års|gang''' m. i meir avgrensa tyd.<br /> *'''å|retta''' v1. Eg er uviss um ordet lyt ha uppført (fyrst og fremst) tyd. 'festa med årettar'. Hjå Skaard: berre refl. (åretta seg), i tydingi 'sansa seg', etter kasta-klassa. '''Retta''' v. er to ulike leksem: 1. Gjera rett, betra osb. (kasta-klassa), 2. gjera bein osb. (døma-klassa). NO fører '''åretta (seg)''' i tyd. 'sansa seg' til nr. 1, noko som verkar litt for tilfellelegt etter mi meining (jf. '''årekkja seg''' med same tyd.).<br /> *'''års|gamal''' adj. Kann henda utan fuge-s, jf. '''år|staden''' adj.<br /> *'''åstad|gonga''' f. Òg '''åstad|gang''' m.<br /> *'''åttring''' osb. Torde skjera ned på formene.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%A5&diff=5332 2020-11-30T20:22:43Z

<p>SAM: </p> <hr /> <div>Jf. fyrste framlegg på www.ivaraasen.no/orbok/hol (brigde merkte under '''Merknad''')<br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! !! Sideform !! !! Uppslag !! Teig !! Utt. !! Kode !! Bøygj. !! Uttyding !! Merknad<br /> |-<br /> | || || 1 || å || å || || m || å-en || || <br /> |-<br /> | || || 2 || å || å || || f1 || &amp;#124;i || (elv) || <br /> |-<br /> | || || 3 || å || å || || prep || so || (på; berre i sms. og ordlag: -stad, -tak) || <br /> |-<br /> | || || 4 || å || å || || inf-m || inf-merke || || <br /> |-<br /> | || || 5 || å || å || || interj || ropeord || || <br /> |-<br /> | || || 0 || å nyo || å nyo || || adv || mo || (på nytt) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åband || å&amp;#124;band || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbit || å&amp;#124;bit || || m1 || &amp;#124;en || (frukost) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbitstid || åbits&amp;#124;tid || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åborr || åborr || || m1 || &amp;#124;en || (fisk) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbot || å&amp;#124;bot || || f || &amp;#124;i, -bøter || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbreidsla || å&amp;#124;breidsla || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbrengjen || å&amp;#124;brengjen || || a || -brengi -brengje -brengne || || Isf. -brengen<br /> |-<br /> | || || 0 || åbrengja || å&amp;#124;brengja || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbrudig || åbrudig || || a1 || -t || (svartsjuk) || Isf. åbru(ig)<br /> |-<br /> | || || 0 || åbryda || åbryda || || v2 || -de || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbryde || åbryde || || n2 || || || Isf. åbry n1<br /> |-<br /> | || || 0 || åbryden || åbryden || || a4 || -i, -e, -ne || (åbrudig) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbrydskap || åbrydskap || || m1 || &amp;#124;en || (svartsjuka) ||<br /> |-<br /> | || || 0 || åbud || å&amp;#124;bud || || f1 || &amp;#124;i || (- på garden) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbyrgjast || å&amp;#124;byrgjast || || v2 || -gdest || (gå god for, borga) || <br /> |-<br /> | || || 1 || åbyrgsla || å&amp;#124;byrgsla || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 2 || åbyrgsla || å&amp;#124;byrgsla || || v1 || -a (g) || (åbyrgsla) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åfengjen || å&amp;#124;fengjen || || a4 || || || Isf. -fengen<br /> |-<br /> | || || 0 || åfløy || å&amp;#124;fløy || || f1 || &amp;#124;i || (liten båt) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åfått || å&amp;#124;fått || || a n || - || (som vantar) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ågang || å&amp;#124;gang || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ågjengen || å&amp;#124;gjengen || || a4 || || (rusande) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ågjeten || å&amp;#124;gjeten || || a4 || || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åhenda || å&amp;#124;henda || || v2 || -e || (få tak i, skyna) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åhug || å&amp;#124;hug || [ù] || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || òk || 0 || åk || åk || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åker || åker || || m || &amp;#124;en, åkrar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerbruk || åker&amp;#124;bruk || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerbær || åker&amp;#124;bær || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerhøna || åker&amp;#124;høna || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || åkerrein || 0 || åkerrein || åker&amp;#124;rein || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || åkerrein || 0 || åkerreina || åker&amp;#124;reina || || f2 || - || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerriksa || åker&amp;#124;riksa || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkersenap || åker&amp;#124;senap || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerteig || åker&amp;#124;teig || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åklæde || å&amp;#124;klæde || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkorn || åkorn || [ò] || n1 || &amp;#124;et || (eikenòt) || <br /> |-<br /> | || || 1 || ål || ål || || m1 || &amp;#124;en || (fisk) || <br /> |-<br /> | || || 2 || ål || ål || || m1 || &amp;#124;en || (renna, stripa) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ål- || ål- || || pref || fyrestaving || (-gjengd, -menn) || <br /> |-<br /> | || || 0 || Åland || Åland || || prop || || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åleine || åleine || || adv || adv || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålending || ålending || || m1 || &amp;#124;en || (frå Åland) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålendsk || ålendsk || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålflettes || ål&amp;#124;flettes || || adv || adv || (utan undantak) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålgjengd || ål&amp;#124;gjengd || || a || -gjengt || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålmenn || ål&amp;#124;menn || || a || -ment || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålmenning || ål&amp;#124;menning || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålmenta || ål&amp;#124;menta || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålmuge || ål&amp;#124;muge || || m2 || &amp;#124;n || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åloga || å&amp;#124;loga || [ò] || f2 || -a || (tillegg, pålegg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålut || ålut || || a2 || - || (striput) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvelt || ål&amp;#124;velt || || a2 || - || (heilt velt) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvelta || ål&amp;#124;velta || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvor || ålvor || [ò] || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvorleg || ålvorleg || [ò] || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvorsam || ålvorsam || [ò] || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvåt || ål&amp;#124;våt || || a1 || -vått || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålæt || ål&amp;#124;æt || || a1 || -ætt || (som et alt) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åma || åma || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åminne || å&amp;#124;minne || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åminning || å&amp;#124;minning || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ånd || ånd || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ånde || ånde || || m2 || &amp;#124;n || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åndeleg || åndeleg || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åndig || åndig || || a1 || -t || (åndeleg) || <br /> |-<br /> | || || 1 || år || år || || f || &amp;#124;i, -ar || (til å ro med) || -er &gt;<br /> |-<br /> | || || 2 || år || år || [å^] || f || &amp;#124;i, -ar || (blod-) || -er &gt;<br /> |-<br /> | || || 3 || år || år || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || år- || år- || || adv || adv || (i sms: -vak, -leg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åra || åra || || v1 || -a (g) || (hava årmålsdag; veksa godt (um grøde)) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åre || åre || || m2 || &amp;#124;n || (eldstad) || <br /> |-<br /> | || || 0 || årmål || år&amp;#124;mål || || n1 || &amp;#124;et || || Isf. åremål<br /> |-<br /> | || || 0 || årmålsdag || årmåls&amp;#124;dag || || m1 || &amp;#124;en || || Isf. åremålsdag<br /> |-<br /> | || || 0 || åresal || åre&amp;#124;sal || || n1 || &amp;#124;et || (lutspel på basar) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åretta || å&amp;#124;retta || [é] || v1 || -a (g) || (festa med årettar) || <br /> |-<br /> | || || 0 || årette || å&amp;#124;rette || [é] || m2 || &amp;#124;n || (bløyg) || <br /> |-<br /> | || || 1 || åring || åring || || m1 || &amp;#124;en || (årsgamalt dyr; tvo-, tri-) || <br /> |-<br /> | || || 2 || åring || åring || || m1 || &amp;#124;en || (årsvokster) || <br /> |-<br /> | || || 0 || årle || årle || || adv || adv || (tidleg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || årleg || årleg || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || årsak || årsak || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || årviss || år&amp;#124;viss || || a1 || -visst || || <br /> |-<br /> | || || 1 || ås || ås || || m1 || &amp;#124;en || (-sida) || <br /> |-<br /> | || || 2 || ås || ås || || m1 || &amp;#124;en || (golv-) || <br /> |-<br /> | || || 3 || ås || ås || || m || &amp;#124;en, æser || (heiden gud) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsalæra || åsa&amp;#124;læra || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsleides || ås&amp;#124;leides || || adv || mo || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åst || åst || || f1 || &amp;#124;i || (kjærleik) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åstad || å&amp;#124;stad || || m3 || &amp;#124;en, -er || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsyn || å&amp;#124;syn || || f1, n1 || &amp;#124;i el. &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsynja || åsynja || || f2 || -a || (dis) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsæte || å&amp;#124;sæte || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 1 || åt || åt || || n1 || &amp;#124;et || (eting; åta) || <br /> |-<br /> | || || 2 || åt || åt || || prep || so || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åta || åta || || f2 || -a || (eting, mat; leggja ut -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtak || å&amp;#124;tak || || num || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtbering || åt&amp;#124;bering || || num || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtbersla || åt&amp;#124;bersla || || num || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtburd || åt&amp;#124;burd || [ù] || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtferd || åt&amp;#124;ferd || || f1 || &amp;#124;i || (framferd) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtfinning || åt&amp;#124;finning || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtfinnsam || åt&amp;#124;finnsam || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtfinnug || åt&amp;#124;finnug || || a1 || -t || (åtfinnsam) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtfunnen || åt&amp;#124;funnen || || a || som funnen || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtgaum || åt&amp;#124;gaum || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtgjerd || åt&amp;#124;gjerd || || f1 || &amp;#124;i || (tiltak) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtgjersla || åt&amp;#124;gjersla || || f2 || -a || (boteråd) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtgåing || åt&amp;#124;gåing || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åthalden || åt&amp;#124;halden || || a4 || -i, -e, -ne || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åthug || åt&amp;#124;hug || [ù] || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åthuga || åt&amp;#124;huga || [ù] || v1 || -a (g) || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtkjøme || åt&amp;#124;kjøme || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtløgje || åt&amp;#124;løgje || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || ætsel || 0 || åtsel || åtsel || || n || &amp;#124;et, -sli || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åttande || åttande || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtte || åtte || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || åtteti || 0 || åtteti || åtteti || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || åtteti || 0 || åtti || åtti || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åttiande || åttiande || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || åttring || 0 || åttring || åttring || || m1 || &amp;#124;en || (båt med åtte årar) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åttung || åttung || || m1 || &amp;#124;en || (åttedeild) || &lt; åttåring<br /> |-<br /> | || åttring || 0 || åttæring || åttæring || || m1 || &amp;#124;en || (båt med åtte årar) || &lt; åttåring<br /> |-<br /> | || åttring || 0 || åttåring || åttåring || || m1 || &amp;#124;en || (båt med åtte årar) || &lt; åttåring<br /> |-<br /> | || || 0 || åtvara || åt&amp;#124;vara || || v1 || -a (g) || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtvaring || åt&amp;#124;varing || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åvelta || å&amp;#124;velta || || f2 || -a || (liggja i -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åverka || å&amp;#124;verka || || v1 || -a (g) || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åverke || å&amp;#124;verke || || n2 || &amp;#124;t || (hogster) || <br /> |-<br /> |}<br /> <br /> == Tillegg: ==<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! !! Sideform !! !! Uppslag !! Teig !! Utt. !! Kode !! Bøygj. !! Uttyding !! Merknad<br /> |-<br /> | || || || åbraut || å&amp;#124;braut || || f1 || || (elvebakke) ||<br /> |-<br /> | || || || åbuda || åbud&amp;#124;a || || v1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åbudfall || åbud&amp;#124;fall || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åbyrgslelaus || åbyrgsle&amp;#124;laus || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ådags || å&amp;#124;dags || || adv || || (seint på dagen, langt å dag) ||<br /> |-<br /> | || || || åfall || å&amp;#124;fall || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åfalla || å&amp;#124;falla || || v2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åføra || å&amp;#124;føra || || v2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ågangsam || ågangsam || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åhatig || å&amp;#124;hatig || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åheng || å&amp;#124;heng || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åkerflekk || åker&amp;#124;flekk || || m3, m || || ||<br /> |-<br /> | || || || åkerjord || åker&amp;#124;jord || [ó] || f1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åkerkål || åker&amp;#124;kål || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åkerlende || åker&amp;#124;lende || || n2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åkerlepp || åker&amp;#124;lepp || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åkoma || å&amp;#124;koma || || f2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åla || åla || || v1 || || (røra seg som ein ål) ||<br /> |-<br /> | || || || ålag || å&amp;#124;lag || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålefiske || åle&amp;#124;fiske || || m2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åleteina || åle&amp;#124;teina || || f2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åletrong || åle&amp;#124;trong || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålgjengeleg || ål&amp;#124;gjengeleg || || a1 || || (ålgjengd) ||<br /> |-<br /> | || || || ålgrøn || ål&amp;#124;grøn || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålhuga || ål&amp;#124;huga || [ù] || a3 || || (vera – på) ||<br /> |-<br /> | || || 2 || ålit || å&amp;#124;lit || [ì] || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || 1 || ålit || å&amp;#124;lit || [í] || f || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålitsam || ålitsam || [í] || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålkjend || ål&amp;#124;kjend || || a || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålljos || ål&amp;#124;ljos || || a1 || || (- dag) ||<br /> |-<br /> | || || || ålmenningskap || ålmenningskap || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålmenningssak || ålmennings&amp;#124;sak || || f1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålmugemann || ålmuge&amp;#124;mann || || m || som mann || ||<br /> |-<br /> | || || || ålmyrk || ål&amp;#124;myrk || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålskapa || ål&amp;#124;skapa || || a3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålskya || ål&amp;#124;skya || || a3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålsvart || ål&amp;#124;svart || || a2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålvaken || ål&amp;#124;vaken || || a4 || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålveltes || ål&amp;#124;veltes || || adv || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålvorsmann || ålvors&amp;#124;mann || [ò] || m || || ||<br /> |-<br /> | || || || ålvorsord || ålvors&amp;#124;ord || [ò-ó] || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åminna || å&amp;#124;minna || || v2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åmæle || å&amp;#124;mæle || || n2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åmæling || å&amp;#124;mæling || || f3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åreblad || åre&amp;#124;blad || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åredrag || åre&amp;#124;drag || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årestad || åre&amp;#124;stad || || m3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årestova || åre&amp;#124;stova || [ò] || f2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åretak || åre&amp;#124;tak || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årgang || år&amp;#124;gang || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årgangsbruk || årgangs&amp;#124;bruk || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årgangsvatn || årgangs&amp;#124;vatn || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årrekkja || år&amp;#124;rekkja || || f2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsavling || års&amp;#124;avling || || f3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsbarn || års&amp;#124;barn || || n || som barn || ||<br /> |-<br /> | || || || årsbil || års&amp;#124;bil || [ì] || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsbolk || års&amp;#124;bolk || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsdag || års&amp;#124;dag || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsgamal || års&amp;#124;gamal || || a || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsinnkoma || års&amp;#124;innkoma || || f2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årskort || års&amp;#124;kort || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årskostnad || års&amp;#124;kostnad || || m3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årslag || års&amp;#124;lag || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årslang || års&amp;#124;lang || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsløn || års&amp;#124;løn || || f1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsmelding || års&amp;#124;melding || || f3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsmodell || års&amp;#124;modell || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || i || årsmun || års&amp;#124;mun || [ù] || m3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsmøte || års&amp;#124;møte || || n2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsrekneskap || års&amp;#124;rekneskap || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årstaden || år&amp;#124;staden || || a4 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årstal || års&amp;#124;tal || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årstid || års&amp;#124;tid || || f1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årstinging || års&amp;#124;tinging || || f3 || || ||<br /> |-<br /> | || || || årstødt || år&amp;#124;stødt || || adv || || ||<br /> |-<br /> | || || || årsverk || års&amp;#124;verk || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åsleides || ås&amp;#124;leides || || adv || || ||<br /> |-<br /> | || || || åslende || ås&amp;#124;lende || || n2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åslendt || ås&amp;#124;lendt || || a2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åsmark || ås&amp;#124;mark || || f1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åsrygg || ås&amp;#124;rygg || || m3, m || || (åsmøne) ||<br /> |-<br /> | || || || åstadgonga || åstad&amp;#124;gonga || || f2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åsætesrett || åsætes&amp;#124;rett || [é] || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åtaka || å&amp;#124;taka || || v || som taka || ||<br /> |-<br /> | || || åtal || åtal || å&amp;#124;tal || || n1 || || ||<br /> |-<br /> | || || åtal || åtale || å&amp;#124;tale || || m2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åtalslaus || åtals&amp;#124;laus || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åtfinnsam || åt&amp;#124;finnsam || || a1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åtgå || åt&amp;#124;gå || || v2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åtkoma || åt&amp;#124;koma || [ò] || f2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åtliden || åt&amp;#124;liden || [ì] || a4 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åtlædd || åt&amp;#124;lædd || || a || -lædt -lædde || ||<br /> |-<br /> | || || || åtnøgja || åt&amp;#124;nøgja || || v2 || || (nøgja) ||<br /> |-<br /> | || || || åtrenne || åt&amp;#124;renne || || n2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åtror || åt&amp;#124;ror || || m1 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åttehyrnut || åtte&amp;#124;hyrnut || || a2 || || ||<br /> |-<br /> | || || || åttekanta || åtte&amp;#124;kanta || || a3 || || (åttehyrnut) ||<br /> |-<br /> | || || || åttital || åtti&amp;#124;tal || || n1 || || ||<br /> |-<br /> |}</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5330 2020-11-29T14:00:00Z

<p>SAM: /* A */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil (frå eit embætte el. tenesta); velfar (når ein skilst) n. ''Ta avskjed'' segja far vel.<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5329 2020-11-29T13:55:27Z

<p>SAM: /* A */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter, retta seg etter, lita på<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Norskdansk-h%C3%B8gnorsk_ordlista&diff=5328 2020-11-29T13:30:07Z

<p>SAM: /* Å */</p> <hr /> <div>[[Norskdansk]]e ord med [[høgnorsk]] uttyding. Ord av latinskt, græskt og engelskt upphav osb., internasjonale lånord dei kallar, finn du i ei eigi [[uppnorskingsordlista]].<br /> <br /> {{_bokstavrad_}}<br /> === A ===<br /> *'''aber''' vanske, vande, bry, hinder, hindring, mein, skade, motkast, hake<br /> *'''abbor''' åborr, tryta<br /> *'''abild''' apal(d)<br /> *'''ablegøyer''' løgje, skjemt, gaman<br /> *'''adamseple''' barkeknut, barkekyle <br /> *'''adferd''' framferd, åtferd<br /> *'''adferdsforstyrrelse'''<br /> *'''adgang''' åtgang / -gjenge, tilgang / -gjenge; høve, løyve, lov, samtykke, åtleid<br /> *'''adgangskort''' inngangskort<br /> *'''adlyde''' lyda, lita <br /> *'''adkomst''' åtkjøme, åtkoma<br /> *'''adressere''' ''a– et problem'' taka tak i ei sak<br /> *'''adskille''' skilja (åt)<br /> *'''adskillelse''' (åt)skilnad<br /> *'''adskilt''' åtskild, (predikat) skilder åt<br /> *'''adspredelse''' trøysemd, trøyskap, (tid)trøyte<br /> *'''advare''' åtvara<br /> *'''advarsel''' åtvaring, varsel, refs, skrapa<br /> *'''aftenbønn''' kveldsbøn<br /> *'''aftenrøde''' kveldsròde<br /> *'''aftne''' kvelda, kveldast<br /> *'''I. aksel''' oksl, herd<br /> *'''II. aksel''' aksul, aksling, (hjul)ås<br /> *'''aksjeselskap''' n. lutlag n.<br /> *'''akte''' etla, emna, tenkja; ansa, ensa (på), vyrda<br /> *'''aktelse''' vyrdnad, age, umdøme<br /> *'''aktpågiven(de)''' aktsam, varsam, nøgjen, årvaken, samvitsfull. <br /> *'''aktpågivenhet''' aktsemd, varsemd<br /> *'''aktsom''' aktsam; varsam<br /> *'''aktsomhet''' aktsemd; varsemd<br /> *'''aktverdig''' aktande, vyrdande, skila<br /> *'''albue''' olboge<br /> *'''aldeles''' heilt, radt, reint<br /> *'''aldrende''' aldrug, tilkomen<br /> *'''alen''' aln<br /> *'''alene''' åleine, einsaman, eismal(l); einast<br /> *'''alkoholholdig''' alkoholkjend<br /> *'''allehånde''' adj. allslags<br /> *'''allerede''' alt, longo<br /> *'''allesteds''' allstad, alle stader<br /> *'''allfarvei''' ålmannveg<br /> *'''allikevel''' like vel, endå, lel<br /> *'''allmenn''' ålmenn<br /> *'''allmennhet''' ålmenta<br /> *'''allminnelig''' daglegdags, utbreidd, ålmenn, vanleg. ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det hele <br /> *'''allminnelighet''' ''i sin a-'' til vanleg, jamnast, i det store og det heile <br /> *'''allmisse''' sælegåva, olmosa<br /> *'''allmue''' ålmuge, folk<br /> *'''alltid''' stødt, jamt<br /> *'''altan''' utsval<br /> *'''altetende''' ålæt, åleten, urugg<br /> *'''altså''' soleîs/-leides, difor, fylgjeleg<br /> *'''alvor''' ålvor(a) ''ta på alvor'' taka ålvorleg<br /> *'''alvorlig''' ålvorsam<br /> *'''an''' ''det går an'' det lèt seg gjera ''det kommer an på'' det spyrst, det stend på, det skil seg<br /> *'''anbefale''' råda til, telja til; stydja; gjeva lovord<br /> *'''anbefalelsesverdig''' tilrådeleg<br /> *'''anbefaling''' lovord, godord; tilråding, rådsegn, studnad<br /> *'''anbefalingsbrev''' fyremælingsbrev<br /> *'''anbetro''' fortru<br /> *'''anbringe''' (-brakte) setja, leggja, føra (til), gjera (ut)av. <br /> *'''anbringelse''' m.<br /> *'''anbud''' tilbod, konkurranseutsetjing; tilbod (utan tinging), tilbodsbrev (jur.) ''innhente a-'' beda um tilbod. <br /> *'''anbudsbetingelse''' tilbodsvilkòr (grunnlag?). <br /> *'''anbudsfrist''' tilbodsfrest. <br /> *'''anbudsgiver''' tilbodsgjevar. <br /> *'''anbudsinnbydelse'''. <br /> *'''anbudskonkurranse''' <br /> *'''anbyder''' tilbjodar<br /> *'''andakt''' m. gåe ''vise andakt'' ansa, gå; bønestund<br /> *'''andaktsbok''' bønebok<br /> *'''andektig''' gaumsam, høgtidsam<br /> *'''andel''' lùt, part, del<br /> *'''andelsbedrift''' lùtdrift, -bruk<br /> *'''andelsdrift''' lùtdrift, -bruk, lùtabruking, drift/bruk til lùta(r)<br /> *'''andpusten''' andblæst, andmod, andelokken, andsloppen<br /> *'''andra''' søkja<br /> *'''andragende''' søknad<br /> *'''andrik''' stegg<br /> *'''ane''' (te). merka, kjenna (på seg), varast, det sviv meg, ber(st) fyre meg, ''jeg a-r ikke'' eg veit ikkje<br /> *'''anelse''' m. fyresviv, hugbod<br /> *'''aner''' pl. forfeder<br /> *'''anerkjenne''' godkjenna, godtaka, hylla<br /> *'''anerkjennelse''' godkjenning; hylling; ros, heider<br /> *'''anfall''' åtak, rid<br /> *'''anfalle''' taka på<br /> *'''anfekte''' (et) røyna, søkja på. <br /> *'''anfektelse''' m. ev, tvil(stanke), samvitsagg<br /> *'''anføre''' (te) leida. <br /> *'''anfører''' (her)førar<br /> *'''anførsel''' merknad; herming, hermeteikn. <br /> *'''anførselstegn''' hermeteikn<br /> *'''angbrystig''' tungblæst, tungbrjosta, tungpustande<br /> *'''angi''' (-ga) nemna; segja frå, s. til, melda <br /> *'''angiveri''' n. tysting. <br /> *'''angivelig''' etter det dei segjer, det segjest at<br /> *'''angrep''' åtak<br /> *'''angripe''' (-grep) taka på, søkja på, røyna. <br /> *'''angriper''' m. åtakar<br /> *'''angst''' m. angest, sut, otte, rædsla, hugverk<br /> *'''angå''' (-gikk) koma ved, røra ved, gjelda. ''hva meg -r'' for min part, for meg<br /> *'''angående''' når det gjeld, um<br /> *'''anhang''' åheng, vedheng; tillegg<br /> *'''anheng'''<br /> *'''anholde''' (-holdt) setja fast, gripa; bidja<br /> *'''ankel''' m. okla n., okleled, -lìd<br /> *'''anker''' n. akker, anker, ankar; dregg<br /> *'''anklage''' saka, skulda<br /> *'''anklage''' m. klaga, klagemål, skulding<br /> *'''anklager''' klagar<br /> *'''ankomme''' koma til, koma fram, gjesta ''de besøkende ankom i rett tid'' gjestene kom fram i rett tid / ''toget har ankommet'' toget er kome, framme / ''skipet ankom Oslo'' skipet kom til Oslo<br /> *'''ankomst''' m. tilkoma, framkoma<br /> *'''anledning''' høve, tilføre, grunn<br /> *'''anlegg''' givnad; bygg. <br /> *'''anleggsvirksomhet''' byggjeverksemd, byggjing, graving<br /> *'''anlegge''' byggja, grunnleggja; spara ''a- skjegg'' spara til skjegg<br /> *'''anlegger'''<br /> *'''anleggsmaskin''' byggmaskin<br /> *'''anliggende''' n. sak, ærend, målemne<br /> *'''anløp''' landing, stopp, stogg<br /> *'''anløpe''' (-løp) koma (fara osb.) innum, stogga i, ved, gjesta; avherda<br /> *'''anløpssted''' n. stoppestad, støde<br /> *'''anmarsj''' ''være i anmarsj'' = vera i kjømdi<br /> *'''anmasse''' (seg) leggja under seg. <br /> *'''anmasselse''' m. ovmod. <br /> *'''anmassende''' ovmodig<br /> *'''anmelde''' (te) melda (t.d. til politiet el. ei bok). <br /> *'''anmeldelse''' m. (politi)melding; bokmelding<br /> *'''anmerke''' merkja<br /> *'''anmerkning''' merknad<br /> *'''anmode''' beda, spyrja<br /> *'''anmodning''' fyrespurnad<br /> *'''annamme''' (et) taka i mot<br /> *'''annerledes''' onnorleîs/-leides<br /> *'''annonse''' lysing<br /> *'''anordne''' skipa til<br /> *'''anordning''' m. tilskipnad<br /> *'''anprise''' (te) råda til<br /> *'''anretning''' m. tilreiding<br /> *'''anrette''' valda; laga til, leggja upp, duka, bera fram<br /> *'''anrop''' n. (til)rop; (upp)ringjing <br /> *'''anrope''' (te) ropa til, kalla på; ringja (upp)<br /> *'''ansats'''<br /> *'''ansatt''' tilsett, medarbeidar<br /> *'''anse''' (-så) rekna, vyrda, mæta ''ansett'' vel vyrd, meten, mætt. <br /> *'''anseelig'''. <br /> *'''anseelse''' m. vyrdnad, umdøme<br /> *'''ansette''' (-satte) setja inn, til<br /> *'''ansettelse''' tilsetjing<br /> *'''ansiennitet''' tenestalder<br /> *'''ansig'''<br /> *'''ansikt''' n. andlit, åsyn, syn. <br /> *'''ansiktstrekk''' n. andlitsdrag<br /> *'''anskaffe''' (et) få til vegar, syta til, råda seg til, åhenda. <br /> *'''anskaffelse''' m. kjøp, innkjøp, inntak, åhending (mots. avhending)<br /> *'''anskrevet'''<br /> *'''anskuelig''' (å)skodande<br /> *'''anskueliggjøre'''<br /> *'''anskuelse''' m. syn, tokke<br /> *'''anslag''' n. åtak; råd, etling<br /> *'''anslagsvis''' um lag<br /> *'''anspenne'''<br /> *'''anspore''' (et) eggja, støra<br /> *'''anstalt''' m. heim, institusjon<br /> *'''anstand'''<br /> *'''anstendig''' sømeleg<br /> *'''anstendighet''' sømd<br /> *'''anstifte''' (et) valda. <br /> *'''anstifter''' valdar<br /> *'''anstille''' (te) skapa til, laga<br /> *'''anstrenge''' ''– seg'' nøyta seg<br /> *'''anstrengelse''' krafttak, slit, strev<br /> *'''anstregende''' slitsam, mødesam<br /> *'''anstrengt'''<br /> *'''anstrøk''' svip, dåm<br /> *'''anstøt''' harm<br /> *'''anstøtelig''' usømeleg, støytande<br /> *'''ansvar''' andsvar. <br /> *'''ansvarlig''' andsvarleg. <br /> *'''ansvarlighet''' andsvar, varsemd ''vise ansvarlighet'' visa andsvar; andsvarsskyldnad (jur.). <br /> *'''ansvarlighetslov''' andsvarsskyldnadlov<br /> *'''ansøke''' søkja<br /> *'''ansøkning''' søknad<br /> *'''ansøker''' søkjar<br /> *'''anta(ge)''' (-tok) gissa, gjeta på; setja fyre; taka inn, taka god nog. <br /> *'''antagelig''' truleg, likleg. <br /> *'''antagelse''' m. gissing; fyresetnad; godtaking<br /> *'''antall''' n. tal, talet på, mengd ''antallet besøkende'' gjestene tel, talet på gjester / ''hva er antallet besøkende?'' kor mange gjester er det?<br /> *'''antaste''' klå på<br /> *'''antegnelse''' merknad<br /> *'''antenne''' tenda, kveikja<br /> *'''antennelse''' tending<br /> *'''antyde''' (et) ymta um, impra på, nemna; tyda på, leida til, slå frampå um<br /> *'''antydning''' ymt, litt av; ikkje bindande utsegn; byrjing, teikn (til)<br /> *'''anvende''' nytta, bruka – ''anvendt vitenskap'' bruksvitskap<br /> *'''anvendelig''' nytteleg, brukeleg<br /> *'''anvendelighet''' nyttelegdom<br /> *'''anvendelse''' nytta, bruk. <br /> *'''anvendelsesområde''' brukskrins, bruksumkverve<br /> *'''anvise''' visa (til), syna<br /> *'''anvisning''' tilvising<br /> *'''arbeidsdeling''' arbeidsskifte, -skifting, -byte, -byting<br /> *'''arbeidsdyktig''' arbeidsfør<br /> *'''arbeidsfordeling'''<br /> *'''arbeidsledig''' arbeidslaus<br /> *'''arbeidsledighetstrygd''' dagpengar<br /> *'''arbeidsløshet''' arbeidsløysa<br /> *'''arbeidsom''' trottug, arbeidsam<br /> *'''arbeidsomhet''' arbeidstrott<br /> *'''arbeidstillatelse''' arbeidsløyve<br /> *'''armod''' n. vesaldom<br /> *'''arilds tid''' aralds tid, alders tid<br /> *'''arne''' m. åre, gruva<br /> *'''arr''' n. ær<br /> *'''arrdannelse''' ærsetjing<br /> *'''arrig''' arg, illsinna<br /> *'''arrighet''' illska, illsinne<br /> *'''artig''' artig (morosam); ærug (avaldra tyd.)<br /> *'''arv''' m. arv m., erve n. <br /> *'''arve''' (et) erva, få i arv. <br /> *'''arvelig''' erveleg. <br /> *'''arvestoff''' n. erveto. <br /> *'''arvesynd''' m. ervesynd<br /> *'''arve''' erva – ''arvestoff'' erveto<br /> *'''aske''' m. oska<br /> *'''assortert''' i el. med rikt utval<br /> *'''attrå''' m. trå, tilhug<br /> *'''automatsikring'''<br /> *'''avbarke''' berkja, avberkja<br /> *'''avbestille''' avtinga, stogga<br /> *'''avbestilling''' avtinging<br /> *'''avbetale''' svara ned på<br /> *'''avbetaling''' avdrag<br /> *'''avbetalingsbetingelser''' avdragsvilkor<br /> *'''avbikt''' fyrebøn<br /> *'''avbilding'''<br /> *'''avbud''' atterbod<br /> *'''avbryte''' brjota av<br /> *'''avdeling''' deild<br /> *'''avdød''' avliden, dåen<br /> *'''avfall''' bos, sopa, avsop, slark, ravl; lauvfall<br /> *'''avfatte''' skriva, setja upp, stila<br /> *'''avfinne''' (seg) greida seg med<br /> *'''avfeldig''' sliten, kruksen, utlivd<br /> *'''avgang''' avgang (t.d. um båt); avferd (daude)<br /> *'''avgjøre''' gjera av<br /> *'''avgjørelse''' avgjerd<br /> *'''avgrunn''' ovdjup, botnarløysa<br /> *'''avhandling''' utgreiding, uppgåva<br /> *'''avhenge av''' standa på – ''det avhenger av'' det skil seg, det spyrst, alt etter.<br /> *'''avhengig''' bunden, usjølvstendig, underkomen. ''vere - av'' sjå ovan.<br /> *'''avhengighet''' – ''Stå i avhengighet til noen'' Vera bunden av einkvan<br /> *'''avhjelpe''' – ''avhjelpende tiltak'' hjelperåd<br /> *'''avhold''' fråhald<br /> *'''avholde''' halda seg frå, lata vera; halda (møte), setja i gang, stella til, skipa til; ganga fyre seg; halda att, halda av<br /> *'''avholdenhet''' fråhald<br /> *'''avholdt''' vel umtykt<br /> *'''avkastning''' avdrått<br /> *'''avkok''' sod<br /> *'''avkom''' avkjøme<br /> *'''avkrefte''' veikja; avsanna<br /> *'''avlegge''' sverja, gjera (eid); gjeva, leggja fram (rapport); bera fram (vitnemål); koma på (innstig), gjesta, stikka innum; taka (prøva); leggja av, venja seg av med (uvanen)<br /> *'''avleggs''' gamaldags, avaldra, komen or bruk<br /> *'''avlevere''' gjeva, levera (frå seg)<br /> *'''avlukke''' kot<br /> *'''avlyd''' ljodsprang<br /> *'''avløp''' utlaup, avlaup<br /> *'''avmakt''' ørmekt f., maktløysa<br /> *'''avmagres''' magrast, skrinnast<br /> *'''avmektig''' maktlaus<br /> *'''avmålt''' avmælt<br /> *'''avpasse''' avmåta<br /> *'''avreise''' avreis, avferd<br /> *'''avriss''' avrìt<br /> *'''avrunde''' runda av<br /> *'''avsats''' avset.<br /> *'''avsender''' sendar<br /> *'''avsetning''' avsetnad<br /> *'''avsette''' setja av; selja<br /> *'''avsindig''' galen, rasande, vitlaus<br /> *'''avskaffe''' skipa av, taka burt, fjerna, verta kvitt, rydja ut, rydja or vegen, kasta<br /> *'''avskjed''' avskil<br /> *'''avskjedige''' gjeva avskil, segja upp<br /> *'''avskrekke''' skræma<br /> *'''avskrekkende''' avskræmeleg<br /> *'''avskum''' avrak<br /> *'''avsky''' stygg, ufysa, illtokke<br /> *'''avskyelig''' avstyggjeleg, fæl(sleg), fråstøytande<br /> *'''avskygning''' avbrigde, avbrøyte, sida (av saki)<br /> *'''avslutte''' enda<br /> *'''avsmak''' mothug<br /> *'''avsnitt''' avskurd, bolk<br /> *'''avsondre''' skilja frå, sundra frå; skilja ut, sundra ut<br /> *'''avsperre''' stengja<br /> *'''avstand''' fråstand, veglengd<br /> *'''avsted''' stad, av garde<br /> *'''avstedkomme''' valda, føra til, vera årsak til, koma å leid<br /> *'''avstemme''' måta (til/etter/i hop), stilla (), laga (), skipa (), setja i lag<br /> *'''avstemming''' røysting, val; (til)-måting osb.<br /> *'''avstikkende''' avbragsleg, utorkjend, utorskild, sermerkt<br /> *'''avstraffelse''' refsing, straffing<br /> *'''avstumpe''' nuva, styva<br /> *'''avstøpning''' avstøyping<br /> *'''avstå''' halda seg frå; avhenda<br /> *'''avståelese''' avhending<br /> *'''avta''' taka av; minka<br /> *'''avveie''' vega mot, måta til<br /> *'''avveksling''' (um)skifte, (um)byte, brigde<br /> *'''avvenne''' venja av<br /> *'''avverge''' hindra<br /> *'''avveksla''' skifta, byta<br /> *'''avvikelse''' avvik<br /> *'''avvikle''' avskipa<br /> <br /> === B ===<br /> *'''badstue''' badstova<br /> *'''bagler''' begling<br /> *'''bakeri''' n. (verkstad) bakste(r)hus; (utsalsstad) bakarstova f., bakarbud f.<br /> *'''bakglatt''' attgletten<br /> *'''bakhånd''' ''i b-'' i bakhand/atterhand, til vara<br /> *'''bakkelse''' bakverk<br /> *'''bakkenbart''' kjakeskjegg<br /> *'''baklengs''' attlenges, baklenges<br /> *'''bakst''' bakster<br /> *'''bakstavn''' bakstamn<br /> *'''baktale''' slarva um, baktala<br /> *'''baktalelse''' lygje f. og n.<br /> *'''baktalersk''' baktalande<br /> *'''bakover''' attyver, bakyver<br /> *'''bakvendt''' rangsnudd, bakvend<br /> *'''ballast''' barlast<br /> *'''ballbesittelse''' ballhald<br /> *'''bange''' rædd<br /> *'''bankavstemming'''<br /> *'''bar''' adj. berr. ''Gå med rumpa bar'' Ganga berrumpa, visa rumpa<br /> *'''-bar''' suff. -ande, -leg, som kan + inf. pass.<br /> *'''barbeint''' berrføtt<br /> *'''bare''' adv. berre<br /> *'''bark''' bork<br /> *'''barmhjertig''' miskunnsam<br /> *'''barmhjertighet''' miskunn<br /> *'''barndomsforelskelse'''<br /> *'''barnebidrag''' fostringstilskot<br /> *'''barnehave''' barnehage, dagheim<br /> *'''barneombud'''<br /> *'''barnestemme''' barnemål<br /> *'''barsel''' (lag) barnsøl <br /> *'''barselseng''' barnseng<br /> *'''bauta''' bautastein<br /> *'''bearbeide''' emna til, laga til, ervida på/med/til/um, vøla um<br /> *'''bearbeidelse''' tilemning osb.<br /> *'''bebo''' bu på/i<br /> *'''bebodd''' busett, folkesett, som folk bur i, med folk i/på<br /> *'''beboelig''' ibuande, påbuande, folkverande. ''Huset var ikke beboelig'' Huset var ikkje buande i <br /> *'''beboelse''' busetnad, buing. '''til b.''' til å bu i<br /> *'''beboelseshus''' stovehus, setehus<br /> *'''beboer''' ibuar, hus-, hybelbuar<br /> *'''bebreide''' lasta, klandra. illa, brigsla<br /> *'''bebreidelse''' lastord, klander, illord<br /> *'''bebude''' boda, varsla<br /> *'''bebygge''' byggja (på)<br /> *'''bebyggelse''' busetnad, byggjing; bygd, grend, bøle<br /> *'''bebyrde''' tyngja, leggja byrd på<br /> *'''bedage''' stilna, spakna<br /> *'''bedaget''' gamal, til års<br /> *'''bedageleg''' makeleg, roleg, treg, seinvoren, taugleg<br /> *'''bed''' (blome)seng, reit f.<br /> *'''bedekke''' setja/stella på bordet, tekkja; para med –<br /> *'''bedekning''' <br /> *'''bedervet''' skjemd<br /> *'''bedra''' svika, dåra, lura, snyta<br /> *'''bedrag''' svik, fals; '''synsbedrag''' synkverving<br /> *'''bedrager''' snytar, skalk<br /> *'''bedrageri''' snyting, fals, skalkeferd<br /> *'''bedragersk''' sviksam<br /> *'''I. bedre''' v. betra, bøta<br /> *'''II. bedre''' adj. betre, likare. ''en b- middag'' ein god middag<br /> *'''bedres''' v. besna, batna<br /> *'''bedrestillet''' velhalden<br /> *'''bedring''' betring f.<br /> *'''bedrive''' gjera, halda på med<br /> *'''bedrift''' verksemd, tiltak; bragd, gjerning, (stor)verk, karstykke; verk, bruk, drift; yrke, liveveg<br /> *'''bedriftsråd'''<br /> *'''bedrøve''' gjera sorg, gjera vondt. <br /> *'''bedrøvelig''' sutleg, syrgjeleg. <br /> *'''bedrøvelse''' m. sut m., sorg f.<br /> *'''bedrøvet''' vera leid seg<br /> *'''bedrøvelig''' sorgal, sorgsam<br /> *'''bedrøvelse''' sut, sorg<br /> *'''bedyre''' segja for visst<br /> *'''bedømme''' døma (um), verdsetja<br /> *'''bedømmelse''' dom, domdage, (um)døming<br /> *'''bedøve''' døyva; lindra; svæva<br /> *'''bedøvelse''' døyving, døyveråd<br /> *'''bedåre''' dåra, hugtaka<br /> *'''beedige''' v. eidfesta, stadfesta med eid, gjera eiden for osb.<br /> *'''befale''' (te) bjoda, setja til noko. ''b- over'' styra, råda yver<br /> *'''befal''' førarskap<br /> *'''befalingsmann''' styresmann, hovding<br /> *'''befare''' (te) synfara, sjå yver, igjenom, fara yver, igjenom<br /> *'''befaring''' synfaring; yverfaring<br /> *'''befatning''' ''ha b- med'' hava med å gjera<br /> *'''befatte''' (seg) (et) fåst med, hava med<br /> *'''befenge''' (te) fengja, fylla (med)<br /> *'''befengt''' fengd, full med<br /> *'''beferdet''' (folke)faren, folksam, med ferdsla<br /> *'''befeste''' (et) (borg)festa, styrkja, stadfesta, grunnfesta<br /> *'''befestning''' festningsverk<br /> *'''befinne''' (seg) vera, halda til, upphalde seg; liva, trivast<br /> *'''befinnende'''<br /> *'''befippelse'''<br /> *'''befippet''' ovandotten<br /> *'''beflitte''' (seg) stræva, vera trottug, leggja vinn på<br /> *'''befolke''' folksetja, folka, byggja<br /> *'''befolkning''' folk; folketal; folkesetnad<br /> *'''befolkningstetthet''' folketettleik<br /> *'''befolkningsvekst''' folkeauke<br /> *'''befordre''' (et) fremja, føra (fram), flytja, senda, skyssa, forda; flytja fram (i embæte). ''videreb-'' senda fram<br /> *'''befordring''' førsla, sending, skyss ''videreb.'' framsending<br /> *'''befordringsmiddel''' farkost, skyss<br /> *'''befrakte''' frakta<br /> *'''befri''' frigjera, løysa, fria, frelsa<br /> *'''befrielse''' frigjering; lette m.<br /> *'''befrier''' frigjerar, frelsar<br /> *'''befrukte''' (et) fræva, frø, tidga; kveikja<br /> *'''befruktning''' fræving, frøing<br /> *'''befrykte''' (et) ottast, fæla fyre<br /> *'''befukte''' (et) væta, råka<br /> *'''beføle''' (te) kjenna på, taka i<br /> *'''beføye''' (et) hava rett og grunn til. <br /> *'''beføyelse''' m. grunn, åtkoma, rett<br /> *'''beføyet''' velgrunna. ''være b. til'' hava rett, grunn til<br /> *'''begavelse''' givnad, gåvor<br /> *'''begavet''' gåverik. ''b. med'' som hev fenge, som er budd med<br /> *'''begegne''' (et) møtast med, taka imot<br /> *'''begeistre''' gjera uppglødd, gløda, elda upp, gjeva mod<br /> *'''begeistret''' uppglødd; eldhuga; fegen<br /> *'''begeistring''' m. eldhug m., uppgløding f., fagnad m.<br /> *'''beger''' bìkar, staup<br /> *'''begi''' (seg) gjeva seg på, hava seg ut, fara; henda<br /> *'''begivenhet''' m. hending, (stor)hende n., tilburd f.<br /> *'''begjær''' trå, gir, lystnad<br /> *'''begjære''' krevja; trå etter<br /> *'''begjæring''' (retts)krav<br /> *'''begjærlig''' glupsk, med liv og sål<br /> *'''beglo''' v. kopa, glo på<br /> *'''begrave''' gravleggja, jorda, grava ned. <br /> *'''begravelse''' m. gravferd, jordferd, likferd f.<br /> *'''begravelsessted''' gravstad<br /> *'''begredelig''' grøteleg<br /> *'''begrense''' (et) stengja av, setja ned, setja lågare; liggja attmed <br /> *'''begrenset''' nedsett, låg(are)<br /> *'''begrensning''' avgrensing. ''kjenne sin b-'' vit kva ein kann og ikkje kann<br /> *'''begrep''' n. umgrip n., fating f. ''ha - om'' hava vit på<br /> *'''begripe''' (begrep) fata, skyn((j)a <br /> *'''begripelighet'''<br /> *'''begripelse''' næme; vit, skyne. ''over enhver b-'' meir en nokon kann skyna<br /> *'''begrepsmessig''' umgripsleg<br /> *'''begrodd''' (yver)grodd<br /> *'''begrunne''' grunngjeva<br /> *'''begrunnelse''' grunngjeving<br /> *'''begråte''' gråta for<br /> *'''begunstige''' (et) hylla, stydja, hjelpa, letta; draga fram(um); gjeva fyremun<br /> *'''begunstigelse''' fyremun, serrett<br /> *'''begunstiget''' framhjelpt. ''b- av'' heppen å hava<br /> *'''begynne''' byrja, taka til, opna, gjera fyrst<br /> *'''begynnelse''' byrjing; fyrstning, upphav (''I upphav var ordet'' 1. Jon). Upphavet til alt vondt.<br /> *'''begynnelsesgrunner''' fyrstegrunnar (''filo.'')<br /> *'''begå''' gjera<br /> *'''behag''' gleda, liking f., lyst m.<br /> *'''behage''' gledja, tekkjast, fegna, hugfalla; lika. <br /> *'''behagelig''' god, tekkjeleg, hugleg<br /> *'''behandle''' handsama, gjera ved (ein reidskap, eit emne); fyrebu, hava fyre (ei sak); fara med ''behandle dårlig'' fara ille med; gjeva helsehjelp (jf. fyrstehjelp), gjera åt, gjeva terapi.<br /> *'''behandling''' handsaming, vedgjerd (av ein reidskap, eit emne); fyrebuing, fyrehaving (av ei sak); medferd; helsehjelp, åtgjerd, (helse)stell, terapi ''få behandling for sykdommen'' få helsehjelp for sjukdomen / ''antiviral behandling av syke'' antiviral helsehjelp til sjuke, antivirale åtgjerder for sjuke. ''behandling av syke'' helsehjelp til sjuke. ''radonbehandling av sykdomen'' radonåtgjerder mot sjukdomen <br /> *'''behendig''' hag, hendug; gløgg, sløg<br /> *'''beherske''' meistra, kunna, tøyma, temja; råda yver, med, styra ''- seg'' styra seg, tyrma seg <br /> *'''beherskelse''' ro, sjølvstyr<br /> *'''behjelpelig''' vera til hjelp, tilhjelpande<br /> *'''behjertet''' hjarta<br /> *'''behold''' '''i (god) -''' uskadd, halden <br /> *'''beholde''' halda på, taka vara på, få<br /> *'''beholder''' kjer,kjerald, være, tank; rom, ilåt<br /> *'''beholdning''' samn<br /> *'''behov''' trong, torv, krav; bruk<br /> *'''behørig''' naudsynleg; tilhøyrande <br /> *'''behøve''' trenga, turva<br /> *'''beile''' (et) fria, bêla<br /> *'''bekike''' glana på<br /> *'''bekjempe''' strida mot, verka mot, halda nede<br /> *'''bekjempelse''' strid, motverking. ''fattigdoms-'' arbeid mot fatigdom/fatigdomsmotverking, ''skadedyr-'' skadedyrmotverking, -tilsyn. <br /> *'''bekjempelsesmiddel''' motverkingsråd<br /> *'''bekjenne''' (te) ganga ved, kjennast ved; sanna (syndene sine)<br /> *'''bekjennelse''' vedkjenning<br /> *'''bekjent''' kjend, kunnig; kjenning <br /> *'''bekjentgjøre''' kunngjera, lysa <br /> *'''bekjentgjørelse''' kunngjering (serl. jur.), lysing, fråsegn<br /> *'''bekken''' mjødmagrind, hoftehola<br /> *'''beklage''' segja seg leid for; syta, tykkja synd i<br /> *'''beklager!''' leid for det!, orsak!<br /> *'''beklagelse''' trege; orsaking<br /> *'''bekledning''' m. klædnad m., klædning f., væde n.<br /> *'''beklemme''' knyta<br /> *'''bekomme''' ''vel -'' vel unt<br /> *'''bekostning''' kostnad<br /> *'''bekrefte''' (et) styrkja, stadfesta ''-seg selv''. <br /> *'''bekreftelse''' stadfesting. ''stadige - på seg selv'' =<br /> *'''bekrige''' (et) strida mot<br /> *'''bekvem''' kvæm, god, høveleg, måta. <br /> *'''bekvemme''' (seg til) få seg til, orka, umaka seg med <br /> *'''bekvemhet''' m. kvæmleik m., tilhøve n. <br /> *'''bekvemmelig'''' lettvinn, makleg<br /> *'''bekvemmelighet''' m. <br /> *'''bekvemmelighetsflagg''' n. framandflagg n. <br /> *'''bekymre''' uroa<br /> *'''bekymret''' uroleg, hugsjuk<br /> *'''bekymring''' uro, hugsott, idka, îr; umsut <br /> *'''bekymringsmelding''' (umsuts)varsling<br /> *'''belage''' bu seg på<br /> *'''belast'''. <br /> *'''belaste''' (et) lessa på, farma; tyngja, freista, røyna, plåga <br /> *'''belastning''' tyngsla; påfreistnad<br /> *'''belegg''' lag; prov, vitnemål, ettervising, grunn(lag), kjelda, døme, vitneskja<br /> *'''belegge''' leggja (yver) tekkja; ettervisa ''ordet er ikke belagt i norrønt'' ordet er ikkje ettervist i norrønt <br /> *'''beleilig''' høveleg, lagleg<br /> *'''beleire''' kringsetja<br /> *'''beleiring''' kringssetjing<br /> *'''belemre''' møda, bry<br /> *'''beleven''' tekkjeleg<br /> *'''beliggende''' som ligg ''Huset er pent beliggende i …'' Huset ligg vænt til i …<br /> *'''beliggenhet''' m. lega f., (til)lægje n.<br /> *'''belte''' (liv)gjord, (liv)reim, belte, sele (i bil t.d.)<br /> *'''belyse''' byrta<br /> *'''belysning''' ljos; upplysing; ljossetjing<br /> *'''belæring''' m. utgreiding, utleggjing, leksa, remsa<br /> *'''belønne''' løna<br /> *'''belønning''' m. løn(ing) f. <br /> *'''beløp''' sum<br /> *'''beløpe''' (seg) stiga, koma upp i, til ''utgiftene -r seg til 1000 kr'' utlogone vert 1000 kr ihoplagt, utlogone kjem upp i 1000 kr osb. <br /> *'''belåne''' låna på<br /> *'''bemanne''' (et) manna, mannsetja, fullskipa. <br /> *'''bemanning''' m. mannsetnad, mannskap<br /> *'''bemanningsbyrå'''<br /> *'''bemektige''' seg (et) leggja under seg, taka<br /> *'''bemerke''' (et) merka; segja noko<br /> *'''bemerkelse'''. '''s|verdig''' verd å merka, markande, bisneleg<br /> *'''bemerket''' sagt, nemnt, skrive, åtgådd<br /> *'''bemidlet''' (vel)halden, rådd<br /> *'''bemyndige''' (et) gjeva umbod, fullmakt, rett <br /> *'''benekte''' (et) neitta, segja nei til<br /> *'''benevne''' nemna, kalla<br /> *'''benevnelse''' nemne<br /> *'''benhinnebetennelse''' beinhinnebrùne, -brand<br /> *'''benytte''' nytta, bruka, nøyta<br /> *'''benyttelse''' bruk<br /> *'''benåde''' gjeva nåde<br /> *'''benådning''' nådemål<br /> *'''beordre''' (et) bjoda, gjeva påbod<br /> *'''beplante''' (et) setja med tre osb. <br /> *'''beramme''' (et) (fast)setja (til ei tid), tidfesta, setja, lysa til. <br /> *'''berammelse''' tillysing<br /> *'''berede''' (et) reida (til), laga<br /> *'''beredt''' reidug, budd, tilreidd<br /> *'''beredskap''' tiltak, vernebuing<br /> *'''beredvillig''' buen, reidug<br /> *'''beregne''' (et) rekna ut, på <br /> *'''beregning''' utrekning<br /> *'''beretning''' m. forteljing, melding, framburd, fråsegn f.<br /> *'''berette''' fortelja<br /> *'''berettig''' rettkomen. <br /> *'''berettigelse''' rett; grunn. <br /> *'''berettiget''' rettkomen, retthavande ''være - til'' hava rett på<br /> *'''berike''' (et) rika, gjera rikare<br /> *'''beriktige''' (et) setja rett. <br /> *'''beriktigelse''' retting<br /> *'''berme''' botnfall; botnskrap, herk, herkemuge<br /> *'''bero''' (dde) standa, vera; gjelda um. '''lige''' (et) roa, stilla<br /> *'''berope''' (seg) stydja seg, trøysta seg<br /> *'''beruselse''' rus, drukkenskap<br /> *'''beruset''' rusa, drukken<br /> *'''beryktet''' illgjeten<br /> *'''berømme''' (et) rosa. <br /> *'''berømmelse''' ros m., frægd f.<br /> *'''berømt''' (vid)kjend, vidgjeten, fræg<br /> *'''berøre''' røra (ved), snerta, røyva<br /> *'''berøring''' vedrøring<br /> *'''berøve''' (et) røva (de) (frå), taka frå.. <br /> *'''berøvelse''' m. rov<br /> *'''besatt''' fullsett, teken; galen, forgjord <br /> *'''bese''' (-så) skoda, sjå på<br /> *'''besegle'''<br /> *'''beseire''' (et) sigra, vinna yver <br /> *'''besette''' mannsetja<br /> *'''besettelse''' mannsetjing<br /> *'''besetning''' mannsetnad<br /> *'''besifring'''<br /> *'''besikt(ig)e''' sjå, fara yver, synfara<br /> *'''besikt(ig)else''' ettersyn<br /> *'''besindig'''roleg, vitug, umtenkt<br /> *'''besindighet''' m. ro<br /> *'''besinne (seg)''' roa seg, taka til vitet<br /> *'''besinnelse''' ans og sans<br /> *'''besitte''' eiga, sitja med, råda/valda yver, hava osb.<br /> *'''besittelse''' eign, hava, -hav, åhav (t.d. åhav av narkotika), hald (t.d. ballhald)<br /> *'''besjele''' (et) liva upp, gjeva liv<br /> *'''besjeling''' m.<br /> *'''beskadige''' (et) skada<br /> *'''beskaffen''' skapt, laga. <br /> *'''beskaffenhet''' lag, skap, skapnad, stand<br /> *'''beskatte''' skattleggja<br /> *'''beskikke''' (et) setja til noko<br /> *'''beskjed''' melding, bod<br /> *'''beskjeden''' smålåten, smånøgd, hogvar; liten. <br /> *'''beskjedenhet''' m. smålæte<br /> *'''beskjeftige''' (et) halda i verk, arbeid. <br /> *'''beskjeftigelse''' m. sysl, sysla<br /> *'''beskjemme''' (et) skjemma, gjera skam<br /> *'''beskjerme''' (et) liva, verja<br /> *'''beskjære''' ganda, kvista<br /> *'''beskrive''' skildra, (ser)teikna, segja lag på, setja ord på<br /> *'''beskrivelse''' skildring, (ser)teikning<br /> *'''beskue''' (et) skoda, sjå vel<br /> *'''beskylde''' (te) skulda, sekta<br /> *'''beskyldning''' skulding<br /> *'''beskyte''' skjota på<br /> *'''beskytning''' skotgjeving<br /> *'''beskytte'''verja, verna, liva ''et b-t liv'' eit sutlaust liv / ''han b-r sin venn'' ?. '''beskyttelse''' vern, verja. '''beskytter''' verja<br /> *'''beslag''' umgjerd, skoning, skrå (skrær); kverrsetjing. '''beslaglegge''' kverrsetja<br /> *'''beslektet''' skyld, vardande til; nærskyld, koma ved <br /> *'''beslutte''' taka ved, gjera av<br /> *'''beslutning''' vedtak, avgjerd. '''beslutningsdyktig''' vedtaksfør<br /> *'''besluttsom''' (snar)rådug, rådsnar, rådhitten – '''besluttsomhet''' rådugskap<br /> *'''beslå''' slå, sko, spengja<br /> *'''besmitte''' fengja, smitta; skjemma<br /> *'''besmykke''' <br /> *'''besnakke''' <br /> *'''besnære''' fanga, lura, dåra<br /> *'''besove''' liggja med<br /> *'''bespise''' gjeva mat; metta<br /> *'''bespottelse''' spotting, spottord<br /> *'''best''' betst<br /> *'''bestand''' setnad, flokk. '''bestanddel''' grunndeild, lut. '''bestandig''' haldsam, stød(ug), varande, tolug. <br /> *'''bestefar''' godfar<br /> *'''bestemme''' gjera av, fastsetja, taka ved; styra, valda. '''bestemmelse''' avgjerd, fyresegn, fastsetjing<br /> *'''bestemt''' fast, rådd - ''yrkesbestemt'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld) – ''Nærmere bestemt.'' Nøgnare/grannare sagt. – ''Bestemt form'' [[kjenne|Bundi]] form.<br /> *'''bestemor''' godmor<br /> *'''bestemthet''' [[kjenne]], [[binding]] ''(mål)''<br /> *'''bestige''' kliva upp på<br /> *'''bestikk''' ambod, handbod<br /> *'''bestikke''' muta, gjeva mutor. <br /> *'''bestikkelig''' mutande, -muta, fal - ''lettbestikkelig'' lettmuta. <br /> *'''bestikkelse''' m. muta, muting<br /> *'''bestille''' tinga<br /> *'''bestilling''' m. tinging; embæte<br /> *'''bestride''' avsanna, neitta for<br /> *'''bestyrelse''' m. styre, styring, stjorn<br /> *'''bestyrer''' m. styrar, drivar<br /> *'''bestyrke''' (et) styrkja. <br /> *'''bestyrkelse''' m. styrkjing<br /> *'''bestyrtet''' forstøkt<br /> *'''bestrebelse''' m. stræv<br /> *'''bestøve''' mjøla, fræva<br /> *'''bestå''' standa, greida, vera, finnast; hava (i seg), vera samansett av. <br /> *'''bestående'''<br /> *'''besudle''' (et) sulka (til), skjemma<br /> *'''besvangre''' (et) barna<br /> *'''besvare''' svara på. <br /> *'''besvarelse''' m. svar, motsvar, løysing<br /> *'''besverge''' (et) mana (fram). <br /> *'''besvergelse''' - frammaning<br /> *'''besvime''' (te) svima av. <br /> *'''besvimelse''' m. avsviming<br /> *'''besvogret''' inngift, verskyld<br /> *'''besvær''' n. møda, stræv. <br /> *'''besværlig''' mødesam<br /> *'''besvære''' møda ''- seg'' mødast<br /> *'''besynderlig''' sermerkt, underleg<br /> *'''besøk''' vitjing, gjesting, innstig, vist. '''besøke''' vitja, gjesta, stiga inn, koma innum<br /> *'''besørge''' syta for, sjå til<br /> *'''beta''' taka åt, av<br /> *'''betakke''' segja nei til, ikkje ynskja<br /> *'''betale''' gjelda, svara, leggja, reida, greida, gjera upp<br /> *'''betaling''' uppgjer, gjeld, svaring, reiding, greiding<br /> *'''betalingsformidling'''<br /> *'''betalinghenstilling'''<br /> *'''betalinginnstilling'''<br /> *'''betalingoppfordring'''<br /> *'''betalingsutsettelse'''<br /> *'''betegne''' nemna, (kjenne)merkja. <br /> *'''betegnelse''' nemning, kjennemerke, namn<br /> *'''betenke''' tenkja grannsamt<br /> *'''betenkelig''' vågeleg, tvilsam.<br /> *'''betenking''' memorandum, umsegn.<br /> *'''betenkingstid''' umråd(ingstid)<br /> *'''betenksom''' atterhalden<br /> *'''betenkt''' umtenkt, atterhalden<br /> *'''betenkthet''' ev, tvil <br /> *'''betennelse''' brùne, brand. ''betent'' med brune, brunefengd<br /> *'''betimelig''' tidhøv, i rett tid, rettkomen<br /> *'''betinge''' fyresetja, vera på vilkòr. – ''betinget'' fyresett, på vilkòr, atterhalden, med atterhald. – ''betinget dom'' dom på vilkòr, vilkòrsett dom, vilkòrsdom. – ''yrkesbetinget'' yrkesvalde (valde av yrket, som yrket veld). '''betingelse''' vilkòr, fyresetnad, skilord<br /> *'''betinging''' fyresetjing, vilkòrssetjing<br /> *'''betjene''' (te) tena ''- seg av'' nøyta, bruka<br /> *'''betjening'''<br /> *'''betjent''' tenestemann, dreng<br /> *'''betrakte''' (et) skoda, sjå vel; tenkja på<br /> *'''betrekke''' <br /> *'''betro''' tru seg til<br /> *'''betroelse''' trunadsord<br /> *'''betrygge''' (et) tryggja<br /> *'''betryggende''' trygg, godt å vita<br /> *'''betvinge''' <br /> *'''bety''' tyda, ha eitkvart/mykje å segja, innebera<br /> *'''betydelig''' munaleg, dugeleg, (ov)stor; viktug, som hev eitkvart/mykje å segja<br /> *'''betydning''' tyding; vekt. ''Dette har stor betyding'' Dette hev mykje å segja<br /> *'''beundre''' ovundra. <br /> *'''beundrer''' ovundrar <br /> *'''beundring''' ovundring<br /> *'''beundringsverdig''' gjæv, bisneleg, rosverdig<br /> *'''bevandret''' kjend, røynd<br /> *'''bevare''' vara, taka vara på, verja, verna, berga, gøyma, var(a)veitsla, vardveita<br /> *'''bevaring''' vern, vare, var(a)-/vard|veitsla<br /> *'''bevege''' røra, flytja, røyva; driva <br /> *'''bevegelig''' rørleg<br /> *'''bevegelse''' rørsla, gang. ''Båten er i -'' båten er i gang. <br /> *'''bevegelseshemmet'''<br /> *'''bevegelsesfrihet'''<br /> *'''beveggrunn''' grunn, tildriv<br /> *'''bevendt''' stell, tess<br /> *'''bever''' bjor<br /> *'''beverte''' gjeva, bjoda på mat og drykk<br /> *'''bevertning''' (mat og) stell<br /> *'''bevilge''' løyva<br /> *'''bevilgning''' løyving<br /> *'''bevilling''' løyve<br /> *'''bevinget''' vengd, vengja, fløygd<br /> *'''bevirke''' valda; åleîskoma/åleideskoma; vera skuld i; gjera; verka<br /> *'''bevis''' prov; merke<br /> *'''bevisbyrde''' provskyldnad<br /> *'''bevise''' prova<br /> *'''beviselig''' provande, vitne(s)fast<br /> *'''bevisforspillelse''' tap av prov<br /> *'''bevisførsel''' provføring<br /> *'''bevisst''' medviten, vitande; i vit.<br /> *'''bevisstløs''' vitlaus, sanselaus, uvita, i uvit.<br /> *'''bevissthet''' medvit, vit<br /> *'''bevisstgjøre''' gjera medviten<br /> *'''bevitne''' vitna um<br /> *'''bevitnelse'''<br /> *'''bevokte''' vakta (på)<br /> *'''bevæpne''' væpna<br /> *'''bevæpning''' væpning<br /> *'''bevågen''' godvilje<br /> *'''bibehold'''<br /> *'''bibeholde''' fasthalda, halda på<br /> *'''bibringe'''<br /> *'''bidra''' skjota til, gjera sitt (til), vera med og gjera, leggja til, hjelpa (til), stydja, løyva<br /> *'''bidrag''' tilskot, (til)hjelp, løyving, studnad<br /> *'''bidragsplikt'''<br /> *'''bifall''' samtykke. <br /> *'''bifalle''' samtykkja, halda med, lika.<br /> *'''bihensikt'''<br /> *'''bihule'''<br /> *'''biinntekt''' attåtinntekt, attåtinnkoma<br /> *'''bikube'''<br /> *'''bilag''' medskrift, vedlegg, fylgjeskrift<br /> *'''biland''' n.<br /> *'''bilde''' bilæte<br /> *'''bildel'''<br /> *'''billed-''' bilæt-<br /> *'''billett''' (inngangs)setel<br /> *'''billig''' rimeleg. <br /> *'''billige'''<br /> *'''billighetserstatning''' skynsvederlag<br /> *'''binne''' birna, bera<br /> *'''binyre''' nyrehatt, attåtnyra<br /> *'''binæring''' attåtnæring<br /> *'''bisetning''' undersetning<br /> *'''bisette'''<br /> *'''bisettelse''' bålferd<br /> *'''bismak''' keim, snev, svìp, drag<br /> *'''bismer''' bismar<br /> *'''bistand''' (umfram) hjelp, studnad, assistanse<br /> *'''bister''' morsk, ybben<br /> *'''bistå''' hjelpa, gå til handa <br /> *'''bitter''' beisk<br /> *'''bivirkning''' sideverknad<br /> *'''bjelle''' bjølla<br /> *'''blank''' klår, ljos, bjart, glimande, skinande, blank ''b-e våpen'' reine våpn<br /> *'''blant''' millom, (sjeldan: ibland, i bland med). ''Blant annet'' = millom anna. I væle (vælu) med: ''Blant andre han'' = han òg (au) i væle (vælu) med. '' Blant dem var en stor og sterk kar'' = Ein utav deim var ein stor og sterk kar. <br /> *'''blende'''<br /> *'''blendverk''' glimverk n., synkverving<br /> *'''blest''' blåster, vind<br /> *'''bli''' verta; verta verande<br /> *'''blindhet''' blindskap, blinda<br /> *'''blivende''' komande. ''Den blivende legen'' Lækjaren, skal verta<br /> *'''blodsutgytelse''' blodspille<br /> *'''blodtørst''' blodgir<br /> *'''bloduttredelse''' blodlaupen, blodmelta, daudblod<br /> *'''blomst''' blome, blom, blomster<br /> *'''blomstre''' bløma, blomstra<br /> *'''blond''' ljoshærd, -håra<br /> *'''blott''' berre, einast<br /> *'''blotte''' visa, flekkja, snøyda<br /> *'''blottet''' vera utan, vanta<br /> *'''blotting'''<br /> *'''blottstille''' nækja, berrleggja<br /> *'''bluferdig''' sømeleg, bljugsam <br /> *'''bluferdighet''' sømd, blygd<br /> *'''blunde''' blundra, syvja, dorma<br /> *'''blære''' blemma; bløra; blåsa<br /> *'''I. bløt''' blòt n., bløyting ''legge (hodet) i bløt'' leggja (hovudet) i blòt<br /> *'''II. bløt''' blaut; mjuk <br /> *'''bløtkokt''' blautkoka, halvsòden<br /> *'''blålig''' blåvoren, iblå<br /> *'''blår''' stry<br /> *'''bo''' bu<br /> *'''bod''' bud<br /> *'''bolig''' bustad. ''ta - i'' festa bu hjå<br /> *'''boltre (seg)''' velta (seg)<br /> *'''bone''' voksblenkja<br /> *'''bonevoks''' blenkjevoks<br /> *'''bopæl''' bustad<br /> *'''bort''' burt<br /> *'''bortfalle''' falla burt<br /> *'''bosetning''' busetnad<br /> *'''bosette''' busetja<br /> *'''bosted''' bustad<br /> *'''brakk'''<br /> *'''brann''' brand<br /> *'''brannvesen''' brandstell<br /> *'''brask''' ''brask og bram'' drust og dramb<br /> *'''braute'''<br /> *'''bred''' breid<br /> *'''bredde''' bard, breidd<br /> *'''bredskuldret''' herdebreid<br /> *'''bregne''' burkne<br /> *'''brekk''' brot, innbrot. <br /> *'''brekke''' brjota; knekkja.<br /> *'''brekkstang'''<br /> *'''brem''' rand<br /> *'''brems''' brims (fluga)<br /> *'''brenneri''' brenneverk<br /> *'''brett''' bræde, fjøl, skiva<br /> *'''brevveksling''' brevskifte, brevbyte<br /> *'''bringe''' føra til, føra fram; taka med, henta – ''bringe en sak for domstolen'' taka ei sak for domstolen<br /> *'''briste''' bresta, slitna<br /> *'''bro''' bru; klopp<br /> *'''brokete'''<br /> *'''brokk''' sìg<br /> *'''brudd''' brot<br /> *'''brukbar''' brukande, nyttande<br /> *'''bruke''' bruka, nøyta<br /> *'''brunst''' brund<br /> *'''brusk''' brjosk<br /> *'''bryderi''' møda, bry<br /> *'''brygge''' bryggja<br /> *'''bryggeri''' bryggjehus, bryggjarhus, bryggjeverk<br /> *'''bryllup''' brudlaup, bryllaup<br /> *'''bryn''' brun<br /> *'''bryst''' brjost<br /> *'''brødmangel''' braudløysa, brød-<br /> *'''I. brødre''' (mt. av bror) brør<br /> *'''II. brødre''' (mt. av broder) brøder, brødrar<br /> *'''brøk''' brotne tal<br /> *'''brøle''' bura, gaula, ropa<br /> *'''bud''' bod.<br /> *'''budsjettdisponeringsmyndighet'''<br /> *'''budskap''' bodskap<br /> *'''bue''' boge<br /> *'''bugne''' bogna, bøygja seg<br /> *'''bukke'''<br /> *'''bukse''' brok<br /> *'''bukt''' vik, våg<br /> *'''bunn''' botn.<br /> *'''bunnfall''' botnfall, korg (serskilt um lyse)<br /> *'''bunnløs''' botn(ar)laus, endelaus<br /> *'''bunt''' bundel<br /> *'''butt''' kubben, nuv<br /> *'''bydel'''<br /> *'''byfogd''' byfut<br /> *'''byge''' skur, eling, flaga, bya<br /> *'''byll''' kaun<br /> *'''byrde''' m byrd(e) f<br /> *'''bytte''' byta<br /> *'''bær''' ber<br /> *'''bære''' bera<br /> *'''bøddel''' avrettar, rettar(mann)<br /> *'''bølge''' bylgja, båra.<br /> *'''bølgegang''' sjø, sjøgang, båregang, bylgjegang<br /> *'''bønn''' bøn<br /> *'''bønne''' bauna<br /> *'''børste''' kost, kvost '''tannbørste''' tannk(v)ost<br /> *'''bøtte''' bytta<br /> *'''bøye''' bøygja, benda<br /> *'''bøyle''' bøygel<br /> *'''bånd''' band<br /> *'''båre''' bòr(a) (bår(a)), bere-~, berand-~<br /> <br /> === D ===<br /> *'''daddel''' m. last, lyte<br /> *'''dadle''' (et) lasta<br /> *'''daggry''' grålysing, dagrenning<br /> *'''dale''' (te) siga, ganga ned<br /> *'''dame''' drós, fru; kvende, kvinna, dama<br /> *'''damp''' m. eim. <br /> *'''dampe''' (et) eima <br /> *'''dampskip''' eimskip <br /> *'''damplok''' eimlok<br /> *'''danne''' skipa; seda. <br /> *'''dannelse''' m. skaping, skiping<br /> *'''dannet''' velseda<br /> *'''datter''' dotter<br /> *'''degn''' klokkar, kyrkjesongar, dekn<br /> *'''deilig''' ljuv, framifrå, stor-, ovfager, frid<br /> *'''deilighet''' fridd, fridleik<br /> *'''dekke''' tekkja, femna. ''d. på bordet'' setja på bordet<br /> *'''del''' deild, lùt<br /> *'''delaktig''' medverkande, medskuldig, vera med på<br /> *'''dele''' (te) deilda, kløyva, stykkja upp, skifta, byta; gjeva, etla (ut); hava same<br /> *'''delelager'''<br /> *'''delelig'''<br /> *'''delelighet'''<br /> *'''deling''' m. deilding<br /> *'''dels''' stykkjomtil, stundom<br /> *'''delstat''' (einskild)stat<br /> *'''delta''' (tok) vera med; tevla (a). – '''deltagelse''' frammøte – '''deltager''' ein som er med: ''alle deltagerne fikk …'' alle som var med, fekk …<br /> *'''delvis''' i sumt, stykkjomtil, i nokon mun<br /> *'''dempe''' døyva, stilla, roa, minska, veikja<br /> *'''demring''' <br /> *'''desslike''' dilikt<br /> *'''dessuaktet''' endå; like fullt<br /> *'''dessverre''' diverre, di verre<br /> *'''desto''' di, di meir<br /> *'''die''' søygja, suga, få brjost<br /> *'''dike''' greft, veita<br /> *'''dingle'''<br /> *'''disig''' dim, døkk, skoddut<br /> *'''dobbel''' dubbel, tvifeld. <br /> *'''dobbelhet''' tvifelda<br /> *'''dog''' då, endå; men<br /> *'''dolk''' smalkniv, stingarkniv<br /> *'''domfellelse''' domfelling<br /> *'''domsavsigelse''' domsegjing<br /> *'''donkraft''' jekk<br /> *'''dorsk''' dauvleg, ukvik, utidig<br /> *'''doven''' lat, uidig<br /> *'''drabelig''' drjug, svær, storfengd<br /> *'''drage''' drake<br /> *'''drakt''' klædebunad, drøgje<br /> *'''dranker''' drikkar<br /> *'''drap''' dråp<br /> *'''dreie''' svarva; snu<br /> *'''dreiebenk''' svarvestol<br /> *'''drektig''' bær<br /> *'''drektighet''' tidn<br /> *'''driftig''' tiltøk, framtøk, tiltaksam, freisten, ute um seg<br /> *'''driftighet''' tiltak, framtak<br /> *'''drikk''' drykk<br /> *'''dristig''' vågal (dum-); djerv<br /> *'''dristighet''' vågnad (dumd-); djervskap<br /> *'''drue''' druva<br /> *'''dryppe''' drjupa<br /> *'''drysse''' drysja, strå, strøya<br /> *'''drøfte''' dryfta<br /> *'''drøy''' drjug<br /> *'''drøye''' drygja (i alle tyd.); draga ut (tidi), setja ut eitk., venta, bida<br /> *'''drøm''' draum<br /> *'''drøvtygge''' jorta<br /> *'''drøvtygger''' jortar(dyr)<br /> *'''duft''' ange<br /> *'''dukke''' dokka<br /> *'''dum''' dumb; fåvis, fåmen<br /> *'''dumdristig''' våen<br /> *'''dunkel''' døkk, dim, skum<br /> *'''dunst''' dåm, (vond) eim<br /> *'''dvele''' drygja, tøvra, dvelja (dvel – dvalde)<br /> *'''dyd''' dygd <br /> *'''dydig''' dygdig<br /> *'''dykkand''' kavand<br /> *'''dykke''' dukka, kava, kjevja (kjev – kavde) <br /> *'''dykker''' dukkar; kavfugl<br /> *'''dyktig''' dugande<br /> *'''dyktighet''' dugleik, tame<br /> *'''dybde''' djupn, dypt<br /> *'''dyp''' djup<br /> *'''dyrebeskyttelse''' dyrevern<br /> *'''dyrkbar''' dyrkande<br /> *'''I. dysse''' dys (fl dysjar)<br /> *'''II. dysse''' svæva, søva<br /> *'''dyst'''<br /> *'''dø''' døya ell. døy (døyr, do, hev dåe)<br /> *'''død''' daude ([[namnord]]), daud ([[lagord]])<br /> *'''dødd''' m. dåen<br /> *'''dødelig''' daudeleg, døyeleg<br /> *'''dødelighet''' daudeleik, daudelegdom; døying, daude; døyingstal<br /> *'''dødning''' dauding, daudmann, nåe, draug<br /> *'''dødsdom''' daudedom<br /> *'''dødsfall''' daude, døying, nå(s)fall<br /> *'''dødsstraff''' daudestraff<br /> *'''dødssyk''' daudsjuk<br /> *'''dødsår''' daudeår<br /> *'''døgn''' døger, døgn<br /> *'''dølge''' dylja, løyna<br /> *'''dølgsmål''' dulsmål, løynd<br /> *'''dømme''' døma – '''dømmekraft''' dømegåva<br /> *'''dømmende''' dømande ''d- myndighet'' domsmakt<br /> *'''døpe''' døypa<br /> *'''dør''' dør (-ỳ-), hurd <br /> *'''dørkarm''' dørkarm (døra-, dura-), duragått (-terskel)<br /> *'''døråpning''' dør, dørgap (døra-, dura-); dørhogg<br /> *'''døsig''' svevntung, syvjug<br /> *'''døsighet''' tyngsla, trøyttleik<br /> *'''døtre''' døtter<br /> *'''døv''' dauv<br /> *'''døvhet''' dauvskap<br /> *'''dåd''' (ei) dåd, gjerning<br /> *'''dåp''' daup<br /> *'''dårlig''' sjuk; duglaus, låk<br /> <br /> === E ===<br /> *'''ebbe''' fjøra<br /> *'''ed''' eid. <br /> *'''edsvoren''' eidsvoren<br /> *'''edder''' eiter<br /> *'''edderbyll''' eiterkvisa, eiterkaun, eiterbolde<br /> *'''edderbylldannelse''' væging<br /> *'''edderkopp''' kingel, kongro, vev(ar)kjerring<br /> *'''eddik''' edik<br /> *'''edelsten''' glim(e)stein <br /> *'''ederdun''' ærdun<br /> *'''ederfugl''' æd, ærfugl<br /> *'''edru''' ædrug<br /> *'''edruelig'''<br /> *'''egenandel'''<br /> *'''egenartet''' ser<br /> *'''egenhet''' serlag<br /> *'''egenkjærlig<br /> *'''egenmektig'''<br /> *'''egennavn''' sernamn<br /> *'''egennyttig'''<br /> *'''egenskap''' eigenskap, lag, hått<br /> *'''egentlig''' i grunnen, i røyndi, i grunn og botn; røynleg, upphavleg, sann, rett<br /> *'''egenvekt''' servekt<br /> *'''eggeplomme''' (eggje)gùle, eggjeblome, eggjeraude, eggjeploma<br /> *'''eggeskall''' eggjeskurn<br /> *'''eggehvite''' (eggje)kvite<br /> *'''egne''' eigna (taka i eiga); høva, søma, duga<br /> *'''egnet''' høveleg, tenleg, lagleg, dugleg<br /> *'''ei''' ei ''ei alene'' ikkje berre<br /> *'''eie''' eiga<br /> *'''eiegod'''<br /> *'''eiendel''' eignelut<br /> *'''eiendom''' eiga, eigedom<br /> *'''eiendommelig''' sermerkt<br /> *'''eierbeføyelse'''<br /> *'''ekkel''' fæl, vemleg, ufjelg, atal<br /> *'''eksempel''' døme; fyredøme<br /> *'''ekte''' gifta seg med<br /> *'''ektefolk'''<br /> *'''ektefelle''' make<br /> *'''ektefødt'''<br /> *'''ektemann'''<br /> *'''ektepar''' hjon<br /> *'''ekteskap''' giftemål, giftarmål, hjonskap<br /> *'''ekteskapsløfte'''<br /> *'''elendig''' aumleg, skrøpeleg, stakkarsleg, vesal<br /> *'''elendighet''' elende, fatigdom, naud, stakkarsdom, vesaldom<br /> *'''elfenben''' filsbein<br /> *'''ellers''' elles<br /> *'''elskov''' elskhug<br /> *'''endelikt''' endelykt<br /> *'''endelse''' ending<br /> *'''endog''' endå, diheller<br /> *'''endre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''enebolig''' einbøle, einmannsbustad, hus for seg sjølv<br /> *'''enes''' semjast<br /> *'''enfoldig''' einfeld<br /> *'''engang''' eingong<br /> *'''engstelig''' ottefull, uroleg<br /> *'''engstelse''' otte, uro, angest<br /> *'''enhet''' eining; einskap. ''enhetsskole'' = einskapskule<br /> *'''enhetlig''' einskapleg, usamansett<br /> *'''enhjørning''' einhyrning<br /> *'''enhver''' kvar, ein og kvar<br /> *'''enig''' samd, samtykt. <br /> *'''enighet''' semja, samtykke<br /> *'''enke''' ekkja, enkja<br /> *'''enkel''', '''enkelt''' einfeld, einskild, endefram, einka. ''enkel cappuccino'' einfeld cappuccino<br /> *'''enkeltmannsforetak''' einmannsfyretak<br /> *'''enkeltstående''' einstaka, einka<br /> *'''ensartet''' av same slag<br /> *'''ensformig''' jamlik<br /> *'''ensidig''' einsida<br /> *'''ensom''' einsam, eismal. <br /> *'''ensomhet''' m. einsemd f., einvera f.<br /> *'''enstemmig''' samrøystes<br /> *'''enøyd''' einøygd, einsynt<br /> *'''eplemost''' eplesaft<br /> *'''erfare''' merka, røyna; læra<br /> *'''erfaren''' røynd, van(d), kunnig<br /> *'''erfaring''' røynsla; røyning (opplevelse)<br /> *'''erholde''' få, uppnå<br /> *'''erhverve''' vinna, råda seg til<br /> *'''erindre''' minnast, hugsa<br /> *'''erindring''' minne, minne<br /> *'''erkjenne''' sannkjenna; kanna<br /> *'''erkjennelse''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erkjenning''' sannkjenning; kanning<br /> *'''erklære''' segja, lysa '''erklære krig''' lysa ufred, lysa strid<br /> *'''erklæring''' fråsegn ''legeerklæring'' helseattest, utsegn, meiningsutsegn, meining, ord, ordsending, bodsegn<br /> *'''erobringskrig''' landvinningskrig(/-strid)<br /> *'''erstatning''' vederlag; skadebot.<br /> *'''erme''' erm f.<br /> *'''ernære''' føda<br /> *'''ernæring'''<br /> *'''erobre''' (land)vinna, (her)taka<br /> *'''erobring''' hertaking, landvinning<br /> *'''erstatte''' bøta (upp); avløysa; koma i staden for, setja i staden<br /> *'''erstatning''' vederlag, (skade)bot<br /> *'''erts'''<br /> *'''erverv''' yrke; feng<br /> *'''erverve''' vinna, få tak i, kaupa<br /> *'''ervervelse''' feng<br /> *'''eske''' øskja<br /> *'''etse''' brenna, svida; løysa upp<br /> *'''ettergi''' gjeva etter<br /> *'''etterhånden''' etter kvart<br /> *'''etterkomme''' fylgja, retta seg etter<br /> *'''etterlate''' lata etter, leiva<br /> *'''etterlatenskap''' leiva<br /> *'''etterligning''' likning, herming<br /> *'''ettermiddag''' eftan, aftan<br /> *'''etternøler'''<br /> *'''etterprøve'''<br /> *'''etterskudd''' etterskot. <br /> *'''etterskuddsvis''' på etterskot<br /> *'''etterslekt''' etterkomarar<br /> *'''etterspørsel''' etterspurnad<br /> *'''etterstrebe''' leggja seg etter, sitja etter<br /> *'''etterretning''' vitring, njosning, nysn. ''ta til -'' taka til vitende<br /> *'''ettertrykk'''<br /> *'''etterstrykkelig'''<br /> *'''etterår''' haust<br /> *'''eventyr''' æventyr<br /> *'''evig''' æveleg, ævug<br /> *'''eviggrønn''' sigrøn, vettergrøn<br /> *'''evighet''' æva, ævord<br /> *'''evighetsmaskin''' ævegangsmaskin f.<br /> *'''evne''' dug, gåva<br /> <br /> === F ===<br /> *'''fadder''' gudfar, gudmor<br /> *'''fagforening''' faglag<br /> *'''fakkel''' kyndel<br /> *'''fallhøyde''' fall<br /> *'''falme''' blakna, missa liten<br /> *'''falskhet''' fals<br /> *'''falskmyntner''' myntfalskar<br /> *'''famle''' trivla<br /> *'''fangst''' veidd, veide n., veiding; veidn, fengd<br /> *'''fanteri''' fantskap<br /> *'''farlig''' fårleg<br /> *'''fart''' snøggleik; ferd<br /> *'''fartøy''' farkost, farty<br /> *'''farvann''' farvatn, leid<br /> *'''farge''' lit, farge. <br /> *'''fargestoff''' lit (to til å lita med)<br /> *'''fastelavn''' fastelag<br /> *'''fasthet''' fastleik<br /> *'''fatning''' ro<br /> *'''fatte''' fata, skyna<br /> *'''fattig''' fåtøk, fatig <br /> *'''favn''' famn; fang<br /> *'''favne''' femna, famna<br /> *'''favnetak''' fangtak<br /> *'''fedme''' feitleik, feita, feitt, fìte<br /> *'''fedre''' feder, fedrar<br /> *'''feide''' strid, ufred, ota<br /> *'''feie''' sopa<br /> *'''feiekost''' sopling, lime<br /> *'''feig''' rædd, modlaus<br /> *'''feil''' mistak, veila, brest, lyte. '''feilaktig''' galen, rang, veilen, veil. '''feile''' misfara; vanta. '''feilfri''' lytelaus. '''feilslag''' miskast. mishogg. '''feiltagelse''' mistak, mistyding, villfaring. '''feiltrinn'''<br /> *'''feire''' høgtida, halda heilag<br /> *'''fekte''' fikta<br /> *'''felg''' hjulring<br /> *'''felles''' sams<br /> *'''fellesbetegnelse''' samnemning. <br /> *'''felleseie''' sameiga<br /> *'''felleskjøp''' samkaup; innkaups- el. kaupelag, kaupesamyrke<br /> *'''fellesnavn''' samnamn<br /> *'''fellesnevner''' samnemnar<br /> *'''fellesskap''' hopehav, samhav, hopelag, sameign, hopeeign, samband, lag; samhald, samkjensla, samhug; samfund, samnøyte; ålmennbate<br /> *'''fellesskole'''<br /> *'''felt''' vang, val; grein, teig<br /> *'''feltrop'''<br /> *'''feltskjær''' sårlækjar<br /> *'''felttog''' herferd<br /> *'''ferdig''' ferdug, reidug<br /> *'''ferdighet''' dug, dugleik, tame<br /> *'''ferge''' ferja<br /> *'''ferniss'''<br /> *'''ferskvann''' vatn<br /> *'''fest''' høgtid, helg. <br /> *'''festlighet''' velsemd<br /> *'''fetter''' frende, syskenbarn (systkin-)<br /> *'''fiendtlig''' fiendsleg<br /> *'''fiendtlighet''' fiendsferd; ufred<br /> *'''fiffig''' listug, lur, sløg<br /> *'''filt''' felt, tov<br /> *'''fin''' fin, grann<br /> *'''fingeravtrykk''' fingerfar ''fingeravtrykkbestandig'' fingerfartolug<br /> *'''fingerbøl''' fingerbjørg<br /> *'''fingerspiss''' fingertupp<br /> *'''finne''' (fant) finna (fann) ''finne sted'' bera åt.<br /> *'''finte''' sneidord; lurestig, -sting, -slag, -drag<br /> *'''fiskegjelle''' gjelle(?), tokn<br /> *'''fiskehale''' spord<br /> *'''fiskeri''' fiske<br /> *'''fiskeskinn''' ròd n, fiskeskinn<br /> *'''fiskeskjell''' reist n, risp n<br /> *'''fiskevær''' fiskever<br /> *'''fjed''' fet, stig<br /> *'''fjern''' fjerr, avliggjande<br /> *'''fjerne''' taka burt, hava burt<br /> *'''fjernsyn''' fjerrsjå<br /> *'''fjes''' andlit<br /> *'''fjollete'''<br /> *'''fjær''' fjør<br /> *'''flaggermus''' skinnvengja, skjåvengja, kveldskingla, vêrblòka<br /> *'''flagre''' flagsa<br /> *'''flanke''' sida<br /> *'''flamme''' loge, eldtunga<br /> *'''flau''' skjemd; dauv (um mat og drykk); spak (um vind)<br /> *'''flekke''' flekkja, flå av<br /> *'''flerspråklighet''' målmangfald<br /> *'''flertall''' fleirtal, [[Tal|mangtal]] (''mål'')<br /> *'''flertydig''' mangtydig, -ug<br /> *'''flertydighet''' mangtydnad<br /> *'''flid''' trótt<br /> *'''flikke''' bøta på<br /> *'''flink''' god, dugande<br /> *'''flittig''' tróttug<br /> *'''flom''' flaum<br /> *'''flor''' bløming<br /> *'''flott''' flus, gild, stormannsleg<br /> *'''flue''' fluga<br /> *'''flukt''' røming, flog<br /> *'''fly''' / '''flyge''' fljuga<br /> *'''flykte''' fly, røma, hava seg undan<br /> *'''flyktig''' flogsam, laus, ustød, brådgjengd<br /> *'''flyktning''' røming<br /> *'''flyt''' fløda, straum<br /> *'''flyte''' fljota (på vatnet); strøyma, fløda, renna<br /> *'''flytte''' flytja<br /> *'''fløte''' fløyta<br /> *'''fløyte''' fløyta<br /> *'''fløyten''' mist, burte<br /> *'''flåte''' flote<br /> *'''fnatt''' skabb, klåde<br /> *'''fnise''' knisa<br /> *'''fnugg''' grann<br /> *'''fnyse''' frøsa, frøyna<br /> *'''fogd''' fut, faut<br /> *'''fogderi''' futedøme<br /> *'''folkeavstemming''' folkerøysting<br /> *'''follekniv''' fallekniv<br /> *'''forakt''' vanvyrdnad, vanvyrdsla<br /> *'''forakte''' vanvyrda, mismeta, mismæta<br /> *'''foraktfull''' vanvyrdsleg<br /> *'''foran''' fyre, framman<br /> *'''forandre''' brigda, brøyta, venda<br /> *'''forandring''' brigde, umbrøyte, umskifte<br /> *'''forankre'''<br /> *'''foranledning'''<br /> *'''forargelse'''<br /> *'''forbanne''' banna, forbanna<br /> *'''forbannelse''' bannlysing, våbøn; vanlagnad<br /> *'''forbause''' undra<br /> *'''forbauselse''' undring<br /> *'''forbedre''' betra, bøta, vøla<br /> *'''forbedring''' betring, umbot, rådbot<br /> *'''forbehold''' atterhald<br /> *'''forbeholde''' gjera atterhald, skilja undan, etla<br /> *'''forbeholden''' atterhalden<br /> *'''forberede''' fyrebu, bu (til), reida til, laga<br /> *'''forberedelse''' fyrebuing, tilbuing<br /> *'''forbi''' framum<br /> *'''forbigåelse''' attsetjing, tilsidesetjing<br /> *'''forbigående''' millombils, stuttvarande<br /> *'''forbilde''' fyredøme<br /> *'''forbinde''' binda, knyta (til)<br /> *'''forbindelse''' samband, samanheng; sambinding (kjemisk s-)<br /> *'''forbinding''' sambinding<br /> *'''forbli''' verta verande, standa, haldast<br /> *'''forbløffe''' kvekkja, støkkja<br /> *'''forbrenne''' brenna (upp)<br /> *'''forbrenning''' (upp)brenning<br /> *'''forbruk'''<br /> *'''forbruke''' bruka upp, nøyta ut<br /> *'''forbruker'''<br /> *'''forbryte''' gjera (seg) til, brjota, misgjera<br /> *'''forbrytelse''' brotsverk, lovbrot, misgjerning<br /> *'''forbryter''' brotsmann<br /> *'''forbrytersk''' brotsleg<br /> *'''forbud''' forbod, bann<br /> *'''forbuden/forbudt''' ikkje lov, uløyvd (s. '''ubevilget''')<br /> *'''forbund''' samband<br /> *'''forbundsfelle''' sambandsfelage<br /> *'''forbundsstat''' sambandsstat<br /> *'''forby''' banna, neitta (neikta)<br /> *'''fordampe''' eima (burt)<br /> *'''fordel''' bate, fyremun; frampart ''til f- for'' til bate for<br /> *'''fordelaktig''' batesam<br /> *'''fordele''' ætla ut – <br /> *'''fordeling''' utætling<br /> *'''forderve''' skjemma<br /> *'''fordoble''' tvifalda, tviauka – '''fordobling''' tvifalding, tvifelde, tviauke<br /> *'''fordom''' vandom, fyrehandsmeining – '''fordomsfullhet''' vandøme<br /> *'''fordømme''' avdøma, bannstøyta<br /> *'''fordra''' tola [ò]<br /> *'''fordre''' krevja<br /> *'''fordreie''' rengja<br /> *'''fordring''' krav<br /> *'''fordringshaver''' kravsmann<br /> *'''fordrive''' driva burt<br /> *'''fordypning''' søkk, dokk<br /> *'''fordøye''' melta (maten)<br /> *'''fordøyelse''' matmelting<br /> *'''forebringe''' bera upp, føra fram<br /> *'''forebygge''' gjera fyre, hindra, avstyra<br /> *'''forebyggelse''' fyregjerd, hindring, avstyring<br /> *'''foredle''' arbeida til<br /> *'''foredra''' målbera<br /> *'''foredrag''' fyredrag<br /> *'''forefalle''' henda, falla fyre ''forefallende arbeid''<br /> *'''foregripe''' fyregripa<br /> *'''foregå''' gå fyre seg, henda<br /> *'''forekomme''' henda, finnast, koma fram<br /> *'''forekomst''' framkoma, hendingstal. ''Høy forekomst av sykdom.'' Mykje sjukdom / mange tilfelle av sjukdom.<br /> *'''foreldelse''' forfallstid?<br /> *'''foreldet''' avaldra, uteld; forfallen?<br /> *'''forelegge''' bjoda, leggja fyre<br /> *'''forelsket''' hugteken<br /> *'''foreløpig''' fyrebìls, fyr det fyrste '''foreløpig bekjendtgjørelse''' fyrebìlslysing<br /> *'''forene''' sameina<br /> *'''forenelig''' semjande. ''Dette er ikke forenelig med …'' Dette kann ikkje semjast med / sem ikkje med …<br /> *'''forening''' lag, sameining<br /> *'''forenkle''' einfalda; greida upp (i), beinka, gjera greidare/lettare osb., uvanska<br /> *'''forenkling''' einfalding; uppgreiding, beinking<br /> *'''foreligge''' liggja fyre, finnast, vera<br /> *'''forelske seg (i)''' verta hugteken/innteken/kjær/glad (i), hugleggja osb. – ''være forelsket'' vera hugteken/(osb.) (i einkvan/eitkvart), hugbera<br /> *'''forelskelse''' hugleggjing, hugkjæta, hugburd osb.<br /> *'''fornybar''' att(er)vinnande ''fornybar energi'' att(er)vinnande, attvunni kraft<br /> *'''fornye''' nya uppatt, yngja ''fornye passet'' søkja um, beda um, få nytt pass; modernisera<br /> *'''fornyelse''' uppattnying, yngjing ''f- av pass'' (søknad um) nytt pass; modernisering<br /> *'''forerindring'''<br /> *'''foreskrive'''<br /> *'''foreslå''' gjera framlegg um, slå frampå um/med, kasta fram<br /> *'''forespørsel''' fyrespurnad<br /> *'''forestille''' tyda, gjeva att, standa for, syna fram '''forestille seg''' sjå fyre seg<br /> *'''forestilling''' framsyning<br /> *'''foreta''' gjera<br /> *'''foretak''' fyretak, tiltak, tiltøke<br /> *'''foretakende''' tiltak<br /> *'''foretrekke''' (heller) velja, (heller) vilja, lika betre, halda betre<br /> *'''forevige''' gjera udøyeleg, gjera ugløymande<br /> *'''forevise''' visa (fram), syna<br /> *'''forfall''' nedfall, vanhevd, nedgang; dagfall; forfall<br /> *'''forfalle'''<br /> *'''forfalle''' koma til nedfalls<br /> *'''forfalskning'''<br /> *'''forfatning''' tilstand, stoda, lag; grunnlov, riksskipnad<br /> *'''forfatte''' skriva, setja upp, setja ihop<br /> *'''forfattelse''' uppsetjing<br /> *'''forfatter''' bokskrivar, bokmann, bokmeister, uppsetjar<br /> *'''forfekte''' hevda, strida for<br /> *'''forfengelig''' fåfengeleg, jålut<br /> *'''forfengelighet''' fåfengd, jål<br /> *'''forferdelig''' skræmeleg, fæl(sleg); fælt, fælande<br /> *'''forfinet'''<br /> *'''forflytte''' flytja på<br /> *'''forfordele''' misbyta<br /> *'''forfra''' frammantil; å nyo<br /> *'''forfremme''' fremja, fremda, hjelpa fram; flytja upp, flytja fram<br /> *'''forfremmelse''' framflutning, stiging<br /> *'''forfriske''' friska, friska upp, kveikja, kvìka, nøra<br /> *'''forfriskes''' kvìkna<br /> *'''forfriskende''' kveikjande<br /> *'''forfriskelse, forfriskning''' uppkveiking, kveik, kvìkning, uppfrisking, friske, frisk <br /> *'''forfrisker''' kveik m, nøre n, nore f, nørsla f<br /> *'''forfølge''' elta, sitja (fara, vera, setja) etter<br /> *'''forfølgelse''' elting, etterlaup<br /> *'''forføre''' lokka, dåra <br /> *'''forføye'''<br /> *'''forføyning''' millomsbils avgjerd (''jus'')<br /> *'''forgape''' (seg)<br /> *'''forgasser'''<br /> *'''forgifte''' eitra<br /> *'''forgjeldet''' skuldbunden<br /> *'''forgjengelig''' kvervande, ryr<br /> *'''forgjenger''' fyregangar, fyre(gangs)mann<br /> *'''forgjeves''' fånyttes<br /> *'''forglemme''' gløyma<br /> *'''forglemmelse''' gløyming<br /> *'''forglemmegei''' minneblom<br /> *'''forgodtbefinnende''' godtykke<br /> *'''forgrene seg''' deildast, greina(st), greina seg, kluftast<br /> *'''forgrening''' grein<br /> *'''forgripe'''<br /> *'''forgripelse'''<br /> *'''forgude''' dyrka<br /> *'''forgylle''' gylla<br /> *'''forgå''' gå/ganga under, gå/ganga til grunns/grunnar, kverva<br /> *'''forhale''' seinka, drygja<br /> *'''forhandle''' tinga<br /> *'''forhandling''' tinging<br /> *'''forhatt''' hata<br /> *'''forhekse''' fjetra, trollbinda<br /> *'''forhenværende''' gamal, tidlegare, som hev vore – ''en forhenværende direktør'' ein direktør, hadde vore<br /> *'''forherdelse''' forherding<br /> *'''forherlige''' heidra<br /> *'''forhindre''' hindra, bægja<br /> *'''forhindring''' hinder, hindring, bægje<br /> *'''forhold''' høve, tilhøve, umstende, sak; venskap, samliv<br /> *'''forholde''' ''det forholder seg slik'' det hev seg so ''forholde seg til'' ansa ''forholde seg (på en viss måte)'' te seg<br /> *'''forholdsmessig''' etter måten, tilhøveleg<br /> *'''forholdsregel''' rådgjerd<br /> *'''forholdstall''' høvetal, jamføringstal<br /> *'''forholdstallvalg''' høvetalsval, tilmåtsval<br /> *'''forholdsvis''' etter måten<br /> *'''forhutle'''<br /> *'''forhør''' avhøyr<br /> *'''forhøre''' avhøyra ''forhøre seg hos noen'' høyra med einkvan<br /> *'''forhøye''' høgna, auka, høgja<br /> *'''forhøyelse''' auke, høgjing<br /> *'''forhåndsvalg'''<br /> *'''forhåpentligvis''' vonleg – ''Hun har forhåpentligvis spist allerede'' Ho hev alt ete, er von.<br /> *'''forhåpning''' von<br /> *'''forkalke'''<br /> *'''forkalking'''<br /> *'''forkaste''' neitta, vanda<br /> *'''forkastelig''' avdømeleg<br /> *'''forkastning'''<br /> *'''forkjærlighet''' forvitna, forvitenskap, forvitnad, ans, godhug<br /> *'''forkjært''' på tvert, gale ''gå noen forkjert'' ganga nokon på tvert.<br /> *'''forkjøp''' forkaup, fyrekaup<br /> *'''forkjølelse''' krimsjuke, krim<br /> *'''forkjølt''' krimsjuk<br /> *'''forklare''' fortelja um, greida, tyda, reida ut, gjeva framsegn (for retten). '' - eit fenomen'' tyda eit fenomen; ''- seg for (retten/politiet)'' gjeva framsegn; ''dårleg forklaring (unnskyldning)'' ring grunn<br /> *'''forklaring''' tyding, utreiding, framsegn<br /> *'''forkle(de)'''<br /> *'''forkleine'''<br /> *'''forkleinelse''' mannemink<br /> *'''forknytte''' hugstela, gjera modlaus, vanmoda<br /> *'''forknyttet''' modfallen, modlaus, hugstolen, hugfallen, vanhuga<br /> *'''forknyttethet''' modløysa<br /> *'''forkommen''' burtkomen; upprådd; nedfyre<br /> *'''forkorte''' stytta (av) – ''forkortelse'' avstytting<br /> *'''forkuet''' (ned)kuva<br /> *'''forkulle(s)''' kolast<br /> *'''forkullet''' kolbrend<br /> *'''forkynne''' forkynna; kunngjera, lysa<br /> *'''forkynnelse''' forkynning; kunngjering<br /> *'''forlag''' (bok)reidsla, bokreidingslag<br /> *'''forlange''' krevja<br /> *'''forlangende''' krav, ynske<br /> *'''forlatelse''' tilgjeving, orsaking<br /> *'''forlate''' tilgjeva, orsaka; fara frå; skilja seg frå<br /> *'''forlatt''' aud(sleg), tom; einsaman, sviken<br /> *'''forlede''' lokka<br /> *'''forlegen''' bljug, hogvar, <br /> *'''forlegge''' reida<br /> *'''forlegger''' bokreidar<br /> *'''forlenge''' lengja – '''forlengelse''' lengjing. ''I forlengelsen av dette …'' I framhaldet av dette …<br /> *'''forlik''' semja, sætt. <br /> *'''forlikelig'''<br /> *'''forlike''' semja<br /> *'''forlise''' lida skipbrot<br /> *'''forloren''' tapt; falsk<br /> *'''forlove''' trulova – '''forlovelse''' truloving<br /> *'''forlystelse''' fagnad, fegenskap, gaman, gilda, gledskap, moro<br /> *'''forløsning''' løysing, avløysing<br /> *'''forløp''' gang – '''forløpe''' ganga, gå, laupa<br /> *'''forløper''' fyregangar, fyrebod<br /> *'''forløpning''' lìtgang<br /> *'''forløse''' løysa<br /> *'''forløsning''' utløysing; frelsa<br /> *'''formane''' uppmoda, telja til; åtvara, telja frå<br /> *'''formastelig''' åboden, ubljug, skamlaus<br /> *'''formentlig''' venteleg<br /> *'''formelig''' likefram; formande<br /> *'''formere''' (seg) fjølga(st), øksla (seg), auka (seg) <br /> *'''formering''' auking, øksling<br /> *'''formidle''' bera fram, føra yver, midla fram/inn<br /> *'''formilde''' milda '''formildende''' mildande<br /> *'''forminske''' minska – '''forminskelse''' minsking<br /> *'''formode''' vona, venta, spå – '''formodentlig''' vonleg, venteleg<br /> *'''formue''' midel, muner<br /> *'''formynder''' verja<br /> *'''formynderskap''' verja<br /> *'''formørke''' myrkja<br /> *'''formørkelse'''<br /> *'''formørkning'''<br /> *'''formå''' orka, vinna, mega (må)<br /> *'''formål''' fyremål, tanke, méd, etlad<br /> *'''fornavn''' fyrenamn<br /> *'''fornedre''' (nedra), småminka<br /> *'''fornekte''' neitta<br /> *'''fornem''' høgsett<br /> *'''fornemme''' merka, kjenna. <br /> *'''fornemmelse''' kjensla, tokke<br /> *'''fornorske''' norska (upp)<br /> *'''fornuft''' vit (ratio), klokskap – '''fornuftig''' vitsam, vitug, skynsam, klok<br /> *'''fornye''' nya (upp att), yngja<br /> *'''fornyelse''' (uppatt)nying, yngjing<br /> *'''fornærme''' krenkja, støyta, såra, ganga for nær. ''fornærmet (i en sak)'' (retts)krenkt<br /> *'''fornærmelse''' krenkjing<br /> *'''fornøden''' turveleg. <br /> *'''fornødenhet''' naudsyn, tarv, torv, turft<br /> *'''fornøye''' moroa, gama<br /> *'''fornøyelig''' gaman, hugsam<br /> *'''fornøyelse''' nøgje<br /> *'''fornøyd''' nøgd<br /> *'''forordning''' påbod<br /> *'''forover''' frametter<br /> *'''forpeste'''<br /> *'''forplante''' så, setja; øksla<br /> *'''forplantning''' øksling<br /> *'''forpleie''' røkta, skøyta, stella<br /> *'''forplikte''' binda<br /> *'''forpliktelse''' plikt, skyldnad, andsvar<br /> *'''forpliktet''' bunden, skyldig<br /> *'''forpurre''' hindra, skjepla<br /> *'''forrige''' fyrre<br /> *'''forringe''' skjemma, vesla<br /> *'''forrest''' fremst<br /> *'''forresten''' elles, for resten<br /> *'''forretning''' drift, gjerd; butikk, bud<br /> *'''forrette''' gjera tenesta<br /> *'''forrykke''' rupla, skjepla<br /> *'''forræder''' svikar<br /> *'''forræderi''' svìk<br /> *'''forrædersk''' svikfull, trulaus<br /> *'''forråd''' tilfang<br /> *'''forråde''' forråda, svika<br /> *'''forråtnelse''' ''begynnende ~'' rotning<br /> *'''forsakt'''<br /> *'''forsamling''' samkoma, lyd<br /> *'''forsake'''<br /> *'''forse (seg)'''<br /> *'''forseelse''' mistak; regelbrot, misferd<br /> *'''forsendelse''' sending<br /> *'''forsending''' sending<br /> *'''forsett''' fyreset<br /> *'''forsettlig''' viljande?<br /> *'''forside''' framsida<br /> *'''forsikre''' vissa, tryggja<br /> *'''forsikring''' trygding ''sykeforsikring''; lovnad<br /> *'''forsikringsbetingelser''' trygdevilkòr<br /> *'''forsikringselskap''' trygdelag, trygdesellskap<br /> *'''forsikringsfond''' trygdefond<br /> *'''forsiktig''' varsam, varleg<br /> *'''forsiktighet''' varsemd<br /> *'''forsinke''' seinka, hefta<br /> *'''forsinket''' vera (for) sein<br /> *'''forsinkelse''' seinking – ''forsinkelsesrenter'' = rentor ved for sein svaring<br /> *'''forske''' røkja, granska<br /> *'''forskjell''' skilnad; mun; ''gjøre en forskjell'' gjera mun<br /> *'''forskjellsbehandle''' gjera skil på<br /> *'''forskjellsbehandling''' det å gjera skil på<br /> *'''forskjellig''' ulik, ymis<br /> *'''forskjønne'''<br /> *'''forskrudd'''<br /> *'''forskrekkelig''' skræmeleg<br /> *'''forskudd''' forskot<br /> *'''forskyve''' ''~ seg'' skuvast<br /> *'''forskyvning'''<br /> *'''forskåne''' spara, liva<br /> *'''forslag''' framlegg, framkast<br /> *'''forslå''' mùna<br /> *'''forsmedelig'''<br /> *'''forsmekte'''<br /> *'''forsmå'''<br /> *'''forsnakke (seg)''' fortala (seg), mistala<br /> *'''forsnakkelse'''<br /> *'''forsone''' mildna, semja '''forsone seg med''' finna seg i<br /> *'''forsonlig''' semjesam<br /> *'''forsove seg''' sovna av<br /> *'''forspille''' spilla, skutla burt<br /> *'''forstand''' vit<br /> *'''forstander'''<br /> *'''forstandig''' vitug<br /> *'''forstandighet''' vit, skyn<br /> *'''forstemt''' ulaga, umølt<br /> *'''forstemme''' <br /> *'''forstenet'''<br /> *'''forstening'''<br /> *'''forsterke''' styrkja, sterkna<br /> *'''forsterkning'''<br /> *'''forstoppe'''<br /> *'''forstoppelse''' binde, teppa, tepping, hardsott (hjå dyr), tilstopping, obstipasjon<br /> *'''forstrekke'''<br /> *'''forstumme''' tagna<br /> *'''forstyrre''' hindra, uroa, skjepla – ''ikke forstyrr''<br /> *'''forstyrrelse''' uroing, skjepling<br /> *'''forstørre''' auka, gjera større<br /> *'''forstørrelse''' auking<br /> *'''forstørrelseglass''' aukeglas, lupa<br /> *'''forstå''' skyn(j)a, merka, sjå, kjenna, skila, skilja, hava/få skyn på<br /> *'''forståelse''' skyn, skilning, umdøme (dømekraft); semja. ''språk-'' språkevna; ''ha spille-'' lesa spelet<br /> *'''forståelsesfull''' skynsam<br /> *'''forsvare''' verja, verna, forsvara<br /> *'''forsvarlig''' tilrådande, trygg; skila, muna<br /> *'''forsvinne''' kverva, verta burte, tverra – '''forsvinning'''<br /> *'''forsyne'''<br /> *'''forsøk''' friestnad; røyning<br /> *'''forsøke''' freista, røyna<br /> *'''forsømme''' gløyma, lata ugjort, vanskøyta<br /> *'''forsøple''' søpla til<br /> *'''forsøpling''' tilsøpling<br /> *'''forsørge''' syta (for), forsyta<br /> *'''forsørgelse''' (forsyte)<br /> *'''fortape''' tapa, missa<br /> *'''fortau''' fortòg, fortå, fortåg<br /> *'''fortegnelse''' (innehalds)lista, yversyn<br /> *'''fortelle''' fortelja<br /> *'''fortette''' ferma, tetta (att)<br /> *'''fortetning''' tette m.<br /> *'''fortie''' tegja med, tegja i hel<br /> *'''fortielse''' iheltegjing<br /> *'''fortinne''' tìna<br /> *'''fortolke''' tolka<br /> *'''fortolkning''' tolking<br /> *'''fortjene''' vera verd, verdast, orka, vinna<br /> *'''fortjeneste''' – ''Det er hans fortjeneste.'' Det skal han hava takk for / det er det han som veld.<br /> *'''fortjent''' vera verd<br /> *'''fortrinn''' fyremun. <br /> *'''fortrinnsrett''' fyrerett<br /> *'''fortløpende''' adv. andfares<br /> *'''fortolke''' tolka, tyda, leggja ut<br /> *'''fortone''' (seg) tykkjast vera, ovra seg, te seg<br /> *'''fortreffelig''' gild<br /> *'''fortrenge''' trengja burt<br /> *'''fortro''' tru seg til, segja i trumål<br /> *'''fortrolig''' i trumål; van<br /> *'''fortrolighet''' trumål<br /> *'''fortrykt'''<br /> *'''fortrylle''' trylla<br /> *'''fortsatt''' enno<br /> *'''fortsette''' halda fram, halda på<br /> *'''fortsettelse''' framhald<br /> *'''fortvile''' ørvænast, orvonast. <br /> *'''fortvilelse''' ørvæna<br /> *'''fortykke''' tjukka<br /> *'''fortykkelse''' tjukning<br /> *'''fortære''' eta upp, tæra upp, øyda<br /> *'''fortøye''' festa, landfesta<br /> *'''fortøyning''' feste, landfeste<br /> *'''fortørnet''' harm, arg<br /> *'''forulempe''' <br /> *'''forulemping'''<br /> *'''forulykkes'''<br /> *'''forunderlig''' underleg<br /> *'''forundre''' undra – '''forundret''' undren, åsynt<br /> *'''forundring''' undring, furda<br /> *'''forurense''' ureina<br /> *'''forurensing''' ureining<br /> *'''forurette''' gjera urett<br /> *'''forut''' fyreåt<br /> *'''forutfattet''' medhavd<br /> *'''forutinntatt''' fastrådd, fyrerådd, fyrehandsdømande, ukritisk, usjølvstendig; partisk, fordomsfull; grunnlaus, usakleg; fastlæst ''være f- i en sak'' vera partisk/fastrådd i ei sak / ''ha et f- standpunkt'' vera fordomsfull, fastlæst, fastrådd / ''være f- mot noen'' vera fordomsfull mot nokon.<br /> *'''forutinntatthet''' fastræde, fyreræde, fyrehandsdøming<br /> *'''forutse'''<br /> *'''forutsette''' setja fyre – '''forutsetning''' fyresetnad<br /> *'''forutsi''' spå; segja fyreåt, fyresegja. <br /> *'''forutsigbar''' framviss, trygg, fyresegjeleg. <br /> *'''forutsigbarhet''' framvissa, tryggleik<br /> *'''forutsigelse''' spådom; fyresegjing<br /> *'''forvalte''' styra, stjorna, var(d)veita – '''forvalting''' var(d)veitsla '''forvaltning''' stjorn, styring, styringsverk, tenesteverk<br /> *'''forvalter''' stjornar<br /> *'''forvandle''' umskapa; venda<br /> *'''forvanske''' vanska – '''forvanskning''' vansking<br /> *'''forvare''' gøyma, var(d)veita<br /> *'''forvaring''' var(d)veitsla <br /> *'''forvei''' ''i f-'' fyre<br /> *'''forveksle''' taka rangt, taka i miss<br /> *'''forvente''' vona, venta, vønast<br /> *'''forventning''' von, venting<br /> *'''forverre''' gjera verre<br /> *'''forverret''' vera verre, gjord verre ''situasjonen er forverret'' stoda er (no) verre<br /> *'''forverres''' versna<br /> *'''forvikle''' fløkja (til/saman)<br /> *'''forvikling''' floke, (til-/saman)fløkjing<br /> *'''forvirre''' vildra – '''forvirring''' vildring<br /> *'''forvise''' visa burt – '''forvisning''' burtvising<br /> *'''forvisse''' vissa<br /> *'''forvolde''' valda<br /> *'''forvrenge''' rengja – '''forvrengning''' rengjing<br /> *'''forynge''' yngja<br /> *'''foryngelse''' yngjing<br /> *'''forårsake''' valda<br /> *'''fotspor''' spot, fotefar<br /> *'''frafalle'''falla frå; gjeva etter<br /> *'''frakt''' føring<br /> *'''frakjenne''' døma frå, taka frå<br /> *'''fraliste''' lura frå<br /> *'''fram-''' sjå frem-<br /> *'''franskmann''' fransmann<br /> *'''fraråde''' råda ifrå, telja ifrå<br /> *'''frasi''' segja ifrå seg<br /> *'''frastøtende''' ulidande, stygg<br /> *'''fratrekk''' frådrag<br /> *'''fravike''' vika frå; lata fara. <br /> *'''fravikelse''' fråvik<br /> *'''fredelig''' fredsam<br /> *'''fredløs''' fredlaus, utlæg<br /> *'''fredsbevarende''' '''~ styrke''' fredsstyrke, fredsher<br /> *'''fregner''' (pl) freknor<br /> *'''freidig''' djerv, modug<br /> *'''frekk''' skamdjerv<br /> *'''frekkhet''' skamløysa, fyla, kyndugskap<br /> *'''frem''' fram<br /> *'''frembringe''' avla, verka, skapa<br /> *'''frembryte''' skjota fram<br /> *'''fremdeles''' enno<br /> *'''fremelske'''<br /> *'''fremfusende''' brådlyndt<br /> *'''fremgå''' visa seg<br /> *'''fremkalle''' kalla fram, vekkja<br /> *'''fremkommelig''' framkjøm<br /> *'''fremlegge''' leggja fram, syna fram<br /> *'''fremme''' fremja, hjelpa fram<br /> *'''fremmed''' framand, ukjend; vitjande<br /> *'''fremmedfiendtlighet''' framandhat<br /> *'''fremragende''' framifrå, utifrå<br /> *'''fremsi''' segja fram, bera upp, lesa<br /> *'''fremskritt''' framstig, framgang<br /> *'''fremskynde''' skunda på<br /> *'''fremstille''' føra fram; laga, skapa; syna (fram)<br /> *'''fremtidig''' komande<br /> *'''fremtre''' stiga fram<br /> *'''fremvise''' syna fram, visa<br /> *'''frigjøre''' gjera fri, løysa<br /> *'''frihet''' fridom. <br /> *'''frihetsberøvelse''' fridomstap<br /> *'''frist''' frest<br /> *'''friste''' freista, røyna; lokka<br /> *'''frita''' taka fri, lata sleppa, løysa<br /> *'''fritte''' fretta, frega<br /> *'''frivillig''' friviljug<br /> *'''frodig''' voksterleg, grorsam; livleg; fyllug<br /> *'''frokost''' frukost, åbit<br /> *'''from''' gudleg, god, snild<br /> *'''fruentimmer''' kvinnfolk<br /> *'''frukt''' alda, åvokster, frukt<br /> *'''fruktbar''' grøderik (um vokstrar), fræv, barnkjømd<br /> *'''fruktbarhet''' grøderikdom, frævleik; fødetal<br /> *'''fruktsommelig''' fremmeleg, um hender, med barn<br /> *'''fryd''' frygd<br /> *'''fryde''' frygda<br /> *'''frykt''' ótte, rædsla, age. <br /> *'''frykte''' óttast, væra rædd. <br /> *'''fryktelig''' fæl, skræmeleg. <br /> *'''fryktsom''' blaud, fælen, håvar/høgvar, ottefull, rædd '''fryktsomhet''' blaudskap<br /> *'''fryse''' frjosa<br /> *'''frøken'''<br /> *'''I. fråde''' fròda<br /> *'''II. fråde''' fròda<br /> *'''fråtse''' fråssa<br /> *'''fuglefangst''' fugleveide n.<br /> *'''fukte''' væta<br /> *'''fuktig''' rå, råkald; våt. <br /> *'''fuktighet''' m. råme m., ræleik m.; væta f.<br /> *'''fullbyrde''' fullføra<br /> *'''fullbyrdelse''' fullføring<br /> *'''fullmakt''' umbod, løyve, mynde, fullmakt <br /> *'''fullstendig''' heil<br /> *'''funkle''' glima, glitra<br /> *'''fure''' fòr f.<br /> *'''furet(e)''' fòrut<br /> *'''furu''' fùra f.<br /> *'''fusentast''' framfusing, øsekopp, øsekolla, kvims<br /> *'''fylleri''' fylla<br /> *'''fyllest'''. <br /> *'''fyllestgjørende''' fullnøgjeleg<br /> *'''fyldig''' diger, fyllug<br /> *'''fyrig''' fjørug, kvik<br /> *'''fyrtøy''' eldty<br /> *'''fyrverkeri''' fyrverk<br /> *'''fødsel''' fødsla<br /> *'''fødselsdag''' åremålsdag; fødedag<br /> *'''fødselssmerter''' (pl) føderider <br /> *'''følbar''' merkande<br /> *'''føle''' kjenna<br /> *'''følehorn''' veidehorn<br /> *'''følelse''' kjensla, tokke. <br /> *'''følelsesløs''' kald, kjenslelaus; nomen<br /> *'''føling''' (insulin)kjenning<br /> *'''føll''' fyl, fole<br /> *'''følsom''' (kjensle)var, varnæm<br /> *'''følsomhet''' varnæme, varleik<br /> *'''førlighet''' førleik<br /> *'''føye''' skøyta. <br /> *'''føyelig''' mild, etterlåten, godhåtta, rådtægd, saudfengen, snarbeden, vægjen; byrleg (um vind)<br /> *'''får''' saud, fenad, smale<br /> <br /> === G ===<br /> *'''gal''' galen; rang<br /> *'''gammel''' gamal, aldra; forn<br /> *'''gammeldags''' gamalvor(d)en, gamaldags, avaldra, utaldra, utlivd, avlagd<br /> *'''gammen''' gaman<br /> *'''gangbar''' (- ''mynt'') gjeldande<br /> *'''ganske''' heller, tolleg; heilt<br /> *'''garve'''<br /> *'''gave''' gåva<br /> *'''gavmild''' gjevmild, raust<br /> *'''gavmildhet''' gjevmilda, raustleik<br /> *'''gavn''' gagn, bate, nytta<br /> *'''gebet''' råderom<br /> *'''geberde'''<br /> *'''geburtsdag''' fødedag, årmålsdag<br /> *'''gebyr'''<br /> *'''gedigen''' rein<br /> *'''gehalt''' dygd<br /> *'''gehør''' øyrelag<br /> *'''geistlig''' kyrkjeleg, andeleg. <br /> *'''geistlighet''' prestestand<br /> *'''geledd''' rad<br /> *'''gemakk''' kammer<br /> *'''gemytt''' lynde<br /> *'''genierklære'''<br /> *'''gesandt''' sendemann<br /> *'''gesims'''<br /> *'''gesimskasse'''<br /> *'''geskjeft''' sysl(a). <br /> *'''geskjeftig''' annsam, onnug<br /> *'''gestalt''' skapnad, ham<br /> *'''gevinst''' vinning<br /> *'''gidde''' idast, orka<br /> *'''gispe''' geispa, gapa<br /> *'''gjeld''' skuld<br /> *'''gjemme''' gøyma, vardveita, løyna<br /> *'''gjemsel''' gøymsla<br /> *'''gjenbo(er)''' tver(r)bue, motbue<br /> *'''gjendrive''' målbinda; andstemna<br /> *'''gjenferd''' attergangar<br /> *'''gjenfinne''' finna att(er)<br /> *'''gjenforening''' samanføring; samkoma<br /> *'''gjenforsikre'''<br /> *'''gjenforsikring'''<br /> *'''gjenfødelse''' atterfødsla<br /> *'''gjenganger''' attergangar<br /> *'''gjengi''' gjeva att<br /> *'''gjengivelse''' attgjeving<br /> *'''gjengjelde''' løna; hemna<br /> *'''gjengjeldelse''' hemn, hemning<br /> *'''gjengroing''' attgroing<br /> *'''gjenkalle''' kalla att(er), heim<br /> *'''gjenkjenne''' kjenna att(er)<br /> *'''gjenklang''' atterljom<br /> *'''gjenkomst''' atterkoma, heimkoma<br /> *'''gjenlyde'''<br /> *'''gjenløse'''<br /> *'''gjenmæle''' motsvar, motmæle<br /> *'''gjennom''' gjenom<br /> *'''gjennomfart''' gjenomferd<br /> *'''gjennomføre''' fullenda, fullgjera<br /> *'''gjennomgå''' ganga igjenom; fara yver<br /> *'''gjennomsiktig''' gjenomsynleg<br /> *'''gjennomsnitt''' medeltal<br /> *'''gjennomsyn'''<br /> *'''gjenopplive''' liva upp att, kveikja upp att, få liv i att<br /> *'''gjenopprette''' skipa upp att, laga upp att<br /> *'''gjenpart'''<br /> *'''gjensidig''' innbyrdes, ymsesidug<br /> *'''gjenskinn''' atterskin<br /> *'''gjenspeile''' spegla<br /> *'''gjenstand''' ting, emne<br /> *'''gjensyn''' attersyn<br /> *'''gjenstridig''' strid(al)<br /> *'''gjenta''' taka upp att, tvitaka; impa (gjerne spottande)<br /> *'''gjentagelse''' attupptak<br /> *'''gjenvalg''' attval<br /> *'''gjenvei''' beinveg, snarveg<br /> *'''gjenvinne''' vinna att<br /> *'''gjenvinning''' att(er)vinning<br /> *'''gjenværende''' attverande; millomverande (økon.)<br /> *'''gjenåpne''' atteropna, opna å nyo<br /> *'''gjenåpning''' atteropning, atterskiping, atterprøving<br /> *'''gjerrig''' girug, havekjær<br /> *'''gjerrighet''' girugskap<br /> *'''gjesteværelse''' gjesterom<br /> *'''gjestfri''' gjestmild<br /> *'''gjestfrihet''' gjestmilda<br /> *'''gjestgiveri''' gjestegard<br /> *'''gjette''' gissa, gjeta<br /> *'''gjær''' jester. <br /> *'''gjære''' æsa. <br /> *'''gjæring''' æsing<br /> *'''gjø''' gøy(a)<br /> *'''glasskår''' glasbrot<br /> *'''glatt''' hål (t.d. is); slett (jamn); gletten (t.d. sko, skid osb., s. '''bakglatt'''). <br /> *'''glatte''' gj. sletta; n. ''på ~a'' på hålken/-a, på gletta<br /> *'''glemsom''' gløymsk<br /> *'''glemskhet''' gløymska<br /> *'''glimrende''' framifrå, utifrå osb.<br /> *'''glippe''' gleppa<br /> *'''gnist''' gneiste<br /> *'''gode''' n. god ting, bate, gagn<br /> *'''godhet''' godleik<br /> *'''godmodig''' godlynd, godsleg<br /> *'''godtroende''' godtruen<br /> *'''gold''' skrinn, turr, naken; (ufræv (um ku)) gjeld<br /> *'''gradvis''' smått um senn<br /> *'''gran''' gran el. gròn<br /> *'''grei''' greid<br /> *'''gremme''' gremja(st), harma(st)<br /> *'''gress''' gras<br /> *'''gresse''' beita<br /> *'''gresshoppe''' eng(je)spretta<br /> *'''gresskar''' graskar<br /> *'''greve''' greive<br /> *'''grevling''' svintoks<br /> *'''grevskap''' greivskap, greivedøme<br /> *'''grisk''' hæken, grådug<br /> *'''grotte''' heller, berghola<br /> *'''grovhet''' grovleik; grovord(?)<br /> *'''gru''' fælska. <br /> *'''grue''' fæla(st), kvida(st)<br /> *'''grubla''' gruvla, grunda<br /> *'''grundig''' nøgjen, noggrann, grannsam<br /> *'''grunn''' grunn, botn; tuft<br /> *'''grusom''' fæl, hard, hjartelaus, rå<br /> *'''grønnlig''' grønleg, igrøn<br /> *'''grønnes''' grønka(st)<br /> *'''grådighet''' hækna, grådugskap<br /> *'''gudfryktig''' gudleg, gudrædd, gudelsken<br /> *'''gudfryktighet''' gudshug, gudlegdom<br /> *'''gudsbespottelse'''<br /> *'''gullholdig''' gullkjend<br /> *'''gulv''' golv<br /> *'''gumme''' gom; tannkjøt<br /> *'''gunst''' velvilje; ''til g- for'' til bate for<br /> *'''gunstig''' god, batesam; velviljug<br /> *'''gylden''' gylt<br /> *'''gyldig''' gild, gjeldande; rettsgild<br /> *'''gyldighet''' gildskap<br /> *'''gyse''' gjosa<br /> *'''gysning''' kaldtokke<br /> *'''gåtefull''' uutgrundeleg, uran(n)sakande, løyndomsfull, gåtefull<br /> <br /> === H ===<br /> *'''habengut''' n. eign f.<br /> *'''haglbyge''' haglskur<br /> *'''hai''' hå<br /> *'''I. hake''' (anat.) hòka f.<br /> *'''II. hake''' hake m. ''båts-~''<br /> *'''hakkemat''' pylsemat, mor<br /> *'''halsbetennelse'''<br /> *'''halsstarrig''' stivnakka, strid(lynd)<br /> *'''halvårig''' halvtårsgamal, halvt år gamal<br /> *'''halvdel''' helft, hòlva el halva, helming, halvning, halvpart, halvdeild<br /> *'''halvere''' helfta, tvikløyva, kløyva i tvo, falla til helfti<br /> *'''halvveis''' halvveges<br /> *'''handelsplass''' kaupmannssæte<br /> *'''handlemåte''' framferd<br /> *'''handling''' gjerd, gjerning; framgang(?)<br /> *'''hanefjed''' haneskrev<br /> *'''hang''' tilhug, vane<br /> *'''hardhet''' hardleik (i eit emne); hardferd<br /> *'''hare''' hare, here, hjase<br /> *'''hareskår''' hareskard, haremunn ''som har ~'' haremynt<br /> *'''harmfull''' harm<br /> *'''harnisk''' herklædnad, brynja<br /> *'''has''' ''få h- på''<br /> *'''haspe''' hespa<br /> *'''hassel''' hasl<br /> *'''hast''' skunding, hast, ''i all hast'' i ei skunding, i ei snøggvenda, i eit hattefòk<br /> *'''haste''' skunda seg, halsa, fara i veg, hasta<br /> *'''hastig''' snøgg. <br /> *'''hastighet''' snøggleik, flog, renn<br /> *'''hat''' hat. <br /> *'''hatefull''' hatig. <br /> *'''hatsk''' hatsam, fiendsleg<br /> *'''ha''' ha(va), eiga, sitja med<br /> *'''havesyk''' gjerug, (havekjær?)<br /> *'''havn''' hamn. <br /> *'''havne''' hamna, taka land<br /> *'''hedensk''' heiden<br /> *'''hedersbevisning''' heider<br /> *'''heftelse''' hefte<br /> *'''heftig''' kvass, strid, vill, ofsen <br /> *'''heftighet''' kvassleik, villskap, ofse<br /> *'''hei''' heid<br /> *'''heks''' trollkjerring, gyger <br /> *'''heksekunst''' trollkunst, galder<br /> *'''helbred''' helsa, heilbrigd<br /> *'''helbrede''' lækja, heilbrigda<br /> *'''helbredelse''' lækjing, helsebot<br /> *'''heldig''' heppen <br /> *'''heldigvis''' som vel er, til all lukka<br /> *'''helgen''' heilagleik, heilagmenne<br /> *'''helhet''' heilskap ''helhetlig'' heilsleg<br /> *'''hellig''' heilag. <br /> *'''helligbrøde''' helgarbrot. <br /> *'''helligdag''' helg, helgdag. <br /> *'''helligdom''' heilagdom. <br /> *'''hellige''' helga, vigja. <br /> *'''hellighet''' heilagskap. <br /> *'''helligholde''' halda heilag, høgtida. <br /> *'''helligholdelse''' heilaghald<br /> *'''helligtrekongersdag''' trettandedag<br /> *'''helskinnet''' beinheil, uskadd, velberga, heil, frelst<br /> *'''hemmelig''' løynleg, løynd, duld, huld. <br /> *'''hemmelighet''' løynd, løyndom. <br /> *'''hemmelighetsfull''' løynsam, dulram<br /> *'''hemmeligholde''' halda løynd, løyna, dylja<br /> *'''hemsko''' slepsko; meinbægje, hefte<br /> *'''henblikk''' – ''Med henblikk på …'' Med tanke på …<br /> *'''hendelse''' hende, hending, åtburd, tilburd<br /> *'''henfalle''' gjeva seg (til)<br /> *'''henføre'''<br /> *'''hengiven''' trufast, godhuga, huga til<br /> *'''hengivenhet''' godhug, tilhug<br /> *'''henhold''' ''i h- til forskriftene'' etter fyresegnene<br /> *'''henholde seg til''' halda seg til, stydja seg til<br /> *'''henholdsvis''' i same fylgd, og so – ''De to sitatene er fra henholdsvis X og Y.'' Dei tvo hermi er frå X og so Y.<br /> *'''henhøre'''<br /> *'''henimot''' fram mot, nærved<br /> *'''henlegge''' (- ''en sak'') leggja burt<br /> *'''henrette''' avretta<br /> *'''henrykke''' rykkja burt; hugtaka<br /> *'''henseende''' umsyn – ''I så henseende.'' Slik sét.<br /> *'''hensikt''' fyremål, mål, meining <br /> *'''hensiktsløs''' gagnlaus, fåfengd<br /> *'''hensiktsmessig''' tenleg, lagleg<br /> *'''henspille''' leika (innpå)<br /> *'''hensvinne''' kverva, siga av<br /> *'''hensyn''' umsyn, varsemd<br /> *'''hensynsløs''' hard, vyrdlaus<br /> *'''hentyde''' ymta <br /> *'''henvende seg''' venda seg<br /> *'''henvendelse''' spurnad; brev<br /> *'''henvise''' visa til – ''henvisning'' tilvising<br /> *'''herberge''' herbyrge, gjestehus<br /> *'''herkomst''' ætt, upphav<br /> *'''herlig''' ljuv, fager, gild, sæl, herleg<br /> *'''herred''' herad<br /> *'''herskap''' storfolk, storkarar; sjølvefolk<br /> *'''herske''' råda<br /> *'''herskesyk''' rådriken, maktsjuk, einrådug<br /> *'''hertug''' hertog, ~<br /> *'''hertuginne''' hertoga, hertuga<br /> *'''hes''' hås<br /> *'''heseblesende''' andsloppen<br /> *'''heslig''' stygg, fæl<br /> *'''heve''' hevja, lyfta, setja upp, lata upp<br /> *'''hevelse''' trote (ò); æsing<br /> *'''hevngjerrig''' hemnfus<br /> *'''hete''' hete, hìte<br /> *'''higen''' trå<br /> *'''hilse''' helsa<br /> *'''hilsen''' helsing<br /> *'''himmel''' him(m)el<br /> *'''himmelfart''' him(m)elferd<br /> *'''himmelsk'''<br /> *'''hinder''' hinder, bægje<br /> *'''hingst''' hest, gradhest<br /> *'''hinsides''' hisides?, på hi sida, burtantil, attantil; etter dauden; ''helt hinsides'' burti staur og vegger<br /> *'''hisse''' eggja, øsa<br /> *'''hissig''' uppeggja, uppøst, heit<br /> *'''hitte''' hitta, finna<br /> *'''hittebarn''' funne barn<br /> *'''hittegods''' funne gods<br /> *'''hjelpemiddel''' (hjelpe)råd<br /> *'''hjemle''' heimla<br /> *'''hjemmel''' heimel<br /> *'''hjemmelsmann''' heimelsmann<br /> *'''hjemreise''' heimferd<br /> *'''hjemstavn''' heimstad: heimstadrett<br /> *'''hjemsøke''' heimsøkja<br /> *'''hjerne''' heile<br /> *'''hjernerystelse''' heileskaking<br /> *'''hjerneskalle''' heileskål, hovudskål<br /> *'''hjerte''' hjarta<br /> *'''hjertelig''' hjarteleg, hjartans<br /> *'''hjørneskap''' kråskåp<br /> *'''hodepine''' hovudverk<br /> *'''hofte''' mjødm, hoft<br /> *'''hogg-''' sjå ''hugg-''<br /> *'''holdbar''' haldsam – <br /> *'''holdbarhet''' haldnad, haldsemd<br /> *'''holdepunkt''' stød<br /> *'''holdig''' (alkohol-, jern-) kjend<br /> *'''holdning''' haldning, meining; stoda; kroppsburd <br /> *'''hopevis''' i hopetal<br /> *'''hos''' hjå, ihjå<br /> *'''hovedbygning''' stovehus, lån<br /> *'''hovedsakelig''' mest<br /> *'''hoven''' troten, svollen, hoven; storlåten<br /> *'''hovmod''' ovmod<br /> *'''huggorm''' hoggorm<br /> *'''huggeblokk''' hoggstabbe<br /> *'''hugst''' hogster<br /> *'''hukommelse''' minne, hugs<br /> *'''hukommelsestap''' minnetap<br /> *'''hul''' hòl ''bli ~'' hòlna, hòlast<br /> *'''I. hule''' hòla, heller<br /> *'''II. hule''' hòla<br /> *'''hulhet''' holska f., hòlskap; fulskap; innhòlskap<br /> *'''hull''' hòl<br /> *'''hulle''' hòla<br /> *'''hullet(e)''' hòlut<br /> *'''hulning''' hòl, hòla, holska; innkvelv<br /> *'''humleranke''' humlestylk<br /> *'''hummer''' hum(m)ar<br /> *'''hunnfisk''' hofisk, rygna, rognfisk<br /> *'''hurtig''' snar, snøgg, kjapp, fljot, skjot. <br /> *'''hurtighet''' snarleik osb.<br /> *'''husandakt''' husbøn<br /> *'''huse''' hysa, hava i hus<br /> *'''husgeråd'''<br /> *'''husholder''' <br /> *'''husholderske'''<br /> *'''husholdning''' hushald<br /> *'''huske''' hugsa, minnast, koma i hug, koma på<br /> *'''husleie''' husleiga<br /> *'''husly''' husvære, husrom<br /> *'''husstand''' huslag<br /> *'''hustru''' kona, husmo(de)r<br /> *'''hva''' kva<br /> *'''hval''' kval. <br /> *'''hvalross''' ro(s?)smål<br /> *'''hvalp''' kvelp<br /> *'''hvass''' kvass, skarp, beitt<br /> *'''hvem''' kven<br /> *'''hver''' kvar<br /> *'''hverdag''' kvardag, syknedag<br /> *'''hvetebrødsdager'''<br /> *'''hverv''' umbod<br /> *'''hvilke''' kva for nokre, kva<br /> *'''hvilken''' kva for ein/ei, kva<br /> *'''hvilket''' kva for eit, kva<br /> *'''hvirvel''' kvervel<br /> *'''hvirvelvind''' vindkvervel<br /> *'''hvis''' dersom, um, erso<br /> *'''hviske''' kviskra<br /> *'''hvitting''' kviting<br /> *'''hvor''' kvar (= ''hvorhen'', ''hvor enn''); der; (- mange) kor<br /> *'''hvordan''' korleîs/-leides<br /> *'''hvorfor''' kvifor. ''hvorfor det?'' Kvifor då?<br /> *'''hvorvidt''' kor mykje, um<br /> *'''hykle'''<br /> *'''hykler''' <br /> *'''hykleri'''. <br /> *'''hyklersk'''<br /> *'''hyppig''' tid, stendig, tidgjengd<br /> *'''hyppighet'''<br /> *'''hyre''' leiga<br /> *'''hyrde''' hyrding (hjurding), gjætar<br /> *'''hyssing''' snøre<br /> *'''høflig''' ærug<br /> *'''høy''' høg<br /> *'''høyaktet''' høgvyrd<br /> *'''høyde''' høgd<br /> *'''Høyesterett''' Høgsteretten<br /> *'''høyhet''' ''kongelig -'' høgvyrde Konge, høgvyrde Krunprinsessa osb. <br /> *'''høyne''' høgna; setja høgre, lyfta<br /> *'''høyrøstet''' høgmælt<br /> *'''høytid''' høgtid. <br /> *'''høytidlig''' høgtidsam<br /> *'''høyravende''' høgsvivande<br /> *'''høyst''' sers<br /> *'''høyvann''' flod<br /> *'''høyverdig''' høg, dyrverdug, høgvyrd, utleita<br /> *'''hørsel''' høyrsla<br /> *'''høvding''' hovding<br /> *'''høvle''' hyvla. <br /> *'''høvlejern''' hyvel(s)tonn<br /> *'''hån''' hæding, spott, spe, vanvyrdnad. <br /> *'''håne''' hæda, spotta, spea, svivyrda<br /> *'''hånd''' hand el. hònd <br /> *'''hånd(e)vending''' hand(e)venda<br /> *'''håndfull''' neve<br /> *'''håndgemeng''' neveslag<br /> *'''håndgripelig''' handgripeleg, handfast, berrsynleg<br /> *'''håndheve''' halda ved lag, hævda<br /> *'''håndkle''' handklæde, handduk<br /> *'''håndsrekning''' hjelp<br /> *'''håndtere''' handsama<br /> *'''håndtverk''' handverk<br /> *'''hånlig''' hådleg, spottande<br /> *'''håp''' von. <br /> *'''håpe''' vona. <br /> *'''håpefull''' vonfull; vonrik, lovande, emneleg<br /> *'''håpløs''' vonlaus. <br /> *'''håpløshet''' vonløysa<br /> <br /> === I ===<br /> *'''iaktta''' fylgja, gå (dde) åt, halda auga med, leggja merke til, sjå på<br /> *'''iakttagelse''' åtgåing<br /> *'''iblant''' imillom, i væle (vælu) med; stundom, då og då<br /> *'''idrett''' idrott<br /> *'''ifølge''' etter<br /> *'''iføre (seg)''' fara i, taka på seg<br /> *'''igjen''' att(er)<br /> *'''ikrafttredelse''' ikraftsetjing, iverksetjing<br /> *'''ild''' eld, verme. <br /> *'''ildebrann''' brand, lauseld, lausverme<br /> *'''ile''' hasta, skunda seg, renna til<br /> *'''ilikemåte''' like eins, (atter) det same, takk, du au/med/òg<br /> *'''imidlertid''' medan; endå, like vel<br /> *'''imøtekomme''' koma til møtes med<br /> *'''innad''' innetter<br /> *'''innadrettet'''<br /> *'''innbefatte''' gjelda; femna, taka i seg<br /> *'''innberette''' melda inn<br /> *'''innbetale''' svara (ut)<br /> *'''innbille''' setja på trui<br /> *'''innbilling''' synkverving, hildring<br /> *'''innbilsk''' sjølvgod<br /> *'''innbo'''<br /> *'''innbringe''' gjeva av seg, løna<br /> *'''innbrudd''' innbrot<br /> *'''innby''' bjoda inn<br /> *'''innbydelse''' innbjoding<br /> *'''innbygger''' innbyggjar<br /> *'''innbyrdes''' innbyrdes, seg imillom<br /> *'''innbundet''' innbundi (um bok)<br /> *'''inndele'''<br /> *'''inndeling'''<br /> *'''innebære''' bera/føra med/i seg, ha(va) på seg, dra(ga) med seg, innebera<br /> *'''inneslutte''' kringsetja<br /> *'''innesperre''' stengja inne<br /> *'''innestå''' (for) svara for, ganga god for<br /> *'''innfatning'''<br /> *'''innfinne seg''' koma, møta (på staden)<br /> *'''innflytelse''' innverknad, påverknad<br /> *'''innfri''' løysa<br /> *'''innfødt''' innfødd<br /> *'''innførsel''' innførsla<br /> *'''inngå''' gjera, semja(st), samtykkja<br /> *'''inngyte''' fylla med<br /> *'''innhegne''' hegna, gjerda inn<br /> *'''innhente''' henta (inn); nå att(er)<br /> *'''innholdsfortegnelse''' innehaldslista, (innehalds-)yversyn, emneblad<br /> *'''innhylle''' sveipa inn, hylja (hyl – hulde)<br /> *'''innkalle''' kalla inn, stemna<br /> *'''innlate (seg)''' gjeva seg i lag/svall/kast med, hava med å gjera, umaka seg med<br /> *'''innlede''' byrja<br /> *'''innlemme''' taka upp, taka inn, taka med<br /> *'''innlysende''' greid, klår, berrsynt, upplagd, tydeleg<br /> *'''innpass''' inngang, tilgjenge<br /> *'''innpode'''<br /> *'''innrette'''<br /> *'''innrømme''' ganga ved, gå ved; vægja; lata få, samtykkja '''innrømmelse''' vedgåing; vægje<br /> *'''innse''' skyna, skilja<br /> *'''innsigelse''' motmæle, motsegn, motlegg<br /> *'''innsikt''' kunnskap, skyn<br /> *'''innsjø''' vatn, tjørn<br /> *'''innskjerpe'''. <br /> *'''innskjerpelse'''<br /> *'''innskrenke''' avgrensa<br /> *'''innskyte''' leggja til. <br /> *'''innskytelse''' hugskot, innfall, tanke<br /> *'''innsmigre (seg)'''<br /> *'''innstendig''' av hjarta, frå hjarta<br /> *'''innstifte'''<br /> *'''innstilling''' tilråding<br /> *'''innta''' taka(?)<br /> *'''inntog''' innferd<br /> *'''innrykk'''<br /> *'''inntre''' stiga inn<br /> *'''inntreffe''' koma, bera åt<br /> *'''inntrykk''' tokke, kjenning<br /> *'''innvende''' leggja imot<br /> *'''innvending''' motsegjing, motsegn, motlegg<br /> *'''innvikle''' fløkja inn<br /> *'''innviklet''' innfløkt<br /> *'''innvilge''' løyva<br /> *'''innvoll''' ''innvoller'' innvòl, ind(e)r<br /> *'''innvortes''' innvendes, innvertes<br /> *'''innøve''' temja upp, læra inn<br /> *'''innvåner''' ibuar, ibue, innbyggjar<br /> *'''interessant''' forvitneleg, merkjeleg<br /> *'''intetsigende''' tom, inkjesegjande – ''Bokanmeldelsen er intetsigende.'' Bokmeldingi segjer inkje.<br /> *'''islett''' veft<br /> *'''isteden(for), i stedet (for)''' i staden (for)<br /> *'''istandsettelse''' vedgjerd, vøling<br /> *'''istapp''' (is)jøkul<br /> *'''istemme''' rausta i, røysta i<br /> *'''i stykker''' (i) sund(er) <br /> *'''især''' serleg<br /> *'''ivareta''' tryggja ''ivareta en rett'' tryggja ein rett<br /> *'''ivaretakelse''' tryggjing<br /> *'''iver''' ihuge, glod, eldhug<br /> *'''iverksette''' setja i gang, setja i verk, taka til med ''bli iverksatt'' taka til å gjelda<br /> *'''ivre''' brenna for, gløda for<br /> *'''ivrig''' ihuga, eldhuga, idug, onnug<br /> *'''iøynefallende''' audsynt/-d (aug-)<br /> <br /> === J ===<br /> *'''jakt''' jakt, jaging, veidd, veide in., veiding<br /> *'''jammer'''<br /> *'''jamre''' øya<br /> *'''jeksel''' jaksl<br /> *'''jemte''' jamt(e) (frå Jamtland); jamtsk (adj)<br /> *'''jemtlending''' jamt(e) (frå Jamtland)<br /> *'''jernbeslag''' jarnskoning<br /> *'''jerntøy''' jarnfang, jarnsmide<br /> *'''jerv''' jarv, erv<br /> *'''jettegryte''' jøtulgryta, trollgryta<br /> *'''jevn''' jamn<br /> *'''jevnbyrdig''' jamboren; jamgod<br /> *'''jevnlig''' jamt<br /> *'''jomfru''' møy<br /> *'''jordrotte''' (mold)vònd<br /> *'''jul''' jol<br /> *'''julekrybbe''' jolekrubba<br /> *'''jyde''' jute (mann frå Jutland (Jylland)), juska (kvende frå ~)<br /> *'''jysk''' jusk (som er frå Jutland (Jylland))<br /> *'''jærtegn''' jarte(i)gn<br /> <br /> === K ===<br /> *'''kaffe''' kaffi<br /> *'''kahytt''' veng, lyfting(?)<br /> *'''kai''' bryggja<br /> *'''kaldblodig'''<br /> *'''kalfatre''' kalfatra, tetta<br /> *'''kalve''' kalva, kjelva<br /> *'''kam''' kamb<br /> *'''kamerat''' felage, felle; lagsbror, yrkesbror<br /> *'''kampdyktig''' stridsfør<br /> *'''kampplass''' slagvoll<br /> *'''kane''' skjotslede, karmslede<br /> *'''kanskje''' kann henda<br /> *'''kantre''' kvelva, velta<br /> *'''kapp''' ''om kapp'' i kapp<br /> *'''kappe''' (et)<br /> *'''kar''' kjer, kjerald<br /> *'''karrig''' mager, skrinn<br /> *'''kassebeholdning''' kassesum<br /> *'''kastevind''' vindkast<br /> *'''keiser''' keisar<br /> *'''kikhoste''' kikjehoste<br /> *'''kikkert''' kikarglas<br /> *'''kilde''' kjelda<br /> *'''kile''' kita (ì)<br /> *'''kilen''' kital<br /> *'''kime''' tima, klykkja<br /> *'''kimse'''<br /> *'''kirke''' kyrkja<br /> *'''kirkeverge''' kyrkjeverja<br /> *'''kirsebær''' kisseber<br /> *'''kjed''' keid, leid<br /> *'''kjede seg''' keida seg<br /> *'''kjedelig''' keidsam<br /> *'''kjemme''' kjemba<br /> *'''kjennelse''' orskurd (''jus''). ''Avsi kjennelse'' gjeva orskurd, taka avgjerd i ordskurd<br /> *'''kjennemerke''' merke<br /> *'''kjensgjerning''' røynsla, røynslesak<br /> *'''kjernemelk''' saup<br /> *'''kjetter'''<br /> *'''kjeve''' kjake<br /> *'''kjæreste''' kjærast<br /> *'''kjærlighet''' kjærleik<br /> *'''kjærtegn''' kjæling, smeik, kyss og klapp<br /> *'''kjøkken''' kjøk. <br /> *'''kjøkkenutstyr''' kjøksgogn(?)<br /> *'''kjøpe''' kaupa<br /> *'''kjørel''' kjerald<br /> *'''kjøter''' fillebikkja, fehund<br /> *'''klage''' klaga, kjæra (på); gremjast, syta<br /> *'''klamme''' klomber<br /> *'''klammeri''' trætta, ordstrid, kiv, kjekling, bråk<br /> *'''klarhet''' klårleik, klåre, grein, greida<br /> *'''klebe''' kleima, klistra, festa<br /> *'''klebrig''' kleimen, klistrut<br /> *'''klekkelig''' som munar, nøgjeleg<br /> *'''I. klemme''' knipa<br /> *'''II. klemme''' klemba, trykkja<br /> *'''klippfisk''' kleppfisk<br /> *'''I. klippe''' berg, nut; skjer<br /> *'''II. klippe''' klyppa<br /> *'''klippevegg''' bergvegg<br /> *'''klirre''' ringla, skramla<br /> *'''klistre''' kleima<br /> *'''klode''' klote<br /> *'''klossete''' kluren, trehendt<br /> *'''klokketårn''' stòpul, klokketårn ~ klukke-<br /> *'''klov''' klauv<br /> *'''klovdyr''' klauvdyr<br /> *'''klyver''' stagsegl, framsegl<br /> *'''klær''' klæde<br /> *'''kløft''' kluft, klyft<br /> *'''kløver'''<br /> *'''knappenål''' knappnål<br /> *'''knapphet''' underskot, skort, mangel<br /> *'''kneise'''<br /> *'''knekke''' knekkja, brjota<br /> *'''knele''' knea, bøygja kne, falla på kne, ganga i kne<br /> *'''knesette''' knesetja, taka upp<br /> *'''knep''' grip, meinråd, strik<br /> *'''knippe''' bundel, honk<br /> *'''knitre''' spraka<br /> *'''knudret(e)''' ujamn, knortut, knurput<br /> *'''knytte''' knyta<br /> *'''kobbel'''<br /> *'''kobber''' kòpar<br /> *'''kople''' binda i hop, beita, kopla<br /> *'''kopper''' poka, småpoka, bolesott<br /> *'''kofte''' kufta<br /> *'''koie'''<br /> *'''koke''' sjoda, koka<br /> *'''kolbe''' kolv; (mais-)klubba<br /> *'''koldbrann''' kaldbrand, kolbrand, daudfrost<br /> *'''koldtbord'''<br /> *'''kongevei''' kongsveg<br /> *'''konkurransedyktig''' tevlefør<br /> *'''kornmangel''' kornløysa<br /> *'''korrekt''' rett, ~. <br /> *'''korrekthet''' rettleik ''politisk korrekthet'' politisk rettrunad, korrekt politikk<br /> *'''kors''' kross. <br /> *'''korse''' krossa, setja kross på. <br /> *'''korsfeste''' krossfesta<br /> *'''kort''' stutt. <br /> *'''korte''' stytta. <br /> *'''kortfattet''' stutt, fåmælt. <br /> *'''korthet''' stuttmål<br /> *'''kortvarig''' stutt(varande; ryr<br /> *'''kostbar''' dyr<br /> *'''krampe'''. <br /> *'''krampetrekning'''<br /> *'''kredittverdig''' svaringsfør, solvent<br /> *'''kreft''' åt<br /> *'''kremte''' krymta, kremta<br /> *'''krenge''' rengja<br /> *'''krenke''' krenkja. <br /> *'''krenkelse''' krenkjing<br /> *'''kresen''' kræsen<br /> *'''krets''' krins. <br /> *'''kretse''' krinsa, sverva<br /> *'''kretsløp''' kringlaup<br /> *'''krigserklering''' stridbod<br /> *'''kro''' skjenkjestove<br /> *'''kronglete''' krunglut<br /> *'''kropp''' m lekam m<br /> *'''krum''' bogen, bøygd. <br /> *'''krumme''' bøygja<br /> *'''kruse''' laga små bylgjor; høgtide<br /> *'''krusning''' kåre<br /> *'''krybbe''' krubba<br /> *'''krydder''' krydda, krydd<br /> *'''krympe''' kreppa<br /> *'''krype''' krjupa<br /> *'''krypskytter'''<br /> *'''kryss''' kross<br /> *'''krysning'''<br /> *'''krykke''' krykkja<br /> *'''kryste''' kreista<br /> *'''krølle''' krulla; ein krull<br /> *'''krøpling''' krypling<br /> *'''kuhale''' kurova<br /> *'''I. kull''' kòl<br /> *'''I. kull''' koll<br /> *'''III. kull''' kuld, føstre<br /> *'''kullkaste''' kollkasta<br /> *'''kullseile''' kollsigla<br /> *'''kumme''' kar<br /> *'''kummerlig'''<br /> *'''kun''' berre, einast<br /> *'''kunstnerisk''' kunstnarleg<br /> *'''kurv''' korg<br /> *'''kusine''' frenka<br /> *'''kusk''' køyresvein<br /> *'''kvad''' kvæde, song<br /> *'''kvae''' kvåda<br /> *'''kval''' pinsla, pina<br /> *'''kvalm''' elgen<br /> *'''kvast'''<br /> *'''kveg''' fe<br /> *'''kvele''' kjøva, kvæva<br /> *'''kveste''' meida, såra<br /> *'''kvidder''' kvitring, kvitter<br /> *'''kvikk''' kvik<br /> *'''kvikksølv''' kviksylv<br /> *'''kvinnemenneske''' kvinnfolk<br /> *'''kvittere''' segja kvitt<br /> *'''kylling''' kykling, kjukling<br /> *'''kyndig''' kunnig<br /> *'''kysk''' svein (gut), møy (vækja)<br /> *'''kyskhet''' sveindom (gut), møydom (vækja)<br /> *'''kyst''' strandsida, havsida<br /> *'''kålorm''' kålmakk<br /> *'''kår''' stoda, tilhøve; livaure, føderåd, folga<br /> *'''kåre''' kòra, velja<br /> *'''kåt''' kåt <br /> *'''kåthet''' kåtskap, kjæta<br /> <br /> === L ===<br /> *'''laber''' spak<br /> *'''ladested''' ladstad<br /> *'''lager''' n upplag n; varehus, -rom n.<br /> *'''lagerbeholdning''' mf upplag n.<br /> *'''laken''' lakan<br /> *'''lam''' n ~.<br /> *'''lam''' n lamb n (''zoo'').<br /> *'''lamme''' lemba (få lamb).<br /> *'''lamme''' lama, lemja (lem – lamde) (gjera lam)<br /> *'''lammelse''' m laming f., lemjing (det å gjera lam); lamenskap (det å vera lam)<br /> *'''landeveg''' m landsveg m.<br /> *'''landflyktig''' landlyst, utlæg, fredlaus<br /> *'''landsforvisning''' landlysing, utlegd<br /> *'''landsdel''' landslùt<br /> *'''landskap''' land, lende<br /> *'''langs''' adv. langs etter, med<br /> *'''langsiktig''' lang, langtids-, fram i tid, framsynt. ''- arbeid'' langtidsarbeid/vedvarande arbeid, ''tenke -'' tenkja fram i tid/vera framsynt, ''- politikk'' framsynt politikk.<br /> *'''langsom''' sein.<br /> *'''langvarig''' langdrjug.<br /> *'''last''' ~, ladning, farm.<br /> *'''late''' lata (lèt, lét, late); ~ (''som'') låst (læst, lest, låst).<br /> *'''latter''' m lått m.<br /> *'''latterlig''' låtteleg, løgleg<br /> *'''laug''' (handverks)lag<br /> *'''lav''' låg<br /> *'''lavalder''' m lagalder m (jur.).<br /> *'''lavtliggende''' låg(lendt)<br /> *'''led''' leid (skips-)<br /> *'''ledd''' n lekk m (setnings-, oblik -); led, lìd m. <br /> *'''lede''' leida<br /> *'''leddorm''' m lekkmakk m.<br /> *'''ledelse''' leiding; styring, førarskap.<br /> *'''leder''' m leidar, førar m.<br /> *'''ledig''' til råds, til reida, til leiga, fal<br /> *'''leding''' leidang<br /> *'''ledsage''' fylgja<br /> *'''ledsager''' m fylgjar, fylgjesmann m.<br /> *'''lege''' lækjar<br /> *'''legeme''' likam<br /> *'''legemsbeskadigelse''' likamsskade<br /> *'''legning'''<br /> *'''lei''' leid<br /> *'''I. leie''' (hyre) leiga<br /> *'''II. leie''' (føre) leida<br /> *'''III. leie''' (ligge) lægje, lega<br /> *'''leilighet''' m husvære n; høve n.<br /> *'''leirtøy''' leirvaror, leirty<br /> *'''lek''' (~ og lærd) læk<br /> *'''lekk''' lek<br /> *'''lekke''' leka (lek – lak – hev leke)<br /> *'''lekkerbisken''' krås f.<br /> *'''lemfeldig''' linnferdig.<br /> *'''lemleste''' (et) skamslå.<br /> *'''lengsel''' m lengt m., lengting f.<br /> *'''lesbar''' leseleg, lesande, tydeleg<br /> *'''leskedrikk''' m svaldrykk m.<br /> *'''lettelse''' m lette m, lettnad.<br /> *'''lettsaltet''' linnsalta (lite salta)<br /> *'''lettselgelig''' lettseld<br /> *'''lever''' livr<br /> *'''levetid''' livstid, dagar (i hans -)<br /> *'''levnet''' n liv n, livnad m.<br /> *'''levnetsmidler''' pl. føda, matvaror <br /> *'''levning''' m leivning m, leivd f.<br /> *'''lidelse''' m liding f.<br /> *'''lidenskap''' m ofse m., brennhug<br /> *'''lidenskaplig''' eldhuga<br /> *'''liflig''' ljuv, gild.<br /> *'''lignelse''' likning.<br /> *'''ligning''' likning.<br /> *'''likefrem''' adv. beint fram<br /> *'''likegyldig''' likesæl. <br /> *'''likegyldighet''' likesæla<br /> *'''likeledes''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likemann''' like, jamning<br /> *'''likesidet''' jamsida.<br /> *'''likesinnet''' samlyndt.<br /> *'''likestilling''' jamstelling f.<br /> *'''likestrøm''' m likestraum m.<br /> *'''likeså''' like eins, sameleîs/-leides<br /> *'''likevekt''' mf jamvekt f<br /> *'''likevel''' endå, dò, like vel, like fullt, lel<br /> *'''likhet''' m likskap m. ''i l- med'' til liks med.<br /> *'''linning''' m lining f.<br /> *'''liv''' n ~. ''-ets vann'' livsens vatn<br /> *'''livegen''' jordbunden<br /> *'''livredding''' mf livberging f.<br /> *'''lodde''' mæla med lod; lùta ut<br /> *'''loddkast(n)ing''' m lutkasting f. <br /> *'''loddrett'''.<br /> *'''logre'''<br /> *'''lov''' lov, log ?<br /> *'''lovbestemt''' lovfest<br /> *'''lovprise''' lova og æra<br /> *'''luffe''' sveiv m.<br /> *'''lukket''' stengt; ''- selskap'' fast, avgrensa lag<br /> *'''lumpen''' skarveleg, filleleg<br /> *'''lumsk''' løynsk, (inn)ful, meinvis<br /> *'''lungebetennelse''' lungebrùne, -brand<br /> *'''lutre''' skira, reinsa.<br /> *'''lutter''' adv. skir<br /> *'''lyd''' ljod, låt<br /> *'''lydighet''' lyding, lydnad<br /> *'''lys''' n ljos n; ''- levende'' livs livande.<br /> *'''lyse''' lysa<br /> *'''lyske''' røyr f. (mt. -ar)<br /> *'''lysne''' (et) ljosna (a).<br /> *'''lysrør''' ljosrøyr<br /> *'''lysstoffrør''' ljosrøyr<br /> *'''lyve''' ljuga<br /> *'''lær''' lêr<br /> *'''lærebedrift''' læreverksemd<br /> *'''lærenem''' næm<br /> *'''I. løfte''' (et) lyfta (lyfte).<br /> *'''II. løfte''' n lovnad m.<br /> *'''I. lønn''' mf (pengar) løn f.<br /> *'''II. lønn''' m (tre) løn m.<br /> *'''III. lønn''' (i sms) løynd f.<br /> *'''lønnspålegg''' lønsauke<br /> *'''lønnstrinn''' lønstig<br /> *'''løp''' laup, skeid, renn, sprang, tevling ''i løpet av'' innan, i<br /> *'''løpebane''' skeid n.<br /> *'''løpetid''' laupartid, brundtid; avdragstid<br /> *'''løpsk''' styrlaus, laus ''løpe -'' fljuga ut<br /> *'''løgn''' lygn f.<br /> *'''løgnaktig''' lygjen, ljugeleg<br /> *'''løgner''' ljugar<br /> *'''løgnhals''' storljugar, ljugarhals<br /> *'''løgnhistorie''' lygjesoga f.<br /> *'''lørdag''' [[laurdag]]<br /> *'''løs''' laus<br /> *'''løsaktig''' flogsut<br /> *'''løsgjenger'''<br /> *'''løslate''' lata laus, løysa, sleppa<br /> *'''løslatelse''' frigjeving, lauslating<br /> *'''løsne''' løysa, losna<br /> *'''løsning''' løysing<br /> *'''løsrive''' riva laus, gjera fri<br /> *'''løsrivelse''' frigjering<br /> *'''løsøre''' lausøyre<br /> *'''løype''' løyper m.<br /> *'''lår''' lær<br /> *'''låse''' læsa, stengja<br /> <br /> === M ===<br /> *'''makker''' medspelar<br /> *'''maktesløs'''<br /> *'''maktpåliggende'''<br /> *'''maktspråk''' n maktord n.<br /> *'''male''' måla. <br /> *'''maleri''' n målarstykke, målarverk n. <br /> *'''maling''' mf måling f.<br /> *'''mamma''' mamma (– mamma – mammor – mammone)<br /> *'''man''' f mòn (el. mån) f, faks n.<br /> *'''mandag''' [[måndag]]<br /> *'''mandig''' karsleg.<br /> *'''manet''' mf manneta (marneta), gopla f.<br /> *'''mangesidig''' mangsidig.<br /> *'''mangel''' skort, vant m.<br /> *'''mangle''' vanta, skorta (på).<br /> *'''mann''' m mann m; kar, kall m. ''Snåsamannen'' Snåsakallen.<br /> *'''mannbar''' manntøk, giftande<br /> *'''mannskap'''<br /> *'''mangfoldig''' mangfelt<br /> *'''mangelfull''' vantande<br /> *'''I. marg''' m (i bok) ~, jar m.<br /> *'''II. marg''' m (i bein) merg m.<br /> *'''marked''' marknad<br /> *'''I. maske''' (i garn) moske m.<br /> *'''II. maske''' (til å klæda seg ut med) maska f.<br /> *'''masovn''' smelteomn<br /> *'''masse''' mengd <br /> *'''medbragt''' fórn, eigen (t.d. mat), medsmurd (mat, nista) <br /> *'''meddele''' melda, vitra<br /> *'''medfølelse''' medkjensla<br /> *'''medgift''' heimanfylgja<br /> *'''medhold''' medhald, samtykke<br /> *'''medlem''' lem, lagslem, lagsmann <br /> *'''medlidenhet''' medynk, miskunn <br /> *'''medliden''' medynksam, miskunnsam<br /> *'''medtatt''' sliten<br /> *'''medvirkning''' medverknad, hjelp<br /> *'''megen''' mykjen, stor<br /> *'''megle''' mekla<br /> *'''meieri''' mjølkebruk<br /> *'''melding''' ~, vitring<br /> *'''melkevei''' vetterbraut, stjernebraut<br /> *'''mellomværende'''<br /> *'''menge''' mengja<br /> *'''menig'''<br /> *'''menighet''' lyd, soknelyd, kyrkjelyd osb.<br /> *'''menighetsråd''' sokneråd<br /> *'''menneskehet''' menneskja, manneætt <br /> *'''menneskeslekt'''<br /> *'''mens''' med(an)<br /> *'''merke''' merka (verta var); merkja (setja merke) ''å merke seg noe'' å merkja seg noko<br /> *'''mesling''' krægda, krilla<br /> *'''messing''' massing <br /> *'''mestbegunstigelsesbetingelser''' besterettsvilkòr<br /> *'''mesterskap''' meisterskap<br /> *'''midd''' (dyr) mit <br /> *'''middel''' råd; midel <br /> *'''middelalder''' millomalder <br /> *'''middelaldrende''' midaldra, midalders<br /> *'''middelbar''' umveges<br /> *'''Middelhavet''' Midhavet, Millomhavet<br /> *'''middelklasse''' millomklasse, midlungs folk, millomstand<br /> *'''middelmådig''' medels<br /> *'''middeltall''' medeltal <br /> *'''middelvei'''<br /> *'''midlertidig''' millombils, fyrebils.<br /> *'''midsommer''' midsumar, høgsumar<br /> *'''midtveis''' midveges<br /> *'''mildhet''' milda, mildskap<br /> *'''minneverdig''' minneverd<br /> *'''misbillige''' mislika<br /> *'''misdanne''' (et) vanskapa (a)<br /> *'''misforhold''' mishøve<br /> *'''misfornøyd''' misnøgd<br /> *'''misforståelse''' mistak, mistyding<br /> *'''misfoster''' vanskapnad<br /> *'''mishandle''' skamfara, fara ille med<br /> *'''misligheter''' pl. ustell, vanstell, rangstell, rangferd<br /> *'''mislighetsrevisjon'''<br /> *'''mislighold''' mishald<br /> *'''misligholde''' mishalda<br /> *'''misligholdt''' mishalden<br /> *'''mislykkes''' mislukkast, uheppast<br /> *'''mistanke''' illtru, mistru, mistanke<br /> *'''mistenkelig''' mistruande, illtruande, utrygg, mistenkjeleg<br /> *'''mistenksom''' mistruen, illtruen, mistenksam<br /> *'''mistillit''' m mistru f.<br /> *'''misunnelse''' m ovund f.<br /> *'''moden''' mogen.<br /> *'''morgen''' m morgon m; ''i morges'' i morgon, i dag tidleg<br /> *'''motbydelig''' ufyseleg, ufysen, kræseleg, motberleg<br /> *'''motløs''' modlaus, hugfallen<br /> *'''motsatt''' motsnutt, motvendt, motsett, hin vegen, tvert imot, tvert um<br /> *'''motsigelse''' motlegg, motmæle<br /> *'''motstå''' standa imot, møta<br /> *'''motsetning''' motsetnad<br /> *'''motstrebende''' motviljug, traud<br /> *'''mulig''' mogeleg, råd<br /> *'''mulighet''' høve, utveg, framveg, mòge (?), mogleik, mog(e)legskap<br /> *'''munnhell''' (fast) segjemåte, herma<br /> *'''munter''' gladvær(ug)<br /> *'''muntlig''' munnleg<br /> *'''mye''' mykje (meire, mest)<br /> *'''mygg''' (dyr) my <br /> *'''myk''' mjuk<br /> *'''mynde''' mjåhund<br /> *'''myndighet''' styre(s)makt, mynd <br /> *'''myntenhet''' mynteining <br /> *'''myntpreg''' myntstempel<br /> *'''I. mødre''' (mt. av moder) møder<br /> *'''II. mødre''' (mt. av mor) mør<br /> *'''møkk''' myk<br /> *'''møll''' mòl<br /> *'''mølle''' mylna, kvern<br /> *'''møller''' mylnar, malar<br /> *'''møllestein''' mylnestein, kvern<br /> *'''mønster''' mynster<br /> *'''mør''' møyr<br /> *'''mørk''' myrk<br /> *'''mørke''' myrker<br /> *'''mørkeblå''' myrkblå<br /> *'''mørkne''' myrkna, skumast<br /> *'''måtehold''' hegd, måt n., måte, måtehald<br /> *'''måpe''' gapa<br /> *'''måteholden'''<br /> *'''måle''' mæla<br /> *'''måned''' månad (mt. -er)<br /> *'''månedlig''' månadsviss, kvar månad<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nabo''' granne<br /> *'''nabolag''' grannelag, grend<br /> *'''naboskap''' grendskap<br /> *'''nag''' agg<br /> *'''namsmann''' nåmsmann <br /> *'''natt''' natt, nott<br /> *'''naturlig''' skapleg, medfødd, medgjeven, sjølvgjeven<br /> *'''naturlighet''' einfelda<br /> *'''naturligvis''' som ventande er, må vita<br /> *'''navn''' namn<br /> *'''navnetrekk''' namneskrift, -merke<br /> *'''navngi''' nemna, kalla<br /> *'''nedarvet''' nedervd<br /> *'''nedbemanne''' manna ned<br /> *'''nedbemanning''' nedmanning<br /> *'''nedbør''' nedburd<br /> *'''neddysse''' stilla av<br /> *'''nedkomst'''<br /> *'''nedlate''' (seg)<br /> *'''nedlatende'''<br /> *'''nedlegge''' leggja ned<br /> *'''nedrig''' låk.<br /> *'''nedskrive''' skriva upp<br /> *'''nedstamme''' hava upphav, ætta på<br /> *'''nedsettende''' svertande<br /> *'''nedstemt'''<br /> *'''nedtegne''' skriva ned, bokføra<br /> *'''nedtrykt''' mismodig, hugtung, nedtyngd<br /> *'''nedtrykthet''' mismod, hugsott<br /> *'''nedverdige''' nedra, skjemma<br /> *'''negl''' nagl (negler).<br /> *'''neie''' nigja <br /> *'''nekte''' neitta<br /> *'''nektelse''' neitting<br /> *'''nem''' (''lærenem'') næm.<br /> *'''nese''' nòs (pl. naser), nasa<br /> *'''nesegrus''' adv. å gruve<br /> *'''nestekjærlighet''' næstekjærleik, velgjerd<br /> *'''nesten''' nær, so nær, nærom, mest, mesta, innpå, burtimot<br /> *'''nestenulykke''' næromulukka, nær(om) ei ulukka.<br /> *'''nestformann''' varaformann <br /> *'''nettopp''' just<br /> *'''nevenyttig''' hendug<br /> *'''nevnelse''' nemning<br /> *'''nevø''' brorson, systerson<br /> *'''niese''' brordotter, systerdotter<br /> *'''nidkjær''' ihuga, streng<br /> *'''nippe''' nypa (nyp, naup, nope)<br /> *'''no(g)enlunde''' nokorle(id)es<br /> *'''no(g)ensinne''' nokongong, nokon gong<br /> *'''no(g)ensteds''' nokonstad<br /> *'''nok''' nog; ''nok en gang'' endå ein gong; ''det er nok det'' det er vel det.<br /> *'''nokså''' nogo<br /> *'''nordisk''' norderlendsk<br /> *'''nord-lig''' nordleg. <br /> *'''nordligst''' nørdst, nordlengst, lengst nord.<br /> *'''nordlys''' nordlyse<br /> *'''nordvest''' ~, utnord<br /> *'''Norge''' Noreg<br /> *'''ny''' ~. ''i ny og ne'' i ny og near.<br /> *'''nyankomne''' nye<br /> *'''nydelig'''<br /> *'''nyhet''' (eitkvart) nytt, nyhende n; tidende n, njosn f.<br /> *'''nyhetsblad''' meldingsblad <br /> *'''nype''' hjupa, njupa<br /> *'''nyre''' nyra n. (nyro)<br /> *'''nyrebekken''' nyrehola, nyrerom<br /> *'''nyrekapsel''' nyrnahus/nyrehus, nyrestokk<br /> *'''nyse''' njosa<br /> *'''nysgjerrig''' nyfiken, forviten<br /> *'''nysgjerrighet''' nyfikna<br /> *'''nyte''' njota<br /> *'''nytelse''' njoting<br /> *'''nyttår''' nyår, nytt år<br /> *'''nytte''' nytta<br /> *'''nærbeslektet''' nærskyld<br /> *'''nærhet''' nærleik – ''i nærheten'' nær, nærhendes, i nærhand <br /> *'''næringsdrivande''' ''selvstendig -'' <br /> *'''næringsmiddel''' føda<br /> *'''næringsvei''' fødeveg<br /> *'''nærme (seg)''' koma nærare, nærast<br /> *'''nærværende''' nærverande, til stades, til stadar<br /> *'''nøde''' nøyda<br /> *'''nødertørft''' naudturft<br /> *'''nødshandling'''<br /> *'''nødt''' ''være ~ til'' nøydast til<br /> *'''nødtvungen''' nøydd<br /> *'''nødvendig(vis)''' naudsynleg, naudsynt, turvande; plent – '''nødvendighet''' naudsyn fn, trongsmål n, trengsmål n.<br /> *'''nødverge''' naudverja<br /> *'''nøkkel''' lykel, nykel<br /> *'''nøle''' drygja, dvelja<br /> *'''I. nøste''' nysta (mt. nysto)<br /> *'''II. nøste''' nysta<br /> *'''nøtt''' not (ò)(mt. neter)<br /> *'''nøttebrun''' natebrun<br /> *'''nøtteskal''' nateskurn, -skal<br /> *'''nøyaktig''' nøgje, noggrann, grannsam, grann- – ''nøyaktig laget'' granngjord – '''nøyaktighet''' grannsemd, grannskap (um folk)<br /> *'''nøyeregnende''' nøgjen<br /> *'''nøysom''' nøgsam '''nøysomhet''' nøgsemd<br /> *'''nå''' no. ''nå og da'' då og då<br /> <br /> === O ===<br /> *'''offentlig''' ålmenn. ''offentlig veg'' allfarveg. <br /> *'''offentliggjøre''' kunngjera, gjeva ut. <br /> *'''offentlighet''' m ålmenta f.<br /> *'''også''' òg, au, mèd<br /> *'''old-''' (i sms) forn-, gamal-. <br /> *'''oldkyndig''' fornkunnig. <br /> *'''oldkyndighet''' m fornkunna f.<br /> *'''oldtid''' forntid, fornalder<br /> *'''oldtidsminne''' fornalderminne<br /> *'''om kull''' i koll.<br /> *'''omarbeide''' gjera um<br /> *'''omberamme''' flytja<br /> *'''ombestemme (seg)''' skifta meining, tenkja onnorleîs/-leides<br /> *'''ombudsmann''' umbodsmann<br /> *'''ombord'''<br /> *'''omdanne'''<br /> *'''omegn''' m umland n.<br /> *'''omfang''' n. vidd, ummål, rundmål; storleik<br /> *'''omfavne''' <br /> *'''omfavnelse''' famntak, umfamning<br /> *'''omfatte''' femna.<br /> *'''omfattende''' ruvande, vidfemnande, stor<br /> *'''omgi''' standa umkring, kringsetja<br /> *'''omgivelse'''det som er umkring, folk umkring osb. ''i naturskjønne omgivelser'' <br /> *'''omgjøre'''<br /> *'''omgjengelig'''<br /> *'''omgå''' ganga undan<br /> *'''omgås'''<br /> *'''omhu''' umhug, umsut, ans<br /> *'''omhyggelig''' umhugsam, nøgjen; fyreseggjord<br /> *'''omkomme''' døy(a), mista livet, setja livet til, strjuka med<br /> *'''omkostning''' m kostnad m.<br /> *'''omkved''' umkvæde<br /> *'''omlyd''' ljodbrigde<br /> *'''omløp''' laup, kringlaup, ringlaup<br /> *'''omme''' ute<br /> *'''omriss''' avrit<br /> *'''omsetning''' mf umsetnad m.<br /> *'''omsetting''' mf umsetning (av mat i kroppen) f.<br /> *'''omsorg''' umsut<br /> *'''omstendelig'''<br /> *'''omstendighet''' m umstende n.<br /> *'''omstøte'''<br /> *'''omsvøp'''<br /> *'''omtrent''' på lag, um lag.<br /> *'''omtvistet''' umstridd<br /> *'''ond''' vond<br /> *'''onkel''' m farbror, morbror m.<br /> *'''opparbeide''' dyrka upp, byggja (upp), vinna seg<br /> *'''oppbevare''' taka vare på, vardveita, gøyma osb. <br /> *'''oppbevaring''' varetekt, vardveitsla, gøyming osb.<br /> *'''oppbrakt''' uppøst.<br /> *'''oppbrudd''' n avferd f.<br /> *'''oppbud'''<br /> *'''oppbyggelse''' (trudoms-)kveik, nerk, nøring, styrkjing<br /> *'''oppdage''' finna, koma på<br /> *'''oppdra''' seda (upp). ''veloppdragen'' velseda.<br /> *'''oppdragelse''' m uppseding f., (upp)fostring f.<br /> *'''oppdrive''' få tak i.<br /> *'''oppfarende''' brådlyndt<br /> *'''oppfatte''' skyna (a).<br /> *'''oppfordre''' moda upp, beda<br /> *'''oppfordring''' mf uppmoding f<br /> *'''oppføre seg''' bera seg åt, fara åt/fram, te seg<br /> *'''oppførsel''' framferd, åtburd, åtferd<br /> *'''oppgang'''<br /> *'''oppgave''' m uppgåva, fyrelòga f.<br /> *'''oppgi''' nemna, gjera greide fo<br /> *'''oppgjør''' avrekning<br /> *'''opphavsrettbeskyttet''' under upphavsrett<br /> *'''oppheve''' avskipa, attra, gjera ugild<br /> *'''opphevelse'''<br /> *'''opphisse''' øsa upp<br /> *'''opphold''' n upphald n<br /> *'''oppholde''' halda uppe; seinka; halda til<br /> *'''oppholdssted''' n tilhelde n<br /> *'''oppholdstillatelse''' m tilhaldsløyve n<br /> *'''oppholdsvær''' upplett<br /> *'''opphøye''' høgja upp<br /> *'''opphøyelse''' &lt;!-- upphøgjing? Stend i GM1935 --&gt;<br /> *'''opphør''' upphald, ende<br /> *'''oppklaring'''<br /> *'''oppleve''' røyna, vera med på, liva (med) i. ''De opplever situasjonen som problematisk.'' Dei tykkjer stoda er vand.<br /> *'''opplevelse''' m røyning, røynsla f.<br /> *'''oppmerksom''' merksam, ansug, ansen, gaumsam, åhugfull. ''være oppmerksom (på)'' gauma (etter), ansa (på).<br /> *'''oppmerksomhet''' m merksemd f, ans m, (åt)gaum m, gaumsemd f.<br /> *'''oppmuntre''' (et) moda upp, øla upp, ødla upp. <br /> *'''oppmuntring''' mf uppmoding f, uppøling f.<br /> *'''oppnå''' få, nå (fram til), greida (greidde). <br /> *'''oppnåelse''' m vinning f.<br /> *'''opprette''' (et) skipa (a), laga (a).<br /> *'''oppriktig''' ærleg, sann, ålvorleg, ekte, beintfram<br /> *'''opprinnelig''' upphavleg.<br /> *'''opprinnelse''' m upphav n.<br /> *'''opprettholde''' halda fast på, halda ved lag, halda uppe<br /> *'''oppriktig''' sann, ærleg, truverdug<br /> *'''opprømt'''<br /> *'''opprør'''<br /> *'''oppsigelse'''<br /> *'''oppsikt'''<br /> *'''oppskjørtet'''<br /> *'''oppslutning'''<br /> *'''oppspore'''<br /> *'''oppstå''' verta til, koma upp<br /> *'''oppstandelse''' uppstoda (å standa upp frå dei daude), uro (styr, upplaup)<br /> *'''oppsyn''' tilsyn<br /> *'''opptegne'''<br /> *'''opptog'''<br /> *'''opptre''' (på teater) spela.<br /> *'''opptrinn'''<br /> *'''oppvakt''' <br /> *'''oppvarte'''<br /> *'''oppvigle''' <br /> *'''oppvigleri'''<br /> *'''oppvise''' syna fram<br /> *'''ord''' n ~. ''ta til orde'' taka til ords<br /> *'''orden''' m ordning f<br /> *'''ordentlig''' retteleg<br /> *'''ordforråd''' n ordfang n.<br /> *'''ordgyter''' skravla, skravlebytta<br /> *'''ordlyd''' n lyding f<br /> *'''ordrett''' ordgrann<br /> *'''ordspråk''' ordtak, ordtøke<br /> *'''ovenfor''' ovan(for)<br /> *'''overalt''' allstad(en)<br /> *'''overanstrenge (seg)'''. ''-anstrengelse'' m<br /> *'''overbefolket''' yverfolka.<br /> *'''overbelaste''' yverrøyna, yvertyngja. <br /> *'''overbelastning''' m yverrøyning, yvertyngjing f<br /> *'''overbevise''' (yvertyda)<br /> *'''overblikk''' yversyn<br /> *'''overbringe'''<br /> *'''overbærelse''' tolmod<br /> *'''overdra'''<br /> *'''overdragelse''' m yverføring f<br /> *'''overdrive''' ofsa (-ar, -a)<br /> *'''overdådig'''<br /> *'''overenkomst''' semja, avtala<br /> *'''overensstemmende''' samstavande.<br /> *'''overfalle''' taka på<br /> *'''overfladisk''' yverflate-; grunn.<br /> *'''overflate''' m yverflata, skorpa, utsida, yta f<br /> *'''overflod''' ovnøgd (-i, -er)<br /> *'''overflødig''' meir enn nog, tarvlaus<br /> *'''overfor''' andsynes<br /> *'''overformynderi''' yverformyndar<br /> *'''overformynderi''' yverformyndarstyre<br /> *'''overfølsom''' ovvar(næm) – <br /> *'''overfølsomhet''' ovvarnæme.<br /> *'''overgå''' sigra, koma yver, slå<br /> *'''overgi''' <br /> *'''overgivelse'''<br /> *'''overhand'''<br /> *'''overhale'''<br /> *'''overhaling'''<br /> *'''overhengende''' trugande<br /> *'''overhode''' <br /> *'''overholde''' (regel, frest) halda<br /> *'''overhøre'''<br /> *'''overilet'''<br /> *'''overlate''' lata få, hava, vera osb.; setja til.<br /> *'''overlegen'''. <br /> *'''overlegenhet''' m.<br /> *'''overleggg''' n<br /> *'''overlevende''' m<br /> *'''overløper''' m<br /> *'''overmål''' yvermål<br /> *'''overmanne'''<br /> *'''overmot''' ovmod<br /> *'''overnatte'''<br /> *'''overraske''' forstøkkja; undra; koma brådt på<br /> *'''overraskende''' uventa<br /> *'''overraskelse''' m forstøknad<br /> *'''overrekke'''<br /> *'''overrekkelse''' m<br /> *'''overrumple''' koma brådt på<br /> *'''overse''' sjå yver; sleppa auga av<br /> *'''oversette''' setja um. ''Boken er oversatt til …'' Boki er umsett til … ''Oversatt fra tysk til norsk av ...'' Frå tysk til norsk av ...<br /> *'''oversettelse''' m umsetjing f<br /> *'''oversikt''' m yversyn fn. <br /> *'''oversiktlig'''<br /> *'''oversjøisk''' yversjøs<br /> *'''overskudd''' yverskot<br /> *'''overskyet''' skya<br /> *'''overslag'''<br /> *'''overstadig'''<br /> *'''overstrømmende'''<br /> *'''oversvømme''' fløyma. <br /> *'''oversvømmelse''' m<br /> *'''overtale'''<br /> *'''overtallig'''<br /> *'''overtramp'''<br /> *'''overtre'''. <br /> *'''overtreredelse''' m.<br /> *'''overtro''' m ovtru f. <br /> *'''overtroisk''' ovtruen<br /> *'''overtyde'''<br /> *'''overveie''' tenkja etter/gjenom, grunda på. <br /> *'''overveielse''' m. <br /> *'''overveiende''' yvervættes<br /> *'''overvelde'''<br /> *'''overvurdera''' vyrda for høgt<br /> *'''overvære''' vera til stadar<br /> *'''overøse'''<br /> *'''overøvrighet'''<br /> <br /> === P ===<br /> *'''Palatinerhøyden''' Palatinhøgdi<br /> *'''pasientforløp''' (mrk.: låkt byråkratord utan serleg meining for utanverdi) (gangen i) helsestell ''sammenhengende pasientforløp'' <br /> *'''passe''' høva<br /> *'''passende''' høveleg, lagleg<br /> *'''passord''' lykelord, åtgangsord, tilgangsord<br /> *'''pattebarn''' sogbarn<br /> *'''pattedyr''' sogdyr<br /> *'''pause''' kvild, upphald<br /> *'''peile''' meda, mæla<br /> *'''pengemangel''' pengeløysa<br /> *'''person''' ~ m, menne n<br /> *'''personale''' <br /> *'''personlig''' personleg; sjølv. <br /> *'''personlighet''' karakter, personlegdom<br /> *'''pilgrimsled''' pilgrimsveg<br /> *'''pille''' pilka<br /> *'''pine''' (te) plaga (a)<br /> *'''pinnsvin''' bustigul<br /> *'''pinse''' mf pins(tid), kvitsunn.<br /> *'''pisk''' svipa<br /> *'''pirre'''<br /> *'''plage''' plåga<br /> *'''plass''' m stad m (mt. -er); rom n; sæte n<br /> *'''plaske'''<br /> *'''plaster''' plåster<br /> *'''pleie''' røkta, sjå til<br /> *'''pleiebarn''' fosterbarn<br /> *'''plikt''' skyldnad, byrd<br /> *'''pliktig''' skyldug, bunden<br /> *'''pludre'''<br /> *'''plutselig''' brådt, uventa.<br /> *'''plyndre''' plundra, ræna, rana, herja<br /> *'''pode'''<br /> *'''podning'''<br /> *'''pomp''' ''- og prakt'' drust og dramb.<br /> *'''pose''' m pòse m.<br /> *'''Postvesenet''' Poststellet.<br /> *'''prakt''' dramb ''pomp og p-'' drust og dramb. <br /> *'''praktfull'''<br /> *'''praie'''<br /> *'''pram''' pråm<br /> *'''prange'''<br /> *'''prelle''' spretta<br /> *'''prisverdig''' rosande<br /> *'''prippen'''<br /> *'''prise''' rosa, lova, prisa<br /> *'''proppe''' stappa<br /> *'''pruste'''<br /> *'''pryle''' dengja<br /> *'''preg''' merke<br /> *'''prektig''' drusteleg<br /> *'''prøve''' prøva, freista, røyna <br /> *'''prøvelse''' røyning, tyngsla<br /> *'''prøvestykke'''<br /> *'''putevar''' putever, -vær<br /> *'''punktlig'''<br /> *'''purre'''<br /> *'''puste''' anda<br /> *'''pæl''' påle, staur<br /> *'''pæle'''v. påla<br /> *'''pølse''' pylsa, kurv<br /> *'''påberope (seg)''' visa til, skulda på; hævda, krevja<br /> *'''påby'''<br /> *'''pådra seg''' draga på seg<br /> *'''påfallende'''<br /> *'''påføre''' valda, gjera<br /> *'''påfunn''' påfynster<br /> *'''pågripe''' gripa, fanga, fakka, setja fast<br /> *'''pågå''' ganga/gå fyre seg, vera i gang – '''pågående''' som gjeng fyre seg, som er i gang, igangsett<br /> *'''påholden'''<br /> *'''påhør'''<br /> *'''påkalle'''<br /> *'''påkjenning''' pårøyning, tyngsla<br /> *'''pålegg''' ålag; suvl '''lønns-''' lønsauke; (p)ålegg (på braud)<br /> *'''pålegge'''<br /> *'''pålitelig''' trugen, sætande<br /> *'''pålitelighet'''<br /> *'''påpasselig'''<br /> *'''påpeke'''<br /> *'''pårørende''' som vardar til, varnad, vardande <br /> *'''påse''' sjå til, syta for<br /> *'''påskjønne'''<br /> *'''påstå''' hævda, standa på<br /> *'''påtale''' påtala<br /> *'''påtalemyndighet''' påtalemakt<br /> *'''påtaleunnlatelse''' påtalefråfall (''jur.'') <br /> *'''påtatt''' tilgjord<br /> *'''påtrengende''' nærsøken<br /> <br /> === R ===<br /> *'''radbrekke''' slå sund(t), skjemma, skamføra (skamfara), fara ille med, skada, knusa ''(upphavlegt um ei refsing:)'' leggja på stegl og hjul ([[tysk|t.]] Rad = hjul)<br /> *'''rakke'''<br /> *'''I. ramme''' mf råma f.<br /> *'''II. ramme''' (et) råka (a)<br /> *'''ran''' n rån (el. ran) n<br /> *'''rand''' mf rand f<br /> *'''rane''' (et) ræna (el. rana) (a)<br /> *'''rank''' rak<br /> *'''ranke'''<br /> *'''ransake''' (et) rannsaka (el. ran-) (a)<br /> *'''ransaking''' mf rannsaking (el. ran-) f<br /> *'''rask''' snøgg, rad, skjot<br /> *'''rasle''' skratla el. skrasla, tuska, ruska<br /> *'''rast''' kvild<br /> *'''rastløs''' stundeslaus<br /> *'''ravn''' ramn<br /> *'''redd''' rædd (el. redd)<br /> *'''redde''' berga, frelsa<br /> *'''rede''' n reid, reir n<br /> *'''redelig''' reideleg, ærleg, rettvis<br /> *'''reder''' m reidar m<br /> *'''redning''' mf berging f<br /> *'''redningsbelte''' n livbelte n<br /> *'''redningsbåt''' m livbåt m<br /> *'''redningshåp''' n bergingsvon f<br /> *'''redningsvest''' m livvest m, bergingsvest m<br /> *'''redsel''' m ótte, fælske m, rædsla f<br /> *'''redskap''' reidskap<br /> *'''regelmessig''' regelbunden, regelfast, jamleg.<br /> *'''regjere''' styra, råda.<br /> *'''regjering''' mf riksstyre n<br /> *'''regnbue''' m regnboge m<br /> *'''regnbyge''' (regn)el<br /> *'''I. regne''' rekna<br /> *'''II. regne''' regna (vêr)<br /> *'''regning''' mf rekning f<br /> *'''regnskap''' rekneskap<br /> *'''reir''' n reid, reir.<br /> *'''reise''' mf. reis(a), ferd f. <br /> *'''reiseerindring''' mf ferdaminne n. <br /> *'''reisegodtgjørelse''' m ferdakost(nad) m., ferdapengar<br /> *'''reisestøtte''' ferdastudnad, ferdapengar<br /> *'''reiseselskap''' ferdalag<br /> *'''rekkefølge''' rekkjefylgja (ty. Reihenfolge)<br /> *'''rekkevidde''' rekkevidd (ty. Reichweite)<br /> *'''rekkverk''' handrid<br /> *'''renhet''' reinleik<br /> *'''renke''' meinråd f., meinkrok<br /> *'''renkespill'''<br /> *'''rense''' reinsa, reinska.<br /> *'''renselse''' m skirsla f.<br /> *'''rensing''' mf reinsing, reinsking f.<br /> *'''renslig''' reinsleg<br /> *'''renslighet''' reinsemd<br /> *'''reperbane'''<br /> *'''retning''' mf leid, stemna f<br /> *'''retningssans''' stadsans<br /> *'''I. rett''' m (mat)rett (mt. -er) m<br /> *'''II. rett''' m (i domstol) rett (mt. -ar) m<br /> *'''III. rett''' (bein) ~<br /> *'''rette''' (et)<br /> *'''retter-gang''' m rettargang m<br /> *'''rettersted''' rettarstad<br /> *'''rettesnor''' rettesnor, rettleiding<br /> *'''rettferdig''' rettferdug, rettvis<br /> *'''rettferdighet''' m rettferd, rettvisa f<br /> *'''rettferdiggjøre''' orsaka<br /> *'''rettighet''' m rett m, rettende n<br /> *'''rettighetstap''' rettstap<br /> *'''rettmessig''' rett, rettkomen, lovleg<br /> *'''rettsbelæring''' rettsutgreiding<br /> *'''rettsforhandling''' rettsmøte<br /> *'''rettsgyldig''' rettsgild<br /> *'''rettskaffen''' rettvis<br /> *'''rettssikkerhet''' m rettstrygd f, rettstryggleik m<br /> *'''rettsvesen''' n rettsstell n<br /> *'''rettvis''' ~. <br /> *'''rettvisvishet''' m rettvisa f.<br /> *'''revesaks''' reveglefsa<br /> *'''revne''' rivna<br /> *'''ribbe'''<br /> *'''ribbeben''' rìv n., siderìv, sidebein<br /> *'''ringeakt''' vanrøkt, vanvyrdsla, vandyrdnad, mismæting<br /> *'''riktig''' rett.<br /> *'''rippe''' riva upp<br /> *'''roe''' næpa<br /> *'''I. rogn''' m (tre) raun, ~ m.<br /> *'''II. rogn''' mf (fiske-) rogn f.<br /> *'''rokke''' rikka<br /> *'''rom-folk''' romm-folk (ò) (som talar ''rommani'' eller ''rommanes'').<br /> *'''romme''' (et) roma (a), røma (de).<br /> *'''rosenbusk''' klunger<br /> *'''rosenrød''' roseraud<br /> *'''rov''' rån<br /> *'''rovdyr''' rædyr<br /> *'''rovfugl''' ræfugl<br /> *'''ru''' uslett<br /> *'''ruge''' liggja yver, klekkja, verma<br /> *'''rumpe''' rumpa ''rumpa bar'' berrumpa (jf. berrføtt)<br /> *'''rundholt'''<br /> *'''rundhåndet''' romhendt<br /> *'''runge''' bera, gjeva atterljom eller -ljod<br /> *'''ruse''' vidjekorg; teina<br /> *'''rustning''' herbunad<br /> *'''ryggrad''' rygg, ryggbein<br /> *'''rykte''' ord; umdøme<br /> *'''ryktes''' spyrjast<br /> *'''rynke''' m rukka, skrukka f.<br /> *'''ryste''' rista, skaka<br /> *'''rystelse''' skaking<br /> *'''rytter''' ridar, hestkar<br /> *'''rytteri''' hestfolk<br /> *'''ræv''' rauv<br /> *'''rødglødende''' raudglødd, raudgloande<br /> *'''I. rødme''' m raude m, ròde ha. <br /> *'''II. rødme''' (et) raudna, ròdna<br /> *'''røkelse''' m røykjelse n.<br /> *'''I. rømme''' m (-graut) rjome (el. røme) m.<br /> *'''II. rømme''' (te) røma (de), fly<br /> *'''røpe''' byrta<br /> *'''rørelse''' m rørsla f.<br /> *'''rørt''' kløkt, gripen<br /> *'''røve''' rana ~ ræna, herja<br /> *'''rådføre''' (seg)<br /> *'''rådighet''' m rådvelde n.<br /> *'''rådighetsinnskrenkning''' band på råderetten<br /> *'''rådsforsamling'''<br /> *'''rådslagning''' rådgjerd, samråding<br /> *'''rådslå''' halda råd, samråda seg<br /> *'''rådvill''' rådvill, rådlaus<br /> *'''råstoff''' råemne<br /> *'''råtten''' ròten<br /> <br /> === S ===<br /> *'''sagn''' segn <br /> *'''sakesløs''' saklaus<br /> *'''sakkyndig''' sakkunnig<br /> *'''sakkyndighet''' sakkunna<br /> *'''saks''' saks el. soks<br /> *'''saksbehandler''' sakfyrehavar<br /> *'''saksbehandling''' sakfyrehaving<br /> *'''saksforhold'''<br /> *'''sakte''' seint<br /> *'''saktens''' fulla<br /> *'''saktmodig''' spaklyndt, tolsam<br /> *'''saktmodighet''' spaklynde, tolsemd<br /> *'''sadel''' sâl<br /> *'''salg''' sal <br /> *'''salighet''' sæla<br /> *'''salgsbetingelse''' salsvilkòr <br /> *'''salig''' sæl, frelst<br /> *'''salt''' salt (til mat); saltemne<br /> *'''saltvann''' havvatn<br /> *'''saltvannsfisk''' sjøfisk, havfisk<br /> *'''samarbeid''' samarbeid, samvinna, samstrev<br /> *'''samarbeide''' samarbeida, samvinna<br /> *'''samhørig'''<br /> *'''samhørighet''' <br /> *'''samkvem''' samkvæme<br /> *'''samle''' samla, sanka<br /> *'''samlefolk''' sankarfolk <br /> *'''samleie''' samlega, hjåsvæve<br /> *'''samling''' samning, hop; stemna, møte; vit<br /> *'''sammalt''' (- rug, - mjøl) sammalen (-i, -i / -e)<br /> *'''sammenfatte''' draga saman<br /> *'''sammenfolde''' leggja saman<br /> *'''sammenholde''' jamføra<br /> *'''sammenlignbar''' jamførande<br /> *'''sammenligne''' jamføra <br /> *'''sammenrotte''' slå seg i hop (òg rotta seg i hop, frå t.), samansverja<br /> *'''sammensetning''' mf samansetjing<br /> *'''sammenstille''' setja jamsides. <br /> *'''sammenstøt''' samanstøyt <br /> *'''sammentreff''' samanfall<br /> *'''samstemme''' samstavast<br /> *'''samt''' og, og so, attåt, dessutan.<br /> *'''samtidig''' samstundes<br /> *'''samtlige''' alle<br /> *'''samvittighet''' samvit <br /> *'''samvittighetsløs''' hjartelaus<br /> *'''samvær''' samvære n., samvera f.<br /> *'''sann''' ~. <br /> *'''sannferdig'''<br /> *'''sannhet''' m sanning f. ''det er i s-'' det er allvisst, sant og visst. <br /> *'''sannsiger''' m spåmann m. <br /> *'''sannsynlig''' likleg, vera likt til, rimeleg, truleg, vonleg <br /> *'''sannsynlighet''' m likende n., sannsyn<br /> *'''sanse''' gå, merka<br /> *'''sansebedrag''' synkverving<br /> *'''sanselig'''<br /> *'''sanseløs''' gålaus<br /> *'''sangstemme''' songrøyst<br /> *'''satt''' sett; spakleg<br /> *'''sau''' saud (mt. -er)<br /> *'''savn''' n saknad m, sakn n. <br /> *'''savne''' (et) sakna (a).<br /> *'''skapelse''' m skaping f.<br /> *'''seddel''' m setel m (mt. setlar).<br /> *'''sedelig''' sedug<br /> *'''sedelighet''' m sedugskap m.<br /> *'''segne''' (et) siga (sig, seige, sige).<br /> *'''sei''' seid<br /> *'''seier''' m siger m.<br /> *'''seiers-løp''' n sigergang m<br /> *'''seil''' sigl<br /> *'''seile''' sigla (de)<br /> *'''seilas''' sigling<br /> *'''seilferdig''' seglbudd<br /> *'''seilbar''' siglande, fløytt<br /> *'''selge''' selja (sel, selde, selt).<br /> *'''selskap''' n lag n<br /> *'''selskapelig'''<br /> *'''selsom''' underleg.<br /> *'''selv''' sjølv<br /> *'''selvangivelse''' m sjølvmelding f.<br /> *'''selvantenne''' (nte)<br /> *'''selvantennelse''' m. <br /> *'''selvbebreidelse''' n.<br /> *'''selvbedrag''' n. sjølvdåring<br /> *'''selvbehag''' n. sjølvnøgje n.<br /> *'''selvbeherskelse''' m. (sjølv)tøyming<br /> *'''selvbestemmelse''' m sjølvråd f.<br /> *'''selvbestemmelsesrett''' m sjølvråderett m.<br /> *'''selvbetjening''' mf sjølvval n. <br /> *'''selvbevisst''' sjølvtrygg, sjølvmedviten<br /> *'''selvdekning''' mf.<br /> *'''selvdød''' sjølvdaud, sjølvsturta<br /> *'''selveier''' m sjølveigar m. <br /> *'''selverkjennelse''' m.<br /> *'''selverkjennende''' sannande<br /> *'''selververvende''' m. <br /> *'''selvforakt''' sjølvhat (?)<br /> *'''selvforherlighelse''' m sjølvros m.<br /> *'''selvfornektelse''' m. sjølvneitting. <br /> *'''selvfornyelse''' m.<br /> *'''selvforsakelse''' m.<br /> *'''selvforskyldt''' sjølvvalden<br /> *'''selvforsyning''' sjølvberging <br /> *'''selvforsynt''' sjølvhjelpen, sjølvberga<br /> *'''selvfølelse''' m. sjølvkjensla<br /> *'''selvfølge'''<br /> *'''selvfølgelig''' sjølvsagd, sjølvgjeven ''(til medord:)'' sjølvsagt, so klårt, el. innskot: må vita, kann du skyna<br /> *'''selvgod''' sjølvnøgd<br /> *'''selvhevdelse''' m.<br /> *'''selvhjulpen''' sjølvberga, sjølvholpen/-hjelpen<br /> *'''selvhøytidlig'''. <br /> *'''selviakttagelse''' m sjølvsyn fn. <br /> *'''selvmedlidende''' ynkesam<br /> *'''selvmotsigelse''' m. <br /> *'''selvoppofrende'''<br /> *'''selvoppofrelse''' m.<br /> *'''selvoppholdelse''' m. sjølvberging<br /> *'''selvoppholdelsesdrift''' mf.<br /> *'''selvopptatt'''<br /> *'''selvopplevd'''<br /> *'''selvransakelse''' m. <br /> *'''selvsagt''' sjølvsagd<br /> *'''selvsamme'''<br /> *'''selvskreven''' sjølvgjeven<br /> *'''selvskudd''' n sjølvskot n.<br /> *'''selvstendig''' sjølvstendug, sjølvråden<br /> *'''selvstendighet''' m sjølvstende, sjølvræde <br /> *'''selvtekt''' m sjølvtekt f.<br /> *'''selvtilfreds''' sjølvnøgd<br /> *'''selvutløse'''<br /> *'''selvutslettelse''' m.<br /> *'''selvtillit''' m. sjølvtru<br /> *'''selv om''' konj. endå, jamvel<br /> *'''sendebud''' sendebòd, utsending m<br /> *'''sendelse''' m sending f.<br /> *'''sengeleie''' n senglega f, kòrlega/-lægje<br /> *'''sengeliggende''' sengfast, sengbunden, kòrlegen<br /> *'''senhet''' seinleik, tøvring, langdrag<br /> *'''senke''' (et) (- eitkv. på djupet) søkkja (søkkte); (setja, gjera eitkv. lægre) lægja (lægde).<br /> *'''senking''' mf søkkjing, lægjing f.<br /> *'''seter''' mf sæter f.<br /> *'''setning''' setning <br /> *'''setningledd''' n setningslekk m<br /> *'''severdighet''' m bisn f<br /> *'''si''' segja<br /> *'''sidestykke''' make<br /> *'''sideværelse''' siderom<br /> *'''sikker''' trygg, viss<br /> *'''sikkerhet''' trygd (pant), tryggjing, tryggleik ''Sikkerhetsrådet'' Tryggjingsrådet <br /> *'''sikkerhetskontroll''' tryggjingskontroll<br /> *'''sikre''' tryggja (trygde)<br /> *'''sikring''' mf tryggjing f<br /> *'''sikringboks'''<br /> *'''sikringsholder'''<br /> *'''sikringskap'''<br /> *'''sikte''' skulda, sekta<br /> *'''siktelse''' m skulding f.<br /> *'''sindig''' logn; umtenkt<br /> *'''sinke''' seinka<br /> *'''sinn''' n vit n, hug m<br /> *'''sinnelag''' huglag, (hug)lynde<br /> *'''sinnsbevegelse''' hugrørsla<br /> *'''sinnslidelse'''<br /> *'''sinnsstemning''' huglag<br /> *'''sinnssvak'''<br /> *'''siv''' sev<br /> *'''sjelden''' sjeldan; fåtidt<br /> *'''sjeldenhet''' sjeldsyn<br /> *'''sjelefred''' sålefred, hjartefred<br /> *'''sjeleglad''' hjarteglad<br /> *'''sjelsstyrke''' hugstyrke, tolmod<br /> *'''sjødyktig'''<br /> *'''sjøpinnsvin''' n kråkebolle m. <br /> *'''sjøstjerne''' mf krosstroll n.<br /> *'''sjøuhyre''' sjøtroll, sjotroll<br /> *'''skadeerstatning''' skadebot<br /> *'''skadeforvoldelse''' skadeverk<br /> *'''skadesløs''' skadelaus, uskadd<br /> *'''skaffe''' få tak i, lata få råda<br /> *'''skalte''' (og valte) styra og stella<br /> *'''skammel'''<br /> *'''skammelig''' skamleg<br /> *'''skap''' n (kjøle-) skåp<br /> *'''skapelse''' skaping, skaparverk<br /> *'''skapning''' skapnad<br /> *'''skarlagen''' n skarlak n.<br /> *'''skarpsindig''' kvass(tenkt), snarp, gløgg<br /> *'''skarpsynt''' kvassøygd<br /> *'''skattbar''' skattlagd<br /> *'''skattefrihet''' m skattløysa. <br /> *'''skattelettelse''' skattelette m. <br /> *'''skattesnyteri''' skattesnyting<br /> *'''ski''' skid<br /> *'''skie''' skida<br /> *'''skiftevis''' til skiftes, ymist<br /> *'''skikkelig''' retteleg, skipeleg<br /> *'''skikkelse''' m skapnad m, likende n, likneskja<br /> *'''skikket''' hendt, før, høveleg<br /> *'''skillevegg''' skilvegg<br /> *'''skilpadde''' mf skjelpadda f., skjoldpadda f.<br /> *'''skilsmisse''' m skilsmål ( i giftemål) n, hjonskilnad<br /> *'''skilt''' mekre, skilt<br /> *'''skiløp''' n skidrenn n<br /> *'''skinnbarlig''' berrsynleg, audsynleg<br /> *'''skinnmager''' berrbuna, skrinn<br /> *'''skinndød''' dvaledaud<br /> *'''skingre''' gnella<br /> *'''skingrende''' gnellande<br /> *'''skinnhellig''' skrymtheilag<br /> *'''skinngrunn''' skalkegrunn, påskot, orsaking<br /> *'''I. skinne''' skjena<br /> *'''II. skinne''' skina (skein)<br /> *'''skinnsyk''' svartsjuk, åbryden<br /> *'''skipsfart''' skipsferd, sigling<br /> *'''skipsverft''' skipsverv<br /> *'''skisse''' rìt, avriting<br /> *'''skje''' henda, bera åt/til.<br /> *'''skjebne''' m lagnad m, forlòga. <br /> *'''skjebnemøte''' n. <br /> *'''skjebnesvanger''' lagnadstung. <br /> *'''skjebnetro''' m lagnadstru f<br /> *'''skjel''' skil<br /> *'''skjele''' skjegla<br /> *'''skjeling''' skjegling<br /> *'''I. skjell''' n (på fisk; kamb-) skjel f. (pl. -jar)<br /> *'''II. skjell''' n (grensa) skil n. <br /> *'''skjelett''' beingrind, beinrangl<br /> *'''skjelsettende''' skilsetjande (som set skil)<br /> *'''skjellsord'''<br /> *'''skjellig''' skilleg, rimeleg, sterk<br /> *'''skjelne''' skilja, gjera skil på<br /> *'''skjeløyd''' skjegl(øygd), skjåg<br /> *'''skjende''' krenkja, gjera herverk <br /> *'''skjendig''' skamleg, skamlaus<br /> *'''skjenke''' skjenkja, slå i; bjoda, gjeva<br /> *'''skjul''' n skjol n. <br /> *'''skjule''' (te) dylja (dulde), løyna (de), gøyma (de). <br /> *'''skjult''' duld, løynd, gøymd<br /> *'''skjulested''' gøymestad, gøyme n., duld f., løynderom<br /> *'''I. skjær''' n (i sjøen) skjer n.<br /> *'''II. skjær''' skir.<br /> *'''skjære''' mf skjor f.<br /> *'''skjærsild''' m skirseld m.<br /> *'''skjærtorsdag''' m skirtorsdag m<br /> *'''skjødesløs''' skøytelaus '''skjødesløshet''' grein(ar)løysa, skøyteløysa<br /> *'''skjøge''' skjøkja, hora<br /> *'''skjønn''' væn, fager. <br /> *'''skjønnhet''' m vænleik m<br /> *'''skjønne''' skyna<br /> *'''skjønnlitteratur''' hugleiksbøker, hugleiksskriving<br /> *'''skjønt''' trass i at, endå (um), for di um<br /> *'''skjør''' skøyr.<br /> *'''I. skjøte''' n skøyta f.<br /> *'''II. skjøte''' (et) skøyta (skøytte).<br /> *'''skjøtesløs''' skøytelaus, uvurden.<br /> *'''skjøtte''' skøyta, ansa, vyrda<br /> *'''skli''' sklida<br /> *'''skoflikker''' skobøtar<br /> *'''skolevesen''' skulestell<br /> *'''skomaker''' skomakar<br /> *'''skott''' n (i båt) skut n<br /> *'''skotte''' glytta, skoda<br /> *'''skovl'''<br /> *'''skral'''<br /> *'''skranten''' låk<br /> *'''skramme''' mf skråma f<br /> *'''skredder'''skraddar<br /> *'''skrent''' ufs, hamar, brun, brot<br /> *'''skri''' skrida<br /> *'''skritt''' n stig n.<br /> *'''skrog''' skrov, skipsbul<br /> *'''I. skue''' (et) skoda (a). <br /> *'''skuebrød''' n synebraud (el. -brød) n.<br /> *'''II. skrue''' skruva<br /> *'''skrumpe''' skrøkka, skreppa<br /> *'''skryte''' skrøyta<br /> *'''skrekk''' skjerra, skræma f.<br /> *'''skrekkelig''' fælsleg<br /> *'''skremme''' skræma<br /> *'''skremsel''' skræmsla<br /> *'''skriftlighet''' skriving ''s- i skolen'' skriving i skulen; (lese- og) skrivekunna, skrivetame; skriftfesting ''kravet til s-'' kravet til skriftfesting<br /> *'''skriftlighetskrav''' skriftfestingskrav (jur.)<br /> *'''skriftrull''' rull(a), skrå f<br /> *'''skrømt''' skrymt<br /> *'''skrøpelig''' veikleg, vesal<br /> *'''skudd''' skot<br /> *'''skuddår''' skotår, laupår<br /> *'''skueplass''' synstad, leite<br /> *'''I. skuffe''' svika<br /> *'''II. skuffe''' mòka, ausa<br /> *'''skuffelse''' vonbrot<br /> *'''skuespill''' skodespel<br /> *'''skuespiller''' skodespelar<br /> *'''skulder''' herd (herdar), oksl<br /> *'''skule''' gluma<br /> *'''skulke''' myta seg<br /> *'''skumme''' skùma, (mjølk) fløyta, avryma, ''~ sterkt (um vatn)'' kvitfyssa, kvitfossa<br /> *'''skummel''' skumleg, glumleg<br /> *'''skumple'''<br /> *'''skurk''' skarv, tjuv<br /> *'''I. skur''' skur (vêr)<br /> *'''II. skur''' skùrd (å skjera)<br /> *'''sky''' v. halda seg ifrå<br /> *'''skysse''' skyssa (skytsa), gjeva skjot<br /> *'''skyfri''' skylaus<br /> *'''I. skygge''' skugge<br /> *'''II. skygge''' skyggja<br /> *'''skyggeside''' skuggesida, avsøla<br /> *'''skylapp''' m (på hest) skygglapp m<br /> *'''skyldes''' vera grunn til, kvifor, botna i ''hva skyldes den økende arbeidsledigheten?'' kvifor aukar arbeidsløysa? // ''Økningen i strømforbruket skyldes uvanlig lav kulde'' Uvanleg låg kulde aukar straumbruket, straumbruket aukar etter uvanleg låg kulde, uvanleg låg kulde veld auka (auke i) straumbruk<br /> *'''skyldfri''' saklaus, uskuldig<br /> *'''skyldighet''' skyldnad, byrd<br /> *'''skylle''' skòla, skylja<br /> *'''skyllevann''' skòl f., skolvatn<br /> *'''skynde''' skunda<br /> *'''skyplett''' skydott<br /> *'''skytsengel''' m verjeengel m<br /> *'''skytshelgen''' verjehelgen<br /> *'''skytsånd''' vord, fylgja<br /> *'''skyttel''' m (harpun; i vev) skùtel m.<br /> *'''Skytten''' Bogemannen.<br /> *'''skøyte''' mf (renna på -) skeisa f<br /> *'''skåne''' spara<br /> *'''skånsom''' linn, livsam, mild<br /> *'''skår''' n brot n; skard n.<br /> *'''skåte''' skòte<br /> *'''sladre''' (et) slarva (a)<br /> *'''slagferdig''' hoggram<br /> *'''slakte''' slåtra, slakta<br /> *'''slange''' m orm m.<br /> *'''slank''' grann, sinut, smal, mjå<br /> *'''slanke''' &lt;!-- tynna(st)? --&gt;<br /> *'''slapp''' slak; veik<br /> *'''slave''' træl<br /> *'''slaveri''' trældom, trælehald<br /> *'''slegge''' mf sleggja f<br /> *'''slekt''' ætt<br /> *'''slekte''' (på) likjast<br /> *'''slektning''' skylding, ætting<br /> *'''slektskap''' skyldskap<br /> *'''slentre''' rusla<br /> *'''slepe''' draga<br /> *'''slesk'''<br /> *'''slette''' (et) (gjera jamn) jamna, strjuka; taka burt<br /> *'''slibrig'''. <br /> *'''slibrighet'''.<br /> *'''slimhinne'''<br /> *'''slikke''' sleikja<br /> *'''slokke''' (et) sløkkja<br /> *'''slu''' sløg. <br /> *'''sluhet''' m sløgskap m<br /> *'''sludd''' slette, slatter<br /> *'''sludder''' vas, tøv<br /> *'''sluke''' gløypa<br /> *'''slukke''' sløkka, slokna<br /> *'''slukøret'''<br /> *'''slumre''' dorma<br /> *'''slumpe''' (til) heppa, råka<br /> *'''slunken'''<br /> *'''slutt''' m ende, endskap m, endelykt f. <br /> *'''slutte''' (et) enda, luka; slutta (dra ei slutning)<br /> *'''slyngel'''<br /> *'''slyngplante'''<br /> *'''sløse''' øyda upp, øyda burt, sløysa<br /> *'''sløseri''' øydsla f., øyding<br /> *'''sløv''' sljo (slø)<br /> *'''sløve''' sljoa (sløa)<br /> *'''sløves''' sljoast (sløast)<br /> *'''sløvne''' sljona (sløna)<br /> *'''sløyfe''' taka burt, springa yver, ikkje taka med<br /> *'''smekker'''<br /> *'''smerte''' verk<br /> *'''smertefri''' verklaus<br /> *'''smertestillende''' ([[namnord]]) lyv.<br /> *'''smidig''' ledug, mjuk.<br /> *'''smiger''' m smeik m<br /> *'''smigre''' (et) smeikja (smeikte)<br /> *'''smiske''' smeikja<br /> *'''smitte''' fengja<br /> *'''smittsom'''<br /> *'''I. smug''' t smòg n.<br /> *'''II. smug''' ''i -'' i løynd. <br /> *'''smugle''' (et)<br /> *'''smugle'''<br /> *'''smukk'''<br /> *'''smult''' smolt<br /> *'''smultring''' smoltring<br /> *'''smuss''' saur, skit<br /> *'''smutt'''<br /> *'''smålighet'''<br /> *'''småspist''' småæt, -eten<br /> *'''snakke''' tala, røda, mæla<br /> *'''snakketøy''' kjeft, skravl f.<br /> *'''snakkesalig''' taletrengd, i rødelaget<br /> *'''snaps''' dram<br /> *'''snau''' snaud<br /> *'''snegl''' n snigel m. <br /> *'''sneglehus''' n sniglehus n<br /> *'''snekker''' snikkar<br /> *'''snikmord''' løyndråp, løynmord<br /> *'''snike''' snikja<br /> *'''snitt'''<br /> *'''snuble''' snåva<br /> *'''snylte''' snultra<br /> *'''snyltedyr''' snyltrar, snyltredyr<br /> *'''snylteplante''' snyltrevokster<br /> *'''snæver''' snæv, trong<br /> *'''I. snø''' snjo<br /> *'''II. snø''' snjoa v.<br /> *'''snørydning/-rydding''' snjo|mokst(er), -moking, -brøyting<br /> *'''snøvle'''<br /> *'''sogn''' n (kyrkje-) sókn f.<br /> *'''sogne''' (et) sókna (a).<br /> *'''sokk''' sokk, leist<br /> *'''sokkel''' m ~, fotstykke n.<br /> *'''sol''' mf ~ f. <br /> *'''solbrenthet''' m solbrenda f. <br /> *'''solformørkelse''' m solmyrke n. <br /> *'''solhverv, solverv''' n solkverv n, solvending f. <br /> *'''solnedgang''' m soleglad n. <br /> *'''somoppgang''' m solrenning f. <br /> *'''solstreif''' n solglytt m.<br /> *'''soleklar''' klår som sol, audsynt<br /> *'''solemerker''' pl.<br /> *'''solsikke''' solvendel<br /> *'''somle''' (et) sumla (a)<br /> *'''sommer''' sùmar<br /> *'''sommerfugl''' fivrelde, marihane<br /> *'''soningsudyktig''' soningsufør<br /> *'''sorgfri''' sutlaus<br /> *'''sort''' slag<br /> *'''sovemedisin''' svæveråd<br /> *'''sovemiddel''' svæveråd<br /> *'''spalte''' kløyva<br /> *'''spedalsk''' spillsjuk<br /> *'''spedalskhet''' spillsykja<br /> *'''speide''' (et)<br /> *'''speil''' n spegel m.<br /> *'''speile''' spegla<br /> *'''speilegg''' (ty. Spiegelei) steikt egg<br /> *'''I. speke''' (gjera spak) spekja, spekkja<br /> *'''II. speke''' (et) (salta, turka) spìkja el. spìka. '''speket''' spìken. <br /> *'''spekemat''' spìkemat (el. spìkje-) m<br /> *'''spekelse''' spek(k)jing<br /> *'''sperre''' stengja; sperra (tak-)<br /> *'''spidde''' (gjenom)bora, stikka gjenom<br /> *'''I. spill''' spel n, leik m.<br /> *'''II. spill''' n spille n (til -s)<br /> *'''I. spille''' (te) spela (a)<br /> *'''II. spille''' (et) spilla (spilte)<br /> *'''spindelvev''' kingelvev<br /> *'''spinkel'''<br /> *'''spinneri''' spinnarverk<br /> *'''spise''' (te) eta (et, åt, ete)<br /> *'''spisebord''' matbord<br /> *'''spiseforstyrrelse'''<br /> *'''spisekammer'''<br /> *'''spiselig''' etande<br /> *'''spiserør''' matrøyr, velende n.<br /> *'''spiseskjed''' matskeid, spon<br /> *'''spisestue''' matstova<br /> *'''spiss''' odd, brodd, tind, agge<br /> *'''spisse''' kvessa<br /> *'''spissfindig'''<br /> *'''spisskarve'''<br /> *'''spisskummen'''<br /> *'''spissmus''' musskjer, nebbmus<br /> *'''splid''' m kløyving; usemja f<br /> *'''splint'''<br /> *'''splintre'''<br /> *'''splittelse''' kløyving; usemja <br /> *'''sprade'''<br /> *'''spraglet''' spreklut<br /> *'''sprek''' spræk<br /> *'''springflod'''<br /> *'''springvann''' springvatn<br /> *'''språkbruk''' målføring, <br /> *'''språk''' mål, språk<br /> *'''språkvitenskap''' målvitskap<br /> *'''sprudle'''<br /> *'''spurv''' sporv<br /> *'''spyd''' spjot<br /> *'''spydig''' kvass<br /> *'''spøkelse''' n skrymt n.<br /> *'''spørre''' spyrja (spør, spurde, spurt). <br /> *'''spørresetning''' mf spyrjesetning f.<br /> *'''spørsmål''' spurning n spursmål n. <br /> *'''spørsmålstegn''' n spyrjeteikn n<br /> *'''stab''' arbeidsfolk; rådslag (mil.)[?]<br /> *'''stabel''' lad, lòn; (tapp i durahengsla) hurdarkrok<br /> *'''stable''' løda<br /> *'''stadig''' stendig, stendug, stødt<br /> *'''stakket''' stutt<br /> *'''stam-tavle''' mf ættetavla f. <br /> *'''stam-gjest''' m. fast (bordfast) gjest<br /> *'''I. stamme''' m (på tre) stomn m.<br /> *'''II. stamme''' (et) ætta (a).<br /> *'''standhaftighet''' vilje, styrke, stødleik<br /> *'''stang''' stong<br /> *'''stank''' m tev m<br /> *'''stanse''' standsa<br /> *'''stavn''' m (på båt, fram-) stamn m; (hjem-) heimstad m.<br /> *'''stats-forfatning''' mf riksskipnad m. <br /> *'''statsgjeld''' mf statsskuld f.<br /> *'''stebarn''' stykbarn el. styv- osb.<br /> *'''sted''' n stad m (mt. -er) ''finne sted'' eiga rom, henda / ''til stede'' til stadar<br /> *'''stedfeste''' heimfesta (-feste)<br /> *'''stedfortreder''' avløysar, varamann<br /> *'''stedvis''' stadomtil<br /> *'''steke''' steikja (te)<br /> *'''I. stemme''' røysta; stemma (= stansa); stilla (''musikk''). <br /> *'''stemmeberettiget''' røystefør. <br /> *'''stemmelikhet''' likt røystetal. ''Med stemmelikhet'' jamrøystes.<br /> *'''II. stemme''' røyst, mål<br /> *'''III. stemme''' stama, stòta<br /> *'''stemmeleie''' røystelægje, mållægje<br /> *'''stemning''' mf huglag<br /> *'''stender''' pl. stand(slag)<br /> *'''stengel''' stylk<br /> *'''stenke''' skvetta<br /> *'''stevne''' stemna (''jur.'')<br /> *'''stevning''' stemning (''jur.'')<br /> *'''I. sti''' m (veg) stig m.<br /> *'''II. sti''' n (på augeloket) stig n<br /> *'''stifte''' skipa<br /> *'''stiftelse''' skip(n)ing<br /> *'''stigbøyle''' stigbygla, istig<br /> *'''stillas''' stelling<br /> *'''stille''' still.<br /> *'''stillhet''' stilla, blik (på havet).<br /> *'''stilling''' mf stòda f<br /> *'''stillstand''' stogg, kvild, upphald<br /> *'''stilltiende''' tegjande<br /> *'''I. sting''' m (verk) styng el. sting (mt. -er) m.<br /> *'''II. sting''' n (stikk) styng (mt. -er) m el. sting n<br /> *'''stinke''' tevja<br /> *'''stiv''' styrd, stinn, stiv<br /> *'''stivelse''' m stiv(e) n., stiving<br /> *'''stjele''' stela<br /> *'''stjert''' m stert m<br /> *'''stokkfisk''' turrfisk<br /> *'''stole''' lita, trøysta<br /> *'''stolt''' byrg, kry<br /> *'''stoppe''' standsa<br /> *'''stoppenål''' stemmenål<br /> *'''stoppested''' stans, stoppestad<br /> *'''storhet''' stordom<br /> *'''storlemmet''' storvaksen<br /> *'''storme''' storma, styrma<br /> *'''stor-slagen''' storfelt<br /> *'''storspist''' storæt, -eten<br /> *'''straff''' refs, straff<br /> *'''straffbar''' refsande, straffande<br /> *'''straffe''' refsa, straffa<br /> *'''stram''' rak<br /> *'''stramme''' strekkja, spenna<br /> *'''straks''' radt, med same, samstundes<br /> *'''strebe''' (et) streva (a), slita (sleit).<br /> *'''streif''' n (sol-) glytt m. <br /> *'''streiffugl''' (jf. ''stand''- og ''trekkfugl'') m rekfugl m. <br /> *'''streiflys''' n (ljos)glytt m. <br /> *'''streifskudd''' n strokskot n. <br /> *'''streifsår''' n stroksår n. <br /> *'''streiftog''' n strokferd, lauparferd f. <br /> *'''streife''' (et) strjuka (strauk) ''skuddet streifet armen'' skotet strauk armen; slå (slo) ''tanken streifet ham'' tanken slo honom.<br /> *'''strekke''' retta (ut)<br /> *'''strekning''' mf<br /> *'''stridsspørsmål''' umstridd sak<br /> *'''strikke''' (et) binda (batt), spøta (a). <br /> *'''strikketøy''' n bunding m, spøt n<br /> *'''strikkepinne''' spøta (spỳta)<br /> *'''stritte''' strita<br /> *'''stroppe'''<br /> *'''struts''' struss<br /> *'''strutte'''<br /> *'''strø''' (dd) strøya (dd)<br /> *'''strøk''' n stròk n<br /> *'''strøm''' straum<br /> *'''strømme''' strøyma<br /> *'''Studentersamfunn''' Studentsamfund<br /> *'''stusse''' styva, kolla; undrast<br /> *'''stump'''<br /> *'''stumpe'''<br /> *'''styremedlem''' styresmann<br /> *'''styrte'''<br /> *'''stær''' m (fugl) stare m<br /> *'''støpe''' (te) støypa (te)<br /> *'''støpsel'''<br /> *'''størkne''' (et) storkna (a)<br /> *'''størrelse''' m storleik m, mål n<br /> *'''støt''' støyt<br /> *'''støtt''' støytt, snorten<br /> *'''støtte''' stød, studnad<br /> *'''støy''' ståk<br /> *'''stønne''' stynja<br /> *'''stør''' (fisk) styrja<br /> *'''støv''' dust, dumba <br /> *'''støvsuger'''<br /> *'''støvel''' styvel<br /> *'''ståhjuling''' -, (? standehjuling ?)<br /> *'''sul''' suvl(mat)<br /> *'''sult''' m svolt m. <br /> *'''sulten''' svolten<br /> *'''sunn''' helsesam. <br /> *'''sunnhet''' m helsa f<br /> *'''svak''' veik, vesal; linn ''svak bøying'' linn bøygning. <br /> *'''svakhet''' veikskap<br /> *'''svaksynt''' dim(m)synt<br /> *'''svaksynthet''' dim(m)syn<br /> *'''svanger''' fremmeleg, framleg, barna(leg), med barn, vera umhender<br /> *'''svangerskap''' – '''slutten av s-''' ventardøger ''mt.'', ''være på slutten av svangerskapet'' = ganga på ventardøgrom<br /> *'''sveise'''<br /> *'''svekke''' (et) veikja (veikte). <br /> *'''svekkelse''' m veikjing f<br /> *'''svenn''' svein<br /> *'''svennebrev''' sveinebrev<br /> *'''svett''' sveitt. '''svette''' m sveitte m. '''sveitte''' (et) sveitta (a)<br /> *'''sveve''' (et) sviva (sveiv)<br /> *'''svigerbror''' verbror<br /> *'''svikte''' svika; gjeva etter<br /> *'''svimmel''' svimren, ør.<br /> *'''svimmelhet''' m svimring, ørska f<br /> *'''svindel''' snyting, snytarferd, juks, fusk<br /> *'''svinesti''' grisehus<br /> *'''sving''' m.<br /> *'''svinge''' v.<br /> *'''svingning'''<br /> *'''svinn''' n tap, mink<br /> *'''svinne''' (svant)<br /> *'''svoger''' måg, verbror<br /> *'''svulme''' svella<br /> *'''svekkelse''' veikjing, knekk<br /> *'''sverge''' sverja, gjera sin eid<br /> *'''sverm''' svarm<br /> *'''sverme''' sverma<br /> *'''svermersk''' drøymsam<br /> *'''svømme''' symja, svemja<br /> *'''svømmedyktig''' sumd (''målf òg'': såmd, symd, sømm), synd, (symsk/svemsk ''sj'')<br /> *'''svøpe''' sveipa<br /> *'''syd''' sud<br /> *'''Syden''' Sud(er)-/Sørlandi (-lòndi)<br /> *'''sydlandsk''' sud(er)-/sørlendsk<br /> *'''sykdom''' sjukdom, sjuke, sykja, sott <br /> *'''sykepleier'''sjukerøktar<br /> *'''synbar''' synberr, synleg<br /> *'''syndflod''' m siflod f<br /> *'''synke''' (sank) søkka (sokk); siga, falla<br /> *'''synlighet''' m synlegdom m, syn f, synleik (etter islendsk ''sýnileiki''. Same som ''kjærleik'' til skilnad frå bokmål ''kjærlighet''.)<br /> *'''synskrets'''<br /> *'''synsmåte''' <br /> *'''sær''' ser. <br /> *'''særegen''' sermerkt. <br /> *'''særegenhet''' m sermerke n<br /> *'''særdeles''' sers, umfram<br /> *'''særkjenne''' kjennemerke, merke <br /> *'''sødme''' søta, søtleik<br /> *'''søle''' søyla<br /> *'''sølje''' mf sylgja f<br /> *'''sølv''' n sylv n<br /> *'''søndag''' [[sundag]]<br /> *'''sønderrive''' riva i sunder <br /> *'''sønn''' son (mt. søner)<br /> *'''sønna-vind''' m sunnanvind m<br /> *'''sør''' sud<br /> *'''sørgmodig''' sorgal <br /> *'''søsken''' systkin, sysken<br /> *'''søster''' syster<br /> *'''søvn''' n svevn m<br /> *'''søvndyssende''' svævande<br /> *'''søvnig''' svevnug, svevntyngd<br /> *'''søvnighet''' <br /> *'''sådan''' slik, sovoren<br /> *'''såfremt''' soframt, i fall, alt um<br /> *'''sågar''' jamvel, til og med, sjølv<br /> *'''således''' soleîs/-leides<br /> *'''så lenge''' so lenge som, medan<br /> *'''såpass''' so fjerre, so mykje, so pass <br /> *'''sårbar''' sårnæm. <br /> *'''sårbarhet''' m sårnæme<br /> *'''såre''' adv. mykje<br /> *'''så vidt''' so langt<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taffel''' bord<br /> *'''takk''' takk <br /> *'''takke''' (et) takka (a) ''takket være'' takk vere.<br /> *'''takknemlig''' takksam<br /> *'''taktløs''' <br /> *'''talemåte''' ordlag <br /> *'''tall''' tal <br /> *'''tallerken''' tallerk<br /> *'''talløs''' <br /> *'''talsmann''' målsmann <br /> *'''I. tang''' tang n. (i fjøra) <br /> *'''II. tang''' tong (tenger) <br /> *'''tankefull''' <br /> *'''tann''' tonn, tann-<br /> *'''tannpine''' tannverk <br /> *'''tapper''' djerv, herdug <br /> *'''tapperhet''' djervskap, herda <br /> *'''tarv''' torv (mt. tarver), turft <br /> *'''tau''' tòg <br /> *'''taus''' tagal, tyst, still<br /> *'''taushet''' togn, tagnad ''bringe til ~'' tagga, tegta – '''taushetsbelagt''' tognbunden '''taushetsplikt''' tegjeplikt <br /> *'''tegl''' tigl, murstein <br /> *'''tegn''' teikn; merke <br /> *'''tegne''' teikna <br /> *'''tegning''' teikning <br /> *'''teiebær''' tågebær (el. -ber) <br /> *'''tekkelig''' tekkjeleg <br /> *'''tekkes''' tekkjast<br /> *'''teleselskap'''<br /> *'''telle''' telja (talde)<br /> *'''telt''' tjeld <br /> *'''temme''' (et) temja (tamde)<br /> *'''temmelig''' tolleg <br /> *'''terskel''' treskald, dørstokk<br /> *'''testbar''' etterprøveleg<br /> *'''tidbestemme''' tidfesta<br /> *'''tidsalder''' tid(ar)bolk <br /> *'''tidsfordriv''' tidtrøyte<br /> *'''tidsforskjell'''<br /> *'''tidsfølge'''<br /> *'''tidsnok''' i tidenne, i tidom, på tid, i rett(e) tid, til tidar<br /> *'''tidspunkt'''<br /> *'''tidsrekning'''<br /> *'''tidsrom''' bìl, bolk<br /> *'''tidssignal'''<br /> *'''tidsspørsmål'''<br /> *'''tidsånd''' tid(ar)stemna <br /> *'''tie''' tegja ''få til å ~'' tagga, tegta<br /> *'''tilbake''' attende, att, atter<br /> *'''tilbakefall''' n. attendefall, atterfall<br /> *'''tilbakeholden'''<br /> *'''tilbakekomst''' atterkoma<br /> *'''tilbakelegge''' leggja attum seg<br /> *'''tilbakemelding''' mf attermelding f, att(er)tòlor, tiltolor, fyretolor osb. <br /> *'''tilbakereise''' heimferd<br /> *'''tilbakestående'''<br /> *'''tilbaketog''' attervenda<br /> *'''tilbakevirkning''' attervik <br /> *'''tilbakevise''' andstemna<br /> *'''tilbede''' dyrka <br /> *'''tilbehør''' n tilhøyrsla f, reide<br /> *'''tilberede''' reida til, laga, verka <br /> *'''tilblivelse''' uppkoma<br /> *'''tilbringe''' føra til; halda til <br /> *'''tilbud''' tilbod<br /> *'''tilby''' bjoda <br /> *'''tilbøyelig''' viljug, fus, huga, modug, kjøm (kann henda stutt for ''det vøre meg kjømt'' og dilikt), -en, -sam, -huga, -fus<br /> *'''tilbøyelighet''' dragnad, fysa, gjevnad, hug, uner, unne; tildriv<br /> *'''tilbørlig''' sømeleg <br /> *'''til dels''' i sumt, stykkjomtil<br /> *'''tildele''' etla, gjeva<br /> *'''tildeling'''<br /> *'''tildelingsbrev''' <br /> *'''tildragelse''' hending, tilburd<br /> *'''tilegne''' eigna (til seg) <br /> *'''tilegnelse''' <br /> *'''til felles''' sams, saman, i hop <br /> *'''tilfeldig''' tilfelleleg, på/ved slump<br /> *'''tilflukt''' mf. livd<br /> *'''tilfluktsrom''' n<br /> *'''tilforlatelig''' litande, truande <br /> *'''tilfreds''' nøgd<br /> *'''tilfredstilhet''' m nøgje n. <br /> *'''tilfredsstille''' stetta ''To løsninger tilfredsstiller ligningen'' Tvo løysingar stetter likningi<br /> *'''tilfredsstillende''' fullnøgjande, stettande.<br /> *'''tilføye''' (et) leggja til, skøyta på<br /> *'''tilføyelse''' m tillegg n<br /> *'''tiggeri''' tiggarskap<br /> *'''tilgift''' millomlag<br /> *'''tilgivelse''' m<br /> *'''tilgjengelig''' framgjengd, (fram)kjøm (um stad), tilgjengd<br /> *'''tilgodese'''<br /> *'''tilgrensende''' <br /> *'''tilhenger''' medhaldsmann, medgangsmann, meiningsfelag, fylgjar, jamann; (til)hengjar<br /> *'''tilhold''' tilhald, tilhelde <br /> *'''tilhøre''' høyra til<br /> *'''tilhører''' m. lydar, åhøyrar, tilhøyrar<br /> *'''tilhørighet''' m tilhøyrsla f<br /> *'''tilintetgjøre''' øyda, gjera til inkjes<br /> *'''tilkjenne''' tildøma<br /> *'''tilkjennegi''' vitra, varsla<br /> *'''tilkjennelse''' m. <br /> *'''tilkomme''' falla til<br /> *'''tillate''' løyva, gjeva løyve til<br /> *'''tillatelse''' lov, løyve n<br /> *'''tillatt''' lov<br /> *'''tillegge''' leggja til, leggja på <br /> *'''tilløp''' n<br /> *'''tilmelde'''<br /> *'''tilnærmelse''' m<br /> *'''tilregne''' leggja skuld på<br /> *'''tilregnelig'''<br /> *'''tilretteleggelse''' m. <br /> *'''tilrettevisning''' refsing<br /> *'''tilsagn''' n lovnad m. <br /> *'''tilsetning''' mf. <br /> *'''tilsi''' tyda på; krevja (kravde)<br /> *'''tilsikte''' (et)<br /> *'''tilskrive''' <br /> *'''til overs''' att(er) <br /> *'''til pass''' <br /> *'''tilpasse'''<br /> *'''tilpasning''' tilmåting<br /> *'''tilpasningsdyktig'''<br /> *'''tilskuer''' åskodar <br /> *'''tilskudd''' tilskot <br /> *'''tilskynde''' styra til; støra <br /> *'''tilskyndelse''' <br /> *'''tilslutning''' <br /> *'''tilslutte''' <br /> *'''tilsnitt''' svip<br /> *'''tilspisse'''<br /> *'''tilstand''' stand<br /> *'''tilstedeværelse''' nærvera<br /> *'''tilstrekkelig''' stor nog, fullnøgjande, fullnøgjeleg <br /> *'''tilstå''' ganga ved (el. gå -)<br /> *'''tilståelse''' m vedgåing f. <br /> *'''tilsynelatende''' etter syne, til synar<br /> *'''tilta''' veksa, auka, stiga<br /> *'''tiltalebeslutning''' tiltalevedtak <br /> *'''tjenesteforsømmelse''' misferd i tenesta<br /> *'''trafikkforseelse''' brot på trafikkreglane<br /> *'''travel''' annsam, onnug<br /> *'''tråder''' (mt. av tråd) træder<br /> *'''tiltre(de)''' samtykkja i, godkjenna <br /> *'''tiltredelse''' m. samtykkjing, godkjenning <br /> *'''tiltrekkende''' lokkande, åtdrøg <br /> *'''tiltrekkelse''' m tillokking, åtdrag<br /> *'''tiltrekning''' mf. <br /> *'''tilvekst''' (til)vokster<br /> *'''tilværelse''' m.<br /> *'''tinning''' m tunnvange m<br /> *'''tirre''' terra <br /> *'''tirsdag''' [[tysdag]]<br /> *'''tispe''' bikkja, hundetik<br /> *'''titte''' glytta <br /> *'''tjene''' (te) tena<br /> *'''tjener''' m tenar m. <br /> *'''tjenerskap''' tenarlyd m, tenarfolk f, tenarar pl. <br /> *'''tjeneste''' m tenesta f<br /> *'''tjenlig''' gagnleg <br /> *'''I. tjære''' tjøra, bråd <br /> *'''II. tjøre''' (tjøre)bræda <br /> *'''tonefall'''<br /> *'''tomme''' m (lengdemål) tume m.<br /> *'''tommelfinger''' m tumarsfinger m., tumalfinger<br /> *'''torden''' m tora f.<br /> *'''tordne''' (et) tora (a)<br /> *'''tort'''<br /> *'''tospråklig''' tvimålleg, tvimålug (?), tvimælt (?)<br /> *'''tospråklighet'''<br /> *'''trakte''' trå <br /> *'''tran''' lyse n<br /> *'''tranebær''' traneber<br /> *'''tramp''' n<br /> *'''trampe''' trappa<br /> *'''trapp''' tropp <br /> *'''trappetrinn''' troppestig <br /> *'''I tre''' (talord) tri<br /> *'''II tre''' treda, trøda, stiga, ganga ''t- i kraft'' koma i bruk, koma i nyt, (byrja) gjelda, verta iverksett<br /> *'''III tre''' træda<br /> *'''tredemølle''' mf trødemylna f.<br /> *'''tredje''' tridje<br /> *'''tredjedel''' tridjung<br /> *'''treenighet''' m trieining f.<br /> *'''treffe''' (traff) råka (a), hitta ''t- beslutning'' gjera vedtak<br /> *'''treffende''' råkande , hittande, høvande<br /> *'''trefning''' samanstøyt<br /> *'''treffsikker''' visshøv, råkande, som råkar, stød(ug), nøgje, fyrebudd ''denne prøven er mer treffsikker'' denne prøva er nøgnare; prikkstød?, stød skjotar ''treffsikker skytter'' (prikk)stød skjotar<br /> *'''trekkfugl''' flytfugl <br /> *'''trekke''' draga, dragsa <br /> *'''trekkvind''' vinddrag <br /> *'''trenge''' trenga, turva<br /> *'''trengende''' trengd <br /> *'''trengsel''' trengsla<br /> *'''treningssenter'''<br /> *'''treningsstudio''' <br /> *'''trestamme''' stomn <br /> *'''trespaltet''' tribolka, triteiga<br /> *'''trett''' trøytt<br /> *'''tretthet''' m trøyttleik m<br /> *'''I. trette''' trætta, kjekla<br /> *'''II. trette''' trætta, kiv<br /> *'''trinn''' n stig n<br /> *'''trist''' leid<br /> *'''tristhet''' sorg, tunglynde<br /> *'''tro''' m tru f. <br /> *'''troende''' truande<br /> *'''trofast''' trufast <br /> *'''trofasthet''' truskap <br /> *'''tromme''' trumba <br /> *'''trosbekjennelse''' truvedkjenning <br /> *'''trosforandring''' mf trudomsskifte n. <br /> *'''trosfrihet''' m fri tru f.<br /> *'''tro-skyldig''' godtruen.<br /> *'''tross''' trass el. tråss<br /> *'''troverdighet''' truverde<br /> *'''true''' (et) truga (a).<br /> *'''trussel''' m trugsmål n.<br /> *'''trygghet''' tryggleik<br /> *'''trykk''' mn (i bok) prent n; (på ei staving) tyngd f. <br /> *'''trykke''' (et) (- på ein knapp) trykkja (trykte); (- ei bok) prenta (a)<br /> *'''trykkende''' trong<br /> *'''trykkeri''' n prenteverk n. <br /> *'''trykkfeil''' m misprenting f<br /> *'''trøst''' trøyst <br /> *'''trøstesløs''' utrøystande<br /> *'''tue''' mf (maur-) tuva f<br /> *'''tukte''' tukta, temja <br /> *'''tungespiss''' tungetipp <br /> *'''tusenbein''' skòlorm <br /> *'''tuskhandel''' varebyte <br /> *'''tussmørke''' skuming<br /> *'''tvangsfullbyrdelse''' tvangsfullføring<br /> *'''tvare''' tvòra<br /> *'''tveegget''' tvieggja <br /> *'''tverrsnitt''' <br /> *'''tvespaltet''' tvikløyvd, tvibolka, tviteiga <br /> *'''tvetydig''' <br /> *'''tvist''' usemja, strid<br /> *'''tvungen''' tvingd, nøydd<br /> *'''tykk''' tjukk<br /> *'''tykkelse''' m tjukkleik m, tjukn f<br /> *'''tykne''' (et) tjukna (a)<br /> *'''tylle''' hella i, slå i<br /> *'''tynnlivet''' grannliva <br /> *'''tyngsel''' tyngsla<br /> *'''type'''<br /> *'''tynn''' tunn<br /> *'''tynnhet''' m tunnleik m<br /> *'''tyr''' tjor<br /> *'''tyv''' m tjuv m<br /> *'''tyveri''' n steling f, stuld f, tjuving f<br /> *'''I. tømme''' taum <br /> *'''II. tømme''' tøma <br /> *'''tømmer''' timber <br /> *'''tønne''' mf tunna f<br /> *'''tørke''' turka <br /> *'''tørr''' turr<br /> *'''tørre''' tora<br /> *'''tørst''' tyrst<br /> *'''I. tørste''' m torste m. <br /> *'''II. tørste''' (et) tyrsta (tyrste)<br /> *'''tørstedrikk''' m torstedrykk m<br /> *'''tøs''' taus; gjentunge<br /> *'''tøylesløs''' styrlaus, agelaus <br /> *'''tøyte''' flogsa f., flogs f./n., lauslyndt kvinna<br /> *'''tål''' n tòl n.<br /> *'''tåle''' (t) tòla (d)<br /> *'''tåle''' tòla <br /> *'''tåpelig''' <br /> *'''tåre''' mf tår f<br /> <br /> === U ===<br /> *'''uadskillelig''' uskiljande<br /> *'''uaktsom''' aktlaus. <br /> *'''uaktsomhet''' aktløysa. <br /> *'''uangripelig''' urørleg, heilag, upåtakande. <br /> *'''uanmeldt''' umeld. <br /> *'''uanselig'''. <br /> *'''uansett''' same kva, kor, kven osb., kor som er<br /> *'''uanstendig''' usømeleg<br /> *'''uavbrutt''' ubroten; i einingi, i eino. <br /> *'''uavhengig''' ubunden. <br /> *'''ubarmhjertig''' hjartelaus. <br /> *'''ubebodd''' folketom. <br /> *'''ubeboelig'''. <br /> *'''ubefestet'''. <br /> *'''ubeføyet'''. <br /> *'''ubegrenset''' endelaus. <br /> *'''ubegripelig'''. <br /> *'''ubehag''' leida, misliking, usæla f, uvære n. <br /> *'''ubehagelig''' leid, vond, utriveleg, usæl. <br /> *'''ubehersket''' styrlaus. <br /> *'''ubehjelpelig''' hjelpelaus. <br /> *'''ubekvem'''. <br /> *'''ubeleilig''' usæl, uhøv(eleg), leid ''han kom på et u- tidspunkt''. <br /> *'''ubemidlet'''. <br /> *'''ubendig''' ustryleg. <br /> *'''ubekjendt''' ukjend. <br /> *'''ubemerket'''. <br /> *'''uberegnelig'''. <br /> *'''uberrettiget''' urettkomen, utan rett.<br /> *'''uberørt''' urørd, urøyvd <br /> *'''ubeseiret''' utan tap. <br /> *'''ubesatt'''. <br /> *'''ubesindig'''. <br /> *'''ubeskjeden''' ubljug. <br /> *'''ubeskriveleg''' utruleg. <br /> *'''ubeskyttet'''. <br /> *'''ubesluttsom'''. <br /> *'''ubestemmelig'''. <br /> *'''ubestemt''' ubunden; uviss. <br /> *'''ubetenksom''' vitlaus. <br /> *'''ubetinget''' utan vilkòr, vilkòrslaus. <br /> *'''ubetjent''' umanna, utan tilsyn<br /> *'''ubetont''' utyngd. <br /> *'''ubetydelig''' vesal. <br /> *'''ubevegelig''' urørleg, fast. <br /> *'''ubevilget''' uløyvd <br /> *'''ubevisst'''. umedvite <br /> *'''ubevoktet'''. <br /> *'''ublu''' ubljug. <br /> *'''ubrukelig''' ubrukande <br /> *'''udannet''' fåkunnug <br /> *'''udugelig''' duglaus. <br /> *'''udødelig''' udaudeleg<br /> *'''udødelighet''' udaudleik, udaudelegdom<br /> *'''uegennyttig'''. <br /> *'''uendelig''' endelaus. <br /> *'''uenig''' usamd. <br /> *'''uenighet''' usemja f. <br /> *'''uerfaren''' urøynd. <br /> *'''uerstattelig''' umissande, ubøteleg<br /> *'''uetterrettelig''' ikkje litande<br /> *'''ufarlig''' trygg<br /> *'''ufattelig''' <br /> *'''ufeilbar'''<br /> *'''uforbeholden'''. <br /> *'''uforbederlig'''. <br /> *'''ufordelaktig''' ugagnleg. <br /> *'''ufordervet''' uskjemd. <br /> *'''ufordragelig'''. <br /> *'''uforenlig''' usemjande. <br /> *'''uforettet''' ugjord. <br /> *'''uforfalsket''' ublanda. <br /> *'''uforferdet''' uredd <br /> *'''uforglemmelig''' ugløymande. <br /> *'''uforholdsmessig'''. mishøveleg<br /> *'''uforklarlig'''. <br /> *'''uforlignelig''' makelaus<br /> *'''uformuende'''. <br /> *'''ufornuftig''' uvitug. <br /> *'''ufornøden''' tarvlaus. <br /> *'''uforsiktig''' varlaus, uvyrden. <br /> *'''uforskammet''' skamlaus. <br /> *'''uforskyldt'''. <br /> *'''uforsonlig'''. <br /> *'''uforstandig''' uvitug. <br /> *'''uforstyrret'''. <br /> *'''uforståelig''' uskynleg. <br /> *'''uforstått'''. <br /> *'''uforsvarlig'''. <br /> *'''uforsørget'''. <br /> *'''ufortjent''' uforskyldt . <br /> *'''ufortrøden''' trottug. <br /> *'''uforutsett'''. <br /> *'''ufravikelig''' ''ufravikelig lovgivning''<br /> *'''ufremkommeleg''' ukjøm(d)<br /> *'''ufruktbar''' ufræv <br /> *'''ufullstendig''' <br /> *'''ufølsom''' kjenslelaus, hard <br /> *'''ugrunnet''' grunnlaus <br /> *'''ugunst''' <br /> *'''ugunstig''' ugod, ubateleg<br /> *'''ugyldig''' ugild <br /> *'''uhederlig''' uheiderleg<br /> *'''uhelbredelig''' ulækjande<br /> *'''uheldig''' uheppen, vansæl, bratlesam, hamstolen (=sers uheppen), slysen<br /> *'''uhell''' n uheppa, ulukka f, ufar, misfall, smeit, vam<br /> *'''uhensiktmessig''' <br /> *'''uhildet'''<br /> *'''uholdbar''' utoleleg, uuthaldeleg; galen, grunnlaus (um meiningar t.d.); som ikkje held seg (um mat)<br /> *'''I. uhyre''' troll, skræmsl <br /> *'''II. uhyre''' adv. uhorveleg<br /> *'''uhyrlig''' uhorveleg<br /> *'''uhøflig''' <br /> *'''ugjenkallelig''' <br /> *'''ugjennomtrengelig''' <br /> *'''uimotsigelig''' <br /> *'''uimotståelig'''<br /> *'''uinnskrenket''' <br /> *'''uinntagelig''' utakande <br /> *'''uke''' vika <br /> *'''ukentlig''' vikeviss, kvar vika<br /> *'''uklar''' uklår <br /> *'''ukunstlet''' <br /> *'''ukvemsord''' <br /> *'''ukysk''' lauslynd(t)<br /> *'''ukyndig''' ukunnug <br /> *'''ulastelig''' lytelaus (lytefri)<br /> *'''ulegelig''' ulækjande <br /> *'''ulempe''' ettermun, vanbate<br /> *'''ulvinne''' ulva, ulvtik <br /> *'''ulydig''' ~. <br /> *'''ulydighet''' m ulydnad m. <br /> *'''ulykke''' mf ulukka f.<br /> *'''ulykksalig''' usæl<br /> *'''umandig''' umannsleg<br /> *'''umiddelbar''' beinveges, rett (etter, under osb.), nær, nærverande, snarleg, snarast (råd), med ein gong, fyrst(stundes); bråd, ofseleg, annsam<br /> *'''umiddelbarhet''' nærvære, nærleik; brådleik, ofse, annsemd<br /> *'''umistelig''' umissande<br /> *'''umoden''' umogen <br /> *'''umåtelig''' uhorveleg<br /> *'''underbestemt''' mangløyst (um ei matematisk likning), urådd; løynrådd (um løynde fyresetnader)<br /> *'''underbestemthet''' mangløysing, uræde; løynræde<br /> *'''underdanig''' undergjeven. <br /> *'''underflate''' undersida<br /> *'''underfull''' underleg<br /> *'''underfundig''' listig, sløg<br /> *'''undergang''' <br /> *'''undergrave'''<br /> *'''underholde''' fostra ; trøya<br /> *'''underjordisk'''<br /> *'''underkaste''' utsetja for<br /> *'''underkaste seg''' bøygja seg<br /> *'''underkjenne''' døma ugild, attra<br /> *'''underkjølt''' ''~ regn'' jak, vêris, jøklefall<br /> *'''underkjøpe''' muta <br /> *'''underkue'''<br /> *'''underlegen''' underkomen. <br /> *'''underlegenhet''' m underkomenskap m, understoda f<br /> *'''underlegge''' leggja under<br /> *'''underliv''' <br /> *'''underordnet''' <br /> *'''underretning''' upplysing, melding, vitring<br /> *'''underrette''' vitra, melda frå<br /> *'''underskudd''' underskot<br /> *'''understøtte''' stydja, hjelpe <br /> *'''undersøke''' (t) røkja (røkte), granska/grenska, endefeta<br /> *'''undersøkelse''' m røkjing f<br /> *'''undertegne''' (et) skriva under<br /> *'''undertiden''' stundom<br /> *'''undertrykke''' (et) trælka (a)<br /> *'''undertrykkelse''' trælking f<br /> *'''undertrykt''' trælka<br /> *'''underveis''' på vegen <br /> *'''Underverden'''<br /> *'''underverk''' under<br /> *'''undervise''' (t) læra (frå seg). <br /> *'''undervisning''' mf upplæring f. <br /> *'''undervisningsspråk''' n upplæringsmål n.<br /> *'''undervurdere'''<br /> *'''unektelig''' audsynt <br /> *'''unndra''' draga undan ''unndra seg ansvar'' draga seg undan andsvar. <br /> *'''unndragelse''' m <br /> *'''unnfallen''' etterlåten, fantegod<br /> *'''unnfallenhet''' m <br /> *'''unnfange''' avla; koma på<br /> *'''unfangelse''' ''Den ubesmittede unnfangelse'' ''Maria unfangelsesdag''<br /> *'''unngjelde''' bøta <br /> *'''unngå''' sleppa (undan), halda seg undan, koma undan, vika undan; ikkje gjera <br /> *'''unnlate''' lata vera <br /> *'''unnlatelse''' m <br /> *'''unnlatelsessynd''' mf<br /> *'''unnseelig''' bljug, varlåten <br /> *'''unnsetning''' hjelp<br /> *'''unnskyld!''' orsaka! (mt. orsake!)<br /> *'''unnskylde''' orsaka; bera seg undan, bera fyre – '''unnskyldning''' orsaking; fyrebersla («''dårlig unnskyldning''»)<br /> *'''unnslå''' (seg) <br /> *'''unntak''' n undantak n <br /> *'''unntaksvis''' serhøves <br /> *'''unnta''' taka undan, halda undan, sjå burt frå <br /> *'''unntatt''' undanteke, minder, so nær som<br /> *'''unnvike''' fara undan, ganga undan, røma (frå)<br /> *'''unnvære''' vera utan, vera von, vonvera (berre i nemneform)<br /> *'''unnværlig''' missande, von (i ordlag: vera eitkvart von, må eitkvart (i) von)<br /> *'''unyttig''' uturvande<br /> *'''unødig''' uturvande<br /> *'''unøyaktig''' ugrannsam '''unøyaktighet''' ugrannsemd<br /> *'''uomstøtelig'''<br /> *'''uomtvistelig''' unektande, ikkje umstridd (u-umstridd?)<br /> *'''uoppdragen''' useda <br /> *'''uoppfordret''' ubeden <br /> *'''uoppmerksom''' gålaus, gaumlaus, dauvøyrd<br /> *'''uopprettelig''' uboteleg <br /> *'''uorden''' rot, duml, elegskap, grein(ar)løysa, ugrein, illgreida, ugreida, røra, kuml, lydskeløysa (um folk), slurveskap, styrløysa, uhått, ulag, uskapnad<br /> *'''uoverensstemmelse''' <br /> *'''uoverkommelig'''<br /> *'''uoverskuelig'''<br /> *'''uovervinnelig''' uslåande, uslåeleg<br /> *'''upartisk''' rettvis, rettsynt, sakleg; fredlyst (i strid; =nøytral)<br /> *'''upasselig'''<br /> *'''upassende''' uhøveleg<br /> *'''upålitelig'''<br /> *'''ur''' klukka ~ klokka<br /> *'''uravstemning''' lagslemrøysting ''saken skal til uravstemning'' saki skal til røysting millom lagslemene<br /> *'''urbefolkning''' upphavsfolk, frumfolk<br /> *'''uredelig''' uærleg<br /> *'''uregelmessig''' <br /> *'''urettferdig''' urettvis<br /> *'''urimelig''' urimeleg<br /> *'''urinnvånere''' upphavsbuar, frumbuar<br /> *'''urokkeleg''' bergfast <br /> *'''usalig''' usæl<br /> *'''usannsynlig''' ulikleg <br /> *'''usedelig''' <br /> *'''usigelig''' usegjeleg<br /> *'''usikker''' uviss, utrygg <br /> *'''uskikkelig'''<br /> *'''uskyldig''' skuldlaus<br /> *'''usling''' <br /> *'''uspiselig''' ikkje etande, ikkje folkemat, smaklaus, ufyseleg<br /> *'''ussel''' vesal, stakkarsleg, usæl<br /> *'''ustadig''' ustød <br /> *'''ustanselig'''<br /> *'''usvekket''' <br /> *'''usynlig''' usynleg<br /> *'''utad''' utetter<br /> *'''utakknemlig''' utakksam<br /> *'''utallig''' tallaus<br /> *'''utarbeide''' emna til <br /> *'''utbedre''' bøta på, vøla <br /> *'''utbre''' <br /> *'''utbredelse''' <br /> *'''utdannelse''' upplæring, utdaning <br /> *'''ute''' ~. <br /> *'''utebli''' ikkje koma, møta; vera burte, vanta. <br /> *'''uteblivelse''' m fråvær n. <br /> *'''uteblivelsesdom''' m fråværsdom m (jur.)<br /> *'''utekkelig''' utekk <br /> *'''utelate''' <br /> *'''utelukke''' stengja ute, hindra, sjå burt ifrå ''Vi kan ikke u- at det vil skje'' me kann ikkje sjå burt ifrå at det kjem til å henda. <br /> *'''utelukkelse''' m utestengjing f<br /> *'''utenat''' utanboks<br /> *'''utenriks''' utanrik(e)s<br /> *'''utestående''' millomverande<br /> *'''utfall''' utgang, endelykt, ende, utfall<br /> *'''utferdige''' bu<br /> *'''utfolde'''<br /> *'''utfordre''' bjoda ut <br /> *'''utforske''' granska, røkja etter<br /> *'''utførlig''' grannsam, djupleg<br /> *'''utførsel''' utførsla <br /> *'''utidig''' <br /> *'''utilbørlig''' usømeleg<br /> *'''utilfreds''' unøgd, misnøgd <br /> *'''utilgjengelig''' ukjøm(d) (um stad), ukjømeleg<br /> *'''utillatelig''' <br /> *'''utgangspunkt''' n utstøde n. <br /> *'''utgave''' mf utgåva f. <br /> *'''utgift''' m utlòga f. <br /> *'''utgjøre'''. <br /> *'''utgyte''' hella ut <br /> *'''uthale''' drygja, seinka. <br /> *'''utheve''' merkja ut. <br /> *'''utholde''' halda ut, herda, tòla, trøyta. <br /> *'''utholdenhet''' m. trott, herdugskap<br /> *'''utilstrekkelig''' for knapp, for lite, unøgjande, unøgjeleg<br /> *'''utkåre''' velja <br /> *'''utlede'''. <br /> *'''utledning'''. <br /> *'''utlendighet''' m utlegd f. <br /> *'''utlevere''' lata frå seg. <br /> *'''utlevering'''<br /> *'''utløpe''' ganga ut<br /> *'''utløpt''' utliden, dagfallen<br /> *'''utmatte''' (et). <br /> *'''utmattelse''' m. <br /> *'''utmerkelse'''<br /> *'''utnevnelse''' utnemning<br /> *'''utpeke''' merkja ut, nemna ut. <br /> *'''utpresse''' <br /> *'''utrede''' (et) greida ut (ei sak, ein pasient). <br /> *'''utredning''' mf utgreiding. <br /> *'''utrette''' gjera, få til. <br /> *'''utruste''' reida til, bu til. <br /> *'''utrydde''' rydja ut. <br /> *'''utrekke''' <br /> *'''utsagn''' framsegn, segjing, segn, tala, (mål)<br /> *'''utseende''' utsjånad. <br /> *'''utsi''' segja fram <br /> *'''utsikt''' utsyn<br /> *'''utskeielse'''. <br /> *'''utskudd'''. <br /> *'''utslag'''. <br /> *'''utslette'''. <br /> *'''utslett''' utbrot. <br /> *'''utsmykke'''. <br /> *'''utsondre''' skilja ut. <br /> *'''utspring''' uppkoma, upphav.<br /> *'''utstede''' gjeva. <br /> *'''utstrekning''' mf. <br /> *'''utstå''' halda ut, tola. <br /> *'''utstille''' syna fram. <br /> *'''utstoppe''' fylla. <br /> *'''utstyre''' reida<br /> *'''utsvevelse'''. <br /> *'''utsette''' setja ut; drygja. <br /> *'''utsøkt''' framifrå<br /> *'''uttale''' segja, ljodføra, tala ut<br /> *'''uttalelse ''' fråsegn.<br /> *'''uttrykkelig''' tydeleg <br /> *'''uttalelse''' fråsegn<br /> *'''utrettelig''' trottug<br /> *'''uttrykk''' ordlag, ord – ''gi uttrykk for'' målbera, bera fram ''la komme til uttrykk'' lata koma fram<br /> *'''utrøstelig'''<br /> *'''utuktig''' usedeleg <br /> *'''utvandre''' flytja ut <br /> *'''utvekst''' utvokster <br /> *'''utvendig''' utanpå<br /> *'''utvilsom''' evelaus<br /> *'''utvikle''' dyrka (fram), få fram, laga, skapa; greina ut; ''- seg'' veksa (fram), mogna. <br /> *'''utvikling''' (fram)vokster osb. <br /> *'''utvortes''' utvertes <br /> *'''utøse''' lata or seg<br /> *'''utøve''' øva ''u-nde makt'' iverksetjingsmakti<br /> *'''utånde''' andast <br /> *'''utålelig''' utolleg<br /> *'''uutførlig''' ugjerande, ugjerleg<br /> *'''uutholdelig''' utoleleg, uuthaldeleg<br /> *'''uuttømmelig''' utømeleg<br /> *'''uunngåelig''' uavvendeleg <br /> *'''uunnværlig''' umissande<br /> *'''uvennskap''' uvenskap, uvilje<br /> *'''uvitende''' ukunnug<br /> *'''uvitenhet''' ukunna, vitløysa<br /> *'''uvirksom''' yrkelaus, uverksam, udådug, gagnlaus '''uvirksomhet''' hiring<br /> *'''uvisshet''' uvissa<br /> *'''uvurderlig''' <br /> *'''uvesentlig''' uviktig<br /> *'''uærbødig'''<br /> <br /> === V ===<br /> *'''vadmel''' vadmål<br /> *'''vaffel''' vaffel, vafla<br /> *'''vaie''' blaka, blakra<br /> *'''vakker''' væn, fager<br /> *'''vakle''' svaga<br /> *'''valfart'''<br /> *'''valg''' n val n. <br /> *'''valgbar''' valfør, veljande. <br /> *'''valgdeltagelse''' m valframmøte n. <br /> *'''valgforsamling''' valmøte. <br /> *'''valgkrets''' valkrins. <br /> *'''valgmulighet''' m. val n. ''tre valgmuligheter'' tri val, tri (saker) å velja millom, ''mange valgmuligheter'' mykje å velja millom, mange val. <br /> *'''valgspråk''' n. valord n.<br /> *'''vallak'''<br /> *'''vann''' vatn<br /> *'''vann-''' vats- (vass-)<br /> *'''vanndamp''' eim<br /> *'''vandel''' ferd<br /> *'''vannmangel''' vatsløysa<br /> *'''vandre''' fara, ferdast, flakka<br /> *'''vandringsmann''' ferdamann<br /> *'''vannskrekk''' vadskjerra, å vera vadskjerr<br /> *'''vannstand''' vatsmål, vatshøgd<br /> *'''vanntett''' vatstett<br /> *'''vankelmodig'''<br /> *'''vanmakt''' ørmekt, maktløysa, vanmakt<br /> *'''vanskjebne''' vanlagnad, ulagnad, låk lagnad, ulukka<br /> *'''vanskjøtte''' vanrøkte, vanskøyta<br /> *'''vansmekte''' lida, lengta, forkomast<br /> *'''vante''' vott (vetter)<br /> *'''vanvidd''' vitløysa<br /> *'''vanvittig''' vitlaus<br /> *'''vansire''' lyta<br /> *'''varetekt''' vare, vareign, varveitsla<br /> *'''varig''' varande. <br /> *'''varighet''' m varnad m, varing f.<br /> *'''varmtvannsbeholder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varmtvannsbereder''' vatsvarmar, vatshitar<br /> *'''varsko''' varsla<br /> *'''varsom''' varsam<br /> *'''varsomhet''' vare, varsemd<br /> *'''varulv'''<br /> *'''vaskeklut''' tvoga<br /> *'''vater(pass)'''<br /> *'''vedbli''' verta verande<br /> *'''vedde''' våga, setja upp, spela<br /> *'''vederfare''' henda<br /> *'''vederheftig''' svaringsfør<br /> *'''vederheftighet''' svaringsevne<br /> *'''vederkvegelse''' m kveik m.<br /> *'''vederlag''' motgjeld, attergjeld, <br /> *'''vedkjennelse''' m vedkjenning f.<br /> *'''vedrørende''' um, når det gjeld<br /> *'''vederstyggelig''' ovstygg, ljot '''vederstyggelighet''' styggedom, stygge n., styggja f.<br /> *'''vedgå''' ganga ved<br /> *'''vedkjenne seg''' kannast ved (el. med) '''vedkjennelse''' kanning<br /> *'''vedkomme''' koma ved, høyra til<br /> *'''vedlikeholde''' halda ved lag, hævda<br /> *'''vedlikeholdelse'''<br /> *'''vedrøre''' sviva um<br /> *'''vedta''' taka ved, samtykkja<br /> *'''vedvare''' vara, standa, halda seg<br /> *'''vegre''' bera seg undan<br /> *'''Vegvesenet''' Vegstellet<br /> *'''veie''' (et el. d) vega (vog)<br /> *'''veilede''' rettleida<br /> *'''veiledning''' rettleiding<br /> *'''vekkelse''' vekkjing<br /> *'''veksel''' skifte<br /> *'''vekselvis''' til skiftes, ymist<br /> *'''veksle''' skifta<br /> *'''vekslende''' skiftande, ymis<br /> *'''vekst''' m vokster m.<br /> *'''velbehag''' hugnad. <br /> *'''velbeholden''' velberga. <br /> *'''velbyrdig''' velboren. <br /> *'''veldedig''' velgjerande. <br /> *'''veldedighet''' m. velgjerd. <br /> *'''velferd'''<br /> *'''velklang'''. <br /> *'''velkomst''' velkoma, fagning. <br /> *'''vellyd''' vellæte. <br /> *'''vellyst''' fysna<br /> *'''velment'''. <br /> *'''veloppdragen''' velseda, godt (upp)seda. <br /> *'''veloppdragenhet''' m god (upp)seding f. <br /> *'''velsigne''' (vel?)signa. <br /> *'''velsmakende'''. <br /> *'''veltalende''' ordhag. <br /> *'''veltalenhet''' ordhegd. <br /> *'''velvilje''' godvilje<br /> *'''velge''' velja<br /> *'''vemmelig'''<br /> *'''vemod'''<br /> *'''vendekrets''' vendekrins<br /> *'''vendepunkt''' vendestad, vendemåt<br /> *'''vennekrets''' venalag (-e-), veneflokk<br /> *'''venninne''' ven, vena<br /> *'''vennlig''' vensam, vensamleg, vensken. ''Med - hilsen'' med vensam helsing<br /> *'''vennlighet''' vensemd<br /> *'''venstre''' vinstre<br /> *'''verden''' verd f. '''Verdens beste …''' Beste … i verdi, '''ingen verdens ting''' ingen verdsens (verdeleg) ting<br /> *'''verdensberømt''' verdskjend<br /> *'''verdig'''. <br /> *'''verdighet''' m vyrdnad m.<br /> *'''verdslig''' verdsleg<br /> *'''verft''' verv<br /> *'''verge''' verja<br /> *'''verke''' verkja, gjera vondt<br /> *'''versemål''' versmål<br /> *'''vertshus''' vertshus, gjestehus <br /> *'''vertskap''' vert(s)folk<br /> *'''vesen''' n. skapnad m.; grunnhått, veremåte, ferdalag; stell ''brannvesenet'' brandstellet, sløkkjeverket<br /> *'''vesensforskjell''' m grunnskilnad m.<br /> *'''vesentlig''' stor, munaleg, viktug.<br /> *'''Vesten''' Vesterlandi<br /> *'''Vesterled''' vesterveg<br /> *'''vestlig''' vesterlendsk, vestleg<br /> *'''vever'''<br /> *'''I. videre''' komp. vidare<br /> *'''II. videre''' adv. dessutan, dessmeir ''v- er det slik'' dessutan er det soleîs/-leides; lenger, meir, fram ''sende v-'' senda fram / ''inntil v-'' enn so lenge / ''gå v- til'' ganga (so) til / ''og så v- (osv.)'' og so burtetter (osb.); serleg, annan ''uten v- diskusjon'' utan onnor, serleg dryfting <br /> *'''viderebefordre''' senda fram<br /> *'''viderebefordring''' framsending<br /> *'''videregående''' vidaregangande, vidaregåande,<br /> *'''videregående skole''' <br /> *'''viderverdighet'''<br /> *'''vidløftig''' vidfarande<br /> *'''vie''' vigja<br /> *'''vielse''' vigsla<br /> *'''vievann''' vigslevatn<br /> *'''I. vifte'''<br /> *'''II. vifte'''<br /> *'''vikle''' vinda<br /> *'''villfarelse''' villfaring<br /> *'''villnis''' uryda, kjørr<br /> *'''villede''' vildra<br /> *'''villedende''' vildrande<br /> *'''villelse''' ørska, villa<br /> *'''villrede''' ''i villrede'' uviss, rådvill, upprådd, handfallen<br /> *'''vilt''' veideskap, veidn<br /> *'''vilkårlig''' godtykkjeleg, vilkorleg<br /> *'''vilkårlighet''' godtykke, sjølvtykke, eige tykke<br /> *'''vindpust''' vinddrag<br /> *'''vindu''' vindauga (mt. -augo) <br /> *'''vindusvisker''' vindaugsviskar<br /> *'''vinge''' vengja, veng<br /> *'''vinke''' veifta<br /> *'''vinranke''' vinstokk<br /> *'''vinter''' vetter<br /> *'''virke''' verka<br /> *'''virkedag''' vyrkedag, orkedag, kvardag, sykna<br /> *'''virkelig''' røynleg. <br /> *'''virkelighet''' røynd, røyndom <br /> *'''virkelighetsfjern''' røyndefjerr<br /> *'''virkekrets''' verkerom<br /> *'''virkemiddel''' åtgjerd <br /> *'''virkning''' verknad<br /> *'''virksomhet''' verksemd <br /> *'''vissen''' visen<br /> *'''visshet''' vissa<br /> *'''viske''' strjuka<br /> *'''visselig''' visst, i vissa<br /> *'''vitebegjærlig''' forviten<br /> *'''viten''' kunne, kunnskap<br /> *'''vitenskap''' m vitskap m.<br /> *'''vitenskapelig''' vitskapleg<br /> *'''vitneforklaring''' mf vitneframsegn f, vitnemål n.<br /> *'''vitnesbyrd''' vitnemål<br /> *'''vitterlig''' kjend, viteleg ''det er da vitterlig'' det er då ei kjend sak el. det er då kjent<br /> *'''vitterlighetsvitne'''<br /> *'''vittig''' morosam, ordhitten (um folk)<br /> *'''vognspor''' hjulfar, råk<br /> *'''vokse''' veksa<br /> *'''voksen''' vaksen m, vaksi f<br /> *'''voksent''' vakse n<br /> *'''vokte''' vakta, gjæta<br /> *'''vold''' m. vald m. <br /> *'''volde''' (te) valda.<br /> *'''voldgift''' m skilsdom m (jur.). <br /> *'''voldgiftsnemnd''' skilsdomsnemnd<br /> *'''voldsom''' hard<br /> *'''voldta''' valdtaka<br /> *'''voldtekt''' valdtekt<br /> *'''vom''' vomb<br /> *'''vordende''' komande. ''Den - moren'' mori, skal/skulde verta.<br /> *'''vrak''' rak ?<br /> *'''vralte''' valtra, vagga<br /> *'''vrang''' rang<br /> *'''vrange''' ronga, rangsida<br /> *'''vrangstrupe''' rangstrupe, ranghals<br /> *'''vrede''' vreide<br /> *'''vrikke''' <br /> *'''vrimle''' kry, yrja<br /> *'''vrimmel''' kru, yrja<br /> *'''vrinske''' kneggja<br /> *'''vrenge''' rengja<br /> *'''vrøvel'''<br /> *'''vrøvle'''<br /> *'''vugge''' vogga<br /> *'''værbitt''' vêrbarka, vêrbiten<br /> *'''være''' vera<br /> *'''værelse''' rom<br /> *'''væren''' (til)vera, vering<br /> *'''værested''' verestad, værstad<br /> *'''værhane''' vindhane<br /> *'''vågestykke''' vågespel<br /> *'''våningshus''' stovehus, setehus<br /> *'''vås''' vas<br /> *'''våpen''' våpn el. ~ n. <br /> *'''våpendyktig''' våpnfør. <br /> *'''våpenhvile''' mf våpnkvild el. våpen- f.<br /> <br /> === Y ===<br /> *'''ydmyk''' audmjuk. <br /> *'''ydmyke'''. audmykja<br /> *'''ydmykelse''' m. audmyking<br /> *'''ydmykende'''. audmykjande<br /> *'''ydmykhet''' m. audmykt f.<br /> *'''ynde'''. <br /> *'''yndest'''.<br /> *'''yndig'''<br /> *'''yndling''' grum, grumgut, grumgjenta, ''yndlings-'' grum-, god-, gull-<br /> *'''ynkelig''' stakarsleg<br /> *'''ypperleg''' framifrå<br /> *'''yppig''' eggjande<br /> *'''yte''' yta (ytte). <br /> *'''ytelse''' m. yting f.; tilskot<br /> *'''ytringsfrihet''' m. ytringsfridom<br /> *'''ytterst''' ytst; høgst<br /> *'''ytterliggående'''<br /> *'''ytterlighet'''<br /> <br /> === Æ ===<br /> *'''ære''' æra, heidra. '''ærede rett''' vyrde rett<br /> *'''ærbar''' sømeleg.<br /> *'''ærbødig''' vyrdsam, vyrdnadsfullt. <br /> *'''ærbødighet''' m. vyrdnad, vyrdsemd.<br /> *'''ærbødigst''' vyrdsamt, vyrdnadsfullt.<br /> *'''ærefrykt''' age<br /> *'''æresgjest''' heidersgjest<br /> *'''æresmedlem''' n. heidersmedlem m., heiderslagsmann<br /> *'''æresord'''<br /> *'''æresrunde'''<br /> *'''æressak''' æresak<br /> *'''æresskyld''' æreskuld<br /> *'''ærestegn''' heidersteikn<br /> *'''ærgjerrig''' æregirug, æresjuk.<br /> *'''ærgjerrighet''' m. æregir n., æresykja f.<br /> *'''ærlighet''' m. ærlegdom m.<br /> <br /> === Ø ===<br /> *'''I. øde''' aud, øyden<br /> *'''II. øde''' audn, øyda<br /> *'''III. øde''' (et) øyda (de).<br /> *'''ødelegge''' øyda, skjepla, hava sund, slå sund osb. <br /> *'''ødeleggelse''' øydeleggjing<br /> *'''ødsle''' (et) øyda (upp) (a).<br /> *'''øgle''' ødla<br /> *'''øk''' øyk (ein øyk, mange øyker)<br /> *'''øke''' auka<br /> *'''økenavn''' utnemne<br /> *'''økning''' auke<br /> *'''økt''' mf øykt f.<br /> *'''øm''' sår, utolug<br /> *'''ømfintlig''' var(næm), sår(næm), nærtakande.<br /> *'''I. ønske''' ynske<br /> *'''II. ønske''' ynskja<br /> *'''ørken''' øydk, øydemark, sandheid<br /> *'''ørret''' aure (aurrid)<br /> *'''I. øse''' ausa<br /> *'''II. øse''' ausa<br /> *'''øst''' aust, auster<br /> *'''Østen''' Austerlandi<br /> *'''Østerrike''' Austerrike.<br /> *'''østers''' ostra<br /> *'''Østersjøen''' Austersjøen, Øystersjoen<br /> *'''østlig''' austerlendsk, austleg<br /> *'''øyeblikk''' (augne)blink, -blunk, svip (ì)<br /> *'''øyensynlig''' audsynt<br /> *'''øvelse''' m øving f.<br /> *'''øvrig''' annan, onnor, anna ''øvrige'' andre / ''de øvrige'' dei andre, hine; ''for øvrig'' elles. <br /> *'''øvrighet''' m.<br /> *'''øye''' n auga (mt. augo) n. <br /> *'''øye-''' augne-<br /> *'''øyeblikk''' augnebìl ''i samme -'' i same stundi, med same, ''i siste -'' i siste liten, ''for -et'' nett no. <br /> *'''øyebryn''' n augnebrun f. <br /> *'''øyemål''' n augnemål n. <br /> *'''øyensynlig''' berrsynt, audsynt, openberr<br /> *'''øyevitne''' augnevitne<br /> <br /> === Å ===<br /> *'''ådsel''' ætsl<br /> *'''åger''' oker (ò) <br /> *'''ågerrente''' åger<br /> *'''åk''' ok (ò)<br /> *'''åndedrett''' andedrag, andardrag, anding<br /> *'''åndenød''' m andenaud f<br /> *'''åndsarbeid''' n<br /> *'''åndsevne''' hovud<br /> *'''åndsfraværelse''' tankevilla, hått(e)løysa, hugsløysa<br /> *'''åndsfraværende''' tankevill, hått(e)laus, hugslaus, drøymen<br /> *'''åndsnærværelse'''<br /> *'''åndsretning''' åndsstemna<br /> *'''åndssvak''' åndsveik.<br /> *'''åndsvek''' åndsveik<br /> *'''åndsverk''' n.<br /> *'''åpen''' open. ''-t spørsmål'' uløyst spursmål. ''Holde -t'' vera uppe<br /> *'''åpenbar''' audsynt, berrsynt, uduld<br /> *'''åpenbare'''. openberra, byrta; opendaga '''~ seg''' syna seg, verta synleg<br /> *'''åpenbaring''' m openberring f<br /> *'''åpenhet''' m openskap m; ope samfund, ope ordskifte osb. <br /> *'''åpenhjertig''' open, framtalande, framburdsam. <br /> *'''åpenlys''' berrsynt, audsynt, uduld, openberr<br /> *'''I. åre''' år f., pl. -ar (el. -er?) (båt-)<br /> *'''II. åre''' åder/år f., pl. -er el. -ar (blod-)<br /> *'''årebetennelse''' m <br /> *'''åreforkalka''' adj <br /> *'''åremål''' n årmål n<br /> *'''århundre''' n hundradår n<br /> *'''årlig''' årviss<br /> *'''årtusen''' n tusundår n<br /> *'''årtiende''' n tiår n<br /> *'''årsak''' grunn(lag), upphav<br /> *'''årsberetning''' mf årsmelding f<br /> *'''årskull''' n årslag<br /> *'''årvåken''' vaksam, vak, vaken, aktsam, påpassug, gaumsam, ansug<br /> *'''årvåkenhet''' vaksemd, aktsemd, gaumsemd, ans<br /> *'''åstedsbefaring''' synfaring på åstaden<br /> *'''åstedsundersøkelse''' åstadsgransking<br /> *'''åtsel''' ætsl</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Vikedagane&diff=5323 2020-11-23T12:57:11Z

<p>SAM: /* Tysdag */ Ein plar skriva germansk *ei (refleksen av frumindogermansk *ei).</p> <hr /> <div>'''Vikedagane''' hev på [[norsk]] [[sernamn]] som gjeng attende til [[samgermansk]] tid, då dagane fekk namn etter latinskt mynster. Her fylgjer [[ordsoga]] åt dei einskilde dagane.<br /> <br /> =Sundag=<br /> Namnet ''sundag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''sunnadagr'' og tyder ‘dagen åt soli’.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Sōlis'' som au tyder ‘dagen åt soli’.<br /> <br /> =Måndag=<br /> Namnet ''måndag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''mánadagr'' ‘dagen åt månen’.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Lūnae'' som au tyder ‘dagen åt månen’.<br /> <br /> =Tysdag=<br /> Namnet ''tysdag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''týsdagr'' ‘dagen åt Ty’<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Mārtis'' som tyder ‘dagen åt Mars’, stridsguden i romersk gudekunna, same som Ty er i norrøn.<br /> <br /> ''Ty'' kjem av [[frumgermansk]] *''teiwaz'', [[frumindoeuropeisk]] *''deywós'' ‘gud’, frå *''dyew-'' ‘himel’.<br /> <br /> På islendsk vert dagen kalla ''þriðjudagur'' ‘tridjedag’.<br /> <br /> =Onsdag=<br /> Namnet ''onsdag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''óðinsdagr'' ‘dagen åt Oden’.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Mercuriī'' som tyder ‘dagen åt Merkur’, guden for ferd og tjuvskap.<br /> <br /> ''Oden'' kjem av [[frumgermansk]] *''Wōdanaz'' av *''wōdaz'', [[frumindoeuropeisk]] *''weh₂t-'' ‘rasande’, jf. nn. ''od''.<br /> <br /> På islendsk vert dagen kalla ''miðvikudagur' ‘midvikedag’.<br /> <br /> ==Mikedag==<br /> Eit anna namn på ''onsdag'' er ''mikedag''. Det er ei kortform av ''midvikedag'' som kjem av [[gamalnorsk]] ''miðvikudagr''.<br /> <br /> =Torsdag=<br /> Namnet ''torsdag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''þórsdagr'' ‘dagen åt Tor’.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Iovis'' som tyder ‘dagen åt Jupiter’, kongen hjå gudane i romersk gudekunna.<br /> <br /> ''Tor'' kjem av [[frumgermansk]] *''þunraz'' ‘tora’, frå [[frumindoeuropeisk]] *''(s)tenh₂-''.<br /> <br /> På islendsk vert dagen kalla ''fimmtudagur'' ‘femtedag’.<br /> <br /> =Fredag=<br /> Namnet ''fredag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''frjádagr'' og hev soleîs rettare [[typeform]]i &lt;frædag&gt; som grunnlag for [[uttala]] i [[målføri]].<br /> <br /> Det latinske fyredømet er ''diēs Veneris'' ‘dagen åt Venus’, og for Venus er komi disi Frigg eller Frøya. På gamalnorsk hét dagen ''freyjudagr'' au. Formi ''frjádagr'' i staden for *''friggjardagr'' må vera eit lån frå eit sudlegare germanskt mål, jf. til dømes gamalhøgtysk ''Frîatac'' utan norderlendsk [[skjerping]].<br /> <br /> ''Frigg'' kjem av [[frumgermansk]] *''frijjō'', [[frumindoeuropeisk]] *''prihjā'' ‘elska kona’, skyldt m.a. ''frilla''.<br /> <br /> ''Frøya'' kjem av [[frumgermansk]] *''frawjō'' ‘fruva, høgvyrd kona’, skyldt ord som ''fyre''.<br /> <br /> På islendsk vert dagen kalla ''föstudagur'' ‘fastedag’.<br /> <br /> =Laurdag=<br /> Namnet ''laurdag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''laugardagr'' ‘laugedag’. På gamalnorsk hét dagen ''þváttdagr'' ‘tvåttdag’ au. Berre fyrste namnet hev halde seg til i dag.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Saturnī'' og tyder ‘dagen åt Saturn’, guden for jordbruk.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Vikedagane&diff=5322 2020-11-22T21:06:15Z

<p>SAM: </p> <hr /> <div>'''Vikedagane''' hev på [[norsk]] [[sernamn]] som gjeng attende til [[samgermansk]] tid, då dagane fekk namn etter latinskt mynster. Her fylgjer [[ordsoga]] åt dei einskilde dagane.<br /> <br /> =Sundag=<br /> Namnet ''sundag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''sunnadagr'' og tyder ‘dagen åt soli’.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Sōlis'' som au tyder ‘dagen åt soli’.<br /> <br /> =Måndag=<br /> Namnet ''måndag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''mánadagr'' ‘dagen åt månen’.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Lūnae'' som au tyder ‘dagen åt månen’.<br /> <br /> =Tysdag=<br /> Namnet ''tysdag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''týsdagr'' ‘dagen åt Ty’<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Mārtis'' som tyder ‘dagen åt Mars’, stridsguden i romersk gudekunna, same som Ty er i norrøn.<br /> <br /> ''Ty'' kjem av [[frumgermansk]] *''tīwaz'', [[frumindoeuropeisk]] *''deywós'' ‘gud’, frå *''dyew-'' ‘himel’.<br /> <br /> På islendsk vert dagen kalla ''þriðjudagur'' ‘tridjedag’.<br /> <br /> =Onsdag=<br /> Namnet ''onsdag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''óðinsdagr'' ‘dagen åt Oden’.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Mercuriī'' som tyder ‘dagen åt Merkur’, guden for ferd og tjuvskap.<br /> <br /> ''Oden'' kjem av [[frumgermansk]] *''Wōdanaz'' av *''wōdaz'', [[frumindoeuropeisk]] *''weh₂t-'' ‘rasande’, jf. nn. ''od''.<br /> <br /> På islendsk vert dagen kalla ''miðvikudagur' ‘midvikedag’.<br /> <br /> ==Mikedag==<br /> Eit anna namn på ''onsdag'' er ''mikedag''. Det er ei kortform av ''midvikedag'' som kjem av [[gamalnorsk]] ''miðvikudagr''.<br /> <br /> =Torsdag=<br /> Namnet ''torsdag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''þórsdagr'' ‘dagen åt Tor’.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Iovis'' som tyder ‘dagen åt Jupiter’, kongen hjå gudane i romersk gudekunna.<br /> <br /> ''Tor'' kjem av [[frumgermansk]] *''þunraz'' ‘tora’, frå [[frumindoeuropeisk]] *''(s)tenh₂-''.<br /> <br /> På islendsk vert dagen kalla ''fimmtudagur'' ‘femtedag’.<br /> <br /> =Fredag=<br /> Namnet ''fredag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''frjádagr'' og hev soleîs rettare [[typeform]]i &lt;frædag&gt; som grunnlag for [[uttala]] i [[målføri]].<br /> <br /> Det latinske fyredømet er ''diēs Veneris'' ‘dagen åt Venus’, og for Venus er komi disi Frigg eller Frøya. På gamalnorsk hét dagen ''freyjudagr'' au. Formi ''frjádagr'' i staden for *''friggjardagr'' må vera eit lån frå eit sudlegare germanskt mål, jf. til dømes gamalhøgtysk ''Frîatac'' utan norderlendsk [[skjerping]].<br /> <br /> ''Frigg'' kjem av [[frumgermansk]] *''frijjō'', [[frumindoeuropeisk]] *''prihjā'' ‘elska kona’, skyldt m.a. ''frilla''.<br /> <br /> ''Frøya'' kjem av [[frumgermansk]] *''frawjō'' ‘fruva, høgvyrd kona’, skyldt ord som ''fyre''.<br /> <br /> På islendsk vert dagen kalla ''föstudagur'' ‘fastedag’.<br /> <br /> =Laurdag=<br /> Namnet ''laurdag'' kjem av [[gamalnorsk]] ''laugardagr'' ‘laugedag’. På gamalnorsk hét dagen ''þváttdagr'' ‘tvåttdag’ au. Berre fyrste namnet hev halde seg til i dag.<br /> <br /> Tilsvarande latinske namn er ''diēs Saturnī'' og tyder ‘dagen åt Saturn’, guden for jordbruk.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%A5&diff=5320 2020-11-19T20:06:41Z

<p>SAM: Oppretta sida med «*&#039;&#039;&#039;å|bit&#039;&#039;&#039; m1 finst i formi &#039;&#039;&#039;å|bite&#039;&#039;&#039; [ì] m2 (men sjeldnare). *&#039;&#039;&#039;å|bot&#039;&#039;&#039; f treng betre uttyding. Er det helles hald i at &#039;&#039;&#039;å|bud&#039;&#039;&#039; f1 ikkje kann avløysa &#039;&#039;&#039;å…»</p> <hr /> <div>*'''å|bit''' m1 finst i formi '''å|bite''' [ì] m2 (men sjeldnare).<br /> *'''å|bot''' f treng betre uttyding. Er det helles hald i at '''å|bud''' f1 ikkje kann avløysa '''åbot''' i alle tydingar (skadebot)? <br /> *'''å|brengjen''' a. J-innskot må dryftast samla.<br /> *'''åbrydskap''' m. Kvi ''y'' (so Aasen) i roti for ''u'' (NO hev ''u'' og ''y'')?<br /> *'''å|fengjen''' a. Sjå yver.<br /> *'''ålendsk''' a1. '''-landsk''' torde koma i staden.<br /> *'''ål|flettes''' torde takast ut. Skyldt '''fletta''' f2?<br /> *'''ålvor''' n1 finst i formi '''ålvora''' f2.<br /> *'''ånd''' f1 og sms. '''ånds-''' (ja, med s) er lån. Her brukar me i staden ofte '''ande''' m. og '''hug''' m. Ordet er likevel mykje bruka, so ein torde leggja til dei mest bruka sms. <br /> *For '''åra''' v1 i tyd. 'veksa' brukar ein oftast ''- seg'' ~ ''-ast''. Spursmålet er um ein lyt føra upp ''åra seg'' som eigen uppslagsteig (ikkje berre gjernignsordet og so visa til ''- seg'').<br /> *'''å|retta''' v1. Eg er uviss um ordet lyt ha uppført (fyrst og fremst) tyd. 'festa med årettar'. Hjå Skaard: berre refl. (åretta seg), i tydingi 'sansa seg', etter kasta-klassa. '''Retta''' v. er to ulike leksem: 1. Gjera rett, betra osb. (kasta-klassa), 2. gjera bein osb. (døma-klassa). NO fører '''åretta (seg)''' i tyd. 'sansa seg' til nr. 1, noko som verkar litt for tilfellelegt etter mi meining (jf. '''årekkja seg''' med same tyd.).<br /> *'''åttring''' osb. Torde skjera ned på formene.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%A5&diff=5319 2020-11-19T10:54:26Z

<p>SAM: Oppretta sida med «Jf. fyrste framlegg på www.ivaraasen.no/orbok/hol (brigde merkte under &#039;&#039;&#039;Merknad&#039;&#039;&#039;) {| class=&quot;wikitable&quot; |- ! !! Sideform !! !! Uppslag !! Teig !! Utt. !! Kode !! Bøyg…»</p> <hr /> <div>Jf. fyrste framlegg på www.ivaraasen.no/orbok/hol (brigde merkte under '''Merknad''')<br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! !! Sideform !! !! Uppslag !! Teig !! Utt. !! Kode !! Bøygj. !! Uttyding !! Merknad<br /> |-<br /> | || || 1 || å || å || || m || å-en || || <br /> |-<br /> | || || 2 || å || å || || f1 || &amp;#124;i || (elv) || <br /> |-<br /> | || || 3 || å || å || || prep || so || (på; berre i sms. og ordlag: -stad, -tak) || <br /> |-<br /> | || || 4 || å || å || || inf-m || inf-merke || || <br /> |-<br /> | || || 5 || å || å || || interj || ropeord || || <br /> |-<br /> | || || 0 || å nyo || å nyo || || adv || mo || (på nytt) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åband || å&amp;#124;band || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbit || å&amp;#124;bit || || m1 || &amp;#124;en || (frukost) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbitstid || åbits&amp;#124;tid || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åborr || åborr || || m1 || &amp;#124;en || (fisk) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbot || å&amp;#124;bot || || f || &amp;#124;i, -bøter || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbreidsla || å&amp;#124;breidsla || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbrengjen || å&amp;#124;brengjen || || a || -brengi -brengje -brengne || || Isf. -brengen<br /> |-<br /> | || || 0 || åbrengja || å&amp;#124;brengja || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbrudig || åbrudig || || a1 || -t || (svartsjuk) || Isf. åbru(ig)<br /> |-<br /> | || || 0 || åbryda || åbryda || || v2 || -de || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbryde || åbryde || || n2 || || || Isf. åbry n1<br /> |-<br /> | || || 0 || åbryden || åbryden || || a4 || -i, -e, -ne || (åbrudig) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbrydskap || åbrydskap || || m1 || &amp;#124;en || (svartsjuka) ||<br /> |-<br /> | || || 0 || åbud || å&amp;#124;bud || || f1 || &amp;#124;i || (- på garden) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åbyrgjast || å&amp;#124;byrgjast || || v2 || -gdest || (gå god for, borga) || <br /> |-<br /> | || || 1 || åbyrgsla || å&amp;#124;byrgsla || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 2 || åbyrgsla || å&amp;#124;byrgsla || || v1 || -a (g) || (åbyrgsla) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åfengjen || å&amp;#124;fengjen || || a4 || || || Isf. -fengen<br /> |-<br /> | || || 0 || åfløy || å&amp;#124;fløy || || f1 || &amp;#124;i || (liten båt) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åfått || å&amp;#124;fått || || a n || - || (som vantar) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ågang || å&amp;#124;gang || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ågjengen || å&amp;#124;gjengen || || a4 || || (rusande) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ågjeten || å&amp;#124;gjeten || || a4 || || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åhenda || å&amp;#124;henda || || v2 || -e || (få tak i, skyna) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åhug || å&amp;#124;hug || [ù] || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || òk || 0 || åk || åk || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åker || åker || || m || &amp;#124;en, åkrar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerbruk || åker&amp;#124;bruk || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerbær || åker&amp;#124;bær || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerhøna || åker&amp;#124;høna || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || åkerrein || 0 || åkerrein || åker&amp;#124;rein || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || åkerrein || 0 || åkerreina || åker&amp;#124;reina || || f2 || - || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerriksa || åker&amp;#124;riksa || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkersenap || åker&amp;#124;senap || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkerteig || åker&amp;#124;teig || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åklæde || å&amp;#124;klæde || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åkorn || åkorn || [ò] || n1 || &amp;#124;et || (eikenòt) || <br /> |-<br /> | || || 1 || ål || ål || || m1 || &amp;#124;en || (fisk) || <br /> |-<br /> | || || 2 || ål || ål || || m1 || &amp;#124;en || (renna, stripa) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ål- || ål- || || pref || fyrestaving || (-gjengd, -menn) || <br /> |-<br /> | || || 0 || Åland || Åland || || prop || || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åleine || åleine || || adv || adv || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålending || ålending || || m1 || &amp;#124;en || (frå Åland) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålendsk || ålendsk || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålflettes || ål&amp;#124;flettes || || adv || adv || (utan undantak) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålgjengd || ål&amp;#124;gjengd || || a || -gjengt || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålmenn || ål&amp;#124;menn || || a || -ment || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålmenning || ål&amp;#124;menning || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålmenta || ål&amp;#124;menta || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålmuge || ål&amp;#124;muge || || m2 || &amp;#124;n || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åloga || å&amp;#124;loga || [ò] || f2 || -a || (tillegg, pålegg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålut || ålut || || a2 || - || (striput) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvelt || ål&amp;#124;velt || || a2 || - || (heilt velt) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvelta || ål&amp;#124;velta || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvor || ålvor || [ò] || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvorleg || ålvorleg || [ò] || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvorsam || ålvorsam || [ò] || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålvåt || ål&amp;#124;våt || || a1 || -vått || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ålæt || ål&amp;#124;æt || || a1 || -ætt || (som et alt) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åma || åma || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åminne || å&amp;#124;minne || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åminning || å&amp;#124;minning || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ånd || ånd || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ånde || ånde || || m2 || &amp;#124;n || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åndeleg || åndeleg || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åndig || åndig || || a1 || -t || (åndeleg) || <br /> |-<br /> | || || 1 || år || år || || f || &amp;#124;i, -ar || (til å ro med) || -er &gt;<br /> |-<br /> | || || 2 || år || år || [å^] || f || &amp;#124;i, -ar || (blod-) || -er &gt;<br /> |-<br /> | || || 3 || år || år || || n1 || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || år- || år- || || adv || adv || (i sms: -vak, -leg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åra || åra || || v1 || -a (g) || (hava årmålsdag; veksa godt (um grøde)) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åre || åre || || m2 || &amp;#124;n || (eldstad) || <br /> |-<br /> | || || 0 || årmål || år&amp;#124;mål || || n1 || &amp;#124;et || || Isf. åremål<br /> |-<br /> | || || 0 || årmålsdag || årmåls&amp;#124;dag || || m1 || &amp;#124;en || || Isf. åremålsdag<br /> |-<br /> | || || 0 || åresal || åre&amp;#124;sal || || n1 || &amp;#124;et || (lutspel på basar) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åretta || å&amp;#124;retta || [é] || v1 || -a (g) || (festa med årettar) || <br /> |-<br /> | || || 0 || årette || å&amp;#124;rette || [é] || m2 || &amp;#124;n || (bløyg) || <br /> |-<br /> | || || 1 || åring || åring || || m1 || &amp;#124;en || (årsgamalt dyr; tvo-, tri-) || <br /> |-<br /> | || || 2 || åring || åring || || m1 || &amp;#124;en || (årsvokster) || <br /> |-<br /> | || || 0 || årle || årle || || adv || adv || (tidleg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || årleg || årleg || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || årsak || årsak || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || årviss || år&amp;#124;viss || || a1 || -visst || || <br /> |-<br /> | || || 1 || ås || ås || || m1 || &amp;#124;en || (-sida) || <br /> |-<br /> | || || 2 || ås || ås || || m1 || &amp;#124;en || (golv-) || <br /> |-<br /> | || || 3 || ås || ås || || m || &amp;#124;en, æser || (heiden gud) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsalæra || åsa&amp;#124;læra || || f2 || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsleides || ås&amp;#124;leides || || adv || mo || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åst || åst || || f1 || &amp;#124;i || (kjærleik) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åstad || å&amp;#124;stad || || m3 || &amp;#124;en, -er || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsyn || å&amp;#124;syn || || f1, n1 || &amp;#124;i el. &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsynja || åsynja || || f2 || -a || (dis) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åsæte || å&amp;#124;sæte || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 1 || åt || åt || || n1 || &amp;#124;et || (eting; åta) || <br /> |-<br /> | || || 2 || åt || åt || || prep || so || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åta || åta || || f2 || -a || (eting, mat; leggja ut -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtak || å&amp;#124;tak || || num || &amp;#124;et || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtbering || åt&amp;#124;bering || || num || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtbersla || åt&amp;#124;bersla || || num || -a || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtburd || åt&amp;#124;burd || [ù] || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtferd || åt&amp;#124;ferd || || f1 || &amp;#124;i || (framferd) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtfinning || åt&amp;#124;finning || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtfinnsam || åt&amp;#124;finnsam || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtfinnug || åt&amp;#124;finnug || || a1 || -t || (åtfinnsam) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtfunnen || åt&amp;#124;funnen || || a || som funnen || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtgaum || åt&amp;#124;gaum || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtgjerd || åt&amp;#124;gjerd || || f1 || &amp;#124;i || (tiltak) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtgjersla || åt&amp;#124;gjersla || || f2 || -a || (boteråd) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtgåing || åt&amp;#124;gåing || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åthalden || åt&amp;#124;halden || || a4 || -i, -e, -ne || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åthug || åt&amp;#124;hug || [ù] || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åthuga || åt&amp;#124;huga || [ù] || v1 || -a (g) || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtkjøme || åt&amp;#124;kjøme || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtløgje || åt&amp;#124;løgje || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || ætsel || 0 || åtsel || åtsel || || n || &amp;#124;et, -sli || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åttande || åttande || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtte || åtte || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || åtteti || 0 || åtteti || åtteti || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || åtteti || 0 || åtti || åtti || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åttiande || åttiande || || num || talord || || <br /> |-<br /> | || åttring || 0 || åttring || åttring || || m1 || &amp;#124;en || (båt med åtte årar) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åttung || åttung || || m1 || &amp;#124;en || (åttedeild) || &lt; åttåring<br /> |-<br /> | || åttring || 0 || åttæring || åttæring || || m1 || &amp;#124;en || (båt med åtte årar) || &lt; åttåring<br /> |-<br /> | || åttring || 0 || åttåring || åttåring || || m1 || &amp;#124;en || (båt med åtte årar) || &lt; åttåring<br /> |-<br /> | || || 0 || åtvara || åt&amp;#124;vara || || v1 || -a (g) || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åtvaring || åt&amp;#124;varing || || f1 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åvelta || å&amp;#124;velta || || f2 || -a || (liggja i -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || åverka || å&amp;#124;verka || || v1 || -a (g) || || <br /> |-<br /> | || || 0 || åverke || å&amp;#124;verke || || n2 || &amp;#124;t || (hogster) || <br /> |-<br /> |}</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)&diff=5311 2020-11-13T19:47:54Z

<p>SAM: /* J etter K og G i a-mål? */</p> <hr /> <div>Eg likar godt at det kjem eit framlegg. Her er «høyringssvaret» mitt:<br /> # ''Mrk.: onnor, eikor, nokor, ingi jamvel i a-mål-.'' Eg skynar ''onnor'', ''eikor'' og ''nokor'', men er det ikkje berre logiskt at ''ingi'' vert ''inga'' i a-mål (jamvel i mangtal, jf. t.d. gamalt oslomål)? Det same gjeld vel ''hokken'' – hokyn ''hokki'' med i-mål og ''hokka'' med a-mål, soleis òg [http://ivaraasen-sambandet.blogspot.com/2008/11/gale-um-i-ml-av-per-egil-hegge.html ''koma''] jamte ''komi''.<br /> # ''sjå : sér : såg : (hev) sett'' Grunnmanuskriptet hev ''sét'' og det hev òg teigen [[Sterke gjerningsord]]. Um ''sett'' skal inn i staden, vert lagformi framleis ''sédd''?<br /> # ''Sg. barn : pl. born er eit sertilfelle (u-ljodbrigde i fleirtal). Sg. land : pl. lond, sg. vatn : pl. votn osb. er ikkje brukande.'' Her tykkjer eg det lyt vera rom for formene med ljodbrigde – dei lìver enno i målføri. Det gjeld sjølvsagt berre ord som ''votn'' og ''lomb'', ikkje *''oltor'' til ''altar'', *''herod'' til ''herad'' eller *''kort'' til ''kart''.<br /> # Etter (norsk-)danskt mynster(?) finst medljodsambandet ''llt'' berre i undantaksord i statsnynorsken, t.d. ''fullt'' av ''full'', medan det heiter ''fylte'' av ''fylla''. GM hev ''fyllte'' og dessutan ''spillt(e)'' til ''spilla'' og ''stillt(e)'' til ''stilla'', men ''stelt(e)'' til ''stella'' og ''alt'' til ''all'' (trass den nordlege uttala). Eg ynskjer meg fylgjerett stavnad her.<br /> # &lt;s&gt;''c. ei avis : den avisa (pl. avisor)'' Denne bøygjingi likar eg ikkje heilt. Ho stikk hòl på eit av hovudargumenti for klovi hokynsbøygjing – d.e. at linne fær -a i eintal og -or i mangtal, medan sterke fær ingi ending i eintal og -er (midlandsmål -ir) i mangtal. Eg tykkjer det er betre å hava tvo bøygjingsmynster her, slik GM hev: anten ei avis – avisi – aviser eller ei avisa – avisa – avisor. Soleis òg anten ei morell – morelli – moreller eller ei morella – morella – morellor. Både desse ordi kjem vel frå italienske ord på -o som eikorleis er vortne hokyn i norsk, so det er vel òg råd å sjå deim som ord på -us og -um, d.e. undantaksord med bøygjing lånt inn saman med ordet.&lt;/s&gt;<br /> # ''Gjerningsord'' og ''segnord'' er liketydingar, men eg held ein knapp på ''segnord'' sidan det er stuttare (''gjerningsord'' er tri gonger lengre en ''verb''). Skal avløysarord kunna tevla med lånord, lyt dei vera stutte nog til å vinna fram. Det er difor ''tryggleikskopi'' ikkje greider å slå ut ''backup'' – det er ovtungt. Elles likar eg òg ''lagord'' betre en ''tilleggsord'' og ''eigenskapsord''.<br /> # Ordi ''helder'' og ''eller'' er båe skrivne med både ''ld'' og ''ll''. Sogelegt rettast tykkjer eg ''helder'' (&lt; heldr) og ''eller'' (&lt; elligar) er.<br /> # -era-segnordi: eg likar ingileis at Språkrådet hev opna for sokalla blanda bøygjing (brukar – brukte), men med denne klassa er eg sers uviss. Aasen nemnde studerarar – studerte, men meinte at det rettaste for det nog var studerar – studerade. Eg er samd med honom i det, men utan -(t)e er eg ikkje heilt viss. Kann henda er det ei vanesak, men eg tykkjer det er noko sert med ''det hender garantera ikkje'' osb. Eg styd difor at framlegget fylgjer merknaden til Aasen i staden for 1901-/1910-landsmålet. Eg merkte meg do at ein annan stad i framlegget stend «apokopera», so um tanken er at det skal vera valfridom millom ''studerar'' – ''studerte'' (''studerde''?) og logbunde ''studerar'' – ''studera'', so er eg med på det au.<br /> # ''forklara : forklarer : forklarde : (hev) forklart'': tyder dette at formi med -a- skal godtakast i høgnorsken jamsides ''forklåra'' eller skulde det ha stadi ''forklåra'' her?<br /> # ''hava : hev : havde : havt'' Aasen skriv at ''havde høres ikke'' og fører soleis upp hev – hadde – havt (GM hev det same). Eg er samd i at ''havde'' er ei meir logisk form, men uviss på um ho lyt vera hovudform sidan ''hadde'' stend so sterkt. På hi sida hev rettskrivingsbrigdi ført med seg nye og til dess ukjende former, so det er kann henda råd å taka ut ''hadde'' for det.<br /> # ''†soleies sjå soleis'' skal det standa ''soleides'' her?<br /> # ''Skal det opnast for hokyn opa?'' Her meiner eg ikkje noko sterkt eine eller andre vegen, men eg tykkjer at ''open'' og ''galen'' (og dessutan ''eigen'' og lagformer av sterke segnord) lyt fylgja same mynster som ''liten''. Skal ''lita'' vera lov, lyt òg ''opa'' vera det, meiner eg. Ho er kann henda meir sjeldsynt, men det er ikkje verre en at rettskrivingsnemndi både i 2000 og 2011 nemnde henne. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nærskylt spursmål: Statsnynorsken hadde ''opi'' til sideform i inkjekyn frå midlandsnormalen, men berre ''eige''. Um denne formi skal vera med, lyt òg ''eit eigi'' og ''eit liti'' vera lov.<br /> # ''Ub. sg. endar på -a (ei vika t.d.). Valfridom millom -e og -a?'' Ja, -e kom inn alt i 1910, fyre samnorsktanken vart til. Det er greidt å hava høve til å skilja millom ubundi og bundi form. Eit anna val her er å lata -a vera eineform, men opna upp att for -o i bundi form, slik Aasen hadde det i fyrsteutgåva av landsmålet og mest all vestnorsk (d.e. ikkje-jamvektsmål) upphavlegt hev. Sameleis meiner eg det lyt vera høve til å skriva daud -t òg i linne inkjekynsord, d.e. ''eit auga'' – ''augat''. I mangtal er det no ''augo'' – ''augo'', men der er eg open for å låna frå midlandsnormalen (''ei viku'' – ''viko'') og opna upp for ''mange augu'' – ''alle augo''.<br /> # ''3. sg. hankyn obj. er honom''; ''3. sg. hokyn obj. er henne''; ''3. pl. obj. er deim'': GM tykkjest opna for å skilja akk og dat av ''han'' («dativ honom») og bibelumsetjingi frå 1938 hev helst «dei» i staden for «deim». Eg tykkjer det er best berre å skilja millom subjekt og objekt, soleis han – honom, ho – henne, dei – deim, som i framlegget. GM hev valfridom millom ''ho'' og ''henne'', men eg tykkjer det lyt vera gjerande å samla seg um ''henne''. Alternativet er ei triklovi nom-akk-dat-bøygjing (han–han–honom, ho–hana–henne, dei–dei–deim), men det veit eg ikkje um hev so mykje fyre seg.<br /> # ''Sterke gjerningsord vantar ending i pres. (†-er &lt; gn. -r)'': tyder eg framlegget rett, er éin † lik «skal førast upp». Sjølv er eg glad i desse formene og tykkjer dei er meir samlande en dei endingslause, men dei endingslause er nær einerådande i notidsmålet og lyt i minsto standa fyrst. Det bỳr do vera rom til å velja å skriva med -er-formene utan å verta retta på av andre målfolk.<br /> # Aasen førde upp ''i fjor(d)'' med og utan daud d. Seinare er d-formi teki ut or normi (jf. GM), men eg tykkjer ho skal få koma inn att. Sjølv segjer eg helst ''i fjoL'' og tykkjer at denne d-lause formi er minst like ulogisk som t.d. ''leiar'' eller ''sia''.<br /> # ''haldt (halda)'': GM hev ''halt'', statsnynorsk og Aasen ''haldt''. Framlegget gjer rett i å hava med d-en.<br /> # ''vegg(jer)'' osb.: GM hev -er (ikkje -jer) – legg framlegget seg her på Aasen-lina i staden? J-laus uttala finst i m.a. Trøndelag, veit eg, so eg ottast at -j- vert framandt, men hev elles ikkje sjølv noko imot å hava -j- etter -g- og -k-. Eg ynskjer meg dessutan at ordet ''veg'' òg vert ført upp her (GM: vegar el. veger).<br /> # ''Mrk. 2: Valfridom for hyl (pl. hyler ~ hyljar), eller berre -er?'' Ser ikkje kva for skade det skulde føra med seg.<br /> # ''Nemneformer skal ha jo og ju og ikkje y, d.e. skjota, bjoda, fljuga osb.'' Sers samd. &lt;s&gt;Eg tykkjer òg ''ljona'', som fekk sideform ''lyna'' i 1910, skal få vera eineform.&lt;/s&gt;<br /> # ''Nemneform hev jamt langformer (taka, beda osb.)'': samd, men eg meiner det skal vera lov å nytta stuttformer i munnlegt mål (jf. dansk ''gi’'' til ''give''). Av ''fljuga'' er ikkje ''flju'' nøytande, so ho fær vel vera ''fly''. Døme: ''«eg ska kje fly – det tòrer eg ikkje!», skreik ho og sprang til skogs''.<br /> [[Brukar:Motsegn|Motsegn]] ([[Brukardiskusjon:Motsegn|diskusjon]]) 10. september 2019 kl. 03:11 (UTC)<br /> <br /> ::1. Det er logisk å bruka &lt;i&gt;inga&lt;/i&gt; jamsides &lt;i&gt;ingi&lt;/i&gt; dersom ein opnar for &lt;i&gt;lita, koma&lt;/i&gt; osb. Merk at det kann heita &lt;i&gt;saka er komi&lt;/i&gt;. Spursmålet er um ein skal fastsetja bøygjingi av lagord på ''-en'' soleis: ''-en -i -e -ne'' (men evt. opna for supinum ''-e ~ -i'', jf. svensk).<br /> ::2. Formene &lt;i&gt;sét, sédd&lt;/i&gt; er mykje bruka. Det kann godt henda at &lt;i&gt;sett&lt;/i&gt; vik for desse.<br /> ::4. Det beste hadde vore å fylgja svensk her, men so var det vanen. Tanken bakum dømi du nemner, er at ein ikkje skal skapa homonym i stavnaden der uttala er ulik. Skal me hava fylgjerett stavnad her, må me gjera det same for lagordi (-t n. t.d. &lt;i&gt;tjukkt&lt;/i&gt;, -ne pl. t.d. &lt;i&gt;sprokkne&lt;/i&gt;). <br /> ::7. Indrebø hev &lt;i&gt;eller&lt;/i&gt; og &lt;i&gt;heller&lt;/i&gt;.<br /> ::8. Pret. og sup. &lt;i&gt;-era&lt;/i&gt; er sers lite bruka i målføri. Mest sannsynleg endar eg på pres. &lt;i&gt;-erar&lt;/i&gt;, men pret. &lt;i&gt;-erte&lt;/i&gt; (Indrebø hev pret. &lt;i&gt;era&lt;/i&gt;).<br /> ::11. Ja, &lt;i&gt;soleides&lt;/i&gt;<br /> ::15. Former som pres. &lt;i&gt;teker&lt;/i&gt; plar ein ikkje føra upp i sjølve ordlista, men heller nemna dei i grammatikkdelen. Endingi er og hev vore sers lite bruka.<br /> ::16. Me plar skriva &lt;i&gt;i fjord&lt;/i&gt;.<br /> ::17. Millom imp. &lt;i&gt;haldt&lt;/i&gt; og &lt;i&gt;halt&lt;/i&gt; hev det vore vakling. Det gjev ikkje heilt meining å skriva &lt;i&gt;halt&lt;/i&gt; når ein fyrst skriv pret. &lt;i&gt;galdt&lt;/i&gt;, nei. Truleg hev ein tenkt på formene &lt;i&gt;gakk&lt;/i&gt; og ''statt'', men dei er ikkje heilt parallelle.<br /> ::18. Dette er Aasen-lina (eg er uviss kvar Indrebø stend). &lt;i&gt;J&lt;/i&gt;-innskotet merkjer &lt;i&gt;obligatorisk&lt;/i&gt; palatal uttala. I målføri skipar dette mynsteret seg soleis: 1. saker : bekker, 2. sakjer : bekkjer eller '''3. saker : bekkjer.''' Pl. &lt;i&gt;-er&lt;/i&gt; til &lt;i&gt;veg&lt;/i&gt; er ei nylaging (rett nog gamal). Same gjeld &lt;i&gt;dal&lt;/i&gt;.<br /> ::20. &lt;i&gt;ljona&lt;/i&gt; er berre ei ny a-verb-utviding til &lt;i&gt;ljon&lt;/i&gt; n. Frå gamalt gjeng verbet etter døma-klassa, soleis: &lt;i&gt;lyna : lyner : lynte : lynt&lt;/i&gt;, jf. &lt;i&gt;drjug&lt;/i&gt; adj., men &lt;/i&gt;drygja&lt;/i&gt; v.<br /> ::21. I dømet tyder vel &lt;i&gt;fly&lt;/i&gt; 'røma' og ikkje 'letta frå bakken'. Bøygjingi er då ''fly : flyr : flydde : flytt''.--[[Brukar:SAM|SAM]] ([[Brukardiskusjon:SAM|diskusjon]]) 10. september 2019 kl. 08:27 (UTC)<br /> <br /> :: Til punkt 5 ovan hev eg skift syn etter di fleire ord er komne til. Attåt dei no fem ordi kann det vera at òg ''planet'' kann hava slik bøygjing (langt ifrå alle desse ordi er lån frå italienske ord på -o, so det eg skreiv um det kann ein sjå burt ifrå). I gamle bøker finst formene ''planetor'' og ''planetorna'', men ikkje saman med ''planet'' etter det eg ser (i staden: ''ei planeta''). Kor som er er talet vorte fem eller seks, som vel er mange nog. Ser fyre meg noko slikt:<br /> <br /> :: '''avisa''' (-a, -or) el. '''avis''' (-a, -or el. -i, -er ?)<br /> <br /> :: der analysen er at ''avisa'' (med linn bøygjing) er eit regelbunde hokynsord med ei stuttform ''avis'', som anten fylgjer den gamle bøygjingi eller ei nylaga, regelbundi bøygjing. Etter gamle reglar i statsnormi hadde -heit-ord jamt -a (ikkje -i), men det hev ikkje studnad i målføri. Slike lyt i staden få vanleg sterk bøygjing (-heiti, -heiter) um ein no fyrst absolutt skal nytta deim (GM hev i røyndi eitt: ''øverheit'').<br /> <br /> :: Punkt 10: det er vel greidt med både ''hadde'' og ''havde''. Detta ordet er no so uregelbunde frå fyrr at det ikkje er til skade å føra upp båe tvo.<br /> <br /> :: Punkt 20: det eg skreiv um ''ljona'' var eit aldri so lite bomskot. Sjølvsagt er det ljos – lysa, ljon – lyna. Tanken var nog å ikkje opna for unaudsynte -y-former og so gjekk det heilt gale med tankerekkja.<br /> <br /> :: Punkt 21: dømet fann eg på sjølv og ''fly'' skulde tyda «letta». Eg hev sidan tenkt litt meir på saki og kom til sist fram til at ein vel helst skal nytta langformene (fljuga, gjeva, taka), men at det kann opnast for stuttform i infinitiv (og berre infinitiv) i serskilde (uformelle) høve. Eg tenkjer fyrst og fremst på munnlegt mål i forteljingar osb. (''«du fær kje ta’ alle sjølv, då!», ropa ho etter honom'') og elles i snøggskrive mål (SMS, Skype/Discord). <br /> <br /> :: Dessutan nokre fåe nye saker:<br /> <br /> ::* ''justitiarius'', ''radius'', ''auksjonarius'', ''genius'' og ''nuntius'' (og andre?) misser vel -us i bøygde former (radien, radiar), jf. eigi bøygjing til inkjekynsordi på -us? Det galdt i minsto i statsnormi fram til 2012-brigdet.<br /> <br /> ::* Stundom hev eg sét ''græsk'' og ''(indo)europæisk'' med ''æ'' skrive i høgnorsk tekst. Skal desse helst vera skrivne med ''e'' dei au, jf. siste bolken um framandord? <br /> <br /> ::* Berre for å vera fylgjerett: †''spỳr'' attåt ''spør'', †''bỳr'' attåt ''bør'' (jf. smyrja – smỳr osb., GM).<br /> <br /> ::* «''Gå'' og ''stå'' hev eigne uppføringar attåt ''ganga'' og ''standa''». Slik skulde òg statsnormi ha havt det, men kva bøygjing skal dei hava? GM skil ''ganga – gjeng – gjenge'' frå ''gå – går – gått'', men gjev ''stå'' både ''stend'' og ''står'' i notid (og både ''stade'' og ''stått''). Sjølv trur eg det er best um òg ''standa – stend – stade'' er heilt skilt frå ''stå – står – stått'' i ordlista, men at ein ser litt stort på det um nokon blandar.<br /> <br /> ::* «Undantak for lånord (frå tysk). T.d. Han tala gebrokke'''nt'''.» Heilt samd, -en i ''gebrokken'' og ''open'' er ulike ovringar.<br /> <br /> :: [[Brukar:Motsegn|Motsegn]] ([[Brukardiskusjon:Motsegn|diskusjon]]) 2. mai 2020 kl. 03:03 (UTC)<br /> <br /> == J etter K og G i a-mål? ==<br /> <br /> Korleis vert sambandi ''-ki'' og ''-gi'' (som i ''boki'' og ''helgi'') med a-mål? No er det vel ikkje a-mål detta framlegget mìdar på, men um ein skulde velja å nytta det, lyt det vera ''boka'' eller ''bokja''? Sjølv tykkjer eg ''bokja'' gjev mest meining, serlegt i høve med andre ka-samband (t.d. ''kaka'' og ''bakkar'') som ikkje fær linn k. --[[Brukar:Eiliv|Eiliv]] ([[Brukardiskusjon:Eiliv|diskusjon]]) 13. november 2020 kl. 14:52 (UTC)<br /> : For seg gjev det mest meining, jf. uttala av''bekk(j)e-'' og ''drake-'' (&lt; ''bekkja'' og ''draka-'') i sms. Ikkje alle uttalar ''-ki'' palatalt i den stoda (etter gamalt). Sjølv meiner eg at palatal uttala lyt vera valfritt. Skriv ein ''-kja'' for ''-ka'', vert palatal uttalta påbodi. --[[Brukar:SAM|SAM]] ([[Brukardiskusjon:SAM|diskusjon]]) 13. november 2020 kl. 19:47 (UTC)</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%B8&diff=5308 2020-11-12T21:11:57Z

<p>SAM: </p> <hr /> <div>*'''ødematisk''' torde (òg) skrivast '''ødematøs'''.<br /> *'''øks(e|a|ar)-'''. Bruk av fuge ymsar i sms., men oftast med.<br /> *'''økse|blad''' vantar i ONF (Aasen), men Dansk-norsk ordbog (Aasen) hev '''øksar|blad'''.<br /> *'''økse|skaft''' n1 stend utan fuge hjå Skard 1912, men med hjå Aasen.<br /> *'''øksl''' n. I ordlista hev alle slike inkjekynsord samandregi avleiding, d.e. ''-sl'' og ikkje ''-sel''. Eg er etter kvart komen i (sterk) tvil um desse lyt ha samandreging, d.e. at me lyt velja ''-sel''.<br /> *'''øksla seg''' v1 er no uppførd under uttydingi av '''øksla''' v1 (utan tjukk skrift), men torde i lag med andre førast upp for seg eller under g.ordet utan ''seg'', men då i tjukk skrift.<br /> *'''øl''' n1 kann hava hannkyn (hokyn hjå meg) når der er tala um eit glas, ei flaska osb. med øl.<br /> *'''ølmoe''' ~ '''yl-''' hev uklår etymolog. Eg hev difor skrive det slik som det vert uttala, endå sume sér for seg at ordet kann knytast til gn. ''móða''.<br /> *'''ørn|auga''' (tyding &quot;sers kvass synsevne&quot; i GM) er den einaste sms. med ''ørn-'' som vantar fuge, anna enn '''ørn|unge'''. Det verkar til at ordi med fuge er ei nemning på noko som er ''på'' ørni. Det kann difor tenkjast at det er ein skilnad millom '''ørn|auga''' og '''ørne|auga (jf. NO), men dette vert for sert, og ein torde difor taka ut '''ørn|auga'''.<br /> *'''ørne|veng''' m3 torde ha j-innskot i pl. (''-jer''). Merk elles &quot;sideformi&quot; '''vengja''' f2<br /> *'''ørvaken''' a4 og '''ørvakt''' a2 (''ør'' er adj.?) uttekne. Verkar som ordi vert samanblanda med '''årvaken'''.<br /> *'''øyda''' f3 og '''øyde''' n2. Merk skilnaden i tydinig.<br /> *'''øydnad''' m3 kann hava ei onnor tyding enn '''øyding''' f., endå det ikkje kjem godt fram i ymse ordbøker. Ord på -nad vert gjerne bruka um resultatet og noko tinglegt.<br /> *'''øyre-''' ligg stundom, men sjeldan, fyre i formi '''øyrne-'''. Eg tenkjer difor ikkje å føra upp formi jamsides. Kann henda kann ein taka inn einstaka ord, t.d. '''øyrne|saur'''.<br /> *'''øyre|flipp''' torde bytast ut med '''øyre|sni(p)''' eller noko anna.<br /> *'''øyre|varmar''' torde ja sideform '''øyre|vermar'''.<br /> *'''øyre|tæva''' f2. Sideform ''tæv'' n, men uvanleg? <br /> *'''ykt''' f., sideform til '''øykt''' f., torde takast ut.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%B8&diff=5305 2020-11-11T13:11:48Z

<p>SAM: Tillegg</p> <hr /> <div>Jf. fyrste framlegg på www.ivaraasen.no/orbok/hol (brigde merkte under '''Merknad''')<br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! !! Sideform !! !! Uppslag !! Teig !! Utt. !! Kode !! Bøygj. !! Uttyding !! Merknad<br /> |-<br /> | || || 0 || ø || ø || || m || -en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ødla || ødla || || f2 || -a || (krjupdyr) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øgja || øgja || [ø:j] || v2 || -gde || (skræma) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øgje || øgje || [ø:j] || m2 || &amp;#124;n || (fælska) || <br /> |-<br /> | || øgjeleg || 0 || øgjeleg || øgjeleg || [ø:j] || a1 || -t || (fæl) || <br /> |-<br /> | || øgjeleg || 0 || øgjen || øgjen || [ø:j] || a4 || øgi, øgje, øgne || (fæl, ageleg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonom || økono'm || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonomi || økonomi' || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonomisk || økono'misk || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øks || øks || || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øksehamar || økse&amp;#124;hamar || || m || &amp;#124;en, -hamrar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øksla || øksla || || v1 || -a (g) || (auka; øksla seg: få avkjøme) || Isf. øksla (seg)<br /> |-<br /> | || || 0 || øksling || øksling || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || yl || 1 || øl || øl || || m1 || &amp;#124;en || (-røyk) || &lt; ỳl<br /> |-<br /> | || || 2 || øl || øl || || n1 || &amp;#124;et || (grav-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øla || øla || || v2 || -te || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ølgauk || øl&amp;#124;gauk || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | 1 || ylja || 0 || ølja || ølja || || v1 || -a (g) || (verma) || <br /> |-<br /> | || ylrøyk || 0 || ølrøyk || øl&amp;#124;røyk || || m1 || &amp;#124;en || || &lt; ỳl-<br /> |-<br /> | || || 0 || ør || ør || || a1 || -t || (- i hovudet) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ør- || ør- || || pref || fyrestaving || (-små) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øra || øra || || v2 || -de || (verta ør) || ørast &gt;<br /> |-<br /> | || || 0 || øren || øren || || f4 || -i, -e, -ne || (ør) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørende || ørende || || adv || adv || (av ør-; - liten) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørn || ørn || [ørn] || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørska || ørska || || f2 || -a || (tala i -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørvæna || ørvæna || || f2 || -a || (vonløysa) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørvænast || ør&amp;#124;vænast || || v2 || -test || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øsa || øsa || || v2 || -te || (- seg upp) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øsing || øsing || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øskja || øskja || || f2 || -a || (sko-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øva || øva || || v2 || -de || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øving || øving || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvre || øvre || || a3, adv || - || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvst || øvst || || a2, adv || -, -e || (- og nedst) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvsteprest || øvste&amp;#124;prest || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øy || øy || || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || øybu || 0 || øybu || øy&amp;#124;bu || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || øybu || 0 || øybue || øy&amp;#124;bue || || m2 || &amp;#124;n || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyda || øyda || || v2 || -de || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyde || øyde || || n2 || &amp;#124;t || (liggja i -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydegard || øyde&amp;#124;gard || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydeleggja || øyde&amp;#124;leggja || || v3 || som leggja || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyding || øyding || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydnad || øydnad || || m3 || &amp;#124;en, -er || (øyding) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygard || øy&amp;#124;gard || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygd || øygd || || a || -øygt || (stor-, blå-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygjeleg || øygjeleg || || a1 || -t || (synleg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygna || øygna || || v2 || -de || (få auga på) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyk || øyk || || m3 || &amp;#124;en, -er || (hest) || <br /> |-<br /> | || ykt || 0 || øykt || øykt || || f1 || &amp;#124;i || (arbeids-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyr || øyr || || f3 || &amp;#124;i, -ar || (sand-) || pl. -er &gt;<br /> |-<br /> | || || 1 || øyra || øyra || || v2 || -de || || Isf. -te. Aasen hev -te.<br /> |-<br /> | || || 2 || øyra || øyra || || n || øyra, mt øyro, øyro || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyrd || øyrd || || a || -øyrt || (lang-, slut-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyre || øyre || || m || &amp;#124;n, mt øyre || (mynt; ei viss jordskyld) || øre &gt;<br /> |-<br /> | || || 0 || øyresaur || øyre&amp;#124;saur || || m1 || &amp;#124;en || || Isf. øyrne- (slike sms.former er heller uvanlege)<br /> |-<br /> | || || 0 || øyreverk || øyre&amp;#124;verk || || n1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyrike || øy&amp;#124;rike || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øystre || øystre || || a3 || - || (som ligg i aust el. lengre aust) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyværing || øy&amp;#124;væring || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> |}<br /> <br /> == Tillegg: ==<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! !! Sideform !! !! Uppslag !! Teig !! Utt. !! Kode !! Bøygj. !! Uttyding !! Merknad<br /> |-<br /> | || || || ødem || ødem || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ødematisk || ødematisk || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ødipuskompleks || ødipus&amp;#124;kompleks || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || økologi || økologi || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || økologisk || økologisk || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || økosystem || øko&amp;#124;system || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øksa || øksa || || v1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øksauga || øks&amp;#124;auga || || n || || || <br /> |-<br /> | || || || økseblad || økse&amp;#124;blad || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øksegg || øks&amp;#124;egg || || f || -eggjar || || -er &gt;<br /> |-<br /> | || || || øksehovud || økse&amp;#124;hovud || [ò] || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øksel || øksel || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øksemne || øks&amp;#124;emne || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || økseskaft || økse&amp;#124;skaft || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || økseskjeft || økse&amp;#124;skjeft || || n1 || || (øksegg) || <br /> |-<br /> | || || || økshogg || øks&amp;#124;hogg || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || økslefør || øksle&amp;#124;før || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || økslesam || økslesam || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølbryggjar || øl&amp;#124;bryggjar || || || || || <br /> |-<br /> | || || || ølbryggjehus || øl&amp;#124;bryggjehus || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølbryggjing || øl&amp;#124;bryggjing || || f3 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølfat || øl&amp;#124;fat || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølflaska || øl&amp;#124;flaska || || f2 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølgeis || øl&amp;#124;geis || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølglas || øl&amp;#124;glas || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølhus || øl&amp;#124;hus || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øljester || øl&amp;#124;jester || || m || -jestrar || || <br /> |-<br /> | || || || ølkjenga || øl&amp;#124;kjenga || || f2 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølkjerald || øl&amp;#124;kjerald || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølløyve || øl&amp;#124;løyve || || n2 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølmage || øl&amp;#124;mage || || m2 || || || <br /> |-<br /> | || ylmoe || || ølmoe || øl&amp;#124;moe || || m2 || || || <br /> |-<br /> | || || || ølost || øl&amp;#124;ost || [ò ~ ó] || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørgamal || ør&amp;#124;gamal || || a || || || <br /> |-<br /> | || || || ørleid || ør&amp;#124;leid || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørliten || ør&amp;#124;liten || || a || || || <br /> |-<br /> | || || || ørnauga || ørn&amp;#124;auga || || n || || || <br /> |-<br /> | || || || ørnefjør || ørne&amp;#124;fjør || || f1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørneham || ørne&amp;#124;ham || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørneklo || ørne&amp;#124;klo || || f || -klør || || <br /> |-<br /> | || || || ørnenebb || ørne&amp;#124;nebb || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørnereir || ørne&amp;#124;reir || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørneveng || ørne&amp;#124;veng || || m3 || -venger || || <br /> |-<br /> | || || || ørnunge || ørn&amp;#124;unge || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørsk || ørsk || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || 2 || ørska || ørska || || v1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørsken || ørsken || || a4 || || (ørsk) || <br /> |-<br /> | || || || ørung || ør&amp;#124;ung || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørvæneleg || ørvæneleg || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || ørvænt || ørvænt || || a2 || || || <br /> |-<br /> | || || 1 || øs || øs || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || 2 || øs || øs || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øsa || øsa || || f2 || || (- upp) || <br /> |-<br /> | || || || øseferd || øse&amp;#124;ferd || [è] || f1 || || (framfus ferd) || <br /> |-<br /> | || || || øsen || øsen || || a4 || || || <br /> |-<br /> | || || || øskjelok || øskje&amp;#124;lok || [ò] || n1 || || || <br /> |-<br /> | || ostra || || østers || østers || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || østrogen || østrogen || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øva || øva || || v2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øvingskøyring || øvings&amp;#124;køyring || || f3 || || || <br /> |-<br /> | || || || øvrelippa || øvre&amp;#124;lippa || || f2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øvremunn || øvre&amp;#124;munn || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øya || øya || || v1 || || (- seg) || <br /> |-<br /> | || || 1 || øyda || øyda || || f2 || || (tomleik, aud stad) || <br /> |-<br /> | || || || øydar || øydar || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øydast || øydast || || v2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øydeland || øyde&amp;#124;land || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øydemark || øyde&amp;#124;mark || || f1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyden || øyden || || a4 || || || <br /> |-<br /> | || || || øydestad || øyde&amp;#124;stad || || m3 || || || <br /> |-<br /> | || || || øydn || øydn || || f1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øydsam || øydsam || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øydsla || øydsla || || f2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øydslesam || øydslesam || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyebunad || øye&amp;#124;bunad || || m3 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyefolk || øye&amp;#124;folk || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyemann || øye&amp;#124;mann || || m || || || <br /> |-<br /> | || || || øyemål || øye&amp;#124;mål || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyevis || øye&amp;#124;vis || || f1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øygning || øygning || || f1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øykjefôr || øykje&amp;#124;fôr || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øykjelaus || øykje&amp;#124;laus || || a1 || || || <br /> |-<br /> | || ykta || || øykta || øykta || || v1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyktebite || øykte&amp;#124;bite || [ì] || m2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øykteverk || øykte&amp;#124;verk || || n1 || || (arbeid som kann gjerast på ei øykt) || <br /> |-<br /> | || || || øyre-nase-hals-lækjar || øyre-nase-hals-lækjar || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyrebein || øyre&amp;#124;bein || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyredott || øyre&amp;#124;dott || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyrefik || øyre&amp;#124;fik || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyreflipp || øyre&amp;#124;flipp || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyregang || øyre&amp;#124;gang || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyrehinna || øyre&amp;#124;hinna || || f2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyrelækjar || øyre&amp;#124;lækjar || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyresjukdom || øyre&amp;#124;sjukdom || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyresus || øyre&amp;#124;sus || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyretæva || øyre&amp;#124;tæva || || f2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyrevarmar || øyre&amp;#124;varmar || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyrevitne || øyre&amp;#124;vitne || || n1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyrevoks || øyre&amp;#124;voks || || m1 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyrike || øy&amp;#124;rike || || n2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øyring || øyring || || m1 || || (i sms.: fem-) || <br /> |-<br /> | || || || øyrut || øyrut || || a2 || || || <br /> |-<br /> | || || || øysterdøl || øyster&amp;#124;døl || || m1, m3 || || || <br /> |-<br /> |}</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%B8&diff=5304 2020-11-11T07:12:09Z

<p>SAM: -leggja v2 &gt; v3</p> <hr /> <div>Jf. fyrste framlegg på www.ivaraasen.no/orbok/hol (brigde merkte under '''Merknad''')<br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! !! Sideform !! !! Uppslag !! Teig !! Utt. !! Kode !! Bøygj. !! Uttyding !! Merknad<br /> |-<br /> | || || 0 || ø || ø || || m || -en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ødla || ødla || || f2 || -a || (krjupdyr) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øgja || øgja || [ø:j] || v2 || -gde || (skræma) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øgje || øgje || [ø:j] || m2 || &amp;#124;n || (fælska) || <br /> |-<br /> | || øgjeleg || 0 || øgjeleg || øgjeleg || [ø:j] || a1 || -t || (fæl) || <br /> |-<br /> | || øgjeleg || 0 || øgjen || øgjen || [ø:j] || a4 || øgi, øgje, øgne || (fæl, ageleg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonom || økono'm || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonomi || økonomi' || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonomisk || økono'misk || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øks || øks || || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øksehamar || økse&amp;#124;hamar || || m || &amp;#124;en, -hamrar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øksla || øksla || || v1 || -a (g) || (auka; øksla seg: få avkjøme) || Isf. øksla (seg)<br /> |-<br /> | || || 0 || øksling || øksling || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || yl || 1 || øl || øl || || m1 || &amp;#124;en || (-røyk) || &lt; ỳl<br /> |-<br /> | || || 2 || øl || øl || || n1 || &amp;#124;et || (grav-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øla || øla || || v2 || -te || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ølgauk || øl&amp;#124;gauk || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | 1 || ylja || 0 || ølja || ølja || || v1 || -a (g) || (verma) || <br /> |-<br /> | || ylrøyk || 0 || ølrøyk || øl&amp;#124;røyk || || m1 || &amp;#124;en || || &lt; ỳl-<br /> |-<br /> | || || 0 || ør || ør || || a1 || -t || (- i hovudet) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ør- || ør- || || pref || fyrestaving || (-små) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øra || øra || || v2 || -de || (verta ør) || ørast &gt;<br /> |-<br /> | || || 0 || øren || øren || || f4 || -i, -e, -ne || (ør) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørende || ørende || || adv || adv || (av ør-; - liten) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørn || ørn || [ørn] || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørska || ørska || || f2 || -a || (tala i -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørvæna || ørvæna || || f2 || -a || (vonløysa) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørvænast || ør&amp;#124;vænast || || v2 || -test || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øsa || øsa || || v2 || -te || (- seg upp) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øsing || øsing || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øskja || øskja || || f2 || -a || (sko-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øva || øva || || v2 || -de || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øving || øving || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvre || øvre || || a3, adv || - || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvst || øvst || || a2, adv || -, -e || (- og nedst) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvsteprest || øvste&amp;#124;prest || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øy || øy || || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || øybu || 0 || øybu || øy&amp;#124;bu || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || øybu || 0 || øybue || øy&amp;#124;bue || || m2 || &amp;#124;n || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyda || øyda || || v2 || -de || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyde || øyde || || n2 || &amp;#124;t || (liggja i -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydegard || øyde&amp;#124;gard || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydeleggja || øyde&amp;#124;leggja || || v3 || som leggja || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyding || øyding || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydnad || øydnad || || m3 || &amp;#124;en, -er || (øyding) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygard || øy&amp;#124;gard || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygd || øygd || || a || -øygt || (stor-, blå-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygjeleg || øygjeleg || || a1 || -t || (synleg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygna || øygna || || v2 || -de || (få auga på) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyk || øyk || || m3 || &amp;#124;en, -er || (hest) || <br /> |-<br /> | || ykt || 0 || øykt || øykt || || f1 || &amp;#124;i || (arbeids-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyr || øyr || || f3 || &amp;#124;i, -ar || (sand-) || pl. -er &gt;<br /> |-<br /> | || || 1 || øyra || øyra || || v2 || -de || || Isf. -te. Aasen hev -te.<br /> |-<br /> | || || 2 || øyra || øyra || || n || øyra, mt øyro, øyro || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyrd || øyrd || || a || -øyrt || (lang-, slut-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyre || øyre || || m || &amp;#124;n, mt øyre || (mynt; ei viss jordskyld) || øre &gt;<br /> |-<br /> | || || 0 || øyresaur || øyre&amp;#124;saur || || m1 || &amp;#124;en || || Isf. øyrne- (slike sms.former er heller uvanlege)<br /> |-<br /> | || || 0 || øyreverk || øyre&amp;#124;verk || || n1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyrike || øy&amp;#124;rike || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øystre || øystre || || a3 || - || (som ligg i aust el. lengre aust) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyværing || øy&amp;#124;væring || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> |}</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Diskusjon:Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%B8&diff=5300 2020-11-10T09:24:58Z

<p>SAM: Oppretta sida med «*&#039;&#039;&#039;øks(e|a|ar)-&#039;&#039;&#039;. Bruk av fuge ymsar i sms., men oftast med. *&#039;&#039;&#039;økse|skaft&#039;&#039;&#039; n1 stend utan fuge hjå Skard 1912, men med hjå Aasen. *&#039;&#039;&#039;øksla seg&#039;&#039;&#039; v1 er no uppfø…»</p> <hr /> <div>*'''øks(e|a|ar)-'''. Bruk av fuge ymsar i sms., men oftast med.<br /> *'''økse|skaft''' n1 stend utan fuge hjå Skard 1912, men med hjå Aasen.<br /> *'''øksla seg''' v1 er no uppførd under uttydingi av '''øksla''' v1 (utan tjukk skrift), men torde i lag med andre førast upp for seg eller under g.ordet utan ''seg'', men då i tjukk skrift.<br /> *'''øl''' n1 kann hava hannkyn (hokyn hjå meg) når der er tala um eit glas, ei flaska osb. med øl.<br /> *'''ørvaken''' a4 og '''ørvakt''' a2 (''ør'' er adj.?) uttekne. Verkar som ordi vert samanblanda med '''årvaken'''.<br /> *'''øydnad''' m3 kann hava ei onnor tyding enn '''øyding''' f., endå det ikkje kjem godt fram i ymse ordbøker. Ord på -nad vert gjerne bruka um resultatet og noko tinglegt.<br /> *'''ykt''' f., sideform til '''øykt''' f., torde takast ut.</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Framlegg_til_h%C3%B8gnorsk_stavnad_(ortografi)/ordlista_bokstav_%C3%B8&diff=5299 2020-11-09T22:18:16Z

<p>SAM: bokstav ø</p> <hr /> <div>Jf. fyrste framlegg på www.ivaraasen.no/orbok/hol (brigde merkte under '''Merknad''')<br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ! !! Sideform !! !! Uppslag !! Teig !! Utt. !! Kode !! Bøygj. !! Uttyding !! Merknad<br /> |-<br /> | || || 0 || ø || ø || || m || -en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ødla || ødla || || f2 || -a || (krjupdyr) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øgja || øgja || [ø:j] || v2 || -gde || (skræma) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øgje || øgje || [ø:j] || m2 || &amp;#124;n || (fælska) || <br /> |-<br /> | || øgjeleg || 0 || øgjeleg || øgjeleg || [ø:j] || a1 || -t || (fæl) || <br /> |-<br /> | || øgjeleg || 0 || øgjen || øgjen || [ø:j] || a4 || øgi, øgje, øgne || (fæl, ageleg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonom || økono'm || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonomi || økonomi' || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || økonomisk || økono'misk || || a1 || -t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øks || øks || || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øksehamar || økse&amp;#124;hamar || || m || &amp;#124;en, -hamrar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øksla || øksla || || v1 || -a (g) || (auka; øksla seg: få avkjøme) || Isf. øksla (seg)<br /> |-<br /> | || || 0 || øksling || øksling || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || yl || 1 || øl || øl || || m1 || &amp;#124;en || (-røyk) || &lt; ỳl<br /> |-<br /> | || || 2 || øl || øl || || n1 || &amp;#124;et || (grav-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øla || øla || || v2 || -te || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ølgauk || øl&amp;#124;gauk || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | 1 || ylja || 0 || ølja || ølja || || v1 || -a (g) || (verma) || <br /> |-<br /> | || ylrøyk || 0 || ølrøyk || øl&amp;#124;røyk || || m1 || &amp;#124;en || || &lt; ỳl-<br /> |-<br /> | || || 0 || ør || ør || || a1 || -t || (- i hovudet) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ør- || ør- || || pref || fyrestaving || (-små) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øra || øra || || v2 || -de || (verta ør) || ørast &gt;<br /> |-<br /> | || || 0 || øren || øren || || f4 || -i, -e, -ne || (ør) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørende || ørende || || adv || adv || (av ør-; - liten) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørn || ørn || [ørn] || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørska || ørska || || f2 || -a || (tala i -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørvæna || ørvæna || || f2 || -a || (vonløysa) || <br /> |-<br /> | || || 0 || ørvænast || ør&amp;#124;vænast || || v2 || -test || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øsa || øsa || || v2 || -te || (- seg upp) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øsing || øsing || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øskja || øskja || || f2 || -a || (sko-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øva || øva || || v2 || -de || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øving || øving || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvre || øvre || || a3, adv || - || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvst || øvst || || a2, adv || -, -e || (- og nedst) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øvsteprest || øvste&amp;#124;prest || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øy || øy || || f3 || &amp;#124;i, -ar || || <br /> |-<br /> | || øybu || 0 || øybu || øy&amp;#124;bu || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || øybu || 0 || øybue || øy&amp;#124;bue || || m2 || &amp;#124;n || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyda || øyda || || v2 || -de || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyde || øyde || || n2 || &amp;#124;t || (liggja i -) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydegard || øyde&amp;#124;gard || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydeleggja || øyde&amp;#124;leggja || || v2 || som leggja || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyding || øyding || || f3 || &amp;#124;i || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øydnad || øydnad || || m3 || &amp;#124;en, -er || (øyding) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygard || øy&amp;#124;gard || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygd || øygd || || a || -øygt || (stor-, blå-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygjeleg || øygjeleg || || a1 || -t || (synleg) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øygna || øygna || || v2 || -de || (få auga på) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyk || øyk || || m3 || &amp;#124;en, -er || (hest) || <br /> |-<br /> | || ykt || 0 || øykt || øykt || || f1 || &amp;#124;i || (arbeids-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyr || øyr || || f3 || &amp;#124;i, -ar || (sand-) || pl. -er &gt;<br /> |-<br /> | || || 1 || øyra || øyra || || v2 || -de || || Isf. -te. Aasen hev -te.<br /> |-<br /> | || || 2 || øyra || øyra || || n || øyra, mt øyro, øyro || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyrd || øyrd || || a || -øyrt || (lang-, slut-) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyre || øyre || || m || &amp;#124;n, mt øyre || (mynt; ei viss jordskyld) || øre &gt;<br /> |-<br /> | || || 0 || øyresaur || øyre&amp;#124;saur || || m1 || &amp;#124;en || || Isf. øyrne- (slike sms.former er heller uvanlege)<br /> |-<br /> | || || 0 || øyreverk || øyre&amp;#124;verk || || n1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyrike || øy&amp;#124;rike || || n2 || &amp;#124;t || || <br /> |-<br /> | || || 0 || øystre || øystre || || a3 || - || (som ligg i aust el. lengre aust) || <br /> |-<br /> | || || 0 || øyværing || øy&amp;#124;væring || || m1 || &amp;#124;en || || <br /> |-<br /> |}</div>

SAM https://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?title=Liketydingsordlista&diff=5287 2020-11-09T14:23:43Z

<p>SAM: /* S */</p> <hr /> <div>{{_bokstavrad_}}<br /> <br /> === B ===<br /> *'''binda''' festa<br /> <br /> === D ===<br /> *'''dei andre''' hine<br /> <br /> === E ===<br /> *'''elv''' å<br /> <br /> === F ===<br /> *'''festa''' binda<br /> *'''fin''' gild, væn<br /> *'''fårleg''' trugande<br /> <br /> === H ===<br /> *'''hjerne''' heile<br /> <br /> === L ===<br /> *'''liketyding''' synonym<br /> *'''liketydig''' einstydande<br /> <br /> === N ===<br /> *'''nokre''' sume<br /> <br /> === S ===<br /> *'''saman''' i lag<br /> *'''segja''' tala, mæla; røda, drøsa; svalla<br /> *'''sjå''' skoda, øygna<br /> *'''skyna''' åhenda, døma um, røyna, kunna; sjå<br /> *'''sume''' nokre, eine (sj.)<br /> <br /> === T ===<br /> *'''taka''' gripa, neva<br /> *'''tyst''' tagal<br /> *'''tystnad''' tagnad, togn<br /> <br /> === R ===<br /> *'''raudfisk''' uer<br /> *'''ro''' stilla, logn, blik<br /> <br /> === U ===<br /> *'''ulv''' varg, skrubb, gråbein<br /> *'''ut frå''' or<br /> <br /> === V ===<br /> *'''visa''' syna<br /> *'''vænleik''' fegra, fegja, fridd, fridleik, fagerleik(e), fagerskap, fagerdom, finleik(e); fineting</div>

SAM