Mållekken - Brukartilskot [nn]

Diskusjon:Høgnorsk

2013-06-21T20:52:32Z

Oddeivind:

= Ljodverk =
Upplegget med høgnorsk vart berre tull. Skal sjå på det.
Det hadde vel vore betre å slå saman stutte og lange sjølvljodar, slik at ein fører dei upp t.d. e/e:, æ:, ø/ø: osb. Elles vert dette sers lang tavla. Fyremålet her er elles å setja upp eit idealsystem; t.d. tek ein ikkje med at ''æ'' kann vera stutt. -[[Brukar:SAM|SAM]] 17. juli 2007 kl. 01:48 (CEST)

Eg tykkjer ikkje dette høyrer med under Høgnorsk. Set det på ei eiga side: Ljodverk. [[Brukar:TH|TH]]

== Wikipedia ==

De burde leggja ut noko av det de skriv på [http://nn.wikipedia.org/wiki/Hovudside wikipedia]. Dei hev sidor på høgnorsk der attåt de på moderne nynorsk. Ved å leggja ut der, så får fleire lest det de skriv, slik dei vil få kjennskap til høgnorsk. --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 3. januar 2010 kl. 18:44 (CET)

==Høgnorsk formlære==

Er dette god høgnorsk? Så vidt eg kan sjå, så følgjer det formlæra i høgnorsk, men det finst kanskje unnatak frå hovudreglane?

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|-
| colspan=2 | eintal || colspan=2 | fleirtal
|-
| ''ubundi'' || ''bundi'' || ''ubundi'' || ''bundi''
|-
| (ein) gubbe || gubbe'''''n''''' || gubb'''''ar''''' || gubb'''''a(r)ne'''''
|-
| (ein) stol || stol'''''en''''' || stol'''''ar''''' || stol'''''a(r)ne'''''
|-
| (ei) flaska || flaska || flask'''''or'''''/flask'''''ur''''' || flask'''''o(r)ne'''''/flask'''''u(r)ne'''''
|-
| (ei) sak || sak'''''i''''' || sak'''''er''''' || sak'''''e(r)ne'''''
|-
| (eit) hjarta || hjarta'''''(t)''''' || hjart'''''o''''' || hjart'''''o'''''
|-
| (eit) horn || horn'''''et''''' || horn || horn'''''i'''''
|}

--[[User:Oddeivind|Oddeivind]] 20:52, 21 June 2013 (UTC)

Diskusjon:Nyord

2010-01-04T20:12:17Z

Oddeivind:

Skal dette vera eit yversyn på nye ord me finn på i høgnorsklægeret? [[Brukar:SAM|SAM]] 22. juli 2007 kl. 15:31 (CEST)

: Eg trur det er betre å berre gjeva nokre døme her, og heller føre upp nyordi i dei ordlistone der dei høyrer heime. [[Brukar:TH|TH]] 27. juli 2007 kl. 15:20 (CEST)

==Netpost ==
Burde inkje dette skrivast "nettpost" dersom det skal vera godt norsk? Med ein "t" høyrast det litt engelsk ut. --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 4. januar 2010 kl. 21:12 (CET)

Diskusjon:Høgnorsk

2010-01-03T17:44:22Z

Oddeivind:

Diskusjon:Målpeikarar

2008-08-20T18:50:45Z

Oddeivind: /* Eit lite spørsmål til */

== Gammanorsk grammatikk ==
Kanskje de kan hjelpe meg med å svare på dette spørsmålet?

Korleis var substantivbøyinga på gamalnorsk? Var ho som på [[høgnorsk]]?

Altså omtrent slik?

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|-
| colspan=2 | eintal || colspan=2 | fleirtal
|-
| ''ubundi'' || ''bundi'' || ''ubundi'' || ''bundi''
|-
| '''(ein) dag''' || '''dagen''' || '''dagar''' || '''daga(r)ne'''
|-
| '''(ein) hane''' || '''hanen''' || '''hanar''' || '''hana(r)ne'''
|-
| '''(ei) tid''' || '''tidi/tida''' || '''tider''' || '''tide(r)ne'''
|-
| '''(ei) visa/vise''' || '''visa''' || '''visor/visur''' || '''viso(r)ne/visu(r)ne'''
|-
| '''(eit) hus''' || '''huset''' || '''hus''' || '''husi/husa'''
|-
| '''(eit) auga''' || '''auga(t)''' || '''augo''' || '''augo'''
|}

--[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 19. august 2008 kl. 06:42 (CEST)

:Mykje lik gamalnorsk. Ei nyvinning i nynorsk og høgnorsk, er pl. bundi form '''bøkene''' (av '''bøker'''). I gamalnorsk var dette '''bøkrin''', som enno finst sume stader i Trøndelag i formi '''bøkra'''.

Norrønt:
<table border=0 cellspacing=0 cellpadding=0 style='margin-left:35.8pt;text-align:center'>
<tr style='width:155.9pt;height:19.0pt'>

<td width=156 colspan=2 style='border:solid black 1.0pt'>eintal</td>
<td width=156 colspan=2 style='border:solid black 1.0pt;border-left:none'>mangtal</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td width=78 style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>ubundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>bundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ubundi</td>

<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>bundi</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>dagr</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagr-inn</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagar</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagar-nir</td>

</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>hani</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hani-nn</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hanar</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hanar-nir</td>
</tr>

<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>tíð</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíð-in</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíðir</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíðir-nar</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>

<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>vika</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vika-n</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vikur</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vikur-nar</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>ár</td>

<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár-it</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár-in</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>auga</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>auga-t</td>

<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>augu</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>augu-n</td>
</tr>
</table>
--[[Brukar:SAM|SAM]] 19. august 2008 kl. 14:31 (CEST)

:: Takk for hjelpa! --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 20. august 2008 kl. 08:51 (CEST)

== Eit lite spørsmål til ==
Nemneform, motfallsform, sidefallsform og eigeform: Er dette det same som nominativ, akkusativ, dativ og genitiv? Og korfor har dei fått desse namna? Nemneform og eigeform skjønar eg, men kva med dei to andre?

--[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 20. august 2008 kl. 20:48 (CEST)

Diskusjon:Målpeikarar

2008-08-20T18:49:24Z

Oddeivind: /* Eit lite spørsmål til */

== Gammanorsk grammatikk ==
Kanskje de kan hjelpe meg med å svare på dette spørsmålet?

Korleis var substantivbøyinga på gamalnorsk? Var ho som på [[høgnorsk]]?

Altså omtrent slik?

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|-
| colspan=2 | eintal || colspan=2 | fleirtal
|-
| ''ubundi'' || ''bundi'' || ''ubundi'' || ''bundi''
|-
| '''(ein) dag''' || '''dagen''' || '''dagar''' || '''daga(r)ne'''
|-
| '''(ein) hane''' || '''hanen''' || '''hanar''' || '''hana(r)ne'''
|-
| '''(ei) tid''' || '''tidi/tida''' || '''tider''' || '''tide(r)ne'''
|-
| '''(ei) visa/vise''' || '''visa''' || '''visor/visur''' || '''viso(r)ne/visu(r)ne'''
|-
| '''(eit) hus''' || '''huset''' || '''hus''' || '''husi/husa'''
|-
| '''(eit) auga''' || '''auga(t)''' || '''augo''' || '''augo'''
|}

--[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 19. august 2008 kl. 06:42 (CEST)

:Mykje lik gamalnorsk. Ei nyvinning i nynorsk og høgnorsk, er pl. bundi form '''bøkene''' (av '''bøker'''). I gamalnorsk var dette '''bøkrin''', som enno finst sume stader i Trøndelag i formi '''bøkra'''.

Norrønt:
<table border=0 cellspacing=0 cellpadding=0 style='margin-left:35.8pt;text-align:center'>
<tr style='width:155.9pt;height:19.0pt'>

<td width=156 colspan=2 style='border:solid black 1.0pt'>eintal</td>
<td width=156 colspan=2 style='border:solid black 1.0pt;border-left:none'>mangtal</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td width=78 style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>ubundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>bundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ubundi</td>

<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>bundi</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>dagr</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagr-inn</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagar</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagar-nir</td>

</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>hani</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hani-nn</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hanar</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hanar-nir</td>
</tr>

<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>tíð</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíð-in</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíðir</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíðir-nar</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>

<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>vika</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vika-n</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vikur</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vikur-nar</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>ár</td>

<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár-it</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár-in</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>auga</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>auga-t</td>

<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>augu</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>augu-n</td>
</tr>
</table>
--[[Brukar:SAM|SAM]] 19. august 2008 kl. 14:31 (CEST)

:: Takk for hjelpa! --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 20. august 2008 kl. 08:51 (CEST)

== Eit lite spørsmål til ==
Nemneform, motfallsform, sidefallsform og eigeform: Er dette det same som nominativ, akkusativ, dativ og genitiv? Og korfor har dei fått desse namna?

--[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 20. august 2008 kl. 20:48 (CEST)

Diskusjon:Målpeikarar

2008-08-20T18:48:38Z

Oddeivind:

== Gammanorsk grammatikk ==
Kanskje de kan hjelpe meg med å svare på dette spørsmålet?

Korleis var substantivbøyinga på gamalnorsk? Var ho som på [[høgnorsk]]?

Altså omtrent slik?

{| border="2" cellpadding="4" cellspacing="0" style="text-align:center; margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|-
| colspan=2 | eintal || colspan=2 | fleirtal
|-
| ''ubundi'' || ''bundi'' || ''ubundi'' || ''bundi''
|-
| '''(ein) dag''' || '''dagen''' || '''dagar''' || '''daga(r)ne'''
|-
| '''(ein) hane''' || '''hanen''' || '''hanar''' || '''hana(r)ne'''
|-
| '''(ei) tid''' || '''tidi/tida''' || '''tider''' || '''tide(r)ne'''
|-
| '''(ei) visa/vise''' || '''visa''' || '''visor/visur''' || '''viso(r)ne/visu(r)ne'''
|-
| '''(eit) hus''' || '''huset''' || '''hus''' || '''husi/husa'''
|-
| '''(eit) auga''' || '''auga(t)''' || '''augo''' || '''augo'''
|}

--[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 19. august 2008 kl. 06:42 (CEST)

:Mykje lik gamalnorsk. Ei nyvinning i nynorsk og høgnorsk, er pl. bundi form '''bøkene''' (av '''bøker'''). I gamalnorsk var dette '''bøkrin''', som enno finst sume stader i Trøndelag i formi '''bøkra'''.

Norrønt:
<table border=0 cellspacing=0 cellpadding=0 style='margin-left:35.8pt;text-align:center'>
<tr style='width:155.9pt;height:19.0pt'>

<td width=156 colspan=2 style='border:solid black 1.0pt'>eintal</td>
<td width=156 colspan=2 style='border:solid black 1.0pt;border-left:none'>mangtal</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td width=78 style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>ubundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>bundi</td>
<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ubundi</td>

<td width=78 style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>bundi</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>dagr</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagr-inn</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagar</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>dagar-nir</td>

</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>hani</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hani-nn</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hanar</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>hanar-nir</td>
</tr>

<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>tíð</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíð-in</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíðir</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>tíðir-nar</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>

<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>vika</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vika-n</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vikur</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>vikur-nar</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>ár</td>

<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár-it</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>ár-in</td>
</tr>
<tr style='width:77.95pt;height:19.0pt'>
<td style='border:solid black 1.0pt;border-top:none'>auga</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>auga-t</td>

<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>augu</td>
<td style='border-top:none;border-left:none;border-bottom:solid black 1.0pt;border-right:solid black 1.0pt'>augu-n</td>
</tr>
</table>
--[[Brukar:SAM|SAM]] 19. august 2008 kl. 14:31 (CEST)

:: Takk for hjelpa! --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 20. august 2008 kl. 08:51 (CEST)

== Eit lite spørsmål til ==
Nemneform, motfallsform, sidefallsform og eigeform: Er dette det same som nominativ, akkusativ, dativ og genitiv?

--[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 20. august 2008 kl. 20:48 (CEST)

Diskusjon:Målpeikarar

2008-08-20T06:51:29Z

Oddeivind:

Diskusjon:Målpeikarar

2008-08-19T04:42:35Z

Oddeivind:

Diskusjon:Nynorsk

2008-07-07T17:48:01Z

Oddeivind:

==Øst vs. vestnorsk==
Jeg tar det på østnorsk, da jeg ikke er så flink til å skrive nynorsk (og i hvert fall ikke høgnorsk). Jeg har et spørsmål angående hovedsida ( [http://www.ivaraasen.no] ). Der står det:

"Ei rad former som skulde vera like i bokmål og nynorsk fekk no hava tradisjonelle bokmålsformer, medan bokmålsformene vart pressa inn i nynorsken."

Har dere noen eksempler på dette? Nynorsk er vel først og fremst basert på (vest-)norske dialekter. Dansk er det vel lite av, med mindre det er snakk om former som har kommi inn i de fleste norske dialektene. Jeg kan ikke se at det skulle være noen danske former i dagens nynorsk som man ikke finner i dialektene på det sentrale Østlandet. Og sjøl bruker snakker jeg ei dialekt som er mer "nynorsk" enn de variantene av bokmål som ligger nærmest nynorsk. Reint generelt ligger nok dialekta mi nærmest det såkalte "radikale" bokmål, ispedd noen former fra nynorsk, blant anna i verbbøyinga (former som "har finni", "har skrivi" osv.) Dagens nynorsk er langt fra mer dansk enn de mest danskpåvirka dialektene i Norge. Og disse dialektene er mindre dansk enn sjøl det mest "radikale" bokmålet. (forøvrig e6t begrep Riksmålsmafiaen har finni på i mangel av fornuftige argumenter...

Håper på et avklarende svar. For den forsida skjønte jeg ikke helt. Jeg synes heller dere burde konsentrere dere om å forhindre fordanskinga av det norske talemålet. Vestlendingene har sitt norske språk, men på Østlandet har vi bare et språk som er mer dansk enn den nokså danskpåvirka dialekta vi snakker. Jeg synes det er viktigere å jobbe for et samnorsk språk basert på norske dialekter enn å slåss seg i mellom innen nynorsk, dxer jo både nynorsk og høgnosk er svært så norske skriftspråk! Imens blir bokmålet mer og mer påvirka av dansk og det er tross alt bokmålet som dominerer i media. Jeg irriterer meg grenseløst over at de mest degenererte variantene av bokmål, det såkalte riksmålet, i så stor grad dominerer media. Så lenge man lar nynorsk få sine 15 % av nyhetene, er det liksom greit at man elles må høre ord som "tiden" i stedet for "tida" osv. Norsk har da tre kjønn! --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 1. juli 2008 kl. 23:25 (CEST)

Nynorsk er ikkje fyrst og fremst bygd på vestnorske dialektar. Det er mykje i landsmålet, seinare nynorsk, som hev rot i austnorsk. Eg kann nemna ''mn'' i samband som ''ramn'' og ''omn'' og ''r'' i fleirtal som ''hestar'' (som er ''vn'' og utan ''r'' i vestnorsk). Fleirtalsendingi ''-or'' i linne hokyn (t.d. ''vikor'') er serleg vanleg i midlandsmål og trøndsk, altso austnorsk; men er sjeldnare i vestnorsk. Det var òg ein stor del av ordtilfanget som Aasen henta frå austnorsk, t.d. ''byrja''. Diverre hev mykje av dette falle ut av austnorskt talemål i dag. Ettersom det ikkje fanst noko dialekt som dominerte yver dei andre, anna enn det prestisjetunge danskemålet hjå sume, måtte Aasen laga ein samnemnar.

Monoftongar i ord som ''høre'' og ''drømme'' er regelen i dansk, men dei finst òg i norske dialektar. Grunnen til at desse monoftongane hev fest seg i bokmål er derimot ikkje at dei finst i norske dialektar, men av di dei skriv seg frå den danske skriftmål- og talemåltradisjonen i Noreg. Eg vil tru at diftong i ord som ''raud'' og ''lauv'' upphavleg hev diftong i oslomålet. Ein kann òg finna riksmålformi ''nu'' som nedervt dialektord i overhallamål og nordnorsk. Ein finn òg dei "bløde" konsonantane på Sørlandet. Samlar ein soleis alle dialektale sermerke, kann ein burtimot skriva dansk og argumentera med at dette er norsk. Men her må ein sjå på systemet.

Eg hev ingi tru på samnorsk. Samnorskpolitikken hev berre ført til at bokmålet og riksmålet hev styrkt seg på kostnad av nynorsken. Det vil segja at det er ei endelyktslina for nynorsken. Målrørsla er ei mykje veikare rørsla enn riksmålsrørsla, og det hev difor vore lettare for samnorskfolk å koma inn i målrørsla og gjera sin politikk gjeldande der. Samnorsken hadde alt - han hadde "utviklingi", politisk vilje og makt, ideologar, og sume ideologar meinte at dei hadde talemålet med seg. Like vel gjekk det ikkje. Kvifor ikkje? Av di samnorsken ikkje hadde det breide lag av folket med seg. Kulturmålet er meir enn eit kvardagslegt talemål - det er tradisjon, minne og ein sams arv for alle. Eg hev elles skrive ein etter måten stutt artikkel um samnorsk og høgnorsk på www.ivaraasen.no/bokstova.php (Kva er høgnorsk?).

Det er ikkje summen av alt talemål som avgjer korleis talemålet skal sjå ut i framtidi. Det som avgjer framtidi for talemålet, er kvar dei viktugaste instutisjonane ligg, prestisjen, tradisjonen, evna til å samla seg um ei norm osb. Skal noko hevda seg mot bokmål, må ein ha eit røynlegt samla alternativ som kann fylla alle desse rollone. Difor høgnorsk eller tradisjonell nynorsk som ein kann nytta i tale og skrift.
--[[Brukar:SAM|SAM]] 4. juli 2008 kl. 00:17 (CEST)

:Men samnorskfolket er jo nettopp ''motstandere'' av riksmål. Men jeg ser forsåvidt poenget med at det er en fare for at dersom man skulle få et felles skriftspråk, så kunne det på sikt føre til en reaksjon der man til slutt endte opp med ''kun'' riksmål. Det er egentlig uforståelig åssen riksmålsbevegelsen har klart å vokse seg så sterk. Men nå er det vel egentlig ikke riktig å si at samnorskpolitikken har ført nynorsken nærmere bokmålet, i hvertfall ikke utover det det er bakgrunn for i dialektene. Poenget var vel å gi det et ''breiere'' grunnlag i dialektene. Er det ikke en fare for at dersom nynorsken får en for snever profil, så vil flere kommuner velge bokmål? Sjøl har jeg vokst opp med bokmål, men skulle egentlig ønske at jeg hadde vokst opp med nynorsk, sjøl om jeg nok har ei dialekt som er sterkt oppblanda med bokmål (utvanna vikværsk).

:Dersom man skulle få en stadig mer konservativ orientering i bokmålet, burde man i så fall erstatte det med dansk, da kunne man begynne å kalle nynorsken nors. Det ville kanskje i så fall være en vekker for folk.

:Har man forresten ''dativ'' i høgnorsk? Så vidt jeg veit har man ikke det i dagens nynorsk. --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 7. juli 2008 kl. 08:58 (CEST)

Diskusjon:Nynorsk

2008-07-07T06:58:04Z

Oddeivind:

==Øst vs. vestnorsk==
Jeg tar det på østnorsk, da jeg ikke er så flink til å skrive nynorsk (og i hvert fall ikke høgnorsk). Jeg har et spørsmål angående hovedsida ( [http://www.ivaraasen.no] ). Der står det:

"Ei rad former som skulde vera like i bokmål og nynorsk fekk no hava tradisjonelle bokmålsformer, medan bokmålsformene vart pressa inn i nynorsken."

Har dere noen eksempler på dette? Nynorsk er vel først og fremst basert på (vest-)norske dialekter. Dansk er det vel lite av, med mindre det er snakk om former som har kommi inn i de fleste norske dialektene. Jeg kan ikke se at det skulle være noen danske former i dagens nynorsk som man ikke finner i dialektene på det sentrale Østlandet. Og sjøl bruker snakker jeg ei dialekt som er mer "nynorsk" enn de variantene av bokmål som ligger nærmest nynorsk. Reint generelt ligger nok dialekta mi nærmest det såkalte "radikale" bokmål, ispedd noen former fra nynorsk, blant anna i verbbøyinga (former som "har finni", "har skrivi" osv.) Dagens nynorsk er langt fra mer dansk enn de mest danskpåvirka dialektene i Norge. Og disse dialektene er mindre dansk enn sjøl det mest "radikale" bokmålet. (forøvrig e6t begrep Riksmålsmafiaen har finni på i mangel av fornuftige argumenter...

Håper på et avklarende svar. For den forsida skjønte jeg ikke helt. Jeg synes heller dere burde konsentrere dere om å forhindre fordanskinga av det norske talemålet. Vestlendingene har sitt norske språk, men på Østlandet har vi bare et språk som er mer dansk enn den nokså danskpåvirka dialekta vi snakker. Jeg synes det er viktigere å jobbe for et samnorsk språk basert på norske dialekter enn å slåss seg i mellom innen nynorsk, dxer jo både nynorsk og høgnosk er svært så norske skriftspråk! Imens blir bokmålet mer og mer påvirka av dansk og det er tross alt bokmålet som dominerer i media. Jeg irriterer meg grenseløst over at de mest degenererte variantene av bokmål, det såkalte riksmålet, i så stor grad dominerer media. Så lenge man lar nynorsk få sine 15 % av nyhetene, er det liksom greit at man elles må høre ord som "tiden" i stedet for "tida" osv. Norsk har da tre kjønn! --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 1. juli 2008 kl. 23:25 (CEST)

Nynorsk er ikkje fyrst og fremst bygd på vestnorske dialektar. Det er mykje i landsmålet, seinare nynorsk, som hev rot i austnorsk. Eg kann nemna ''mn'' i samband som ''ramn'' og ''omn'' og ''r'' i fleirtal som ''hestar'' (som er ''vn'' og utan ''r'' i vestnorsk). Fleirtalsendingi ''-or'' i linne hokyn (t.d. ''vikor'') er serleg vanleg i midlandsmål og trøndsk, altso austnorsk; men er sjeldnare i vestnorsk. Det var òg ein stor del av ordtilfanget som Aasen henta frå austnorsk, t.d. ''byrja''. Diverre hev mykje av dette falle ut av austnorskt talemål i dag. Ettersom det ikkje fanst noko dialekt som dominerte yver dei andre, anna enn det prestisjetunge danskemålet hjå sume, måtte Aasen laga ein samnemnar.

Monoftongar i ord som ''høre'' og ''drømme'' er regelen i dansk, men dei finst òg i norske dialektar. Grunnen til at desse monoftongane hev fest seg i bokmål er derimot ikkje at dei finst i norske dialektar, men av di dei skriv seg frå den danske skriftmål- og talemåltradisjonen i Noreg. Eg vil tru at diftong i ord som ''raud'' og ''lauv'' upphavleg hev diftong i oslomålet. Ein kann òg finna riksmålformi ''nu'' som nedervt dialektord i overhallamål og nordnorsk. Ein finn òg dei "bløde" konsonantane på Sørlandet. Samlar ein soleis alle dialektale sermerke, kann ein burtimot skriva dansk og argumentera med at dette er norsk. Men her må ein sjå på systemet.

Eg hev ingi tru på samnorsk. Samnorskpolitikken hev berre ført til at bokmålet og riksmålet hev styrkt seg på kostnad av nynorsken. Det vil segja at det er ei endelyktslina for nynorsken. Målrørsla er ei mykje veikare rørsla enn riksmålsrørsla, og det hev difor vore lettare for samnorskfolk å koma inn i målrørsla og gjera sin politikk gjeldande der. Samnorsken hadde alt - han hadde "utviklingi", politisk vilje og makt, ideologar, og sume ideologar meinte at dei hadde talemålet med seg. Like vel gjekk det ikkje. Kvifor ikkje? Av di samnorsken ikkje hadde det breide lag av folket med seg. Kulturmålet er meir enn eit kvardagslegt talemål - det er tradisjon, minne og ein sams arv for alle. Eg hev elles skrive ein etter måten stutt artikkel um samnorsk og høgnorsk på www.ivaraasen.no/bokstova.php (Kva er høgnorsk?).

Det er ikkje summen av alt talemål som avgjer korleis talemålet skal sjå ut i framtidi. Det som avgjer framtidi for talemålet, er kvar dei viktugaste instutisjonane ligg, prestisjen, tradisjonen, evna til å samla seg um ei norm osb. Skal noko hevda seg mot bokmål, må ein ha eit røynlegt samla alternativ som kann fylla alle desse rollone. Difor høgnorsk eller tradisjonell nynorsk som ein kann nytta i tale og skrift.
--[[Brukar:SAM|SAM]] 4. juli 2008 kl. 00:17 (CEST)

:Men samnorskfolket er jo nettopp ''motstandere'' av riksmål. Men jeg ser forsåvidt poenget med at det er en fare for at dersom man skulle få et felles skriftspråk, så kunne det på sikt føre til en reaksjon der man til slutt endte opp med ''kun'' riksmål. Det er egentlig uforståelig åssen riksmålsbevegelsen har klart å vokse seg så sterk. Men nå er det vel egentlig ikke riktig å si at samnorskpolitikken har ført nynorsken nærmere bokmålet, i hvertfall ikke utover det det er bakgrunn for i dialektene. Poenget var vel å gi det et ''breiere'' grunnlag i dialektene. Er det ikke en fare for at dersom nynorsken får en for snever profil, så vil flere kommuner velge bokmål? Sjøl har jeg vokst opp med bokmål, men skulle egentlig ønske at jeg hadde vokst opp med nynorsk, sjøl om jeg nok har ei dialekt som er sterkt oppblanda med bokmål (utvanna vikværsk).

:Dersom man skulle få en stadig mer konservativ orientering i bokmålet, burde man i så fall erstatte det med dansk, da kunne man begynne å kalle nynorsken nors. Det ville kanskje i så fall være en vekker for folk.

::Har man forresten ''dativ'' i høgnorsk? Så vidt jeg veit har man ikke det i dagens nynorsk. --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 7. juli 2008 kl. 08:58 (CEST)

Diskusjon:Nynorsk

2008-07-07T06:54:04Z

Oddeivind:

==Øst vs. vestnorsk==
Jeg tar det på østnorsk, da jeg ikke er så flink til å skrive nynorsk (og i hvert fall ikke høgnorsk). Jeg har et spørsmål angående hovedsida ( [http://www.ivaraasen.no] ). Der står det:

"Ei rad former som skulde vera like i bokmål og nynorsk fekk no hava tradisjonelle bokmålsformer, medan bokmålsformene vart pressa inn i nynorsken."

Har dere noen eksempler på dette? Nynorsk er vel først og fremst basert på (vest-)norske dialekter. Dansk er det vel lite av, med mindre det er snakk om former som har kommi inn i de fleste norske dialektene. Jeg kan ikke se at det skulle være noen danske former i dagens nynorsk som man ikke finner i dialektene på det sentrale Østlandet. Og sjøl bruker snakker jeg ei dialekt som er mer "nynorsk" enn de variantene av bokmål som ligger nærmest nynorsk. Reint generelt ligger nok dialekta mi nærmest det såkalte "radikale" bokmål, ispedd noen former fra nynorsk, blant anna i verbbøyinga (former som "har finni", "har skrivi" osv.) Dagens nynorsk er langt fra mer dansk enn de mest danskpåvirka dialektene i Norge. Og disse dialektene er mindre dansk enn sjøl det mest "radikale" bokmålet. (forøvrig e6t begrep Riksmålsmafiaen har finni på i mangel av fornuftige argumenter...

Håper på et avklarende svar. For den forsida skjønte jeg ikke helt. Jeg synes heller dere burde konsentrere dere om å forhindre fordanskinga av det norske talemålet. Vestlendingene har sitt norske språk, men på Østlandet har vi bare et språk som er mer dansk enn den nokså danskpåvirka dialekta vi snakker. Jeg synes det er viktigere å jobbe for et samnorsk språk basert på norske dialekter enn å slåss seg i mellom innen nynorsk, dxer jo både nynorsk og høgnosk er svært så norske skriftspråk! Imens blir bokmålet mer og mer påvirka av dansk og det er tross alt bokmålet som dominerer i media. Jeg irriterer meg grenseløst over at de mest degenererte variantene av bokmål, det såkalte riksmålet, i så stor grad dominerer media. Så lenge man lar nynorsk få sine 15 % av nyhetene, er det liksom greit at man elles må høre ord som "tiden" i stedet for "tida" osv. Norsk har da tre kjønn! --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 1. juli 2008 kl. 23:25 (CEST)

Nynorsk er ikkje fyrst og fremst bygd på vestnorske dialektar. Det er mykje i landsmålet, seinare nynorsk, som hev rot i austnorsk. Eg kann nemna ''mn'' i samband som ''ramn'' og ''omn'' og ''r'' i fleirtal som ''hestar'' (som er ''vn'' og utan ''r'' i vestnorsk). Fleirtalsendingi ''-or'' i linne hokyn (t.d. ''vikor'') er serleg vanleg i midlandsmål og trøndsk, altso austnorsk; men er sjeldnare i vestnorsk. Det var òg ein stor del av ordtilfanget som Aasen henta frå austnorsk, t.d. ''byrja''. Diverre hev mykje av dette falle ut av austnorskt talemål i dag. Ettersom det ikkje fanst noko dialekt som dominerte yver dei andre, anna enn det prestisjetunge danskemålet hjå sume, måtte Aasen laga ein samnemnar.

Monoftongar i ord som ''høre'' og ''drømme'' er regelen i dansk, men dei finst òg i norske dialektar. Grunnen til at desse monoftongane hev fest seg i bokmål er derimot ikkje at dei finst i norske dialektar, men av di dei skriv seg frå den danske skriftmål- og talemåltradisjonen i Noreg. Eg vil tru at diftong i ord som ''raud'' og ''lauv'' upphavleg hev diftong i oslomålet. Ein kann òg finna riksmålformi ''nu'' som nedervt dialektord i overhallamål og nordnorsk. Ein finn òg dei "bløde" konsonantane på Sørlandet. Samlar ein soleis alle dialektale sermerke, kann ein burtimot skriva dansk og argumentera med at dette er norsk. Men her må ein sjå på systemet.

Eg hev ingi tru på samnorsk. Samnorskpolitikken hev berre ført til at bokmålet og riksmålet hev styrkt seg på kostnad av nynorsken. Det vil segja at det er ei endelyktslina for nynorsken. Målrørsla er ei mykje veikare rørsla enn riksmålsrørsla, og det hev difor vore lettare for samnorskfolk å koma inn i målrørsla og gjera sin politikk gjeldande der. Samnorsken hadde alt - han hadde "utviklingi", politisk vilje og makt, ideologar, og sume ideologar meinte at dei hadde talemålet med seg. Like vel gjekk det ikkje. Kvifor ikkje? Av di samnorsken ikkje hadde det breide lag av folket med seg. Kulturmålet er meir enn eit kvardagslegt talemål - det er tradisjon, minne og ein sams arv for alle. Eg hev elles skrive ein etter måten stutt artikkel um samnorsk og høgnorsk på www.ivaraasen.no/bokstova.php (Kva er høgnorsk?).

Det er ikkje summen av alt talemål som avgjer korleis talemålet skal sjå ut i framtidi. Det som avgjer framtidi for talemålet, er kvar dei viktugaste instutisjonane ligg, prestisjen, tradisjonen, evna til å samla seg um ei norm osb. Skal noko hevda seg mot bokmål, må ein ha eit røynlegt samla alternativ som kann fylla alle desse rollone. Difor høgnorsk eller tradisjonell nynorsk som ein kann nytta i tale og skrift.
--[[Brukar:SAM|SAM]] 4. juli 2008 kl. 00:17 (CEST)

:Men samnorskfolket er jo nettopp ''motstandere'' av riksmål. Men jeg ser forsåvidt poenget med at det er en fare for at dersom man skulle få et felles skriftspråk, så kunne det på sikt føre til en reaksjon der man til slutt endte opp med ''kun'' riksmål. Det er egentlig uforståelig åssen riksmålsbevegelsen har klart å vokse seg så sterk. Men nå er det vel egentlig ikke riktig å si at samnorskpolitikken har ført nynorsken nærmere bokmålet, i hvertfall ikke utover det det er bakgrunn for i dialektene. Poenget var vel å gi det et ''breiere'' grunnlag i dialektene. Er det ikke en fare for at dersom nynorsken får en for snever profil, så vil flere kommuner velge bokmål? Sjøl har jeg vokst opp med bokmål, men skulle egentlig ønske at jeg hadde vokst opp med nynorsk, sjøl om jeg nok har ei dialekt som er sterkt oppblanda med bokmål (utvanna vikværsk).

:Dersom man skulle få en stadig mer konservativ orientering i bokmålet, burde man i så fall erstatte det med dansk, da kunne man begynne å kalle nynorsken nors. Det ville kanskje i så fall være en vekker for folk. --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 7. juli 2008 kl. 08:54 (CEST)

Brukar:Oddeivind

2008-07-01T21:45:05Z

Oddeivind:

Sjå til dømes sida mi på wikipedia:

http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukar:Oddeivind

Diskusjon:Nynorsk

2008-07-01T21:32:34Z

Oddeivind:

Brukar:Oddeivind

2008-07-01T21:28:30Z

Oddeivind:

Sjå til dømes sida min på wikipedia:

http://nn.wikipedia.org/wiki/Brukar:Oddeivind

Diskusjon:Nynorsk

2008-07-01T21:25:45Z

Oddeivind:

==Øst vs. vestnorsk==
Jeg tar det på østnorsk, da jeg ikke er så flink til å skrive nynorsk (og i hvert fall ikke høgnorsk). Jeg har et spørsmål angående hovedsida (ivaraasen.no). Der står det:

"Ei rad former som skulde vera like i bokmål og nynorsk fekk no hava tradisjonelle bokmålsformer, medan bokmålsformene vart pressa inn i nynorsken."

Har dere noen eksempler på dette? Nynorsk er vel først og fremst basert på (vest-)norske dialekter. Dansk er det vel lite av, med mindre det er snakk om former som har kommi inn i de fleste norske dialektene. Jeg kan ikke se at det skulle være noen danske former i dagens nynorsk som man ikke finner i dialektene på det sentrale Østlandet. Og sjøl bruker snakker jeg ei dialekt som er mer "nynorsk" enn de variantene av bokmål som ligger nærmest nynorsk. Reint generelt ligger nok dialekta mi nærmest det såkalte "radikale" bokmål, ispedd noen former fra nynorsk, blant anna i verbbøyinga (former som "har finni", "har skrivi" osv.) Dagens nynorsk er langt fra mer dansk enn de mest danskpåvirka dialektene i Norge. Og disse dialektene er mindre dansk enn sjøl det mest "radikale" bokmålet. (forøvrig e6t begrep Riksmålsmafiaen har finni på i mangel av fornuftige argumenter...

Håper på et avklarende svar. For den forsida skjønte jeg ikke helt. Jeg synes heller dere burde konsentrere dere om å forhindre fordanskinga av det norske talemålet. Vestlendingene har sitt norske språk, men på Østlandet har vi bare et språk som er mer dansk enn den nokså danskpåvirka dialekta vi snakker. Jeg synes det er viktigere å jobbe for et samnorsk språk basert på norske dialekter enn å slåss seg i mellom innen nynorsk, dxer jo både nynorsk og høgnosk er svært så norske skriftspråk! Imens blir bokmålet mer og mer påvirka av dansk og det er tross alt bokmålet som dominerer i media. Jeg irriterer meg grenseløst over at de mest degenererte variantene av bokmål, det såkalte riksmålet, i så stor grad dominerer media. Så lenge man lar nynorsk få sine 15 % av nyhetene, er det liksom greit at man elles må høre ord som "tiden" i stedet for "tida" osv. Norsk har da tre kjønn! --[[Brukar:Oddeivind|Oddeivind]] 1. juli 2008 kl. 23:25 (CEST)